x Anja Catrine Venås


Klokken er 21:21.

Det får meg til å tenke på deg.

Jeg husker da jeg var mindre, hvordan jeg pleide å ønske meg ting da tallene på hver sin side av kolonet var like.

Så jeg ønsker meg det jeg ønsker meg aller høyest. Langt inne i hjertet. Sier det til meg selv i hodet.

Jeg stirrer ut av bilvinduet. Ut i vårmørket. På de oransje gatelysene.

21:21.

Kanskje jeg må si det høyt?

Jeg slikker meg mellom leppene. Gnir dem mot hverandre.

"Kjære Gud... Vær så -"

Tallene skifter.


21:22.


Og jeg var for sen. Igjen.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments


Jeg har ikke ord. Alt strevet for å komme seg hit var virkelig verdt det. Det er et par forskjellige turer man kan ta fra Miami til Bahamas, men valget vårt falt fort på Bimini som er en 11 km lang og 210 meter bred øy som ligger øst for Fort Lauderdale. Det var et godt valg. Jeg har aldri sett så fine strender, bassenger eller spist en så god frokost. Altså jeg vet ikke hva jeg skal skrive engang. Jeg er målløs.

Bahamas var virkelig en opplevelse. Og å dele den med Tuva gjorde alt hundre ganger bedre. Det er akkurat to år siden den første turen min med American College Cricket - noe som vil si at det er akkurat to år siden jeg og Tuva ble ordentlig gode venner (om du ikke skjønner noe, les her).

Så tusen takk til Lloyd og American College Cricket som står bak hele denne turen - og det at jeg og Tuva ble så gode venner for to år siden. Vi setter utrolig stor pris på det.


Likes

Comments


Herregud. Etter atten timer på reisefot kom vi oss endelig på båten til Bahamas. Jeg tuller ikke når jeg skriver at det var problemer på hver eneste flyplass. Å dra alene til USA har aldri vært noe problem før. Mellomlandingene har gått smertefritt, og jeg har hatt en positiv opplevelse hver eneste gang. Om jeg hadde dratt alene denne gangen hadde jeg sikkert lagt meg ned for å gråte.


På flyplassen i Oslo fant de ingen registrert ESTA søknad på navnet mitt. For dere som ikke har vært i USA før, er ESTA en reiseautorisasjon man trenger for å kunne oppholde seg i USA på ferie. Naiv som jeg er hadde jeg ikke sjekket om den ble godkjent (det har jo aldri vært noe problem før). Jeg aner ikke hvor mange scenarioer som rakk å gå gjennom hodet mitt før jeg logget meg inn på ESTA sine hjemmesider og så at søknaden faktisk var godkjent. Så for sikkerhetsskyld måtte vi skrive ut alt av papirer, i tilfelle jeg ble stoppet på de andre flyplassene også.



Første mellomlanding var i Paris. Vi sjekket hvor gaten var og beregnet god tid så vi kunne kikke rundt på flyplassen. Tuva sin kjærlighet for Makroner er stor. Det er faktisk hun som har fått meg til å elske det også. Så når det første som møter oss er en søt vogn fra Ladurée, kunne vi jo ikke gjøre noe annet enn å handle.



Etter å ha ruslet rundt i vårt eget tempo kom vi frem til gaten vår i perfekt tid til boarding. Men på gaten står det 飛往東京.

...og som dere sikkert har skjønt, så skulle ikke vi til Tokyo...

Det har seg nemlig sånn at monitorene hadde vist feil gate. Akkurat denne dagen, med akkurat vårt fly. Dermed måtte de ansatte i KLM ringe gaten vår og be de holde den åpen, mens vi løp etter to flyvertinner som viste vei. Det skal også nevnes at denne gaten var i en av endene på flyplassen, og vi måtte ta tog til riktig del.

Så der kom vi som to tullinger med hver vår pose fra Ladurée, som om vi hadde kommet for sent og måtte holde igjen flyet fordi vi brukte tiden vår på makroner. Lol.



I Atlanta hadde vi dårlig tid mellom flyene. Og av en eller annen grunn har de endret flyplassen i Fort Lauderdale, så grensekontrollen er i Atlanta. Så på litt over en time måtte vi hente koffertene våre, gå gjennom grensekontrollen, sjekke inn bagasjen på nytt, gå gjennom ny sikkerhetskontroll og komme oss til riktig gate.

Og skulle ikke det være nok med at vi hadde dårlig tid, ble vi holdt igjen av en streng dame som spør oss tusen spørsmål. Igjen - det har aldri skjedd før. De har alltid vært supersnille.



Og når vi endelig kommer frem til Florida, etter såvidt å ha rukket flyet... så kommer ikke bagasjen vår. Den hadde ikke rukket flyet, så den måtte komme med et annet fly. Dermed måtte vi vente enda en time, og det ble ikke to timers søvn engang før vi skulle videre til Bahamas.

Haha, det skulle ikke vært lov til å ha så mye uflaks på en og samme tur. Men vi kom oss frem til slutt, og det kunne endt mye verre.


Stay tuned! I morgen kommer alle bildene fra Bahamas. 


Likes

Comments

Sponset produkt.



o.m.g

Jeg har aldri vært i en finere leilighet enn den jeg og Tuva var i på torsdag. Virkelig - jeg er målløs. Ettersom vi hadde tenkt oss ut fikk jeg brukt denne superfine jumpsuiten fra Cholat Paris ! Kjolen jeg brukte på MGP er fra samme merke, men jeg har ikke hatt tid til å blogge om noe den siste uken. Alt har gått i ett! Nå er jeg hjemme i Oslo i under et døgn før jeg drar videre til flyplassen igjen... Herregud. Det er så mye jeg vil vise dere.


Likes

Comments


Mandag kveld sendte Ulrikke meg melding og fortalte at Dillon (den døde gutten i vannet på Sri Lanka, om noen husker det) skulle komme til Norge likevel. Planen var at han skulle komme hit og være her i litt over en uke, slik at han fikk være med på MGP. Det ble en del problemer med reisen hans, noe som førte til at han ikke tok det planlagte flyet. Derfor har jeg tenkt at alt ble avlyst og at han ikke kom til å komme.

MEN, han kom likevel. Noe jeg fikk vite i siste liten. Ulrikke hadde nemlig glemt å fortelle meg det, hahah. Såå derfor har det vært mye å gjøre den siste uken. Skole, eventer, forberedelser og promotering, i tillegg til at vi viser Dillon Norge, mens Ulrikke øver i Spektrum.

Ikke misforstå - jeg koser meg veldig i alt kaoset.



Indisk er noe av det beste jeg vet, så derfor var jeg nødt til å vise Dillon favorittrestauranten min. Den heter Village Tandoori og ligger rett ved leiligheten vår. Jeg skrev om denne den gangen Celine var på besøk i høst. Den er virkelig helt fantastisk. Maten, atmosfæren, konseptet, serviset, alle gjenstandene... Alt er så pent og gjennomført. I tillegg har de en hovmester som både er morsom og utrolig hyggelig.



Det er ikke bare jeg som viser Dillon nye ting heller... Han fikk meg faktisk til å smake på Gulab Jamun - som stod beskrevet som "milk balls"... Altså, milk balls??



Til min store overraskelse er dette noe av det beste jeg har smakt. Det anbefales på det sterkeste! Det minnet veldig om fritert oreo, noe vi ofte fikk da jeg bodde i New York. Og blandet med is... Vel. Man må bare smake det.




I morgen er det MGP og på søndag drar jeg og Tuva til Miami. Dette blir litt av en helg. 

Husk å stemme på Ulrikke i morgen!! 1 til 26600


Likes

Comments


(Inneholder sponsede produkter)


Det er mange år siden jeg først hørte om ghd. Om jeg husker riktig var det i en av julekalenderne til Voe i sånn 2009.

Haha altså dere... Jeg søkte opp "Voe julekalender ghd" og posten er faktisk fra 2009. Det gikk nettopp opp for meg at det snart er ti år siden. 10 år?? Tiden går alt for fort...



Til vanlig har jeg egentlig ganske rett hår. Det er så stritt at de gangene jeg krøller håret, så sitter krøllene i maks én time før de er helt borte. Derfor har jeg alltid tenkt at jeg ikke trenger rettetang. At det kun er et overflødig produkt man ikke trenger med mindre man har naturlige krøller/bølger og ønsker seg rett hår.

Vel, da jeg prøvde rettetangen til ghd angret jeg fort på at jeg aldri har skaffet meg en rettetang. Håret blir ikke bare rett - det blir helt glatt og mindre krusete! Altså en revolusjon for meg som har tenkt at det ikke utgjør noen forskjell å rette håret.


Såå, ettersom jeg tror de fleste vet hvordan en rettetang fungerer, laget jeg en liten snutt for å vise dere forskjellen etter jeg har hatt håret i strikk i noen timer. Dette er alltid noe som har irritert meg, og før jeg hadde rettetang måtte jeg alltid passe på å ikke ha strikk i håret før jeg skulle ut.

BUT THINGS HAVE CHANGED!!



Rettetangen finner dere her

PS: i tillegg lager den en "glitrende" lyd når den blir slått på. Den samme lyden signaliserer også når rettetangen er varm nok (180 grader). 

Likes

Comments


Sri Lanka er virkelig et land jeg har forelsket meg i. De store kontrastene gjør landet utrolig spennende. Det er så mye å se! Jeg anbefaler alle å ta seg en tur hit. Det er en opplevelse for livet. Jeg skal definitivt tilbake.

MEN! Grunnen til at vi i det hele tatt reiste ned var jo for å spille inn musikkvideoen til MGP-låten til Ulrikke. Den hadde premiere på Taket (Steen og Strøm) på lørdag, OG NÅ ER DEN ENDELIG UTE PÅ NETT!

Len dere tilbake og enjoy. Dette er kult.


Likes

Comments


Alle bilder er tatt av Mohammed Sarmadawy



Herregud for en vellykket kveld. Menneskene, maten, konserten og ikke minst selve musikkvideoen. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til den kommer ut så jeg kan se på den igjen. Shit, du er flink Ulrikke! Jeg er så glad for at jeg får være en del av dette.


Likes

Comments