Himmelblå start på dagen, refleksjoner over spørsmål ang Herr X

Det er ganske deilig og utrolig at jeg kan sitte her ute på verandaen å skrive. Det er ikke ofte det er vær til slikt. Natten har vært en lang natt, da det ble litt for varmt og kroppen kom i uro og ikke falt til ro. Så lite søvn og tidlig opp og ut i skyggen jeg gikk. Nå skal ikke jeg klage på varmen , for det er deilig nå som den først er her.

Jeg skrev tidligere at jeg skulle dele noen spørsmål som jeg fikk til innlegga ;

Lille speil på veggen der https://nouw.com/hverdagsfruenoglivet/lille-speil-pa-veggen-der-ser-du-35858791 og til innlegget om Herr X

https://nouw.com/hverdagsfruenoglivet/kopi---hei-herr-x-husker-du-den-lille-je-36166248


Jeg har fått spørsmål ang kreften og tiden der, men tenker jeg tar med noen her nå.


Spørsmål:

Om hvorfor jeg aldri stakk hjemmefra når det va krangel og vold.?

Æ trur de første åra dette var og når det hendte så tok æ på mæ rollen og skulle beskytte mamma. Noen måtte jo stå ved hennes side. Som barn så er man lojale  mot sine foreldre så man gjør som man får beskjed om i den alderen. Men jo det hente jeg gikk og gjemte meg, enten nede i kjelleren hvorav vi leide ut hybler, eller i garasjen under en slik arbeids benk. Jeg husker jeg satt der og begynte skrive navnet mitt og mammas for jeg tenkte han kan jo ikke fortsette bo her, men det gjorde han. Jeg skrev navn i garasjen, under salongbord på stoler, EM som mammas tegn. Jeg gikk når det roet seg, men måtte være tilbake sjekke at det gikk bra de sende åra.


Hvordan var det ha venner på besøk eller om jeg hadde etter en slik krangel?

Det var ikke mange jeg ville ta med hjem. Det endte med at jeg selv bare var ute til jeg måtte hjem. Når vi starta på ungdomsskolen og de åra det var som verst i grunn så gikk jeg hjem, var han hjemme tok jeg med meg bøker til skole arb og satte meg i vaskekjelleren, alt for å ikke lage lyd om han sov etter en nattevakt. Når det var gjort gikk jeg ut, opp tim min barndoms venninde. Jeg ville ikke være der mere enn jeg trengte. Jeg søkte bort. Men ja det hendte at jeg hadde overnattings besøk om sommer når hyblene var ledig, og da kunne æ bruke den under stua. Den hybelen som var mest lytt.. Så ja det vat ganger det smalt der oppe og noen hørte det nede.

Du skrev du ikke kunne delta på drill stevene. Hvordan var det for deg å bli med på klasse turer og andre aktiviteter?

Jeg husker vagt det var en leirskole tur vi skulle på, etter frem og tilbake skulle jeg si at jeg ikke ville på tur. Dette vet jeg ikke hvorfor , men tenker meg det var for jeg ikke skulle komme i å si noe. Sannheten var jo at jeg var ofte redd for M når jeg ikke var der. Selv om sant skal sies det var ikke sloss, vold og krangel hele tiden.

Hvordan ville du reagert om du sto annsikt til innsikt med han igjen?

Det er noe jeg brukte tenkte på før. Jeg vet ikke. jeg vet ikke om jeg hadde sagt noe eller om jeg hadde snudd meg gå den andre veien. Jeg pleide tenke tidligere at jeg skulle så gjære hatt mail Adr hans. Skrevet det jeg ville eller delt noen av disse innlegg. Ikke for at jeg tror han hadde brutt seg.Men igjen for min del. Jo jeg skal innrømme i mine mørke og tunge stunder skulle æ ønska æ hadde ønska han hadde måtte kjent på det selv.., men jeg er ikke laget av å hate til syvende å siste. Så jeg vet ikke...

Er det mange som hvet hvem denne Herr X du nemner er? Og har noen som han kjenner lest innlegget?

Ja det er mange som vet, det er flere som har forstått, og ja jeg hat fått spørsmål om det virkelig kunne være han. De som har spurt har vist og vet fra M sin egen historie og ting hun sakte delte med noen, andre sto langs veien og både såg og viste. Men så var det mere slik da enn nå, selv om det ennå er, at det som skjer innen for husets fire vegger holder man der. Og som barn så hører du og irettesetter deg etter det som blir sagt i allefall til en viss alder. Jeg vet der er personer som kjenner han eller vet godt hvem han er, mange fra tettstedet og rundt har lest har jeg sett etter statistikken så ja mange vet. Jeg har faktisk mottatt meldinger hvorav det står " endelig kom sannheten frem som det ble hvisket om", på tross at ingen kunne tro han kunne være slik.

Og for å avslutte: Ja mange forsto selvsagt at den lille jenta innlegget var meg selv, mange forsto plutselig innlegget om prinsessen også i et annet lys. To siste spørsmål jeg velger før jeg avslutter.

Er det ting du er redd i dag som følge av det du opplevde?

Ja det er det, men jeg lever ikke med noen eller har tillat noen og være fysisk slemme mot meg eller min sønn. Jeg hadde perioder jeg var husredd, jeg har slitet og sliter med angst, herav det som også blir kalt GAD. Depresjon kom også hilste på i mange mange år. Jeg lærte meg min måte håndtere hverdagen min på, for jeg prata ikke om dette, men jeg skrev det ut. Brukte slike A4 kladde bøker på skolen, for det var den eneste plassen min mor ikke gikk snek på hva som var blitt skrevet. Men når noen på tull løfter hånden som i en klapp eller brått tar rundt meg så står æ klar med hånden opp.


Kan du noen gang tilgi Herr X?

Nei, nei dessverre får jeg si det kan og klarer jeg nok aldri. For så mye kunne vært annerledes inni meg og for min del både i framtids valga og mere. Jeg har dog i alle år levd med det, bært byrden, jeg valgte LIVET og selv om jeg nå har poppet dette ut og vekk fra bare mine skuldre, har det vært den beste biten. Jeg vet det vil komme tider og perioder sikkert ennå hvorav bilder og minner kommer frem , men jeg bærer dem ikke med redsel lenger. Det er ikke noe lenger jeg må tie og håndtere alene. For det har på en rar måte, vært og føltes lettere etter jeg skrev dette ut. Men nei jeg kan aldri tilgi han, det har jeg forstøkt å så mange år, tilgi men aldri glemme, jeg ville dog helst glemt alt og visket det ut.


Takk for du titta innom, ønsker dere en fin søndag rundt om🌹

#nouwblogger #livet #såreminner #hverdagslivet 

  • 118 visninger

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229