YPPE(R) DU?

For noen måneder siden kontaktet Nicole Rafiki meg og ønsket å møtes for et intervju for hennes nyeste utgave av YPPĒ magasinet. Et magasin som har mangfold som sin kunst og som fremmer så mye vakkert. I dag står dette magasinet i butikkhyllene og jeg er både rørt, stolt, glad og så hyped som det bare går an å bli.

Denne utgaven tar for seg mange viktige og spennende emner, og vi snakket om noe som sto meg veldig nært - nemlig min identitet, min kultur, mitt Oslo og hvordan det er å vokse opp mellom to verdener. Vi gikk inn på hvordan en tidligere identitetskrise har har endt opp med å bli det fineste jeg bærer på og mye om hvordan barndommen har formet meg. For det er ikke alltid like enkelt å bære på mange farger, men det er verdt det til slutt, når du endelig finner ut av hvor verdifullt det faktisk er.

Denne kopien får du nå tak i hos Narvesen og tro meg, den er så verdt det.

Tusen takk for at du valgte å lytte og ikke minst skrive om meg og mine farger, Nicole.

x, Anna .

Liker

Kommentarer

YOU HAD ONE JOB.

I dag ble jeg tilsendt dette bildet av en jente og jeg føler meg så målløs, men har samtidig så mye jeg vil si.

Jeg kan starte med å si at jeg er i sjokk da. Jeg skal ikke lyve: jeg er i SKIKKELIG sjokk og har alt for mange tanker akkurat nå.

Jeg vet ikke om dette er et forsøk på å fremme det såkalte "mangfoldet" eller om stylisten var jævlig forvirra. Kanskje stylisten bodde under en stein og aldri hadde sett en hijabi før? eller nei, vent! Han/hun prøvde seg sikkert på en ny vri og ville heller fremme statement? BRO, I don't know, men hvis det er noe jeg vet så er det at dette er feil på så mange måter og nå skal du høre hvorfor.


1. Hvis du skal ha en hijabi-modell så må du i det minste følge klesstilen til en jente som faktisk bruker hijab og jeg tror de fleste vet at det ikke innebærer en magetopp og et slør på hodet. Her velger denne kjeden faktisk å provosere mer enn å hjelpe - YOU HAD ONE FUCKING JOB. Altså jeg lærte dette på videregående, men hvis du skal nå frem til en viss "folkegruppe" så må du faktisk sette deg inn i deres ønsker, atferd og livsstil - og jeg kan gratulere og si at dere faila sterkt med dette.

2. Som KLESKJEDE fremmer du ikke mangfold ved å ha en mørkhudet hijabi-modell. Du fremmer mangfold hvis du klarer å lage klær for ALLE, enten om de går med lettkledde eller heldekkende klær. Budskapet må her være at man som en kjede har klart å inkludere forskjellige type mennesker med sitt design og utvalg, som videre skal føre til salg, IKKE å vise frem modellen og for å deretter late som om man har "inkludering" i sine kampanjer - what a shame.


Drømmen hadde vært om denne modellen faktisk hadde gått i klær som en hijabi faktisk går i og jeg kan love deg at det ikke er en magetopp.

Meningen er ikke å være så sinnsykt kritisk hele tiden, men å faktisk direkte si hva jeg mener fordi jeg drømmer om en fremtid med riktig preg av mangfold. Meningen min er ikke å bestemme eller dømme hvordan jenter skal gå kledd, men jeg vet at flere har reagert og at dette er langt i fra riktig og hva som faktisk er realiteten.

Jeg er rett og slett bare lei av at bedrifter og brands skal late som om de fremmer og støtter ting som mangfold og inkludering for sitt eget beste og for sitt eget «image», isteden for å virkelig vise at de støtter dette med måten de jobber og produserer på. Som jeg tidligere sa så hjelper det ikke å legge ut bilde av en mørkhudet dame hvis du kun gjør det for "trendens skyld" eller for din egen interesse - for det er så sinnsykt tydelig at mange brands gjør dette per dags dato. Gjør det heller riktig og med respekt, for å spare deg selv.

Isteden for å gi en stående applaus, tar jeg heller bare verdens største face-palm.


God natt.

Liker

Kommentarer

"Jeg vil også skrike ut som Anna Rasmia"

I forbindelse med et intervju ble jeg en gang spurt om hvordan jeg får en bekreftelse på at jeg har klart det som blogger og influencer.

For meg er det ikke topplisten eller statistikken på lesertallet som forteller meg det, men det er heller meldinger som «takk for at du snakker på vegene av oss når vi mister stemmen» som virkelig betyr noe for meg. Det er meldinger som dette som fortsatt gir meg motivasjon til å sette lyset mot saker jeg brenner for, med håp om å gjøre en endring.

Når man kommer inn i blogg-verdenen kan man raskt bli veldig oppslukt i hvor mange som klikker seg inn og hvor man er på topplisten hver dag, men leserne mine har virkelig klart å endre på mitt synspunkt når det kommer til dette. I dag er jeg mer enn nok fornøyd med at mine tekster kan ha hjulpet en jente under en vanskelig periode, at jeg har snakket på vegene av en liten folkegruppe eller i det hele tatt klart å inspirere noen til å skrike ut om det de mener og står for.

Grunnen til hvorfor jeg tar opp dette akkurat nå er fordi jeg kom over en artikkel fra Porsgrunn Voksenopplæring som gjorde meg så rørt at jeg fikk tårer i øynene. Her har en gjeng med voksne mennesker som nylig har kommet til Norge blitt inspirert av teksten min og selv sagt hvordan de ønsker å skrike ut for ting de selv brenner for og dette vil jeg dele med dere - for det var så sårt og vakkert på en og samme tid.

Å få lov til å skrive fritt om noe vi mener, det skal vi i alle fall gjøre mye mer av:

Jeg vil også skrike ut som Anna Rasmia på grunn av diskriminering i hjemlandet mitt. I hjemlandet mitt er problemet ikke bare kjærlighet, men folk har også problemer med å skaffe jobb på grunn av dialekt i språket sitt eller religion. Selv om jeg er fra dette landet, diskuterer jeg ofte denne saken fra Norge. Noen ganger tenker jeg: Hvis alle tenker som jeg, blir diskriminering borte fra hele verden.

– Kvinne, Afghanistan

Jeg mener respekt for hverandre er en av de viktigste verdier i et samfunn. Selv om vi er vant til forskjellige kulturer og levemåte, er det det veldig viktig å ta hensyn og respektere hverandre, derfor må utlendinger prøve å integrere seg i det norske samfunnet.

– Mann, Eritrea

Jeg leste en tekst om ei jente som heter Anna Rasmia som skriker ut om kulturforskjellen. Jeg vil også skrike ut som henne. Jeg vil skrike ut om diskriminering mellom jenter og gutter. Jeg vil skrike ut og spørre mine landsmenn hvorfor. I min kultur har en gutt veldig mye større verdi enn ei jente. Når ei dame føder ei jente blir alle i familien triste. Det er veldig viktig for en familie at det første barnet er gutt. Hvis ei dame føder tre eller flere jenter, da har mannen hennes rett til å få ei ny kone. Han tror at kona hans har et problem.

Jeg vil skrike ut om rett til frihet. I min kultur har ikke kvinner tillatelse til å velge for seg selv. Når ei jente ønsker å bli gift, bestemmer faren eller bestefaren hennes når og med hvem hun kan gifte seg med. Jenter har ikke rettighet til å velge mannen sin. Jenter har ikke rettighet til å gå på skole, men for gutter er det annerledes. Det er litt bedre for jenter nå i de store byene, for eksempel i hovedstaden, men dessverre følger resten av landet denne kulturen. Jeg håper det blir endring i min kultur.

-Kvinne, Afghanistan

Jeg er enig med Anna Rasmia fordi vi er ikke så forskjellige når vi er mennesker selv om vi har forskjellige kulturer og religioner. Vi kan blande kulturer og lage en fin kultur som vi kan bruke sammen, men vi må ta vekk religion for å samarbeide med hverandre. Jeg synes det er veldig dumt at noen tror de er bedre enn andre og det er helt feil fordi ingen er bedre enn andre. Vi kan samarbeide hvis vi hjelper hverandre.

– Mann, Somalia

Jeg skrek ut for kjærligheten og de skriker ut for diskriminering, respekt, frihet, fellesskap og kultur.

Teksten deres traff meg skikkelig og det er engasjement som dette jeg ønsker å oppnå med å være en blogger og påvirker - så tusen takk for at dere lytter til meg. Jeg lover å gjøre det samme.

Du kan lese hele teksten HER

x, Anna .

Liker

Kommentarer