Etter forespørsel om jeg kunne reposte så gjør æ det- Hei Herr X

Ka ho tenke

-ka ho ser

e ho alltid gla

-e ho alltid fri?

Men ingen vet

-ho va alltid lei sæ

-også når ho smilte

Kæm kan se fra utsia

-ka ho prøve å hindre?

Æ veit ka du kan gjøre

-kordan du kan se.. Bare spør mæ,førdi

-denne jenta kjenne

Æ bedre enn non andre..

Tanker som kommer tanker som går, såre minner som er brent seg fast.

Hvem er jeg? Det er få som kjenner meg for den jeg er, det er de nærmeste og noen av nærmeste gamle venner. Jeg lever med mange utfordringer og plager i min hverdag, men jeg tar de utfordringene med strak arm føler jeg selv i alle fall. Da e det ikke godt når gamle spøkelser kommer frem, presser seg frem med bilder på netthinnen som er brent seg fast, ord du hører ennå av noen som satte dype spor i min kropp og sjel og jeg undrer til tider hvordan hadde livet vært uten å få det bekjentskapet?

8. Mai var frigjøringsdagen, og jeg husker så godt tanken før 6 år siden. Nå får hun fred, Det var dagen vi fulgte «M» til hvile. Hvor mye har du ikke tatt med deg i graven? Du trodde nok ikke mange viste men mange gjorde det. Jeg vet du ikke hadde det like lett selv alltid.. år går, man lærer leve med ting...men dessverre ikke alltid man klarer tilgi selv om man går videre. Noen vil sikkert tenke at dette skulle jeg ikke skrivet, men jeg må. Jeg må for min del, slik at kanskje jeg kan klare å jobbe det mere vekk. Det er så synd at de er de vonde ting man husker best.. Så enten leser man ikke videre her fra.. om du skulle forstå, jeg bare må.. Jeg skriver tross alt på den snille måten,,,nå.. Jeg må også prøve få fred. Jeg gjør oppmerksom at det er et litt langt innlegg, og jeg har støtte fra han jeg før har beskyttet oh holdt det skult for.


Hei Herr X

Jeg tror nok du aldri tenker over hva du gjorde mot oss, både min mor og meg. Men gudene skal vite jeg får disse tanker og følelser på hvordan ting føltes den gang. Du skjønner selv om jeg var ung, veldig ung så husker jeg ennå den dag i dag, da du liksom bare «skulle bo på hybel» nede til du fant deg leilighet da du hadde gått fra din kone. Jeg husker jeg lo og til og med «mimmi» sa det blir en ekstra til bords😂. Hun skjønte dette også. Men det var vondt, for Pappa hadde jo måtte reise nord igjen da «M« ikke ville ha han der mere.. Jeg forsto du skulle bo med oss, men det var ingen go følelse. Det gikk ikke lange tiden før Mimmi endte sine dager og du viste ditt sanne jeg. Ja dere hadde hatt besøk og tatt dere byturer før hun døde, med dram og det som hørte med, men da hadde du vel såpass respekt for Mimmi at du holt igjen. Mimmi viste deg at hun ikke satte så stor pris på deg , det var pappa hun nemnte. Men alt endret seg da hun gikk bort.. Da starta det..

Hvordan hadde livet og ungdomsåra mine vært uten bekjentskapet med deg? Hadde jeg vært redd og nervøs når jeg la meg? Hadde jeg trengt være redd på skolen for bare tanken på når jeg skulle hjem? Hadde selvtilliten vært der? Hva om man ikke hadde hørt fra man var 13 år og man sto og skulle ha hårspray i håret og maskara på , at man ikke så ut? At det var ikke vits i at jeg skulle prøve se finere ut for det ble jeg aldri..Jeg trengte ikke gjøre meg noe fin for det ble jeg aldri..Det var jo ingen som kom til å ville ha meg.., elske meg, eller i alle fall ta i meg. Husker æ sa det ; « det e ingen andre enn du som tar i mæ når du dytte og hiv mæ rundt».Når man får høre negative ord i mange år om seg selv, så ser man slik på seg selv. Hva er jeg verdt? Det ødelegger mye inni en. Du snøfta og gikk og satte deg.. Lite viste jeg vel hva du mente med at ingen kom til å elske meg eller ville ha meg i den forstand da. Men jeg har hatt mennesker og har mennesker som elsker meg for den jeg er, og godtar meg..


Når helgene kom og du hadde vakt var de beste , for da var du ikke hjemme så mye, og ja bortsett fra de ganger du jobba natta. Da måtte det ikke være lyder i rom neste dag. Jeg var så stolt, denne ene jula da jeg fikk slik dobbel kassettspiller av pappa til jul. Jeg kunne sitte ta opp musikk og lage kasserer slik jeg ville. Men å sitte på rommet sitt som låg veg i veg med deres , og gjøre som de fleste andre ungdommer gikk jo ikke. Selv om man satt med øreklokker på, og stoppa kasseten før den var ferdig , før så snu den uten at klikke lydene skulle høres. For hørtes det så sto du der plutselig, rev opp døren ba meg hute mæ ut av huset. Hadde jeg låst døren banka du nok på tel æ måtte åpne, det var vel den eneste døra du ikke gikk igjennom.. For jo det henter man kan ikke gå igjennom låste dører, men jo DU KUNNE. DU sparka dem opp og inn, greit var tynne dører så når du skulle ha tak i oss sparka du dem like greit inn. Hvor mange dører måtte byttes i grunn?

Når man viste dere skulle ut, var det nesten som man begynte planlegge hva man skulle gjøre om dere begynte krangle og du gjøre det du pleide. Hvem kunne jeg gå til? For ringe noen kunne jeg jo ikke . Det hadde du vist meg tidlig ved å Røkke ut telefon. Jeg hadde min barndomsvenninne som viste om det banka på vinduet om natten var det bare meg, eller de ganger faktisk leietakere pop hyblene nede hadde gitt meg nøkler slik at jeg kunne gå ned , låse meg inn, for de hadde hørt deres kamp ofte. Noen av disse gutta ga meg nøkkel eller sa når jeg møtte dem. Ute hvor de la nøkkel, vi ble enige, jeg kunne søke dit mot at jeg vaska bad og gangen nede. Helt greit for meg. Lurer på om du hadde husket den gang du skulle dra meg vekk, da jeg gikk i mellom deg og M , da du tok tak med tommelen inni kinne mitt og dro til og dytta meg så jeg skled ned trappa til kjelleren? Da dere ikke merka jeg kom opp for neste morgen? Jo da var den ene der, han viste seg faktisk også være i slekt lagt uti, men han slapp meg ikke opp igjen den natta. Eller husker du den gang jeg og M måtte komme oss ut av huset etter du atter hadde gått igjennom en låst dør, da du spytta oss i tryne der vi satt, sa hun kunne ta meg seg horungen og forsvinne?? Jo greit vi dro til et søskenbarn av meg.. Men denne helga skulle jeg deltatt på et drill stevne, men det gikk jo ikke. Jo jeg hadde med staven, men skjelven og redd i hele meg klarte jeg ingen ting..


Jeg kan ikke ramse opp alt fra årene med din vold og alt. Men noen ting må frem. Jeg vet du aldri tenkte at dette var noe jeg kom til å slite med i alle år. Bli innhenta av igjen og igjen . Du hadde en datter, hun var ikke ofte hos oss så lenge jeg bodde med dere.. Men jeg husker jeg tenkte må hun aldri få se denne siden av deg, men det gjorde hun vel ikke. Du har vel ikke bedt henne sitte i campingvongen med tallerken under haka når hun skulle spise brød så ikke smuler kom på gulvet? Tvang du henne noen gang spise opp all mat som var lagt ferdig opp på tallerken? Som M hadde til vane og gjøre? Spesielt de dager etter skolekjøkken? Noe jeg vet er at KALD KJØTTSUPPE MED STØRKNA FETT ikke smaker godt, timer etter dere var ferdig. JA jeg spiste opp, ja jeg måtte rett å spy. Noe som i en periode ble en ting, spise gå spy for jeg klarte ikke ha for mye mat i magen. Kald fisk smaker ikke godt heler, men jeg spiste det opp. Det var så ille i lang tid at M fikk telefon for folk trodde jeg var gravid bare for de fikk med seg at jeg kasta opp etter jeg hadde spist..


Du skjønner Herr X , du ødela så mye i meg, rundt meg. Du tok i fra meg det som jeg har passet så på med min sønn. TRYGGHET OG KJÆRLIGHET. Jeg var så glad de ganger jeg slapp være med dere på camping tur. Jeg hadde en kusine, som jeg følte meg tryggest med. Ei som jeg såg opp til og ofte tenkte jeg ønska hun var min store søster. Hun gikk jeg og plaget på ettermiddager og var glad de ganger jeg kunne være med henne enn dem på tur. Det betydde trygget for meg, og mye moro. Jeg turte ikke gå hjem fortelle dere da jeg hadde dette ute knust brilla mine egang, var redd for hva som kom da. Men hun fikk meg til å gjøre det.

Mange forsto ikke hvorfor jeg nesten aldri var hjemme etter skoletid når mine plinker var gjort, som forberede middag og vaske hus når de andre lekte ute, eller var på idretter. Husker du da jeg måtte slutte med drilling for du syns kontigenten var for dyr?

Det verste var når jeg ga M valget mellom deg og meg,, hun kunne ikke velge, men vi flytta fra deg slik at jeg skulle få ro.. Det var året jeg skulle stå til konfirmasjon..

Jeg har ofte tenkt hvordan hadde jeg reagert så ansikt til ansikt med deg igjen.?. Vet du i alle år etter du solgte det huset , og jeg prøvde gå forbi det , ble jeg kvalm og jeg kjente redsel på kroppen. Jeg vet hvem som bor der i dag, men tenk på hva du har gjort. Jeg ble innvitert å komme se hvordan de hadde det, men klarte ikke. Jeg håper din datter aldri opplevde deg slik..

Herr X , du skjønner jeg har hatt disse minner hente meg inn år etter år, noen får Minde noen år mere. Jeg kan ennå se deg formen hvordan du satt titta på klokken og var urolig, men det var de tider du holdte på med andre kvinner.. Jeg åpnet meg opp etter en stor kamp hjemme da jeg gikk i 9 klasse, da hun som vet , tok meg med til helsesøster. Vet du dagen etter ble jeg tatt ut av matte time, for å komme ned. Der satt barneværnet, en fra politiet og en ungdomspsykolog. Bare jeg sa ordet «Hjelp» så ble jeg tatt vekk hjemmefra, og du ville bli tatt i samtale med politiet og jeg kunne anmelde deg for vold. Men tenk til jeg kunne ikke det, for stakkars M om jeg hadde det. Det var min tanke.. Jeg måtte plutselig beskytte henne i mine tanker..Men som jeg sa jeg flytter snart alikavell, jeg skal vekk på skole..


Dette blir langt, men slik er det. Når år med verkende sår har ødelagt så mye. Folk kan si men du må legge det bak deg, ja det har jeg gjort også, men det henter meg inn. Jeg er ingen prinsesse, men jeg er meg. Jeg har lært livet den harde vei. Jeg var voksen i hode lenge før kroppen min hang med.

Jeg bestemte meg aldri skal en mann få gjøre slikt meg meg eller mine barn om jeg noen gang får. Tenker på alle ganger dere formante meg om å ikke si noe, ikke fortelle noe. Selv dagbøker fra den gang måtte jeg brenne. For hvem 10 åring skriver detaljer hva som har skjedd om det ikke gjorde det. Du skjønner Herr X, jeg sa aldri mye, men til de som ble mine nærmeste måtte litt frem , nettopp for hvorfor jeg reager og hvorfor jeg var så var på ting. Du skjønner det ikke, men min måte si det på. Herr X, jeg håper du ikke har ødelagt andre….

Det er ikke mange som vet man ville ende sine dager, den gang. Mange dikt jeg skrev. Men jeg viste jeg hadde en Pappa som elsket meg, og som jeg ikke ville gjøre vondt ved å ta valget om å forlate.. Men sant kan sies i dag, da han vet dette, de tanker var der ofte. Før noen tenker hvor var han, jo han var i nord, men som barn flest får du beskjed om å tie av en av foreldra så gjør man det..

Herr X, noen vil forstå hvem du er. Jeg håper i grunn du kunne fått lest dette selv, men jeg har vært snill, jeg kunne brukt navn , steder, og fortalt mye annet. Jeg håper nå at skuffen med deg og de været minner kan lukkes.

Jeg har gått videre og har levd med dette ,men jeg klarer ikke tilgi deg, beklager

Jeg ønsker ikke bli innhenta flere ganger av ditt syn i mine drømmer..


#livet #barndom #vold #minner #personlig #tanker #hverdagslievt #tamegsomjeger #nouwblogger


Et dikt fra 1992..

Mine ord..

Ka skal æ gjøre?

Æ klare ikke å leve i dette

Æ klare ikke sitte med denne smerte

Æ klare ikke elske lenger

Klare ikke telgje og glemme

Vet æ treng tid

a burde æ si?

Ka burde æ gjøre?'

Hjerte mitt verke

En stor ,stor smerte

Kroppen min synke

-i et svakt hjerte

Ei glemme eller tilgi

Ei elske eller gi

stoltheten e krenka

i et bunt merke.

Elsket til død

av en annens smerte..

Gi mæ litt av mitt

ungdomsliv tilbake

La mæ få være som en av dem andre

ungdommene.....


  • 70 visninger

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229