Roen har senket seg over hjemmet. Laura ble lagt for to timer siden, og for tiden kan en faktisk senke skuldrene og håpe på at hun da sover en del timer. Søvnen snudde.


Det kan virke som at kveldene kan gå til å være voksentid igjen. Dermed også skrive her. For det har vært stille noen måneder her nå. Sånn blir det med kvelder som tilbringes løpende mellom soverom og stue.


Vi har en litt mer hektisk uke, for på lørdag er Lauras navnefest. Vi har også kost oss med forberedelsene, spørs om det blir like kos dagen før, og selveste dagen. Satser på at stresset flyter bra og kan nytes, selv om en blir litt svett.

Vi har brukt dagen på helsestasjonen, 6 måneders kontroll, som gikk suverent. Frøkna har blitt 71 cm lang, og veier 7850 kg. Fortsatt en lang, slank frøken. Likevel virker det som at lengden stagnerer mer nå. Godt er det, så kanskje vekta kan hente seg litt etter. Hun har fulgt kurven sin fint, og hun er jo ikke for tynn. Kanskje ikke så rart når hun har spist opptil 10 ganger i løpet av en natt. Nå har dette snudd, og deilig er det.

Kryss fingrene for at nettene blir roligere forover dere, så jeg kan slå meg løs på tastaturet igjen. Noen klimprer på tangenter, jeg på taster.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

I dag var vi med frøkna vår på 5-måneders kontroll. En ganske så sen kontroll, så det var godt å endelig få veie igjen - er nesten halvannen måned siden sist.

Hele 69,5 cm og 7,6 kilo var frøkna blitt. Hun er en lang frøken, og det har hun vært hele veien. Omtrent like lang som sin kusine nå, som er 2 1/2 måned eldre. Klærne blir raskt for små, og vi har allerede begynt så vidt med størrelsen 74. Dumme med det er jo at hun er ei slank frøken. Kiloene rekker jo aldri nå opp til lengden, så klærne blir raskere for små i lengden enn bredden. Derfor ser alltid klærne for store ut, rundt kroppen. Finnes liksom ikke klær til små frøkner som er lange, slanke.

Hun har begynt å flate ut på vekstkurven sin, vekt i forhold til lengde. Føler derfor det er godt jeg tok valget om å starte tidligere med fast føde. Jeg kjente på meg at melka ikke var nok lenger, og alle tegn hos hun viste det. Helsesøster var ny i dag, og hun bare tittet på tallene og sa: Oi, for ei lang frøken. Hun snudde seg så og tittet på far: Ja, jeg kan jo se hvor lengden kommer fra.

Det ble vaksine, som gikk veldig bra. Ser hittil ut som at hun slipper unna denne gang uten bivirkninger. Ellers sto alt suverent til med hun. Helsesøster var imponert over utviklingen hennes. Hun er kommet hakket lenger i utviklingen enn gjennomsnittet både fysisk og sosialt. Hun snur seg alle veier og åler seg nå på matta. Hun kan gripe godt og reagerer godt på det sosiale rundt seg. Ei sosial, blid og søt jente kalte helsesøster vår frøken.

Det var 2 stolte foreldre som forlot helsestasjon i dag.

Likes

Comments

Det er kun én gang jeg har vært utenfor døren etter klokka 20.00 siden jeg fikk Laura - og det var den gangen Robert og jeg hadde mini-date. Vel foruten om å kanskje hente litt ved i vårt vedskjul. Det er jo ingen fasit, men likevel blir en førstegangs-mamma sittende å tenke på hva som er akseptert. Når kan en ta turen ut på kvelden, med far hjemme, for litt venninnetid? Og hvis en skal være riktig så gal - når kan en mamma ta turen ut på byen?

Laura har nå rundet fem måneder, og jeg begynner å kjenne meg klar og nysgjerrig på å besøke verden ute. Selvfølgelig også kjempeskummelt å skulle forlate huset med frie hender og kun måtte tenke på seg selv, men det begynner å friste.

Nå som Laura endelig viser tegn til å ta flaske. Vi fant mirakel-flaska. Vi fant den flaska som hun endelig skulle sluke innpå. Så nå skal vi teste den til vi er helt bombesikre på at hun kommer til å fortsette å ta den. Hun er ei real stabeis, derfor ikke gitt at hun ikke vil ombestemme seg. Fortsetter hun å ta flaska like fint så er det ingenting i veien for at jeg skal titte på verden - helt alene.

Da er det vel bare tankene som må beseires. Mot som hentes frem og venninner som må ringes. Kanskje mor tørr titte på natten.

Spørs om dette slitne trynet klarer å i det hele tatt bli klar for byen. Trengs real venninne-hjelp for å få orden på dette ansiktet. Sminket meg hver dag før - nå: Nesten aldri. Er likevel mer komfortabel med å la vær nå, uansett hvor store posene blir.

Likes

Comments

Jeg har ikke skrevet det her, men delte det på min Instagram. For noen uker siden åpnet jeg opp min Snapchat for dere. Det er så koselig at flere av dere som fulgte meg, på gruppesnappen som jeg deltok i, ønsket å følge meg videre. Det er ikke alle av dere som la meg til på Instagram, derfor deler jeg også nå min snapkonto her. Følg meg gjerne på min snap: Maeddis.

Jeg er ikke på Bloglovin eller på noen annen plattform der dere får varsler om mine blogginnlegg, men på min snapkonto så deler jeg når nye innlegg legges ut. I tillegg kan dere få varsler på min egen Facebook-side: Asfaltenke - Madiken Wilberg.

Etter at jeg åpnet opp min snapkonto så har kontakten med dere lesere blitt tettere, og hittil så har jeg de koseligste følgere. God tone, god kommunikasjon. Det kan en like veldig godt.

Likes

Comments

Vi er så heldige, og det er jenta vår også. Hun har så mange som er glad i hun, et godt nettverk. Et godt nettverk er det viktigste.

I tillegg så har hun jo aldri mangel på noe. Vi rekker nesten aldri kjøpe noe selv til hun, før oldemødre, tanter, besteforeldre også videre alt har handlet det i gave. Nå har ene grandtanta hennes, også kalt bonusbestemor, strikket en nydelig navnefestkjole. Og det på kun en treukers tid. Vi spurte hun helt i siste liten, og likevel bare satte hun i gang. Se så nydelig den er:


Hun kommer til å være så vakker på sin navnedag i januar. Vi gleder oss utrolig mye!
Tenk å kunne strikke noe så vakkert, på så kort tid. Skulle ønske jeg hadde tålmodighet til å lære meg å strikke!

Likes

Comments

Det har blitt en tradisjon. Jeg husker ikke helt når det startet, men det må være 5-6 år siden. Vi har i alle fall en pepperkake-bakedag som tradisjon i vår familie. Hver desember samles vi en helgedag til melkrig, en massiv mengde pepperkakedeig og løpende barn.

I år inviterte vi til oss, og det var så koselig å ordne til dagen. Vi startet gårsdagen klokka 06.00. Robert begynte å rydde og støvsuge, mens jeg satte i gang med å bake sjokoladeboller og lagde vaffelrøre. Vi hadde gledet oss til dette i flere uker, og det kunne virke som at Laura også merket julegleden. Vi sang og koste oss.

Klokken 10.00 kom de første gjestene inn døra, og etter hvert var vi 15 stykker her. Først koste vi oss med bakst, kaffe og julebrus - før mange av oss samlet oss rundt bakebordet. I år avanserte vi visst. For ene søsteren tok med ingredienser til Risboller, så litt ekstra kos ble med alle hjem.

En dag fylt med mange latterkramper og mye glede!

Likes

Comments

Herregud - stopp tiden, sier jeg nå. Den flyr forbi. Laura ble 5 måneder for 3 dager siden, og jeg kan ikke forstå.

Vi hadde sykdom i hus her så å si hele uka. Formen begynte å snu på torsdag, og denne helgen arrangerte vi årets pepperkake-dag, en tradisjon i min familie.

På grunn av sykdom i hus, så fikk Laura sin første tur til legen denne uken. Så nå må hun få øyendråper 4 ganger daglig og smøre på med krem før natten. En liten betennelse på øyet, stakkars.


Hun koste seg hun også i går på selskap. Ble sliten, men koste seg for det meste. Hun er et sosialt vesen, og elsker når hun får møte folk. Liker å studere hver eneste en, og helst ta et litt hardt grep på ansiktene deres.

Det står på Barnas verden at babyen lærer å rulle fra rygg til mage når de er nærmere 6 måneder, men dette lærte da Laura når hun var 3 mnd og 20 dager.

MEN det jeg kan si nå offisielt er at HUN LER! OG så mye jeg har tulla med hun for å få høre latter, men hun trengte bare litt tid. Hun buser ikke ut i latter når som helst, nå heller. Hun må underholdes for å slippe ut de herligste toner. Så det gjør vi litt hver dag - tuller fram lattertonene.

Hun har også den siste måneden vist skikkelig fram sin personlighet - for ei STA jente. Denne kommer vi til å slite med for å si det sånn. Samtidig - hva kunne vi forvente, hun har da nemlig to veldig stae foreldre å slekte på. OG jeg har da alltid sagt at stahet lønner seg. Men at det blir noen kamper? Gjett om!

Uansett hvor sliten en kan bli av tannpuss-, øyendråper- og nesespraykamper en har så er det koseligste å være med hun. En dag våknet jeg av at hun lå og så på meg, mens hun strøk meg over ansiktet. For en herlighet!
Søta som satt og ventet morgenen før pepperkake-dagen skulle starte. Koste seg under dyna og fikk se litt nærmere på julepynten.
Og her koser hun seg med tante-Line. Deilig med et godt fang å sitte i når de andre barna løper rundt og leker. Neste år prøver hun vel å holde følge med de.

Likes

Comments

I går hadde vi for andre år på rad pinnekjøtt-aften her hjemme med søsteren til Robert og typen hennes. Vi handler inn maten og hun lager - det er den usagte avtalen. Jeg hadde ikke smakt pinnekjøtt før jeg ble sammen med Robert, men nå spiser jeg det hver desember minst en gang. Denne gang også sent i november. Så nå er jula/ventetiden i gang for oss.


Det var så kos - søsteren hans var her store deler av dagen og skravlet, og på kvelden etter endt spiselag så ryddet hun kjøkkenet etter kokkeleringen. Det er rene luksusen for en litt sliten babymamma - som strever med å få babyen til å skjønne at søvn er godt for deg.


Siden vi startet sesongen alt i går - så kunne jeg like gjerne ta den helt ut i dag. Tre kasser julepynt ble bært opp og en av de har jeg allerede fått plassert ut. Kjøkkenet er julepynten, og innen morgendagen er omme så er nok hele huset klart til den koseligste tiden i året. Nå kjenner jeg jula komme til meg - det er helt sant. Med barn i hus så blir jul på nytt magisk! Hun skjønner ingenting av julen i år - men gjett om at hun kommer til å se mange bilder fra sine første advents- og juletid.

Likes

Comments

Ja, det går faktisk an. Vi ble litt bitt av basillen - og noe ekstra kjøp utenom det planlagte kan ha skjedd. Men Black Friday er fint for de med små babyer som ikke vil sove etter klokken fem. For klokka 05.00 i går så sa Laura klart i fra: Her gidder ikke jeg ligge og slenge - På tide på stå opp mamma og pappa!

Da var det faktisk ganske godt å kunne ta frokosten på senteret halv åtte. Kaffe og boller gjorde susen for trøtte foreldre, i tillegg ble zombiene holdt i aktivitet.

Vi skulle utnytte Black Friday med å få tak i ny vinterjakke til meg og kjøpe julegave og votter til Laura. Vi endte med et mini-juletre, julepynt til det og julelys til huset i tillegg. Jaja, ikke de verste bomkjøpene rett før desember.
Når man handler hos barnebutikken Name It nå så får man med gratis kalenderbok. En søt julekalender med ett kapittel for hver dag frem til julaften.

Likes

Comments