Min framtid er ikke min, min kropp er ikke min.

Hverdag, Kronisk syk

Min kropp er ikke min. Mine valg er ikke mine. Mitt liv er ikke mitt. Framtiden min er ikke min. Var den noen gang det?

Det sekundet du blir kronisk syk lærer du at du ikke har noe du skulle ha sagt lengere. Du blir frarøvet stemmeretten din, og framtiden din havner i hendene til noen som ikke kjenner deg, og ikke bryr seg. Penger er mere viktig enn livskvaliteten din, og det vil du merke gang på gang.

● ● ●

Migrenemedisinen Norge har ventet på siden Oktober 2018, ble det i dag bestemt at vi ikke kommer til å få. Eller, den finnes i Norge, men med en prislapp på i mellom 70 000,- og 130 000,- i året, er den overhode ikke tilgjengelig. Denne medisinen må komme på blå-resept før vi får tilgang på den. Første datoen for dette var Januar 2019, og da ble det fortalt at vi måtte vente enda lengre.

Kanskje Mars? Kanskje Juni? Kanskje September? Hvertfall i starten av 2020! Nei. I går ble det bestemt at den kommer ikke med på statsbudsjettet for hele 2020, som betyr at tidligste mulighet er Januar 2021. Hva er odsene for at den i det hele tatt kommer, hvis ikke nå? Norges helseminister, Bent Høie, har bestemt at dette er for stor kostnad for samfunnet, at livskvaliteten til alle vi som sliter ikke er verd det.

Politikere bruker frivillig flere millioner kroner i året på å holde oss kroniske syke utenfor arbeidslivet, men denne medisinen som kan få mange mennesker tilbake i arbeid, vil de ikke betale for. Hvor korttenkt går det an å være?

Hvis ikke jeg får hjelp, kommer jeg aldri til å greie en jobb. Jeg vil da være ufør, og koste staten utrolig mye penger, helt til de gir meg hjelpen jeg trenger. Hele framtiden min er avhengig av medisiner som blant annet denne, men det er ikke viktig nok. Framtiden min er ikke viktig nok.

Min framtid ble tatt i fra meg, når jeg ikke har muligheten til å bestemme over mitt eget liv. Jeg får ikke bestemme om jeg får behandling. Jeg får ikke bestemme om jeg blir frisk. Jeg får ikke bestemme hva som skjer med meg. I statens øyne er jeg ikke verd noen ting. Jeg er ikke verd behandling. Jeg er ikke verd god livskvalitet. Jeg er bare en kostnad.

Jeg er bare 19 år gammel, og allerede tviler jeg på om jeg har en framtid. Allerede verdiløs i Norges øyne. Er det dette Norge står for? Er det dette Bent Høie står for?

Dette handler ikke bare om Aimovig, det handler om å få hjelp, og behandling. Det handler om å ha noe som helst stemmerett over din egen framtid. Dette er ikke noe som er unikt til Aimovig, dette har skjedd gang på gang. Medisin etter medisin, behandling etter behandling, sykdom etter sykdom. Vi blir sett på som verdiløse, og vi har ingenting vi skulle ha sagt ovenfor vår egen framtid. Jeg vet ikke om jeg tørr å prøve Aimovig dersom jeg får sjansen, på grunn av alle seriøse bivirkningene. Men det har ikke noe å si, for jeg får ikke bestemme selv. Norge har allerede bestemt for meg at jeg ikke får denne medisinen. Jeg vet av så utrolig mange som teller ned dagene til de får denne medisinen, men isteden for at dagene minsker, øker de. Og øker, og øker. 

Liker

Kommentarer

happyM
happyM,
💛💛💛💛nouw.com/happym
ArielC
ArielC,
feliciah
feliciah,
Bedrövligt och så tragiskt! Riktigt bra skrivet fina fina du 💕 KRAMnouw.com/feliciah
ArielC
ArielC,
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229