Følelsen av og ikke alltid strekke til..

Ny deling pga ending på bloggnavn.

Det er ingen god følelse, men jeg gir 100% når jeg skal noe. Selv om det straffes dagen etter på, så får jeg heller ta straffen da, men jeg kjente jeg levde.. Jeg har dette året presset meg selv mere , og ja vonde kommer, men før en glede når man klarte det lille målet.

Det har sin pris å overleve kreft, og det er ikke alltid like populært å snakke om akkurat det. Jeg var ung, 37 år, da jeg ble syk, og fikk derfor «full pakke» med både cellegift og stråling. Og lett er det ikke for de som står en nærmest, både av venner og familie. En kjent sideeffekt av en slik behandling er tap av korttidshukommelsen, lymfeødem, fatigue, kognitiv ,Nerveskade (polynevropati), Kunstig overgangsalder, Nedsatt muskelkraft og bevegelighet, dette er punkter på svikt som også rammet meg.


Det er viktig at man innser hva det innebærer å få kreft. Man vil aldri bli helt seg selv igjen, og man vil aldri bli helt frisk. Dette er den brutale sannheten som rammer en av tre av oss. Før man innser disse harde faktaene og lærer seg å jobbe rundt utfordringene sine istedenfor å dvele ved det som en gang var, vil man ikke klare å gå videre i livene sine. Det er derfor jeg i denne tid har skrevt disse innlegga, for min del, få ut hva som ligger i meg til tider. Jeg hadde ikke trodd kreften ville gi meg alt dette etter tumoren var krympet vekk. Jeg trodde de åra jeg har snakket med min psykiske sykepleier, skulle gjøre at jeg fikk vekk disse minner som dukker opp, det har det nok også gjort. For fakta er nok takke være de samtaler klarte jeg også sette ord på og forklare min far hvordan æ følte rundt ting. Det ga meg følelsen også etterpå at jeg ikke tenkte undskylle meg som jeg hadde gjort for meg selv. Dere vet du sitter og skal ta en kaffe etter middagen du var invitert på, men vips slår kroppen seg av og du tar den en ufrivillig dupp. Fatiquen er slik, du får påtvungen hvile.


Alle som har gått gjennom en kreftbehandling, vet derimot bedre: Det er faktisk ikke over. Det er et nytt liv, på godt og vondt, som venter oss som har hatt kreft. Vi må bar efinne vår vei, vi må ta til oss slik er det nå. Selv om vi ofte går er "redde" for hvordan takke nei til noe og ikke vil si hva vi føler, vel jeg har vært den som ikke sa hva jeg følte.

Det er desverre slik at disse senskader jeg har gjør at livet går vidre med behandlinger. Det er livslang behandling på flere punketer, og da spesielt mumi-tiden altså lymfødemet som jeg har fra meg og ned. Jeg vet det er flaut og til tider se ut som om du skal nedkomme, for magen kan se ut som man er 9 mnd på vei. Dette pga etter strålingen, er det kommet en "ailien" ( som jeg og Th døpte den før) altså en brokk, pga tarmen har snervet seg sammen flere steder, så da blir det press og opphopning tiltider. Men jeg har akkseptert ailien min. Jeg har søkt om operasjoener, ja før få denne innsnervingen vekk.. jeg søkte faktisk også om slankeoperasjon...
Jeg fikk blankt nei. Ble sint og spurte hvorfor, når andre fikk det. Men pga arrvevet etter stråleskadet vev vil dem ikke for det, utfallet kunne bli stopp på livet.. De ville ikke for skadene er ikke sikkert noe hadde grodd. De kunne ikke si om jeg våkent. Så klarer beskjed kunne jeg vel ikke fått.
Før vekten sa pang etter alt dette.. men fakta er som både ernæringsfysiolog og spesialister sier ; Hadde du ikke hatt dette lymfeødemet hadde du ikke følt det slik. Det er ikke lett vasse rundt som en vannbalong. Men jeg tok for noen år siden til meg noen ord, i might be big, but i have a beautifull heart. Im me, me the orginal and no fake copy..

Ja mye tynger til tider. Er også glad for alle disse hjelpemidla i dagen, pulsator, komprensjons bukser

og når mumimamma blir bandasjert, er bare livet. Det er ting vi må gjøre for at det skal holdes mest mulig i ro.


Men jeg vil takke dere. Takke venner, familie og bekjente som er i livet mitt. Som aksepterer meg , denne nye meg utvendig, som gir meg glede på hver deres måte. Takk for der er glad i meg og bryr dere på hver deres måte.

Selv det er livets styrke medesin. Måtte dere ha gode dager, glad i dere <3



#tanker #livet #lymfeødem #livetetterkreft #thoughts # fatigue

  • 89 visninger

Liker

Kommentarer

Mammatilmelwin
Mammatilmelwin,
Sterkt å lese! Heier på deg♥️ min mamma fikk kreft for noen år siden, er PR dags dato kreft fri men ho er ikke seg selv. Alt ble forandret etter cellegift og stråling! nouw.com/mammatilmelwin
Aimaander
Aimaander,
Takk ❤️. Gode tanker til din mamma. Livet endres på mange måter, og blir ikke slik det var, men man må gjøre det beste ut av hverdagen😊nouw.com/aimaander
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229