Header

Tanker og følelser - orker ikke mer.

Jeg ligger i sengen, og skal egentlig opp å gjøre meg klar. Det er skoledag, en helt vanlig skoledag. Kjedelig undervisning, og presset om å gjøre det bra er sterkere enn noen gang. Høringer og innleveringer kommer fortere og oftere enn før. Karakterpresset er større enn noen gang, for alle vil jo ha suksess. Alle vil videre i livet, de fleste vil gå 3' året på videregående, for å så kunne gå videre til høyskole. Alle stresser og friker ut.

I fritiden, er livet ikke en dans på roser. Smerter og tanker, alt gjør vondt. Om jeg er på skolen, så er det rett hjem til senga, og der blir jeg. Skoleoppgaver blir gjort, men jeg vet jeg kunne gjort bedre. Jeg ser på fag notater etter timene jeg har hatt, og de er jeg fornøyd med - men aldri i livet om det setter seg i hjernen.

Utenom skolen, så er det mye styr og drama. Så mye å ordne, ting en 17 åring ikke skal gå igjennom.

For å komme videre fra tanker og følelser, så er jeg under utredning. Sortering av tanker, og hjelp til å komme vekk fra det vonde. Jeg hilser på min veileder, og setter meg ned i sofaen på rommet. Hun begynner samtalen, og vi begynner å snakke. Samtalen blir dypere og dypere, smerte og følelser kommer ut. Med gråten i halsen, sitter jeg der og klarer ikke lengre å snakke. Klarer ikke å forklare, eller dele. Jeg bare sitter der, og ser ned på fingrene mine. Timen er over, og turen går hjem igjen etter vi har avtalt en ny time.

Når jeg endelig kommer hjem, legger jeg meg i senga eller sofaen hjemme, og tårene begynner å trille. Det er tungt, livet er tungt. Kjæresten kommer inn på rommet, og ser tårene renne. Han legger seg siden av meg, og holder rundt meg. "Hva er det for noe vennen?" lyder ordene som kommer ut av munnen hans. "Du vet, livet" kommer ut av munnen min, og etter det begynner tårene og renne mer. Man hører at han sliter med å holde gråten inne, for han får vondt i hjertet. Han vet hvorfor jeg ligger og gråter, og han hører smerten jeg har for vært hulk som kommer. Han vil jo ikke at en han elsker, skal være i en slik smerte. Han klemmer meg hardere og hardere, og vi ligger der i en god stund.

Klokken begynner å bli mye, og en serie står å spiller på tv'en. Det har roet seg i sjelen, både for meg selv og kjæresten. Nå nyter vi bare roen og stillheten, og kontakten vi har med hverandre. Tankene mine fortsetter på samme måte som de gjorde istad, men etter så mange timer med de samme tankene, så har jeg klart å kontrollere det. Begynner å få hodepine, så turen går videre til senga igjen.

Legger meg i armkroken til kjæresten, og der sovner jeg. Eneste stedet jeg føler meg trygg når tankene og følelsene konkurrerer mot hverandre. Kjæresten min kysser meg i panna, og slukker lyset.

Så starter en ny dag. Kanskje nye muligheter, kanskje andre tanker og følelser. Enten så er jeg heldig, og endelig får fri fra det vonde i livet. Eller så er jeg uheldig, og må gå igjennom det samme igjen.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Heisann dere!

Idag var jeg hjemme lenge før kjæresten, og han vet at livet ikke alltid er en dans i roser.

Så han var så utrolig søt, at han kom hjem med verdens flotteste rosebukett! Jeg ble så satt ut, og fikk gråten i halsen. Er en liten stund siden han kom med det til meg, var egentlig noe han gjorde mye av i starten av forholdet. Men den rosebuketten, betyr mer enn mye for meg. Hvertfall når livet ikke er helt sånn jeg vil ha det, av personlige årsaker.

Kjære kjæresten min; du er gull-verdt, jeg elsker deg!

Xx

Likes

Comments

Heisann dere, nå er det en liten stund siden sist jeg blogget.

Det har vært så mye annet å fokusere på de siste dagene, og mye annet å gjøre, så bloggen har dessverre blitt nedprioritert.

En av tingene som ble mer prioritert enn bloggen, var dåpen jeg var i på søndag. Det var dåpen til sønnen, til sønnen til stefaren til kjæresten min. Gud, det var litt av en munnfull!

Og rundt det, så var det mye styr med å finne meg nye bunadsko, for de andre jeg har hatt, ble ødelagte. Gud vet hva som egentlig skjedde, men det samme skjedde med to ulike skopar fra samme butikk - sparkjøp. Men, jakten ble fort kort, da jeg bestemte meg for å igjen gå for de billige variantene. Får heller finne andre til 17. mai, da jeg vet jeg trenger bedre sko. (de nye skoene, begynner foresten å bli ødelagte på samme måte som to av de andre parene jeg har hatt)

Men uansett - fikk endelig brukt festdrakten min igjen,. Fikk ikke brukt den i forje dåpen jeg var i, dessverre, men endelig denne.

Dåpen var kjempe koselig. Var jo dåpen til en familie jeg egentlig ikke kjenner, men endte opp med å bli koselig uansett. Jeg er egentlig den personen som ikke liker å være i selskap til folk jeg ikke helt vet hvem er, men følte det bare ble feil vis jeg ikke møtte opp.

Mye god mat, og god stemning - ganske så fullført dag!

Har dere vært i dåp idet siste? Xx

Likes

Comments

Heisann søte mennesker.

I noen par dager nå, eller kanskje lengre, så har jeg tenkt mye rundt noe. Og det var om jeg skulle begynne å dele bildene jeg tar, og redigerer. Jeg har jo tatt bilder i en god stund nå, og det er en av hobbyene mine, men tenk om. Jeg tenker alltid på om noen kommer til å dømme meg, eller noe annet i den duren - selv om man egentlig ikke burde la andre stoppe en fra å gjøre noe.

Jeg holder jo på med blogging, og jeg kommer ikke til å slutte å blogge heller - men jeg har tenkt til å satse litt på foto også, da det også er noe jeg trives godt med. Så jeg har laget en Instagrambruker der jeg kommer til å poste ferdig redigerte bilder. Klikker du her , så kommer du rett inn på brukeren.

Jeg har også laget en facebookside til instagrambrukeren, der jeg tar imot oppdrag osv.

Hadde betydd mye om dere gikk inn å trykket på liker, eller følger knappen! Xx

Likes

Comments

Mange spør meg om hvorfor jeg liker barn, hvorfor jeg vil jobbe med dem. Jeg skal jo helt sikkert få mine egne etterhvert, holder ikke det? Er det ikke plagsomt å måtte "passe på" andres barn? Og mitt svar er - nei, absolutt ikke.

Jeg elsker barn, i alle aldre. Hadde det ikke vært tilfellet, så hadde jeg ikke valgt å gå Barne-og ungdomsarbeider faget på videregående. Jeg hadde ikke lagt en plan om veien til høyskolen, for å senere kunne jobbe innenfor barnevernet.

Det å kunne se barn vokse opp, se deres opp og nedturer - det gir meg en god følelse i magen. Det å senere kunne gjøre alt jeg kan, for å hjelpe barn og unge, det er noe som holder meg igang.

Den gleden du får, når barna i barnehagen eller skolen kommer løpene imot deg når du kommer på "jobb", er ubeskrivelig. Den følelsen når et spedbarn tar å holder deg i fingeren, eller sitter å smiler til deg, det er en god følelse. En følelse som ikke kan beskrives, det må virkelig oppleves! Det er verdens beste følelse!

Jeg får bare en mening i livet, og det er å passe på de yngre. Hjelpe dem, gi dem varme og trygghet.

Jeg er en stolt tante, til verdens nydeligste jenteunge. Og jeg er stolt av den veien jeg går, for å få den utdannelsen jeg vet er riktig for meg.

Om noen år framover, så har jeg helt sikkert min helt egne lille unge, men jeg kommer aldri til å gå lei av andres barn heller. Og med det, mener jeg å jobbe med andres barn. Hjelpe andres barn.

Barn og unge er framtiden vår, ta vare på dem! Xx

Likes

Comments

Heisann!

Som en del av dette siste halvåret på barn og ungdom, så skal jeg være utplassert i både skole/SFO og i en ungdomsklubb. Og de plassene er endelig ordnet, og jeg har fått praksis til 4.Mai!

Jeg har en følelse av at dette blir mye bedre enn den utplasseringen jeg hadde i barnehage forrige halvår, da jeg føler jeg klarer de eldre barna bedre!

Endelig noe på den lange lista med ting som skal gjøres som kan strykes vekk!

Håper resten av dagen deres blir bra. Xx

Likes

Comments

Jeg er på vei til en timeavtale, så jeg går av bussen for å gå resten av veien. Det er kaldt og bittert ute, så jeg gjemmer meg godt i det store skjerfet mitt på veien til møtet.

Siden jeg valgte å gå til avtalen jeg har, så må jeg gå over en liten bru for å komme meg til den andre siden. Vanligvis går det greit å gå over denne broen, for er egentlig bare en bro - men denne gang gjør det vondt. Det stikker i hjertet, og kroppen begynner fort å skjelve.

Det er noen måneder siden sist jeg gikk over denne broen, og det er det gode grunner for. Når jeg sakte går over broen, så begynner tankene å løpe løpsk. Hjertet slår fortere og fortere. Jeg må av denne broen, så jeg øker tempoet mitt.

Håper på at jeg ikke møter på deg.

Jeg er ikke klar for konfrontasjoner og spørsmål. Jeg er ikke klar for å snakke.

Jeg tror tiden vil heale sårene, og gi forklaringer jeg ikke klarer å gi nå. Sjelen trenger tid og ro, og hvis jeg ikke gir sjelen min det - så ender alt med å bare gå nedover.

Likes

Comments

I går kveld så var jeg inne å titte på mine faste bloggere, og klikket meg da inn på bloggen til Sophie Elise. Der er det et venne-innlegg.

Ho har da åpnet kommentarfeltet hennes, sånn at folk kan søke etter venner osv. som kanskje går igjennom det samme som hverandre. Da skulle du skrive litt om deg selv, alder og bosted og f.eks. snapchatten din- sånn at ungdom kunne ta kontakt. Og jeg syntes det er supert gjort av henne!

Hun forteller i det innlegget hvordan hun hadde det, ensomhet og hvor fort ting kan bli nedprioritert. At det er vanskelig å ta kontakt med andre, Hun forteller også at en av hennes bestevenner, er en annen blogger som ho fikk via. bloggen hennes. Så det ho ville, var at folk skulle få en annen måte å få kontakt med andre på.

Når jeg leste innlegget, så ble jeg så utrolig rørt. Det er godt at en så kjent blogger, bruker plattformen hennes på denne måten.

For det er mange som sliter med å ta kontakt, jeg selv sliter med det. Og hadde noen gjort det Sophie Elise gjør nå, når jeg var yngre - så hadde jeg absolutt utnyttet meg av sjansen. Kanskje du finner en venn for livet? Xx

Likes

Comments

Heisann folkens!

Et av målene mine for 2018 er å endre kostholdet mitt, og jeg har smått begynt med det nå. Prøver å finne ting og rutiner jeg liker, samtidig som at jeg prøver å presse meg selv litt. For eksempel så har jeg begynt å spise frokost, og til det er det noe som heter Chia-pudding.

Og det er dette jeg vil at flere skal prøve!

Konsistensen er litt rar, og tror det er en vane sak. Men etter en liten stund med dette, og når du blir vandt til dette, så vil det bli den frokosten du ser fram til på morgenen.

Slik gjør du det;

Først trenger du chia-frø som du får kjøpt på helsekost og Euro-cash. Også trenger du noe for å gjøre frøene myke, sånn at det blir den riktige konsistensen - melk, sjokolademelk etc. Jeg bruker personlig kokosmelk med sjokoladesmak. Tilslutt vil du trenge topping og noe å ha puddingen i.

Det du vil gjøre nå, er å helle den mengden av veske du ønsker, for å se helle i nok frø. Mengden med frø varierer, etter hvor tykk du vil ha puddingen. Så prøv deg litt fram.

Etter det, så setter du det i kjøleskapet. Gjerne over natten! Det tar en liten tid før frøene blir myke, og at alt samler seg. Så vil nok si at dette er noe du burde gjøre istad før du legger deg, sånn at du får den konsistensen du ønsker.

Når det har blitt til noe som ligner på pudding, så tar du på ønsket topping. Jeg personlig elsker å ha i granateple og bær - blåbær og bringebær.

Og der har du den nye frokosten din, som både er sunt og godt. Når jeg spiser denne før skolen, så holder magen seg mett helt til pausen igjen - noe som er kjempe godt å slippe å tenke på. Hjernen min klarer mer og fokuset blir bedre! Virkelig å anbefale - og om du så ikke måtte like puddingen, så anbefaler jeg virkelig at du finner en annen type for frokost. Viktig at hjernen har noe å jobbe med!

Nå skal jeg faktisk snart gjøre istand for frokosten min imorgen, som da er chia-pudding! Lett å lage, lett å ta med seg. Xx

Likes

Comments

Heihei folkens!

I dag er det torsdag, og i morgen er det endelig helg igjen! Gud som det skal bli godt med noen dager fri nå, før mandagen kommer slående mot meg igjen.

Sitter på skolen nå, og har om barn & unges oppvekst og bakgrunn - og jeg lengter stort etter ferie igjen. I pausen satt jeg å så på ulike nettsider der de selger turer til Barcelona etc. Jeg bare drømmer meg bort, langt vekk i drømmeland. Jeg er så veldig lei av skole, blir bare enda mer lei når jeg tenker på hvor lenge jeg må gå på skole for å kunne bli det jeg ønsker. Motivasjonen bare forsvinner. Frister egentlig å bare drite i drømmene mine, og bare gå fullt inn for lærlingtiden. Men. Nei.

Føler jeg bare svikter meg selv om jeg gjør det.

Nok med den klagingen min, er takknemlig for at jeg har muligheten til å gjøre det jeg vil mest. Er bare en veldig lang tunnel å kjøre igjennom for å nå det fine lyset. Skal bli godt å komme i praksis på skole og SFO i februar, litt variasjon i skolehverdagen.

Håper alle får en flott dag videre, samme om du går på skole eller ei. Håper snart motivasjonen kommer løpende etter meg snart, I need it. Xx


Likes

Comments