Kan en mamma titte på natten?

Det er kun én gang jeg har vært utenfor døren etter klokka 20.00 siden jeg fikk Laura - og det var den gangen Robert og jeg hadde mini-date. Vel foruten om å kanskje hente litt ved i vårt vedskjul. Det er jo ingen fasit, men likevel blir en førstegangs-mamma sittende å tenke på hva som er akseptert. Når kan en ta turen ut på kvelden, med far hjemme, for litt venninnetid? Og hvis en skal være riktig så gal - når kan en mamma ta turen ut på byen?

Laura har nå rundet fem måneder, og jeg begynner å kjenne meg klar og nysgjerrig på å besøke verden ute. Selvfølgelig også kjempeskummelt å skulle forlate huset med frie hender og kun måtte tenke på seg selv, men det begynner å friste.

Nå som Laura endelig viser tegn til å ta flaske. Vi fant mirakel-flaska. Vi fant den flaska som hun endelig skulle sluke innpå. Så nå skal vi teste den til vi er helt bombesikre på at hun kommer til å fortsette å ta den. Hun er ei real stabeis, derfor ikke gitt at hun ikke vil ombestemme seg. Fortsetter hun å ta flaska like fint så er det ingenting i veien for at jeg skal titte på verden - helt alene.

Da er det vel bare tankene som må beseires. Mot som hentes frem og venninner som må ringes. Kanskje mor tørr titte på natten.

Spørs om dette slitne trynet klarer å i det hele tatt bli klar for byen. Trengs real venninne-hjelp for å få orden på dette ansiktet. Sminket meg hver dag før - nå: Nesten aldri. Er likevel mer komfortabel med å la vær nå, uansett hvor store posene blir.

Liker

Kommentarer