x Anja Catrine Venås

Jeg har vært våken en time da jeg hører den første fuglen. Som kvitrer. Som synger fra trærne. Det trekker kjølig fra vinduet, og den behagelige stillheten blander seg med støy fra biler langt borte i det fjerne, sammen med den konstante lyden fra kjøleskapet.

Fuglen begynner igjen. Og jeg lurer på om fugler har bevissthet. Om de vet de lever og at de er egne, unike individer. Om de blir forelsket og kjenner på følelser. Akkurat nå husker jeg ikke om hun i psykologi forelesningen nevnte noe om fugler, da hun fortalte hvordan man har testet bevissthet på katter og hunder - men at for eksempel bier og slanger kun lever på instinkter.

Jeg har tenkt mye på det venninnen min fortalte meg. Om ildfluene. Litt beruset, mens vi gikk der i den kalde vinternatten. Hun smilende, tydelig fascinert over de små insektene som kun lever et døgn. 24 timer. Det er kort tid. Men for det lille insektet er de 24 timene hele livet. Montro om de brukte timene vel? Om når de lå for døden, følte at de hadde hatt et innholdsrikt liv.

Selv om jeg vet de egentlig ikke har bevissthet, liker jeg å håpe. At hvert eneste levende vesen reflekterer rundt egen eksistens. At de elsker, sørger og hater på lik linje med mennesket.

Faktisk så er vi heldige som har utviklet en slik bevissthet. Og følelser. Takket være Darwin vet vi at grunnen til at vi i det hele tatt kan føle og tenke, er fordi det har vært gunstig for vår overlevelse.

Det får meg til å tenke på den filmen jeg så for noen uker siden. Hvor de stilte spørsmål rundt hvorfor det er gunstig å elske noen som er død. Hvorfor er det gunstig å føle noe for noen som ikke lever lenger? Kanskje følelsene har tatt litt overhånd for mennesket. Kanskje de har utviklet seg for mye. Eller så er kjærligheten større enn hva vi er. At den er noe mer.

Det var hva de i filmen mente, i alle fall.


Likes

Comments



Jeg føler jeg har mye på hjertet. Likevel er det ingenting som kommer ut. Det er tomhet fylt med kaos. Derfor klarer jeg ikke ordlegge meg. Jeg klarer ikke forklare. Orker ikke snakke. Jeg er sliten. Lei. Lei av å leve, kanskje. Er det lov?

Men jeg vet jeg må leve. For jeg vil ikke dø.

Likevel føles alt så håpløst.

Og jeg vet liksom ikke hvorfor. Det er derfor det blir vanskelig. Det gjør alt vanskelig.

Jeg er trøtt. Kanskje jeg skal sove. 

Nei. Jeg tror jeg skal male. 

Ja. Male, det er det jeg skal.



Likes

Comments



Ah, jeg er nesten forelsket i disse linsene. Selv om jeg er veldig glad i mine mørkeblå øyne, har jeg alltid syntes at brune øyne er ekstremt pent. Derfor er det veldig gøy å kunne bruke linser. Det åpner for tusenvis av kombinasjoner til forskjellige looks.

Disse er fra Kinslenses . Dere får 10% av med koden xanjac.



Likes

Comments





De to siste årene har jeg valgt å vise litt mer hud enn hva jeg har gjort før. Kanskje fordi jeg finner dristige klær litt mer spennende. Litt mer interessant. Likevel er det mest fordi jeg synes hud er pent.

Men det er én ting som ødelegger...

Dype utringninger, som jeg synes er så vakkert, blir vulgært og drøyt om puppene har størrelse. Uten store pupper blir kropp bare en kropp. Og da er det på en måte akseptert.








Jeg skrev "No silicone. Just food" under et bilde på Instagram. Fordi spørsmålet om jeg har silikon har haglet i det siste. Og fordi den setningen er svaret.

For ja, jeg har lagt på meg.

Alle legger på seg forskjellige steder på kroppen. Slik er vi skapt ulike. Brystpartiet er blant et av områdene hvor jeg legger på meg. 


Heldig? Jeg synes ikke det.

Disse bildene hadde ikke vært like drøye om jeg nesten ikke hadde hatt pupper. Profilbildet mitt fra i sommer hadde ikke fått kommentaren om at "jeg viser frem for mye", om jeg ikke hadde hatt så veldig mye å vise frem. Og om jeg prøver å skjule dem? Da blir jeg seende stor ut.

Jeg synes hele greia er veldig merkelig. Samtidig som jeg forstår det. Det motsatte kjønn finner pupper attraktivt. Det ligger i vår natur. Og det er kanskje derfor det blir feil å vise de frem.










Men vet dere hva? Det er ikke sikkert jeg har disse puppene for alltid. Så istedenfor å være misfornøyd, og alltid drømme om noe annet - kanskje jeg for en gangs skyld skal prøve å være fornøyd med noe jeg har.

Ja. Jeg tror det jeg.

Fuck janteloven.

Jeg har fine pupper. Og noen ganger er det lov å vise de litt frem.



Likes

Comments



ENDELIG HAR VI LOV TIL Å SI DET HØYT

Ulrikke skal være med på MGP!!

Så dette er grunnen til at vi har vært på Sri Lanka! Ulrikke har spilt inn musikkvideo til låten "Places" som hun skal konkurrere med. Og den kommer til å bli helt rå.

På turen har vi sett og opplevd så utrolig mye. Ulrikke har virkelig noen historier å fortelle.



Jeg fikk til og med prøve meg litt som makeup artist!







Men dette er ikke siste gang vi drar på tur. Jeg, Martine og Ulrikke skal faktisk ut på nye eventyr om ikke altfor lenge. Så disse jentene kommer dere til å se mye av fremover!





Akkurat nå er jeg hjemme på Gol. Jeg er veldig usikker på om jeg skal forklare dere hvorfor, eller om jeg bare skal la det gå. Jeg tror dessverre det blir sistnevnte. Jeg har mistet fotfestet, og jeg trenger å komme meg på beina igjen.

Derfor er det utrolig deilig å ha litt lyspunkter å se frem til. Det gjør fremtiden betryggende, istedenfor håpløs og skremmende.

Takk for at dere er dere, jenter <3 gleder meg til å se dere igjen.

Likes

Comments


Du ligner ikke på deg selv, sier hun. Det der er ikke naturlig.

Det refereres til videoen jeg skal til å poste på Instagram. Den videoen som har startet den pågående diskusjonen om sminke, posering og selveksponering, med den personen som betyr mest for meg i hele verden. Nemlig mamma.

Hvorfor? Hva er det du vil oppnå?

Hun sier jeg fremstiller meg selv som feilfri og med IQ på 3,5.

Jeg har egentlig ikke noe svar. Jeg har aldri tenkt på hva jeg vil oppnå med alt jeg poster. Jeg har i alle fall aldri tenkt at jeg er feilfri. Eller at jeg kan bli oppfattet som dum.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor du har mer behov for å få bekreftelse av 60 000 følgere enn de nærmeste rundt deg?

Ikke noe svar nå heller. Det var jo ikke det jeg tenkte da jeg laget videoen.

Folk synes det er trist at du ikke kan være mer deg selv.

Den setningen treffer. Og det er da jeg blir skikkelig lei meg.



Jeg vet at sosiale medier, poseringer og sminke ofte kan virke overfladisk. Men kan det ikke være lov å ha det gøy med sminke, uten at det skal relateres til selveksponering og bekreftelsesbehov? Uten at det skal assosieres med lav IQ?

Jeg var fornøyd med verket mitt i går. Jeg syntes jeg var flink. Jeg syntes jeg ble fin. Hvorfor er det feil?

Hvorfor kan jeg ikke prøve å se ut som en modell, samtidig som jeg får både Aer og Ber på skolen og er like barnslig som en tretten år gammel gutt? Hvorfor er ikke det en fungerende kombinasjon?

Skal sminke virkelig være med på å definere personligheten min? Skal min interesse for sminke være med på å bestemme om jeg er dum eller smart? Om jeg er ekte eller falsk? Om jeg er meg selv eller ikke?

Ja, jeg poserer. Ja, jeg sminker meg. Burde ikke det at jeg synes det er gøy si nok om hvorvidt dette er meg selv eller ikke?



Blå under øynene.

Et par røde kviser.

Bryn som mangler fylde.

Naturlig rett hår.

Et lite sår i munnviken.

Ujevn farge i ansiktet.


Retusjert hud.

Hudsminke og leppestift.

Fargede bryn.

Løsvipper og linser.

Tillagede krøller.

Øyenskygge og glitter.


Hun til venstre ser du kanskje i forelesningssalen på skolen. Hun til høyre ser du kanskje ute på byen en lørdag.

Hvem er mest meg?

Og hvem bestemmer at jeg må velge én av dem?



For jeg vil være begge deler.

Ikke fordi jeg prøver å gjemme meg bak sminken. Ikke fordi jeg prøver å være noe jeg ikke er.

Men fordi jeg liker begge deler.



Og alle liker forskjellige ting.

Så la meg like dette. La meg synes at jeg selv er fin, selv om jeg gjør meg til. Selv om det ikke er slik jeg ser ut når jeg står opp. Selv om du kanskje synes jeg er finere naturlig.

For jeg går faktisk uten sminke veldig ofte. Men noen ganger vil jeg være litt ekstra fin.



Jeg forstår poenget ditt, mamma, det er ikke det.

Men dette er meg. Og i teorien burde ikke denne sminken ha noe å si for hvordan folk oppfatter meg.

Jeg er jo like snill både med og uten, er jeg ikke?


Likes

Comments



Å være i Sri Lanka ble som å leve i en liten boble. Man glemmer tid og sted. Spesielt hvordan livet egentlig er her hjemme.

Jeg ønsket å dra tilbake idet føttene mine traff norsk jord. Sri Lanka er nydelig. Det er definitivt det landet jeg har fanget mest interesse for noensinne.

Så etter oppholdet har jeg forstått at jeg vil ut å reise. Jeg vil ut og se. Oppleve. Lukte og smake. Bli målløs. Spørre og forstå. Lære. Bli overrasket. Bli forelsket - i både steder og mennesker.

Kanskje jeg drar tilbake til Sri Lanka. Kanskje ikke. Men jeg vet at jeg skal et eller annet sted. Spørsmålet blir bare hvor og hvordan.



Likes

Comments