GIRL VS MEGASPIDER

Mamma har en tendens til å selv-sabotere noe ekstremt (beklager at jeg forteller verden dette, mamma), og Googler litt for ofte hvilke edderkopper som finnes på forskjellige steder, før vi drar dit. Noen ganger glemmer hun det, og vi ender opp i Florida igjen og igjen, der de faktisk har Huntsman edderkopper (Google bilder, men gjør det på eget ansvar, eventuelle hjerteinfarkt er ikke min feil). Heldigvis viste ikke mamma det, for da hadde ikke vi dratt til Florida! Dessverre, vet alle hvilken edderkopper de har i Australia, som sjokkerende nok er grunnen til at jeg ikke har vært i Australia! Okei da, det var kanskje noen små grunner til, men jeg sverger - edderkoppene er hovedgrunnen til at enda et kontinent forblir uavkryssed i mine bøker!

Heldigvis, uheldigvis, avhengig av hvordan du ser på det, har jeg ikke arvet denne trangen til å Google hvilke edderkopper forskjellige steder har, før jeg besøker de. Så jeg dro til Kenya. Ikke bare dro jeg til Kenya, jeg dro timevis ut til ingenmannsland, med savanne så langt øynene kunne se. Å nei da, det stopper ikke der - hotellet jeg skulle bo på var et telt! Heldigvis er jeg ikke den smarteste skjeen i skuffen, så jeg satte ikke to og to sammen, og tenkte derfor ikke over at et telt ute i villmarken i Afrika bare kunne bety en ting - krypdyr. Så der var vi, en klasse bestående av 15 jenter, de fleste av oss livrett monstre med alt for mange ben, og 2 lærere som jeg ikke tror var redde for noe.

Hva kunne gå galt?

Edderkopper.

Det begynte det sekundet vi satte ned koffertene i teltet, hvor vi med en gang ville vekk. Altså, count me out of Africa! Vi så den største edderkoppen vi noen gang hadde sett, og tenkte at det kunne hvertfall ikke bli verre nå! Heheheh, aldri si det, aldri! Ikke engang tenk det! Vi så flere edderkopper enn vi hadde tellingen på, og det førte til flere sammenbrudd enn jeg vil innrømme. Men ta det med ro, det blir verre!

Meg og min roomie lå og slappet av i sengene våre en kveld, og passet på å ta regelmessige scanner av teltet med lommelykt, da det ene lyset i teltet var ganske svakt..nå som jeg tenker over det kan det ha vært med vilje. Jeg lyste lommelykten rundt i teltet, og kastet den fra meg, med et ansiktsuttrykk som bare kan beskrives som sjokk. Roomien min bare "jeg vil ikke vite, jeg vil ikke se!", men ga til slutt etter. To små panikkanfall senere, der vi vurderte hvem som kom til å dø i denne situasjonen, fant jeg frem insektssprayen som med uhell ble lagt igjen på rommet vårt. La meg bare fortelle dere, at når du har en edderkopp på størrelsen med en tynn tarantell, trenger du mye spray for å ta livet av den. Vi brukte opp halve boksen, og asmatiske meg brukte resten av kvelden og natten på å sluke astmamedisin. Det er ikke den beste løsningen og bruke en halv boks insektmiddel innestengt i et telt du ikke kan lufte ut, fordi du finner både løver og malariamygg like utenfor. Det ble nesten vår død, men til slutt var det edderkoppen som falt først.

Siden jeg ikke vil at alle dere skal få hjerteinfarkt, og etterlate meg helt uten blogglesere, skal jeg være så snill og ikke legge med bilder her. Også fordi jeg vet at hvis jeg en rolig kveld leste en blogg , og kom over giga-edderkopper, ville jeg aldri klikket inn på den bloggen igjen. Jeg verdsetter dere mere enn som så!

Derfor vil jeg bare si: Google "biggest spiders in Kenya", og vis bilder. Jeg vet det er tøft å se, men jeg lover dere vil være enige med meg når jeg sier edderkoppene i Kenya var gigantiske! Er ikke rart vi ikke hadde en god natts søvn på 10 dager. Det var kanskje løvebrøl i tillegg som vekte oss fra søvnen hver time, men edderkoppene bidro!