"The world is dying right before our eyes"
Jeg vet hvilken måned det er faktisk ikke har noen ting å si, men det føles som en lettelse at det ikke lengere er Januar. Januar har etterlatt meg med mange følelser jeg ikke helt vet hvordan jeg skal sette ord på, men jeg skal forsøke i alle fall. Mye personlig og dårlig har også skjedd i Januar, men det er ikke det jeg skal skrive om nå, selv om jeg tror det bidrar til at jeg føler det slik jeg gjør.
"I’m sad that I’m born in a generation where the world is dying right before our eyes"
"It’s like hell on earth"
"It does feel like the world is finally at its last straw"
"This looks like a horror movie but the difference is that this is actually real"
"This literally looks like the end of the world and I'm absolutely scared"
Alt dette er sitater fra mennesker, skrevet om alt som har skjedd i verden den siste tiden. Det er hjerteskjærende, og det verste er at det er utrolig lett å skjønne hvorfor folk føler det slik, hvorfor jeg har begynt å føle det slik selv.



Det føles garantert verre ut enn det faktisk er, men alt er tydeligvis ikke ok når mange mennesker fra alle mulige bakgrunner i verden, kommer sammen for å snakke om hvor redde de er, hvordan de føler verden holder på å gå under. I løpet av Januar 2020, har Australia hatt helt ekstreme branner som har tatt livet av over 1 billion dyr, over 1,770 arter er nå utrydningstruet, eller truet, og mange andre er etterlatt uten hjem, mat og drikke. Flere tusen mennesker har mistet husene sine, større landeområder enn jeg kan beskrive er brent ned, inkludert flere millioner trær.
Trusler om krig, ekstreme flommer, og alvorlig virus som har spredd seg på kryss og tvers av verden. Alt dette.. har skjedd i Januar 2020. Blir spennende å se hva resten av året byr på, eller hva?



Helt seriøst, jeg skjønner hvorfor folk er redde, for det er skummelt. Ingen av oss vet hva morgendagen bringer, det kan alt være over og tilbake til vanlig før vi vet ordet av det, eller så kan det gå i motsatt retning.


