Jeg har angst.. og katten min har angst?

Dyrene

Livet er virkelig ikke lett for en liten katt i en stor verden. Hvertfall ikke når du har fått en veldig tøff start på livet, og ikke fått de samme mulighetene som kattunger som er født inne. Våre to katter ble født og oppvokst ute, i 7 måneder, og gikk derfor glipp av menneskelig kontakt den første tiden, spesielt de første helt nødvendige ukene. De ble heldigvis fanget inn mens de fortsatt var kattunger, som gir de en mye bedre sjanse på å venne seg på livet som familiekatt. Uansett, er det ingen som forventer at denne overgangen skal på på skinner, for det er utrolig skummelt å gå fra å være en vill liten katt, til å bli plukket opp og tatt med i et hus, omringet av mennesker. Som regel venner de seg til det, med nok tid og omsorg, men det er ikke alle katter som klarer denne overgangen.

Kion er en av kattene som sliter veldig med dette. Han sleit litt i starten, men dette ble desverre mye verre etter han stakk av, og ble borte i noen dager, før vi fikk fanget han inn. Han sliter veldig med angst, separasjonsangst, og traumer, så her er det jo litt av hvert å jobbe med. Vi har forsøkt alt vi kan på egen hånd, men helt uten hell, så lille vennen har nettopp vært til dyrlegen, for en grundig sjekk, og litt råd fra noen som vet hva de driver med. Vi skal teste et spesial-for, laget for å være beroligende for katter, han skal stå på angst medisiner, og vi har beroligende kattemamma-feremoner (?) i huset, for å virkelig teste alt vi kan. Dette skal han stå på i 2 måneder, før vi får se om det fungerer, eller om vi har noen andre muligheter.

Kion er familie, og vi vil jo ingenting mere enn å beholde han, så vi vil virkelig forsøke alt vi kan. Fungerer ingenting, virker det som det eneste valget vi sitter igjen med er avliving. Ingen av oss vil dette, men sånn som Kion har det nå, har han det ikke noe bra. Det er jo helt annerledes med mennesker og dyr, jeg blir jo ikke avlivet bare fordi jeg har angst, og det høres kanskje veldig drastisk ut, men hvis Kion ikke har det noe bra er det ikke rett å tvinge han til å bli. Slik er det med dyr, om de ikke har et godt liv, får de slippe. Kion trives rundt oss, men angsten hans er rett og slett sterkere. Spesielt separasjonsangsten, han blir utrolig fra seg hver gang vi går å legger oss, selv om vi ikke drar noen plass. Han vil ligge på fanget og få kos hele tiden, og blir utrolig lei seg når vi forlater han. I hans øyne er ikke å forlate han å dra fra huset, det er å dra på badet, eller å legge oss.

(Søteste sorte hullet i hele verden)

Vi har en plan nå, for de neste to månedene, så vi får bare håpe det fungerer. Jeg ville bare oppdatere dere også på hva som skjer, slik at jeg ikke later som alt er fint ene dagen, og plutselig er det ikke det. For nå, et skritt av gangen, også skal vi prøve til det ikke er det rette lengere.

Liker

Kommentarer

theresebraathen
theresebraathen,

Så vakker og nydelig liten pus <3 Håper dette fungerer for han, å at han får en bedre hverdag! Så vakkert gjort av dere å redde disse pusebabyene fra et liv ute, fikk klump i halsen og tårer i øyene når jeg leste dette! <3 Stakar vakre. Håper du oppdaterer om fremgangen hans her inne <3

nouw.com/theresebraathen