Header

Nye innlegg

Jeg liker ordet sjelevenn. Det er betryggende og håpefullt, tanken om at det er et spesielt menneske der ute blant syv milliarder ment spesielt for deg. Det betyr at alle feilene og dårlige valg kommer til å bety noe til slutt. Spesielt liker jeg historien i fra gresk mytologi om hvorfor vi mennesker er dømt til å lete etter vår andre halv del. I følge de gamle grekerne, når Zevs skapte mennesket så skapte han oss med dobbelt opp, To hoder, fire armer og bein. Men når Zevs så hvor mektige mennesket ble av dette, så delte han oss i to og dømte oss til å lete etter den andre. 

Som jeg sa, jeg liker historien. Det er en fin tanke, men jeg vet ikke om jeg tror på det. Etter mine snart 23 år på denne planeten har jeg etter mye glede og kjærlighets sorg, kommet fram til en tanke. Hva om dette med den ene bare er et håp vi holder fast ved for å gi mening til all sorgen? 

Etter nylig å gått igjennom et av de beste forholdene, og sunneste bruddet jeg har hatt til nå har jeg hatt litt tid til å reflektere. Jeg angrer ikke på forholdet og følelsene jeg la i det. Jeg angrer ikke på at det gikk som det gikk, for i retrospektiv; så var det nok ingen annen vei det kunne ta. Jeg føler meg heller privilegert som fikk lov til å være en del at dette mennesket sitt liv, at jeg fikk elske det, å påvirke det med det jeg kunne til å utvikle seg.

Jeg tror ikke vi er ment for å bare elske ett menneske i løpet av vårt liv. Det å bli værende hos ett menneske, å det å dele livet sitt med det mennesket alene; er et valg. Det er ikke fordi noe kosmisk har bestemt at dette mennesket er for deg, eller fordi akkurat den kjærligheten du føler for det mennesket er bestemt av noe større. Vi elsker alle mennesker som vi involverer oss med på forskjellig vis, ingen kjærlighet er lik den andre. 

Alle er nye og spennende fordi du har ikke opplevd akkurat den kjærligheten før, og alle lærer oss noe nytt. Enten å kjempe mer, eller å kjempe mindre. å stole på oss selv eller å stole på andre. Noe lærer du, du gror og utvikler deg. Å så lenge kjærlighet gjør det at vi utvikler oss og blir bedre mennesker av det. Så trenger vi ikke myter og håp for å gi mening til den evige strømmen av forhold og dårlige avgjørelser. For vi vet, vet det at selv om den neste kjærligheten ikke er for alltid, så kan vi se fram til hva vi kommer til å lære denne gangen.

​Ane Norås


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments