GOOD MORNING, VIETNAM! Slik lyder de berømte ordene som ble gjort kjent av den avdøde komikeren Robin Williams. Under krigen i Vietnam ble han sendt ned for å gjøre standup i håp om å muntre opp soldatene i en vanskelig krigssituasjon. På turen vår gjennom landet har vi sett noen av de nevneverdige hyllestene til krigen, og mange andre spennende plasser Vietnam har å by på.

Vanligvis tar det 3-5 timer å ta seg over grensen fra Kambodsja til Vietnam, men ved å legge $2USD i passet kommer man glatt gjennom på under 15 minutter. Ganske rart, men slik blir det ofte i fattige land som dette. Vi hadde hørt at det var få regler i trafikken i Vietnam, men var ikke helt klar over hvor vanvittig det egentlig var. Til og med Heidi som er vant med trafikken i Hallingdal var overrasket. På reisen innover mot første overnattingsplass fikk vi en førstehåndsopplevelse av trafikkbildet her nede. Noen steder kjører de på høyre side, andre steder på venstre, her kjører de der det passer seg! ... og står trafikken stille, tar de gjerne i bruk fortauet også.

Første natten i Vietnam var et såkalt homestay i bushen. Det var ingen AirCondition på milevis avstand, så dette skulle bli varmt! Vi fikk også beskjed om at vi kunne få koselig besøk av både tarantella, skorpioner og slanger i løpet av natten, noe vi dessverre ikke fikk oppleve, til Heidis store skuffelse. Vi fikk smake på lokale matretter som vietnamesisk pannekake, sjømat, svinekjøtt, kylling og mer med ris/nudler.

Etter en lang natt i myggnettingen ble klokken omsider 07:00 og vi dro videre på vei til Vietnams største by, Ho Chi Minh City, tidligere Saigon. På veien dit stoppet vi innom The Floating Market. Dette er det største markedet på vann i verden. Etter vi hadde sjekket inn i byen og spist lunsj dro vi rett på en guidet tur på krigsmuseumet og sykkeltur i byen. Museumet vi dro på var på mange måter partisk. For eksempel var hele forhistorien til amerikanernes invasjon helt utelatt i deres versjon av historien. På grunn av vanskelige forhold og ukjente terreng trakk amerikanerne seg ut av Vietnam, og dermed vant vietnameserne og forblir kommunistisk. Det var veldig interessant å lære mer om hvordan de forteller om krigen og hvilket syn de har på vestlige land. Senere forsto vi at landet har litt delte meninger seg imellom om kommunismen. Videre dro vi på Rickshaw tur rundt omkring i byen og så på de forskjellige landemerkene. Et av dem var en tempelplass hvor en munk tok selvmord ved å sette fyr på seg selv. Han gjorde det i protest mot forfølgelsen av buddhistiske munker i 1963. Idag står det et monument med den brennende munken på plassen hvor mange kommer for å tenne røkelsespinner og be.

Før vi skulle videre med nattog til Nha Trang, besøkte vi Cu Chi tunnelene. Dette er et tunnelsystem bygget under krigen som vietnameserne brukte til å gjemme seg opptil 10 meter under bakken når amerikanerne kom. Det som gjorde det ekstra spesielt var at guiden vår var krigsveteran og oversetter for amerikanerne under krigen. Han gikk rundt og viste oss de forskjellige inngangene, feller, og de trange underjordiske gangene.

Nattoget var en overraskende god opplevelse, til tross for den smale harde sengen og viften som man ikke kunne regulere. Nha Trang ligger på kysten av Vietnam og er en yrende by full av mennesker på mopeder. I Vietnam bor det ca. 90 millioner mennesker og det fins 45 millioner mopeder. Etter mange museumer og templer var det deilig å tenke på at nå skulle vi få sole oss litt, bade og spise god mat. Her dro vi på båttur med snorkling, flytende bar, og deilig mat. Da vi kom hjem fikk vi se hvor solbrent vi var, IKKJE BRAA... den ene mer flekkete enn den andre.

Ettersom enkelte var noe mer solbrent enn andre ble Gunnar igjen på hotellet mens de andre dro på mudbath. Her kunne vi bade i gjørme, ta steambad, isbad, massasje, fossefall og mye mer. Vi avsluttet tiden i Nha Trang med en liten time på en skybar før vi hoppet på neste nattog med en pizza under armen.

Vi ankom Hoi An, som ligger litt lenge nord i landet, og skjønte raskt at dette kom til å bli kaldt. Vi hadde akkurat begynt å akklimatisere oss til den varme og fuktige luften her nede da vi ble sluppet av i noe som kan sammenlignes med de tidlige stadiene av norsk vår. Mens vi hentet frem bukse og genser humret vi smått da vi la merke til navnet på hotellet. Vi hadde sjekket inn på Paradise Hotel.

Etter lunsj og utforsking av den lille landsbyen dro vi ned til elven og tok en meget romantisk båttur sammen med en av de mange innpåslitne vietnameserne i båtene langs kaien. Vi sjøsatte små lanterner i vannet og hadde det skikkelig koselig.

Siste dagen i Hoi An brukte vi på en omfattende sykkeltur der vi fikk se blant annet Vietnams landskap, gårder, rismarker og mye mer. Vi møtte også Vietnams lengst gifte ektepar. Vi smakte på hjemmelaget risvin på 50% alkohol og kjørte padlebåt mellom sivene. Vi avsluttet turen med en båttur tilbake til der vi startet.

Videre oppover i landet fant vi oss i Halong Bay. Dette er et nydelig sted med flott landskap som er på begynnelsen av storinnrykk av turisme fra hele verden. Overalt var det store byggeplasser med svære hotell langs strandlinjen. Her dro vi på båttur til en bortgjemt grotte i fjellene som ble oppdaget på 90-tallet. Fjellet lå lenge under tidevann som bevegde seg inn og ut av grotten som formet de merkelige og spennende hulrommene dypt inne i fjellet.

På veien til siste plassen i Vietnam stoppet vi innom en perlefabrikk og lærte om hvordan de fremkalte perler. Vi gikk også rundt og så på de mange perlekjedene de hadde på utstilling der. Det dyreste kjedet der var priset til 575.000.000,- VDN. Det blir ca. 200 000,- kroner.

Vi skulle nå inn i nest største by Hanoi som er hovedstaden i Vietnam. Siden vi hadde mye fritid her tok vi en rolig gåtur for å utforske. Vi tok en kaffe og skypet litt med familien hjemme i Noreg, og så litt i de mange butikkene gjennom gatene. Etter massasje, god middag og water puppet show tok vi kvelden før vi skulle til neste land imorgen tidlig. Nå er vi klar for LAOS!

PS: Husk å endre på kvaliteten på tannhjulet nede i høyre hjørnet (1080p).

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Tidlig på morgenkvisten bar det avsted til grenseovergangen for Kambodsja. Bilturen var 7 timer lang, så vi fikk god tid til å bli kjent med de vi skulle tilbringe de neste 41 dagene med. Under turen gikk nærmere gjennom reiseplanen og Gunnar fikk vite at vi skulle til Myanmar i tillegg. Dette kom som lyn fra blå himmel for han, og ekstremt positivt overrasket. Senere samme kvelden besøkte vi et barnehjem i Siem Reap, Kambodsja. Før vi spiste mat og koste oss, fikk vi en omvisning av en av de eldre barna som bodde der. Etter maten fikk vi tilbringe tid med de andre barna. Vi spilte fotball, brøt håndbak, lekte og så på dyrene som holdt til i jungelen rundt oss.

Etter 3 timers søvn sto vi opp 4:00 for å få med oss soloppgangen over tempelet i Angkor Wat. Guiden for tempelomvisningen var en rundt og god, og litt «femi» Kambodsjaner ved navnet Bunny. Han døpte gruppen vår «Sticky Rice» og gjentok det ofte da det var vanskelig å holde sammen i mørket. Templene var helt fantastiske! Det var utrolig spennende å se nesten tusen år gamle strukturer og statuer. Til lunsj fikk vi en litt mer utfordrende kulinarisk opplevelse enn det vi ellers er vant med hjemme i Norge. Vi smakte blant annet på både froskeføtter og maur på kjøtt. When in Rome...

Senere på dagen dro vi på firhjulingtur på landet, og sirkusakrobatikk. Etter en lang og begivenhetsrik dag lå vi oss til å sove før vi skulle videre til hovedstaden Phnom Penh følgende dag.

På veien til neste by i Kambodsja, stoppet vi i Spiderville og fikk muligheten til å holde taranteller. Edderkopper er Heidi’s største frykt så det satt langt inne å holde en, men hun gjorde det til slutt! Antageligvis i en tåke av stolthet, seratonin og adrenalin våget hun til og med å smake på en mens hun likevel var igang!

Da kom frem ved rundt middagstider i Phnom Penh dro vi ut for å prøve den lokale maten som de vanlige innbyggerne spiser, «streetfood». For under ti-kroningen kunne man få kjøpt seg egg med foster, griseøre, blekkspruttentakler, andehode, fritert slange, rotte med nudler/ris. De hadde også heldigvis svinekjøtt, storfe og kylling for de som ønsket det.

På 70-tallet i Kambodsja tok den kommunistiske gruppen Khmer Rouge (Røde Khmer) makten i landet. For å føre frem ideologien deres med Pol Pot i spissen ødela de sykehus, skoler og tvang innbyggerne ut til landsbyene for å jobbe på kollektivbruk og tvangsarbeidsleirer. Mens de rev ned all infrastruktur drepte de også alle som hadde utdanning og slektningene deres, til og med barna for å unngå fremtidige opprør. Vi besøkte Sleng Toul fengselet, hvor de oppbevarte fangene og torturerte dem for informasjon. Vi besøkte også museumet hvor de henrettet menneskene, kalt the killingfields. Det var en trist dag med masse sterke inntrykk, men vi lærte masse om de skrekkelige hendelsene som skjedde så sent som 1975-1979.

Etter mye historie, museum, templer og guiding var det endelig tid for litt etterlengtet rekreasjon og avslapning i solen. Sammen med de 12 andre eventyrerne og guiden vår Bernie vendte vi nesen mot kysten og dro avsted til Sihanoukville. Her dro vi på båttur, snorkling, øyhopping og avsluttet de siste kveldene i Kambodsja med sene middager på stranden med sand mellom tærne.

Slenger med en liten videosnutt fra Kambodsja, husk skru opp kvaliteten! :)

Nå var tiden vår i Kambodchéa over og nå bærer det avsted til VIETNAM!

Likes

Comments

Da var det endelig klart for det vi har planlagt i langt tid. Avreise Oslo - Bangkok kl.04:00. 18.01.18. Bortsett fra litt lett jogg mellom flyene i Doha gikk reisen til Thailand smertefritt. Nå var vi passe klar for å komme oss i seng!

Til vår store frustrasjon og skuffelse møtte vi to ikke-engelsktalende Thailendere i resepsjonen på hotellet vårt klokken 05:00 lokal tid. Det var interessant å observere og få ta del i det merkelige nattelivet i hotellobbyen på et 3-stjernershotell i indre Bangkok. Mens vi ventet i resepsjonen trøtte og slitne etter 17 timers reise insisterte flere innpåslitne japanesere på å ta selfier med oss. Hotellet kunne ikke finne vår reservasjon i deres register, men etter mye frem og tilbake fant de på et mystisk vis frem et helt annet hotell de mente vi skulle bo på.

Vi tok en sjangs, plukket opp sekkene og prayet første og beste taxi til The Bangkokians City Gardens. Etter enda en frustrerende time med en skremmende lite lokalkjent taxisjåfør, som selvfølgelig hadde glemt brillene sine hjemme, fant han omsider frem til et annet hotell. I det vi skulle gi opp taxien, ta sekkene våre og dra for å finne hotellet til fots, gikk Gunnar inn i hotellet for å spørre i resepsjonen hvor hotellet var. Ved en tilfeldighet skottet han bort på et papir på disken og så navnene våre. Dette var hotellet! (... eller lobbyen til hotellet ved siden av). Overlykkelige ved tanken på at vi endelig skulle få legge oss, hoppet stuptrøtte til køys. Velkommen til Bangkok!

Neste dag brukte vi på å kjøpe inn de siste tingene vi trengte til reisen. På veien hjem stoppet en Tuk Tuk og insisterte etter litt pruting på å ta oss med på en times sightseeing for 20 Baht (5,- kroner). Etter fem minutter sendte han oss inn i en skredderbutikk og ba oss bli i et par minutter. Det viste seg at han hadde en avtale med eieren om å ta med potensielle kunder inn i butikken mot gratis bensin. Han kjørte oss så tilbake til stedet han plukket oss opp og sa «no charge».

Senere på kvelden møtte vi gruppen og guiden på infomøtet for morgendagens reise til Kambodsja. Gruppen virket veldig hyggelig og vi gleder oss til tur. Eventyret begynner nå!

Likes

Comments