IKKE MUTE MEG.

Fuck å være nøytral og jeg sier det igjen og jeg sier det ENDA høyere.

Fuck å være så nøytral at jeg mister min stemme, at jeg mister min sjel og at jeg mister det faktum av å være et menneske med meninger. Jeg føler vi blir reddere og reddere for å ha våre egne meninger og dele dem med resten av verden, på bakgrunn av premisser og såkalte uskrevne regler som har blitt satt gjennom tiden.

Vi lærte allerede fra barneskolen at en mynt har to sider og at man skal kunne reflektere begge utfall, men det betyr ikke at jeg må være enig med begge sidene og det her vi har mistet det. For refleksjon og evnen av å se noe positivt fra begge sider er en stor og viktig verdi, men når denne verdien spiser opp mine meninger og graver meg så langt ned at du ikke lenger kan høre meg puste - da har det gått alt for langt.

«Jeg vet at det er mye du brenner for, men vær forsiktig med hvilke meninger du velger å snakke høyt om, selv om de er bra» - har jeg blitt fortalt. Jeg tenkte mye på dette, så inderlig mye at jeg til slutt ble kvelt - for jeg er skapt for å snakke, jeg er skapt for å mene og jeg er skapt for å skrike - så ikke våg å mute meg.


Hvis min ikke-nøytrale mening skal gi meg en frykt for å ikke kunne få en jobb i fremtiden - så finner jeg en ny jobb.

Hvis min ikke-nøytrale mening skal få mennesker til å se på meg som en en person som ikke er dannet nok for dette samfunnet - så danner jeg mitt eget samfunn.

Hvis mine ikke-nøytrale meninger skal redusere antall følgere på sosiale-medier - så er jeg takknemlig, for jeg kan ikke please alle mennesker i verden.

Hvis min ikke-nøytrale stemme ikke samsvarer med din egen mening som du ikke tør å snakke høyt om - så er det ditt problem.


Et ordtak min mor har fortalt meg helt siden jeg var liten var at «livet kun handler om å stå med stolthet og ære», og hvis jeg ikke tør å heve stemmen en gang, hvordan skal jeg klare dette?

Jeg vil heller møte en som er imot min mening og en jeg kan diskutere med, fremfor en som forteller meg at vedkommende er nøytral.

Jeg forstår at man er nøytra i situasjoner hvor man ikke har nok bredde og kunnskap innenfor et emne eller en debatt, men å være nøytral i absolutt alle situasjoner er feigt, og vi har nok av feige mennesker.

Anna .

Liker

Kommentarer

MØRKERE TIDER

Jeg trodde faktisk jeg hadde klart å knekke koden når det kom til vinterdepresjonen, men jeg kan ærlig meddele at dette overhode ikke stemmer - ikke litt en gang. Jeg vet seriøst ikke hva som skjer med meg for tiden og det eneste jeg driver og tenker på er hvordan jeg skal overleve en hel mørk vinter. Det går faktisk ikke, og etter noen mental breakdowns her og der, har jeg endelig lagt en plan på hvordan jeg skal forsvinne noen perioder, kysse solen igjen og ikke minst overleve det hele. Jeg høres skikkelig dramatisk ut, og jeg vet at dette er et rent luksus problem, men please forstå meg når jeg sier at denne mørke tiden spiser meg opp. Jeg har med andre ord noen ting jeg kan se frem til de kommende månedene og det er veldig fint med en liten "gulrot" man kan jobbe seg frem til - det gjør noe med motivasjonen til min.

Ellers er dagene veldig like - og jeg vil faktisk ikke gjøre noe annet enn å bare være hjemme med familien etter jobb. Jeg tror det bare har vært veldig mye på planen i det siste, at jeg til slutt følte for å ikke gjøre noe som helts, med veldig god samvittighet. Det skal være lov det også noen ganger. I helgen for eksempel, var jeg seriøst BARE hjemme og gikk kun ut for en liten søndagstur mot slutten av det hele. Helt fantastisk spør du meg og det som gjør meg enda mer glad, er at jeg har blitt så mye flinkere til å lytte til kroppen min. Trenger jeg en pause, så tar jeg den - og jeg håper du gjør det samme!


It's beginning to look a lot like christmas

På den positive siden har vi prøvd å lyse opp den mørke sesongen hjemme og satt opp julepynten. På den måten blir det enda koseligere å være hjemme og ikke like grått som det er ute - all creds til mamma som er så flink med å gjøre det like hyggelig hvert år! Nå er julen bare rett rundt svingen og jeg gleder meg så utrolig mye til dette året skal avsluttes - wow, det blir bra det.

x, Anna .

Liker

Kommentarer

"KJÆRE 23 ÅR GAMLE MEG..."

"I think between age 21-29 is a phase of hustle, suffering and smiling, toiling depression, overthinking, wondering whether you'll achieve your goals and make it in life. 90's babies hope y'all right. It will be okay someday. Hang in there. Don't lose hope."

På mandag delte jeg et bilde på Instagram med teksten over, og utenom å tenke så mye over det, strømmet meldingene inn. Meldinger som sa det var behagelig å vite at man ikke var alene om dette og at det var perfekt timing med et slikt budskap. Det er ikke jeg som har skrevet denne teksten, men jeg kan si meg enig i hvert eneste ord - for det er faktisk ikke så enkelt å være ung, i hvert fall ikke per dags dato.

Imens jeg tok banen til jobben for noen dager siden holdt tankene mine på å spise meg opp. Tanker om hva jeg tror jeg må få til, om hvor jeg skal være om 5 år og om hva jeg har på to-do listen før året er slutt. Ting jeg vil lære meg, ting jeg må oppnå, familie, den sunne maten jeg må spise, hvilke ingredienser som er kreftfremkallende, resirkulering, venner, KPI'er på jobb, gud og samfunnet jeg lever i. Jeg følte at jeg ble dratt fra så mange retninger og hadde kun et ønske om å rømme fra virkeligheten. Det er ikke rart vi blir kalt generasjon prestasjon - vi må jo være flinke til alt og jeg vet ikke lenger om det er jeg som setter disse kravene for meg selv, eller om det er samfunnet jeg lever i som presser meg.

Hvis vi egentlig tenker oss godt om, så er ikke budskapet i teksten ovenfor noe som er fremmed for oss. Vi alle vet at denne tidsrammen er vanskelig og at dette også gjaldt for generasjonen før oss, men det er lettere sagt enn opplevd og av og til er det veldig deilig med en liten påminnelse på at det er normalt, at det gjelder oss alle og ikke minst at det er menneskelig og noe som alle går gjennom.

Selv om det er fakta at alle generasjoner har gått gjennom denne fasen er det viktig å påpeke at generasjonene påvirkes av ulike faktorer og vi kan ikke legge skjul på at dagens unge kanskje sliter mer enn det foreldrene deres gjorde. Det har mye med hvordan samfunnet har formet seg, alle forventningene som øker for hver dag, men verstingen av alle er den giftige sammenlikningen som aldri har vært et større problem enn i dag. Sammenlikning har og vil alltid være en naturlig del av å være et menneske, for det er gjennom sammenlikning at vi kan vokse, la oss inspirere og skille mellom ulike ting. Det skumle og farlige er når vi ikke lenger har kontroll over dette og lar det gå så langt til det ikke lenger er oss som styrer skuta.

Det er igjen mange faktorer som påvirker graden av sammenlikning som vi i dag har nådd, men vi kan ikke se bort ifra av at Sosiale Medier er næringskilden til 80% av usikkerheten som dagens unge og unge voksne bærer på. Disse mediene og sosiale plattformene har aldri ført menneskeheten nærmere hverandre enn nå, men har også dratt oss veldig langt unna realiteten. Realiteten som vi egentlig vet alt om, men som vi velger å nedprioritere på bakgrunn av hva disse sosiale mediene velger å mate oss - og det er veldig skremmende. Det er veldig skremmende fordi man blir påvirket, enten om man ønsker det eller ikke og spørsmålet er egentlig hvor langt det skal gå før vi alle sammen blir triste mennesker som gjemmer seg bak et smil som alle skal dobbeltklikke på.

Grunnen til hvorfor jeg velger å gå så inn på det med sosiale medier er først og fremst fordi det har blitt en så stor del av vår hverdag, men også fordi en av meldingene jeg fikk tilsendt etter å ha lagt ut dette bildet var "Girl, det ser ikke ut som om du sliter :)" og den traff meg veldig og fikk meg til å tenke på mange ting. Er det fordi jeg poser på min beste dag, smiler på mine selfies og deler mer av mine beste oppturer fremfor nedturer? Er det fordi jeg snakker så lite om at jeg blir påvirket av ting rundt meg? Det er mange spørsmål som jeg stilte meg selv etter å ha fått tilsendt denne meldingen, men kom frem til at INGEN av disse tingene skal ha noe å si, men kun det faktum at jeg er et menneske.

Jeg føler at vi glemmer at vi er mennesker med oppturer og ikke minst NEDTURER, uansett hva vi har fått til, hva vi tjener, hvordan vi ser ut og hva vi jobber med. Uansett hvem vi ser opp til må vi ikke glemme at de også har sin egen kamp mot sine egne tanker og ikke minst mål. Alle går rundt og kjemper, selv om vi ikke ser det og ja, det gjelder også Kim Kardashian, Oprah Winfrey og George Clooney. Jeg skriver så sårt om dette fordi jeg vil minne alle dere som leser dette og ikke minst meg selv på å ikke sammenlikne oss til depresjonen tar over. Husk at alle poser på sin beste dag, at alle viser sine glansbilder og at alle kun ønsker å snakke om sine oppnåelser. Tenk på det neste gang du scroller ned Instagram til tommelfingeren blir sliten og selv om det er ikke er så enkelt å legge et filter på hva du skal la gå inn på deg, må vi bli mer bevisste på hva vi skal være mottakelige for.

Alle har det bra på sosiale medier og det er lite vi kan gjøre med det. Det vi heller kan fokusere på er hvordan vi skal bli flinkere og mer bevisste på hvordan vi skal bruke disse kanalene og minne oss selv på at dette ikke er den helhetlige realiteten, selv om det ser slik ut.

Jeg vet at mye er vanskelig, for jeg er der selv, men uansett hvor deppa man føler seg til tider vet jeg at det kommer til å komme en dag hvor jeg kommer til å se tilbake til denne perioden i livet mitt og kanskje felle noen tårer, men mest av alt le. Derfor spurte jeg flere mennesker som er eldre enn meg, innenfor forskjellige felt, om å sende meg et råd de hadde sagt til 23 år gamle seg, og jeg håper dette kan være til hjelp, både for deg og meg.

.

"kjære 23 år gamle meg..."

"GJØR DET SOM GIR DEG GLEDE MED GOD SAMVITTIGHET"

"ALT ORDNER SEG TILSLUTT. IKKE STRESS, NYT LIVET OG IKKE BRY DEG OM HVA FOLK MENER. LEV LIVET DITT IMENS ALLE ANDRE LEVER SITT - OG BRUK SOLKREM!"

"SLAPP AV - JEG LEVER DRØMMEN JEG HADDE SOM 23 ÅRING NÅ"

"UTNYTT HVER ENESTE MULIGHET/ SJANSE TIL Å LÆRE NOE NYTT, OG ØKE KUNNSKAPEN OG KOMPETANSEN DIN. DET ER I HJERNEN DIN DU GJØR DEN BESTE INVESTERINGEN. TENK FØRST AT DU MÅ BLI KUNNSKAPSRIK FØR DU BLIR RIK MED PENGER. VÆR EN GOD LYTTER OG START ALDRI PROSJEKTER UTEN Å FULLFØRE DE HELT TIL SLUTT"

"STOL PÅ DEG SELV - DU ER GOD NOK"

"DU ER BRA NOK! FØLG DRØMMENE DINE, TA NOEN SJANSER! VÆR SNILL OG GJØR EN FORSKJELL FOR ANDRE. TILBRING TIDEN DIN MED FOLK SOM LØFTER DEG/VIL DEG VEL."

"STÅ PÅ, MEN SLAPP AV - DU ER FORTSATT UNG"

"VÆR DEG SELV TIL ENHVER TID. HOLD DET 100% EKTE TIL ENHVER TID. FINN NOE I LIVET DU VIRKELIG HAR PASSION FOR OG GÅ ALL IN FOR DET. LÆR DEG SELV Å SETTE PRIS PÅ ALT SMÅTT OG STORT I LIVET, DET ER NØKKELEN TIL HAPPINESS"

"BARE VENT, DET BLIR FAKTISK BEDRE. MYE BEDRE"

"TA VARE PÅ GODE VENNER - DET BLIR MINDRE AV DEM I FREMTIDEN NÅR HVERDAGEN BLIR TRAVEL. ALDRI VÆR FOR STRENG MOT EN GOD VENN. BÅDE DU OG DE SKAL KUNNE TÅLE BÅDE DET GODE OG DET IKKE SÅ GODE MED HVERANDRE. INGEN ER PERFEKT"

"LEV, JOBB HARDT OG VÆR SNILL"

"JAG TROR DET VIKTIGASTE HADE VARIT ATT INTE VARA RÄDD. OCH INTE SÄTTA BEGRÄNSNINGAR. FÖR DET ÄR BARA DU SJÄLV SOM SÄTTER BEGRÄNSNINGAR - INGEN ANNAN KAN GÖRA DET FÖR DIG. OAVSETT OM DET ÄR PRIVATLIVET, JOBB ELLER NÅGOT DU TROR DU INTE KOMMER KLARA. ATT VÅGA HOPPA! HOPPA PÅ DEN DÄR LÄSKIGA JOBBET DU TROR DU INTE KOMMER KLARA, TA DEN DÄR RESAN SJÄLV UTOMLANDS OCH SE PÅ SOLNEDGÅNGEN UTAN NÅGON SOM SÄLLSKAP OCH INTE TÄNK SÅ MYCKET."

"ER DU PÅ REISE ELLER OPPLEVER NYE TING... STOPP OPP LITT OG TA DET INN OG NYT. TIDEN VIL ALDRI KOMME TILBAKE"

"SØK ETTER EN UTDANNING/JOBB OG FREMTID SOM GJØR AT DU VIL GLEDE DEG TIL HVERDAGEN OG IKKE BARE HELGENE. DET ER IKKE ALLTID LØNNEN GIR DEG LYKKE MEN GODE KOLLEGER OG EN GOD ARBEIDSPLASS VIL."

"IKKE HA SÅNN HASTVERK ETTER ROTTERACET. DU HAR RESTEN AV LIVET TIL Å JOBBE."

"JEG HADDE SAGT TIL MEG SELV AT JEG SKAL GJØRE DET JEG ELSKER - ENTEN OM DET ER STUDIER, JOBB ELLER HOBBY. FOR DET BLIR MED OSS RESTEN AV LIVET."

"SLAPP AV, DET ORDNER SEG OG DU KOMMER DEG VIDERE"

.

Og sist men ikke minst vil jeg minne dere på noe Per Fugelli sa til vår generasjon:
Gi litt mer faen.

x, Anna .

Liker

Kommentarer