Fredags kveldens tankespinn

Jeg var heldig og få en bukett med roser til helgen. Jeg setter så pris på slike hverdagsgleder. Det skal ikke så mye til for å gi meg en glede. Ute henger skydekket, men fin temperatur i grunn. Har tent noen lys og slapper av med en kopp te. Mange tanker som har vandret denne uken, ikke noe nytt? Nei jeg vet. Men det er noen av oss som har så fint tankespinneri. Etter mitt siste innlegg om telefonsamtalen med Herr X så var det som om luften gikk litt ut, men så ser jeg den skuffen skli mere å mere igjen, og det føles godt på en en rar måte. Da jeg åpnet skuffen med Herr X og skrev mine første innlegg så var det med støtte fra han som aldri siste noe den gang , men han som har vært min støtte støtte spiller i mitt liv. Vi hadde oss en god lang telefon samtale i går vi pappa, og jeg sa til deg jeg skulle skrive dette innlegget. For da jeg skrev mitt første skrev jeg også at for de som lurte på hvor pappa var i alle disse årene, så var han der...


Link til min mitt innlegg til pappa

https://nouw.com/aimaander/kjare-pappa-35981721


Men han var 98 mil unna meg, jeg hadde fått beskjed ikke si noe , ikke fortelle noe, for da fikk jeg ikke dra dit når det var sommer og påskeferie fra skolen. Jeg fikk beskjed om ikke si noe, ikke fortelle noe og som barn og unge så holder vi munn når en av våre foreldre sier det. Vi er lojale mot våre foreldre oftes. Du hadde lest innlegget om samtalen, og det var godt høre du syns jeg hadde skrevt det "bra og Godt skrevet" sa du. Det hvordan det kunne vært skrevet helt annerledes.. Jeg vet det ikke er lett for deg å lese pappa, det blir nærmer også på mange måter da. Du spurte meg hvorfor jeg aldri kom til deg med dette, og jeg forstår det ikke er kjekt å lese at jeg hadde planer om ta mitt liv. Men så måtte jeg si, husker du den lille boken jeg fikk av deg? Ditt gamle testamente du fikk da du ble konfirmert?

Denne lille boken..



Denne lille boken hadde jeg til tider i jakke lomma, i skole sekken, i vesken og under puten når jeg la meg om kveldene. Hvorfor ? Jo jeg følte nok du va nærmere meg da, jeg fant en styrke og trøst om man vil i å ha den slik at jeg bare kunne klemme den. Jeg fant disse bildene som jeg satte inn , men vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Det var vel noe i det at selv om vi snakka på telefonen så hadde jeg deg i nærheten. Jeg fant min styrke i det og tanken fra og ville bli borte fra alt til at jeg ikke kunne gjøre det, før jeg hadde deg ble den nye tanke veien.

Vi har prata om dette pappa og jeg har aldri og kunne ei heller aldri holde noe i mot deg. Jeg beholdt å kunne dra til deg, for man var redd om man ikke fikk den muligheten. I dag vet man jo at hadde jeg sagt noe den gang, så hadde vi ordna det på et vis uansett. Jeg kan bare takke deg for støtten i denne prosessen pappa, for din kjærlighet ,omsorg og at du alltid har vært der. Og for de som eventuelt måtte undre om hvor pappa var, så var han der i den andre enden av telefonrøret. Mange mil unna vei, men det var den gang det var telefon kiosker vi kunne ringe fra og du ringte opp igjen. For om ikke ble det jo lytta til alt man sa.

Jeg som andre har nok sittet med brikker, som i et puslespill. Som vi har prøvd få passe til. l livet er det ofte det vi gjør. Vi sitter med et puslespill, som vi prøver og få til. Biter som skal passe sammen, biter som vi trodde ikke fantes, biter som både har gitt oss glede og sorger, savn og lengsel. Biter som om noe mangler i oss og rundt oss. Mange kjenner seg ensom, av ulike grunner, mange er ikke fysisk alene , men føler seg alene, noen sitter ned et puslespill som de prøver og få til.

Puslespillet av selv et livet. Biter som har tatt år falle på plass for bli et bilde. Biter som man har funnet litt her og der, og man danner seg sitt bilde av livet. Selv har jeg puslet mange biter på plass, noen ganger viste jeg nok ikke at jeg manglete akkurat den biten heller før den kom min vei.

Det er som med mennesker vi møter på vår vei. Noen kommer inn i livet vårt for en tid, noen for en årstid, noen for vi skal tilegne oss kunnskap av dem, mens andre forblir som hjerte venner nære i oss og rundt oss. Det hender vi finne nye biter langs veien rundt disse menneskene vi møter også. Kanskje er det en bit som lærer oss , selv om vi har vært såret før eller hva livet har vist oss før så gir vi en ny sjans.? Livet er jo nye biter, nye biter og sette sammen.

Men så hender det vel, man sakte forstår at det er bedre være i det ,enn de brikker som er strødd utover enn prøve tvinge bitene sammen, for å oppdage hvor mange biter som faktisk ennå mangler.

Noen biter bruker man et helt liv på å finne..


Mine masker er knuste, men det hender jeg ennå vil skjule og gjemme meg vekk. For tenk om noen så det man følte?

Takk for du tittet innom ,legg gjerne igjen et lite tegn ved å like. Ta vare på de du er glad i, og tusen takk for støtten , tilbakemeldinger og støtte. Skuffen er nesten låst igjen.


#årmedvold #tanker #hverdagslivet #takkforstøtten #hverdagslivet #livedmednagst #ungdomsåra #såreminner #dinegenstyrke #blogger #nouwblogger #tankespinn

  • 112 visninger

Liker

Kommentarer