I dag hadde jeg min aller første dag på skolen! Det var en slags introduksjonsklasse som skal vare i tre dager, så vi kan bli kjent og "get out of the shell" som læreren kalte det. Vi tok for oss tema som stereotyper, reising, kulturforskjeller, det amerikanske skolesystemet, litt om amerikansk historie og hvor man bør studere ut i fra hva man vil bli. Læreren var super søt og såå morsom, og brukte store deler timen på å vise oss Trump-parodier på youtube, haha. Hun ga oss også informasjon om skolen, hvilke normer som finnes på SBCC, og hva man kan forvente i timene.

Selve opplegget i klassen var veldig annerledes enn det jeg er vant med hjemme i Norge. Timen startet med at alle måtte gå fram og presentere seg, fortelle litt om seg selv og hvor man kommer fra. Noe som virket litt skummelt til å begynne med, siden man ikke kjenner noen og fortsatt ikke er hundre prosent komfortabel med å snakke engelsk, men det gikk selvfølgelig smertefritt. Deretter var det mer som en stor samtale, enn et foredrag, slik det er hjemme. Her står ikke læreren og fremfører en innøvd presentasjon, men man har en aktiv samtale hvor hun forventer at man skal svare underveis. Hun stilte mange spørsmål, og spurte ofte om meningene våre helt ut av det blå, så man måtte ta stilling til det hun snakket om. Sånn typ "Hva synes du om den politiske situasjonen i USA?", "Hva synes du er best med å komme fra en liten by?", "Hva skal du studere og hvorfor valgte du det?". Det var en veldig fin måte å øve seg på å snakke engelsk høyt i skolesammenheng, så det er betryggende at de har en slik klasse før det ordentlige alvoret starter. Jeg er sikker på at alle sammen gikk derfra litt mer positiv og utadvendt enn da de kom, noe som også var hensikten med timen!

Første inntrykket mitt av skolen og lærerne er utrolig bra! De jeg har snakket med så langt har vært helt fantastiske og ikke nær så skumle som det jeg hadde sett for meg! Det virker som at de genuint bryr seg om hver og en student, og husker ofte på de små tingene vi sier, så de kan gjenta det i en senere sammenheng. Det fikk i alle fall meg til å bli utrolig imponert. For ikke å snakke om humøret som alltid er på topp. Man blir alltid møtt med et smilende fjes, og det gjør så stor forskjell! Når man skal starte på en helt ny plass og snakke et annet språk er man naturligvis spent og nervøs for hvordan det er, men denne plassen har virkelig overrasket meg. Plassen i seg selv, skolen, lærerne, ja egentlig alt har vært over all forventning. Jeg reiste hit med et så åpent sinn som mulig, nettopp fordi jeg ikke ville bli skuffet om jeg hadde forestilt meg det annerledes, men alt har bare vært fantastisk. Jeg gleder meg ordentlig til å komme i gang med de timene jeg skal ha resten av semesteret, og møte de andre lærerne, så får vi se hva året bringer!

Likes

Comments

De 48 timene vi hadde til disposisjon i Los Angeles var over før vi visste ordet av det. Men wow, så mye vi fikk sett! Vi ankom LAX litt senere enn planlagt og brukte den første kvelden på å sjekke ut området rundt der vi bodde. Det føltes så surrealistisk å endelig være der, etter så mye venting og så mye arbeid. Det er klisje, men jeg ble skikkelig emosjonell da vi kjørte fra flyplassen. Jeg satt i baksetet av taxien, og så på alle lysene og skyskraperne vi passerte. Så setter sjåføren på Don't stop believin' av Journey, og jeg hadde et skikkelig moment, haha. Det var akkurat sånn jeg hadde sett for meg. Jeg følte meg så liten der jeg satt, (nesten) alene i store USA. Føler alle som flytter til USA sier det, men det er så sant.

Den ene fulle dagen vi hadde skulle utnyttes, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg planlagte den dagen i typ 4 måneder. Jeg var litt vel optimistisk kanskje, men fikk likevel sjekket av en god del ting på lista. Vi startet i downtown Burbank, før vi tok uber til de well known instagram-veggene i Melrose. Jeg fikk tatt noen bilder før turen gikk videre til Venice beach og Santa Monica. Siste gang jeg var i Venice var jeg skeptisk til hele opplegget, for det er en spesiell plass, men denne gangen fikk jeg er helt annet inntrykk. Jeg likte meg faktisk bedre der enn noen andre plasser vi var på. Man føler stemninga skikkelig på kroppen, alle sammen er så pratsomme og hyggelige. Ingen bryr seg om hva andre gjør og folk kjører sin egen greie. Dagen ble avsluttet på Santa Monica pier og 3rd street promenade, og den fineste solnedgangen jeg har sett. Kort oppsummert, LA er super klisje, men jeg elsker det.

Jeg hadde ekstremt høye forventninger før jeg reiste, og var ordentlig redd for å bli skuffa. Det er fire år siden jeg var her og lovet meg selv at her skal jeg bo en dag. Og nå sitter jeg her i leiligheten min i Santa Barbara og skal være her i tre lange år. Det er virkelig en drøm som går i oppfyllelse. Jeg skal skrive mer om både leiligheten og skolen etterhvert, og ikke minst hele søknadsprosessen med STS. Vi starter introduksjonsuken på mandag og det merkes at alle sammen er sykt spente! Men før den tid skal vi finne på masse gøy sammen de vi bor med og utforske den nye byen vår!

Likes

Comments

I dag er det 30 dager igjen til vi reiser. Tiden flyr! Plutselig sitter vi der, omringet av strender, fjell og palmer. Santa Barbara virker så utrolig fint! Jeg har ikke vært der før, men merkelig nok føler jeg allerede en slags tilhørighet. Byen kalles den amerikanske riviera, fordi klimaet er så likt middelhavsområdet, og det sjelden blir under 20 grader. Noe som passer oss midt i blinken! Skolen ligger helt ved strandkanten, så nærme at man kan ta seg et bad mellom hver time. Hvor sykt høres ikke det ut? Jeg ser for meg at jeg ender opp der hver eneste dag, haha. I tillegg er det et veldig miljø for surfing, og man kan til og med ta surfing som fag på skolen. Jeg vurderte det, men jeg tror jeg må prøve det et par ganger først. Det ser absolutt ikke lett ut og jeg har aldri prøvd noe som helst form for vannsport før, men planen er å bli god. Man er ikke en ekte californian før man kan å surfe altså.

Jeg har kun vært i LA, San Fran og Las Vegas før, så å komme til en liten kystby blir veldig annerledes. Los Angeles er stort og upersonlig, imens Santa Barbara virker som en liten og koselig plass. Med mange flere lokale butikker og mye mer kultur. Jeg synes generelt det virker som en trygg plass å bo, uten for mange mennesker. Dette er også en av grunnene til at valget falt på akkurat denne plassen og ikke en skole i LA, som mange velger. Man kan liksom bestemme selv om man vil ha rolige dager ved stranda eller om man vil oppsøke steder hvor det er mye folk. Det skal sies at jeg er veldig glad i storbyer også, men det er betryggende å vite at man bor på en rolig plass, så kan man heller ta turen til de større byene når man ønsker det. 

Jeg kan skrive et mer utfyllende innlegg om skolen og hvordan det er der når jeg kommer dit. Den første uken blir brukt som en slags introduksjon, en såkalt "wave week", for å bli kjent med andre elever og ta noen tester. Deretter begynner skolen for fullt, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg gleeder meg til å starte på skolen igjen! Jeg kan faktisk ikke vente med å komme inn i rutiner etter et alt for slapt friår.

image//www.sbccbooks.com

Likes

Comments

Den 11. august er leiligheten i Santa Barbara innflyttningklar, og da kan vi endelig begynne all moroa med innkjøp av ting og tang. Det er faktisk noe av det jeg gleder meg mest til! Jeg kjøper meg heller ting til rommet enn å kjøpe meg klær, selv om jeg selvfølgelig kommer til å bruke mesteparten av tiden min ute. For meg er det skikkelig viktig at jeg føler meg hjemme der, og at jeg ikke ser på plassen som noe midlertidig. Jeg skal tross alt bo der i tre år, så da investerer jeg heller nå, enn å gjøre det sånn halvveis. Sitter allerede og søker opp hvilke butikker som finnes der, lager handlelister, planlegger hva jeg skal kjøpe hvor og hvor mye det kommer til å koste, haha. Nå har jeg faktisk ikke sett rommet enda, så det er vanskelig å vite akkurat hvor mye det er plass til, men nå har jeg i alle fall noen ideer. Men, før den tid kommer så skal jeg endelig tilbake til min favorittby i hele verden, Los Angeles. Vi lander på LAX den 9. august, så da har vi ca. to dager til disposisjon. Her kommer the hard part, hvordan rekker man alt man har lyst til å gjøre i LA på 48 timer? Nå er det jo ikke lange biten unna hvor jeg skal bo, men det er første gang jeg er der med kjæresten min, så da vil jeg såklart vise han alt det byen har å by på. Jeg har så mye jeg vil gjøre, men alt for liten tid og avstandene er enorme! Det ender sikkert med at vi sover bort den første dagen, og shopper den andre kjenner jeg oss rett. Foreløpig er planen å leie en bil, kjøre rundt og få med oss de mest populære turistattraksjonene, for så å stoppe på plasser som Santa Monica, Venice beach, Hollywood, Rodeo Drive, Melrose osv. Da får vi sett mye og tatt masse bilder! Så når innflyttningsdagen endelig kommer roadtripper vi til Santa Barbara og får med oss store deler av kystlinja også. Dette blir amaziing.

Likes

Comments

Om nøyaktig 50 dager flytter jeg til California, nærmere bestemt Santa Barbara, for å studere i 3 år. Minst. Endeliig, drømmen jeg har hatt så lenge jeg kan huske skal endelig gå i oppfyllelse. Og ikke nok med det, jeg er så privilegert at jeg får studere det jeg brenner for mer enn noe. Jeg skal ta en major, som det så fint kalles, i "marketing", med fokus på digital markedsføring. Og hva passer vel bedre da enn å lage ei litta blogg? Både for at familie og venner skal kunne følge med på all moroa, men også for dere andre som har lyst til å følge min reise gjennom de neste årene, med alt det måtte innebære. Jeg er veldig målrettet og har en plan for hva jeg vil oppnå på disse årene, men det kan vi komme tilbake til senere. Noen mener vel jeg er litt for ambisiøs, men det ligger noe i at drømmer skal skremme deg. Klisjé, men sant. For å forhindre overeksponering på sosiale medier blir dette da min lille arena for dere som ønsker å se hvordan livet er på andre siden av kloden.

Avreise nærmer seg med stormskritt og jeg kan kjenne hvordan forventningene vokser for hver dag som går. Jeg er sikker på at ingenting kan forberede meg på de kommende årene uansett for mye mental prep jeg forsøker å få unnagjort. De siste månedene har blitt brukt på å lese side opp og side ned om ting jeg visstnok vite for å overleve college. "How to avoid freshman 15", "College survival guide" og hele den pakka. Jeg har funnet ut at jeg ikke blir noe klokere, heller tvert i mot. I det kontrakten ble skrevet under og jeg bestemte meg for å dra virket det hele så fjernt. Nå som det kun er uker igjen kjenner jeg at reisefeberen sakte men sikkert sniker seg innpå og at nervøsiteten har vokst en del siden november. Planen min nå er egentlig bare å ta det som det kommer, og forhåpentligvis bli positivt overrasket. Jeg har tross alt vært og bodd på et college før, så jeg tror jeg har en liten fordel når det kommer til kultursjokket mange opplever.

Nå er alt av papirer og søknader sendt inn, flybilletter bestilt og jeg har meldt meg opp i de fagene jeg må ha. I tillegg er jeg så heldig at jeg har blitt kjent med mange fine mennesker som skal begynne på samme skole som meg, så jeg vet allerede at det kommer til å bli noen bra år!

image//tumblr

Likes

Comments