Legg meg gjerne til som venn på Snapchat for å følge litt mer på hva jeg driver med på hverdags. brukernavn : xmakeup.geekx

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

De fleste jenter liker å se våkne og sunne ut når vi skal ut av huset. Kanskje vi bare skal ut å handle noen småting på butikken eller kanskje vi skal på skolen, men uansett hva vi skal vil vi se "freshe" ut.

Jeg har fem tips til hav du kan gjøre for å se våken og naturlig ut uten og legge på et tonn med sminke.



1. Ansiktskrubb

Start dagen din med å vaske ansiktet ditt med en en god ansiktskrubb eller en god ansiktsåpe. Dette legger grunnlaget for at huden din holder seg reid uten urenheter og du får sjeldnere kviser og hudormer. Om hudormer er noe du sliter med, ville jeg anbefalt å starte med å vaske ansiktet hver morgen og kveld.

Døde hudceller blir fjernet fra ansiktet og nye, sunne celler kommer til.


2. Fuktighetskrem

Når det gjelder fuktighet til huden , er det viktig at du bruker riktig krem utifra hvilke hud du har. Har du oljete hud burde du bruke en fuktighetskrem som ikke inneholder olje. Om du har en normal hud må kremen balansere med oljene. De men tørr hud må passe på å ikke velge en krem som tørker ut huden enda mer. Da burde man ofte bruke Repair-kremer.

3. Farget dagkrem

Vil du ha farget i ansiktet uten å bruke foundation, er en dagkrem med pigmenter noe for deg. Den jevner ut hudtonen din uten å ødelegge de naturlige konturene i ansiktet ditt.


Likes

Comments

  • Savner du Mammaen din?
  • Hvorfor ville ikke mammaen din ha deg?
  • Er du glad for at hun «ga» deg bort?

For meg er det bare det siste spørsmålet som er mulig å svare på. Ja, jeg ville takket henne for at hun ga meg en ny sjanse. det med at moren min ikke ville ha meg, kan jeg ikke sie noe om. Det er nok ikke det at hun ikke vil ha meg, men at hun elsket meg for mye til å la meg vokse opp i fattigdom og elendighet.


V

Jeg vet ekstremt lite om min egen mor. Jeg vet hun har et navn jeg egentlig ikke selv klarer å uttale. Jeg vet hun var ekstremt ung og selte seg selv for å klare å leve. Jeg vet ikke hvem min far var, han kan ha vert en helt ukjent som ikke engang hun kjente.

Selvfølgelig vil jeg ha svar på alle de tusen spørsmålene mine, men jeg har innsett at det er lite håp om at jeg noen gang kommer til å finne min biologiske mor. Det jeg har tenkt en del på opp gjennom oppveksten er at det er vanskelig for folk å godta at min mor er hun som har vert min morsfigur siden jeg var et lite, hjelpeløst barn. Moren min er etnisk norsk, faren min er etnisk norsk og broren min er etnisk norsk. Familien min har lyst hår og blå øyne mens jeg har nesten helt svart hår og ekstremt mørke øyne. Som barn var jeg den "mørke" i klassen uansett om jeg bare var noen få toner mørkere enn de andre barna.

Det har vert kvelder der jeg har tenkt så mye at jeg har grått når jeg la meg og grått når jeg våknet om morgenen, men mamma har alltid fortalt at å se meg komme rundt hjørnet på barnehjemmet i Guatemala var en av de to lykkeligste øyeblikkene i livet hennes. Det var akkurat som når hun fikk broren min på brystet etter fødselen. Hun fikk et nytt jentebarn som hadde levd i nesten to år, men følelsen var den samme.

Jeg ser på meg selv som et ekstremt heldig barn som fikk en ny sjans, på et lite sted som Nordfjordeid.

Her kjenner nesten alle hverandre og det sier litt om hvor lite stedet er, men størrelsen stopper ikke stedet fra å ha et rikt kulturliv. Vi har en av de beste kulturskolene i landet, vi har en opera, vi har Malakoff rockefestival og mye mer. Jeg har fått sjansen å vise hvilke musikalske evner jeg har og hva jeg er god for. Jeg har muligheten til å stå på den fantastiske operascenen opp til flere ganger i året. Jeg får presentere min egen musikk på en stor scene med hjelp av gode musikklærere.

Så hva sier dere?

jeg kan kalle meg heldig når jeg ble adoptert bort fra fattigdom og en usikker framtid. Kanskje hadde jeg ikke hat et liv i det hele tatt, men om jeg hadde ville jeg ikke at noen av de sjansene jeg har fått her på denne fantastiske plassen. Jeg må takke mamma og pappa for å ha gitt meg et liv jeg av og til tar forgitt, men er innerst inne så ekstremt takknemlig for og takk for samfunnet rundt meg som har dannet disse mulighetene for barn og ungdommer.

Min historie er ikke bare rett frem, men den har gjort meg til den jeg er.

Likes

Comments

Instagram@alexa.melheim