Mamma?" Sa jeg i det jeg våkner til. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare hadde en vill følelses på at noe er galt.Jeg går ned trappen. Huset er tomt. Jeg går opp igjen. Jeg finner en boken på nattboret mitt. Det ligger en lapp opp på forsiden av boken. " Vi møtes igjen- Mor" Står det på lappen. Jeg skjønner ikke. Hvor er mamma? Hva mener hun med det? Jeg løper frustrert ned og banker hardt på døren til stefar sitt soverom. " Hvor er mamma!? Hva har du gjort!? Svar meg" roper jeg alt jeg har. Stemmen min blir hes etter ropingen, men jeg bryr meg ikke. Jeg vil vite hvor mamma min er. Jeg forsetter å rope til Stefar kommer ut. " Hold kjeft!" roper han høyt i det han åpner døren. Han er full. Jeg ser opp på han med tårevåte øyner. Han slår lett i dørkarmen før han sa " hun er borte". Nei. Hva? Hva sa han? Borte?Hvor hen? Svetten min renner fra pannen og overalt på kroppen min. Jeg blir varm og puster fort. Jeg er bare 10 år. Hvorfor drar hun fra meg?Jeg trenger hun. Jeg setter meg ned på gulvet og holder rundt beina mine " når kommer hun hjem? " sa jeg med en tung rusten stemme. Stefar bøyer seg ned, puster tungt inn og ut. Og ser på meg med et skuffende blikk" Aldri"...

*nå tid*

"DET VAR MOR MI!?" roper jeg så høyt at stemmen min sprak i midten av setningen. Jeg knytter nevene min hardt igjen og puster tungt. Jeg går stresset rundt i en sirkel i gangen. " jeg eh.. hvordan skal jeg begynne?" Kom det ut av stefar. Jeg stopper opp og gir han et du-kan-forsette blikk. "Damen heter Larissa. Hun som var hjemme hos oss. Ja, du skjønner. Hun har eller hadde et oppdrag med å drepe meg. Fordi mor di vil ha meg.... bort ....fra ...deg..." sa stefar med små pauser på slutten. Jeg reiste mitt venstre bryn og så forvirret opp i luften. Jeg rynker bryna mine sammen i det jeg ser på han. " hva? " jeg tar hendene mine i håret mitt og forsetter å gå forvirret i en sirkel. " hva er det som skjer? Hva? Hvordan? Hæ? Hvorfor? Mamma... ha deg dø? " sa jeg i frustrasjon mens jeg går frem og tilbake. " Jeg beklager, Amelia! Det er ikke alt vi har fortalt deg" sa stefar. Han ser urolig bort på meg. Vi bare ser på hverandre. Sier ingenting. Jeg puster enda tungt og har så mye spørsmål jeg vil spør om, men får ingenting ut. Vi står der i 10 minutter i stillhet. " Ja, jeg kommer med en gang" svarer stefar til den andre personen i telefonen. " Jeg må gå" sa han. Han går mot døren og jeg løp etter " Gå? Nå? Nei, du skal fortelle meg alt. En gang til fra begynnelsen av. Jeg har rett på å vite hva som skjer! Er mamma i trøbbel? " jeg tok rundt armen hans og holder han fast. Ikke at jeg er så sterk, men jeg bare holder han slik at han blir. Bare litt til. " Jeg må gå nå, Amelia!" Han ser ikke på meg når han snakker. Han ser bare mot døren. Hva er det som er så viktig nå? Jeg vil ha en forklaring. Han drar armen sin ut av grepet mitt og bare forsvinner. Jeg kan ikke forstå hva som skjer.

Jeg står enda i gangen. Jeg ser på døren i håp om at han kommer igjen. Jeg ser sikkert ut som et stort spørsmålstegn her jeg står. Helt still og ingen bevegelse. Jeg er i Canada. Først nå kommer jeg på det. Jeg løper opp for å se om jeg finner et rom. Opp trappen, første dør til venstre. Det er det fineste rommet jeg har sett. Jeg ser klær henge langs veggen. Er de til meg? Jeg ser litt på klærene. Jeg velger noe å skifte til. En grå genser, en svart snekkerbukser og hvite sko. Jeg fletter håret mitt i musefletter. Jeg løper ned og ut døren. Det begynner å bli varmt i luften så tar ikke med jakke. Tar meg en røyk og bare går hvor en veien vil ta meg hen. Jeg kjenner at jeg har gått langt nå.Jeg ser en lekeplass og velger å gå mot den. Sitter på en disse og bare disser. Det er stille rundt meg. Føles ut som jeg er den eneste her i verden. Jeg tar meg en røyk til. Jeg hører hvisking litt lengre borte. Med min nysgjerrighet kan jeg ikke lavær å gå bort og se hva det er. Jeg gjemmer meg bak en busk i håp om at de ikke ser meg. " Hva skal vi gjør? Vi må bare bli kvitt han" sa gutten med blondt hår. Blir kvitt han? Hva snakker de om? Jeg setter meg litt bedre ned på bakken slik at det er mer behagelig. Men i det jeg skal til å bøye meg ned mister jeg balansen. Jeg faller ned på rumpen min og deretter lander på ryggen. Og ut kommer det et stort "Auuu". Jeg tok handen foran munnen min og pustet fort. Plis si de ikke hører meg. 

" hvem er du!?"

----------------------------------------------

Gjerne kommenter om hva dere synes.

Unnskyld om det ble altfor kjedelig del, men det kommer spenning ettervert.

Litt sent innlegg, men bedre sent enn aldri!

🚫Klarte å publiserte før historien var ferdig🚫

Ha en fin fredag... <3

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Det handler om å se ting positivt. Fordi da vil det letter skje, men hva om man ikke klare å se ting på den positive siden. At man kun ser det negative ved ting fordi man er så redd for alt. Jeg er redd for alt. At jeg aldri får jobb eller aldri får til å fullføre skolen. Har sterke hodepine hver dag fordi det er alltid noe som stresser meg om dagen. Da blir dagene mye vanskligere for meg å takle. Jeg vet hvor jeg står når det kommer til skole. Jeg kan ikke gå på skolen fordi det er for mye press på meg og jeg hadde nok ikke klart å gå dit hver dag uten problem. Jeg er ingen skole person!Fag gjør meg ingenting så lenge jeg har noen å spør om hjelp, når jeg trenger det. Det blir nok hjemme skole sammen med John. Begge skal ta påbygg, men han skal ta voksen påbygg da.


Noen ganger skulle jeg ønske ting var lettere i livet. At det ikke skulle være så vanskelig å vinne i lotto eller øve til en prøve. Haha. Den med lotto er jo greit som det er nå. Alle kan jo ikke bli millionærer liksom. Men tenk så hærlig å kunne vinne så mye penger. Jeg er nok ung og drømmer meg bort på hvordan livet hadde vært med penger. Det hadde nok ikke vært bedre, men lettere.

Kanskje. Hvem vet?

Jeg har aldri vunnet i lotto eller tipa i lotto. Jeg kommer til å gjør det på min 20 årsdag som er den 14. juli. Bare for å se hvor heldig man kan være. Jeg tenker ikke at jeg kommer til å vinne, men som jeg alltid sier.
Det er lov å håpe og drømme.
Jeg har det super bra nå som det er, men jeg føler jeg ikke har mye å gi når jeg ikke kan betale for ting som mine nære og kjære trenger. Eller bare random gi de noe roser, masse godteri og halstabletter når de er syke. Bare gjør noe super søtt for de. Fordi de fortjener alt det beste! Jeg vet det ikke går an å kjøpe kjærlighet, men noen ganger er det lov å sjemme bort de man er glade i. Gi de ting de drømmer om og små ting som å lage mat for de.

Jeg er en stor drømmer. Som drømmer STORE drømmer. Hvor alle sier det er umulig å få. Jeg fikk en sønn og har forlovet meg. Så langt er jeg kommet. Nå må bare livet gi meg vårt hjem, lappen, jobb og min første bil.

Så har jeg drømmelivet mitt

Jeg skal gjør mitt beste og jobbe for det jeg drømmer om. Se det som er viktig nå og ta det andre senere.Jeg vil ikke leve i drømmeland lengre. Jeg vil leve her og nå. Sammen med min lille familie. Jeg vil tenke mindre og gjør mer. Fordi da skjer det så mye mer i livet enn når man ikke gjør noe og bare ventet på at ting skal skje.

wish me luck,good night!

------------------------------------------------

Hva drømmer dere om?

Hvor ser dere, dere selv om 5 år?

Hva er det største du drømmer om og du absolutt vil skal skje?

Håper dere alle hadde en fin tirsdag! Ha en fin kveld videre

...<3

  • 43 Lesere

Likes

Comments


En slapp dag. Mandag er starten på en ny uke, men denne dagen ble en inne dag for meg. James ble med morfar ut for å se på solnedgangen. Jeg derimot lå inne med skikkelig vondt i hode.

Hadde litt besøk i dag, men stresset vel med å få alt ryddig til besøket kom. Jeg liker at det ser iallfall litt ryddig ut når jeg vet folk skal komme.
Men etter da kom hodepinen. Migrene er ikke noe gøy, men har hatt det så lenge at jeg takler det nå. Nå venter jeg bare på at John skal komme hjem fra Bergen så skal jeg legge meg i sengen.

Kanskje tirsdag blir en bedre dag?

-----------------------------------------------

Hva skjedde hos dere på mandag?

Unnskyld for ekstrem sent innlegg
... <3

  • 47 Lesere

Likes

Comments

Søndager er slappe dager. Er ikke mye å finne på enn å gå tur eller være med venner. Film eller bare små snakking med tven på i bakgrunnen.  Søndag er den dagen jeg liker minst, men liker av og til.

Ting er rolig og man har lov å være litt trøtt på den dagen. Er glad jeg får besøk på slike dager så jeg slipper å være alene. DA hadde jeg ikke overlevd søndager. Har ikke gjort så mye i dag enn å være med venner og gått tur med James og Inger Anne.

Han er begynt å gå nå så i dag prøvde vi å gå ute med sko! Det likte han veldig godt. Selv om han snublet litt i seg selv så var det øyeblikk det han gikk som en proff!

Flinke gutten min!

Vi gikk i en barnehage nær der vi bor for at James kunne få dissa litt. Deretter gikk vi inn i en lekebuss. Den elsker han!

-------------------------------------------

Hva pleier dere å gjør på en søndag?

Hvilkem dag er favoritt dagen din?

Ha en fin kveld videre!

... <3

  • 54 Lesere

Likes

Comments

Jeg var hos legen på torsdagen. Da var jeg hos min fastlege. Han har vært borte i 1 år og er endelig tilbake. Jeg ville ikke gå og beskymre meg for hva som kunne være gale med meg. Siden den andre legen fikk meg til å bli skiklelig redd for om jeg hadde blodkreft eller blodpropp.

Men når har vi funnet ut av det!


Jeg har en ny type migrene som gir svimmelhet. Det er ikke mye fakta om det og de har ikke funnet noe behandling for det. Siden det er nettopp blitt oppdaget.

Det heter vestibulær migrene

Jeg har hatt det lenge, men har aldri fått noe diagnose for hva det kan være. Nå vet jeg iallfall hva det er og at jeg bør unngå å gå for mye i butikker.  Det kan stresse meg. Da kommer svimmelheten. Om det skjer er det viktig at jeg kan sette meg ned og slappe av.

Jeg har alltid vært den som sier ofte " kan vi sette oss ned?" når jeg er ute med venninner. Og nå vet jeg grunnen for det. Jeg har migrene, men ikke vanlig type migrene. En type som gir svimmelhet. Er samtidlig veldig rart, men så utrolig godt å vite hva det er og at jeg må bare slappe av og ikke stresse. Shopping har aldri vært min favoritt ting. Jeg klarer 10 min inne på en klesbutikk og kanskje enda mindre på mat butikker.
Så lenge jeg får sitt ned så går det fint med å være med venner, men er ikke hvem som helst jeg går med på butikker. Kun de som forstår og respekterer at nå må jeg bare sitte ned. Selv om det kun var 15 min siden sist vi satt ned.

Livet gir oss mye man må bare takle. Og jeg har taklet dette så lenge jeg kan huske, men nå vet jeg hva som er gale. Kanskje senere i livet vil de finne en kur på dette, men inntil da så vil paracet være min venn. haha, neida. Jeg er ikke fan av paracet, men når det er nødvendig så vil jeg ta en eller to. Bare for å roe ned.

--------------------------------------------------
Håper dere får en fin lørdag videre!



  • 60 Lesere

Likes

Comments


Jeg kan ikke tro hva jeg ser. Det er blod overalt. Stefar ser på meg med et fast blikk. Jeg ser svetten hans renne sakte ned i pannen hans og videre til nesetippen. Han ser ikke nervøs ut. Som om han har gjort dette før. Mens jeg klarte nesten ikke å lukke munne min. Han hadde skutt noen i vårt hus. Det er ei dame, men hvem? Det vet jeg ikke. Hun er blond, skulder langt hår og har på seg en kort blå kjole. Hun hadde ikke sko på seg. Der lå hun i stuen vår og rundt henne var det en dam av blod. Hennes blod. Jeg står enda i gangen og har ikke sagt et ord siden jeg kom. Hva skal jeg si i en slik situasjon? Stefar kom nærmere. Jeg ser han snakke, men jeg hører ikke hva han sier. Han roper til meg, men alt i verden har stoppet opp. Alt blir svart.

Jeg våkner til. Nå er jeg på rommet mitt og ikke i gangen som jeg var. Jeg setter meg sakte opp i sengen. Puster dypt inn og ut, og reiste meg opp. Så jeg går mot badet. Jeg hopper inn i dusjen og bare lar vannet renne ned over hele kroppen min. Det føles så deilig. Jeg tripper lett ut av dusjen og tørker meg. Jeg tar på meg noe lett. En shots og Calvin klein undertøy. Over der tar jeg en grå hettegenser på meg. Jeg børster mitt hår og setter det opp i en hestehale før jeg går ut av soverommet. Jeg er i korridoren utenfor. Jeg nærmer meg trappen. Jeg går steg for steg ned. Trappen føles utrolig lang nå. Jeg er nede. Stuen er tom og blodet er vekk. kroppen og. Døren åpner seg og inn kommer stefar. Han er full. Han ser på meg med sitt sinte blikk " Pakk nå! Vi drar i kveld" sa han med en bestemt stemme. Jeg skjønner at han er alvorlig. Alt jeg klarer å gjør er å nikke. Jeg prøver å si noe, men alt jeg får ut er et lite "meeh" med et svakt tonefall. Så svakt at stefar ikke hører meg. Han går mot soverommet sitt. Han skal dusje. Jeg løp opp trappen igjen. Jeg finner frem koffertene mine. Tar alle klærne mine og sminken min fra soverommet mitt. Jeg pakker så fort jeg kan. Og før jeg vet ord av det. Sitter jeg på et fly på vei til Canada.

Starten på et nytt liv. Det begynner nå. Vi bærer på en stor hemmelighet. Eller han bærer på en større hemmelighet. Jeg tro ikke det er første gang stefar har sett et lik. Eller for såvidt skutt noen. Jeg vil spør han hva som skjer, men jeg vil ikke skape noe verre enn det, det er. Jeg ser ut vinduet av flyet og alt er så smått. Jeg føler meg stor for en gang skyld. Stefar sover. Jeg bare ser ut vinduet gjennom hele turen. " Hade" sa flyvertinnen når vi gikk ut av flyet. Stefar har ikke sagt et eneste ord til meg siden han ba meg om å pakke. Jeg følger etter han, selv om han går fortere enn meg. Jeg må nesten løpe for å ta han igjen. Han går med bestemte skritt, men han vet hvor han skal hen. Det kan jeg se. " Vent her" sa han før han forsvant. Jeg har stått her i 15 minutter uten å se noe til han. Jeg venter og venter. Kanskje han har forlatt meg. En svart lamborghini parkerte foran meg. Prøvde å ignorere den, men vinduet åpnet seg. "Sett deg inn nå!" Det er stefar. Hvordan i hulleste har han råd til alle disse tingene? Jeg setter meg inn i bilen og bare ser på han som et stort spørsmålstegn. " Hva er det som skjer!? Kan du fortelle meg det?" brøt det ut av meg i det jeg lukket døren bak meg. Jeg kunne se blodåren i pannen hans. Han var ikke blid, men nå ville jeg vite hva som skjer. Han pustet dypt inn før han åpnet munne sin. " Jeg... eh..." er det eneste som kommer ut av han. Han tar seg gjennom håret før han kjører videre. Jeg ser på han hele turen.

"wow" kom det ut av meg når jeg ser huset vi skal bo i. Det ser ut som et slott. Stefar går inn uten å si noe. Jeg tar koffertene mine med meg og går mot inngangen. "wow" sa jeg mer sjokkerende enn første gang. " Liker du det?" spør stefar med et lite smil. Jeg snur meg fort mot han og ser på han. " em.. ja" Jeg stopper litt før jeg forsetter å snakke. " Men du? hva faen er det som skjer!? Kan du pliss si det?" Han skiftet utrykk i ansikte, men han var ikke sint. Mer ...redd? Jeg går nærmere han. Biter meg i leppen og ser opp på han med et valpeblikk. "Pliss" sa jeg hviskende og sårbart.
Han puster så dypt inn han kan. Kniper igjen øynene sine og puster ut igjen. Før han klarer å si det han må

" Det var mor di"...

-------------------------------------------------

Håper dere liker del 2 av historien!

Gjerne kommenter av dere synes og om dere vil følge med videre.

God helg alle sammen

Likes

Comments

Jeg var hjemme i går mens James og John var ute for å kjøpe valentinsdagsgave til meg. Ikke mye jeg gjorde enn å slappe av. Er enda ikke i form til å gjør mye. Så John har tatt seg mer fri for å hjelpe til.


Snille mannen min!

Guttene var vekke lenge! Så etter en tid spurte jeg om alt gikk bra. Men fikk ikke svar. Var ikke lenge etter at jeg høre bilen komme og parkerte utenfor. De var kommet hjem. Inn kom guttene med roser og sjokolade til meg. Jeg takket for det og ga de en klem. John satt James ved sidan av meg i sofaen.

James ga meg en god klem!

John kom inn igjen. Han hadde vært ute i bilen, men det gjør han hver gang han er ute lenge. Så var ikke noe nytt. Han sa at han skulle bytte bleie på James. Og ut kom han med et smil. Satt James ved siden av meg. gikk ned på knee og sa " Se hva James har i handa". Jeg så forvirra ut på James. Han hadde knytta handen sin godt rundt det han hadde i handen sin. Jeg måtte få opp handen fordi den ville han ikke gi den bort selv!

Det var en ring!!

Jeg så sjokkende på John og sa" hva er?" kom det ut av meg! haha. Han smilte sånn og var super nervøs! Kunne høre hjerte han banke skikkelig. Og så pressa han ut de orda han har ventet på å si.

" Vil du gifte deg med meg?"

og jeg sa selvfølgelig JA!

----------------------------------------

Hva fikk dere i gave i går?

av venner, famile og de som har kjæreste

.. <3

  • 107 Lesere

Likes

Comments

  • 116 Lesere

Likes

Comments


Håper dere har hatt en fin tirsdag!

Jeg er enda syk og er slapp. Var hos legen i dag.Tok blodprøver i dag, men må gjør det gjennom en slags maskin også. Skal skjekke blodet mitt om ting er som det skal.  Ikke helt sikker på hva legen mente med det, men håper vi finner det ut!

Er nok ikke noe alvorlig.

Våknet opp med øm kropp og neseblod. Jeg merka at denne følelsen ikke vil forsvinne så jeg bare ringte legen for å få time i dag.  Helt siden desember har jeg lagt merke til at jeg får mye blåmerker uten å slå meg.

Uforklarlige blåmerker.

Jeg skulle til legen med det, men ville vente. Så kom dagen i dag hvor det ikke var mulig.  I går kveld ble jeg veldig svimmel, men gikk bare å la meg. På natta begynte jeg å skjelve. Skikkelig skjelve! Var ikke kald, men kroppen min var ikke i form. Sovnet til slutt heldigvis, men håper natten i dag blir bedre.

Er veldig svimmel enda. John skal være hjemme fra jobb i morgen slik at han kan hjelpe til med James Martin. Gode mannen min, haha.

Valentinsdag i morgen

.. <3

-----------------------------------------
Hva gjorde dere i dag?
hva skal dere i morgen?
....

sorry for sent innlegg!

  • 127 Lesere

Likes

Comments

I dag har det vært en litt tankefull dag. selv om jeg har lovet meg ikke å tenke så mye så kommer det dager der tankene bare tar over. Men det er vel en ting vi mennesker bare må gjør av og til for å få oversikt på hva man vil og ikke. Hva man må gjør for å få det msn trenger i livet og hva man lengter etter. Så har sittet i tankene mine i dag og prøver å finne en løsning på hva å gjør fremover.

Hus, jobb, barnehage, nettskole og annet.

Alt er mulig, men noen ganger føler alt så utrolig umulig ut. Som om livet skal gjør ting super vanskelig for deg. Jeg finner nok en løsning på alt , men det tar tid. 

Ha en super fin mandagskveld
... <3

  • 138 Lesere

Likes

Comments

Instagram@as.annasofie