Header

La meg introdusere dere for en bok jeg har forelsket meg i. Bokens navn er "How To Be Parisian Wherever You Are", og er skrevet av Sophie Mas, Audrey Diwan, Caroline de Maigret og Anne Berest. Når vi er små drømmer vi om å bli prinsesser med glitrende kroner og rosa bløtkakekjoler. Når vi blir voksne drømmer kvinner av min generasjon om å bli parisere - en helt spesiell hybrid av kvinne med perfekt "messy hair", gjennomsiktig hud og klasse som oser av intelligens og lukter vidunderlig. Vi har alle møtt henne, enten det er på instagram, klokken åtte om morgenen i kø på kaffebrenneriet eller på fest med et glass vin i høyre hånd. Og vi er alle grønne av misunnelse. Det handler ikke om perfeksjon heller. Slår du opp i boken vil du oppdage at de fleste bildene er av naturlige, av og til sminkeløse fjes, ugredd hår og en morgensigarett i munnen. Det er bare den fordømte X-faktoren. På fransk kaller de denne kvaliteten "je ne sais pas" hvilket betyr "jeg vet ikke", men jeg tror jeg vet. En pariser er eksotisk, spennende, eventyrlysten og sofistikert. Hun vet at hun ser bra ut, hun trenger ikke masse sminke. Hun tar på seg en kåpe av god kvalitet, drar hånden gjennom håret og strutter av gårde mot det neste museet med en svart kaffe i hånden. Hvem vil ikke være henne?

Muligens ønsker ikke alle kvinner seg å være pariser, men det finnes heldigvis en håndbok for oss som vil. Ikke bare er boken kapittel på kapittel som underviser deg i å være ditt mest stilige selv, men den er også vittig, sassy og en fryd å lese. Bokens design alene var nok til at jeg plukket den med meg på vei gjennom bokhandelen. Klarte jeg å overbevise deg om å lese den?

(Dette er ikke reklame, jeg får ikke betalt for å skrive dette.)

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Det trente øyet vil legge merke til at jeg på dette bildet har på meg pologenser dyttet ned i en dressbukse. Dette antrekket er det vi kaller "journalistlooken". Jeg tenkte at dette antrekket ville passe seg i et innlegg som handler om livet som journalist. Jeg leverer ikke bacheloroppgaven min før i mai, og har ikke den offisielle tittelen ennå, men jeg har både vært i journalistisk praksis og jobbet som freelancer. Jeg har derfor gjort meg opp noen tanker om det å jobbe som journalist. Tanker som jeg har lyst til å dele med deg her. Hvis du ønsker deg et innlegg der jeg forteller hvordan det er å studere journalistikk, så skriver jeg gjerne det også. Here goes:

1. Ingen arbeidsdager er like. Hvordan en dag på jobben ser ut, avhenger selvsagt av hvilken avdeling en tilhører og hvilket mediehus du jobber for. Jobber en i nyhetsavdelingen vil store deler av jobben dreie seg om å reise ut på dagsoppdrag. Disse oppdragene kan handle om en lærerstreik, brann i et bolighus, åpningen av en ny avdeling på sykehuset eller en ny lov som skal tre i kraft. Sakene en jobber med er forskjellige fra dag til dag, og de skal ofte leveres inn timer etter en kommer tilbake til redaksjonen. En må derfor trene seg opp i å skrive godt og raskt. Det vil imidlertid ikke si at en ikke får rom til å jobbe med en større sak over flere dager. Dette er det avdelingsleder og desken som avgjør.

2. En møter alle slags typer mennesker. Som journalist møter en mennesker fra "all walks of life" som de sier. Det er derfor jeg er spesielt glad i å skrive portretter og featureartikler. Det er en helt egen følelse når et menneske slipper deg til i livet sitt et øyeblikk, og du får sjansen til å male dem og deres liv med ord.

3. En vil oppleve å bli mislikt. Det er selvsagt ingen som liker å bli konfrontert med noe de har gjort galt eller på en dårlig måte. Som journalist er det nær sagt umulig å unngå at noen blir sinte på deg. En vil oppleve at kilden mener en har skrevet noe annet enn det de fortalte deg under intervjuet. Andre vil mene at en har en uriktig oppfatning av situasjonen eller stiller merkelige spørsmål. Da er det viktig å holde hodet kaldt og håndtere situasjonen på en saklig og profesjonell måte.

4. Introverten i deg må settes til side. I dette arbeidet er en nødt til å kunne være konfronterende og tøff. Jeg er en introvert og er ofte sjenert rundt mennesker jeg ikke kjenner. En av lærerne mine fortalte meg at jeg er nødt til å ta på meg "journalistkappen" min. En må danne seg en profesjonell maske som gjør at en kan snakke med hvem som helst, spørre om hva som helst og reise ut på de oppdragene en må uten å være redd. Telefonangsten må også settes til side.

5. Alle har sine egne tanker om journalisten. Media, og hvordan journalister opererer verden rundt, er i dag et heftig diskutert tema. I julen måtte jeg selv ta til ordet i familieselskapet for å stå opp for yrket mitt og hvilken rolle vi journalister har i samfunnet. Jeg kan ikke snakke for alle journalister, hva de skriver eller hvordan de opererer, men jeg mener at journalisten har en viktig jobb å gjøre som samfunnets "vakbikkje" og den fjerde statsmakt.

6. Talent for ord og god humor kommer godt med. Hvordan kan en bedre krydre en artikkel enn ved et skikkelig godt ordspill? Gjør en sak spennende å lese ved hjelp av godt språk og et snev av god humor - Der det passer seg selvfølgelig.

7. En journalist skal være objektiv. Dette punktet er kanskje det viktigste å vite om hvis du er en ung leser som vurderer journalistyrket. Som journalist har jeg ikke lov til å holde noen politiske verv, jeg skal være påpasselig med å ytre meg om politikk på sosiale plattformer og kanskje viktigst av alt: jeg har ikke lov til å motta penger eller gaver for det jeg skriver. Jeg har altså ikke lov til å tjene penger på bloggen min eller å bli sponset av selskaper.

​Fant du dette interessant å lese?

Likes

Comments

​Slik jeg skrev tidligere denne uken er jeg i mitt siste og kanskje viktigste skolesemester. Dette halvåret skal jeg først ta en eksamen i multimediefortellinger, og deretter skal jeg skrive bacheloroppgave. Hvis det er noen som lurer på hva det er vi lærer i multimediefortellinger, så kan jeg fortelle at vi lærer å produsere interaktive, multimediale artikler. Mange av dere vil kanskje ha lest VGs artikkel "Childs Play", fortellingen om da journalistene avslørte verdens største overgrepsforum? Den artikkelen er et av mange eksempler på multimediale fortellinger. I den artikkelen har du video, kart, bilder og forklarende grafikk. Det er altså dette vi skal lære oss å lage. I tillegg til dette skal jeg skrive bacheloroppgaven min i journalistikk. Det blir et travelt halvår med skole, jobb to dager i uken, opptaksprøvene jeg er nødt til å begynne på, verv i styret i studentavisen, fast spalte i studentavisen, denne bloggen, svømmingen jeg er fast bestemt på å fortsette med, samt at jeg selvfølgelig vil ha et sosialt liv i tillegg! 

Ettersom dette er mitt siste semester ved Universitetet i Stavanger er jeg opptatt av å nyte månedene jeg har igjen her. Eksamenstiden vi står overfor nå behøver ikke å bety at vi låser oss inne på hvert vårt rom og redigerer video til øynene våre er såre og røde. Jeg tror at det er viktig at vi prøver å gjøre eksamen gøy! Derfor har venninnene mine og jeg bestemt oss for at vi hver uke skal ha "bacheloronsdag". Vi møtes altså en gang i uken for å skrive, drikke kaffe, spise tapas og hjelpe hverandre med oppgavene våre. Det kan være veldig hjelpsomt å ha andre studenter som kan lese gjennom det du skriver og som kan komme med konstruktiv kritikk. Når vi møtes på denne måten en gang i uken sørger vi også for at vi skriver jevnlig. Ingen har lyst til å være den som begynner å skrive i april og som må stresse seg hårløs for å rekke å levere innen fristen! Mitt tips til alle studenter der ute er å gjøre lesingen koselig! Lag snacks, sett på musikk, sitt med venninner og ta noen skravlepauser av og til, hehe.  

Likes

Comments


Er ikke dette tiden på året der vi alle skal bli nye og bedre versjoner av oss selv?Tiden da vi skal sette oss ned for å skrive en lang liste med uoppnåelige forsetter vi allerede har gitt opp i mars? Jeg har selvfølgelig også skrevet en liste, men min er ikke veldig lang. Hva kan jeg si? Å sette seg mål en aldri vil gjennomføre er en tradisjon like fullt som så tvinge i seg en sitron&ingefær shot 1 januar fordi en har bestemt seg for at dette er året en skal bli #healthy. So without further ado;

1.

Jeg skal begynne å svømme/for at trening ikke skal være et ork, så finner jeg en aktivitet jeg synes er morsom!

2.

Jeg skal plukke opp gitaren min igjen/bare fordi min stakkars Washburn støver i et hjørne bak leselampen min.

3.

Jeg skal skrive litt hver dag/jeg skal faktisk levere en bachelor dette semesteret, og i tillegg står jeg for en fast novellespalte.

4.

Jeg skal lære meg fransk/fordi det finnes ingen grunn til at jeg ikke skal kunne fransk. Mine besteforeldre snakker flytende fransk, min mor snakket fransk da hun var liten, jeg hadde fransk på skolen og min beste venn er fransk.

5.

Jeg skal opprette en gamingkanal/er du nysgjerrig nå?

6.

Jeg skal lese en ny bok hver måned/dette forsettet kan bli tricky tatt i betraktning at jeg er midt i mitt kanskje viktigste semester på skolen, men jeg skal gi det en sjanse! Jeg kommer muligens også til å ha en liten bokklubb for dere her på bloggen. Er det noe dere kunne ha vært interessert i?

7.

Jeg skal vise meg selv at jeg kan.

Det siste forsette er det viktigste i år. Jeg har bestemt meg for at jeg skal gi meg selv en sjanse uansett hva jeg bestemmer meg for å gjøre. Det skal ikke alltid handle om å vise alle andre hva du er i stand til. Noen ganger er det viktigere å vise deg selv hva du er laget av.

Har du skrevet nyttårsforsetter i år?


Likes

Comments