Header

Plutselig fikk jeg det for meg at jeg måtte vende tilbake til kjente trakter. Jeg er plutselig å finne på blogg.no igjen, og det er med ett litt tungt hjerte. Jeg kommer ikke til å slette denne bloggen med det første. Jeg sier heller ikke at jeg aldri kommer tilbake. Muligens kommer jeg til å være litt frem og tilbake, men akkuratt nå har jeg igjen sentrert meg på blogg.no

Jeg kan ikke si at jeg har EN spesiell grunn som har gjort at jeg nå vender snuten tilbake hvor jeg kom ifra, men jeg har vell muligens følt at jeg ikke har nådd helt frem her på nouw. Selv om jeg elsker oppsettet her inne, og design-muligheten. For ikke å snakke om hvor enkelt alt er her inne, så følte jeg kanskje at jeg ikke hørte helt hjemme her. Rart å sette fingeren på, men jeg føler meg litt lettet over at jeg nå er tilbake hvor jeg begynte.

Jeg håper jo at dere alle flotte sjeler her inne ikke hater meg og at dere fremdeles vil følge meg og mitt hektiske liv som firebarnsmor. Jeg kommer ikke til å slette nouw enda, så jeg vil fremdeles være her inne å snike og snakke med dere.

Den gode gamle bloggen finner dere HER! Vær ikke redd for å vise like mye kjærlighet der, som dere har vist meg her <3

Det siste innlegget handler om hvor fort jeg klarte å forbedre min diastasis recti!
Soo, head over and read the damn post! :D

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Som de fleste av dere sikkert hatt fått med dere, så har vi her hjemme gjort en helomvending når det kommer til kosthold, i tillegg til at jeg har kommet meg opp av sofaen.

Hver dag begynner jeg dagen med en god smoothie, i dag inget unntak. Jeg følger ett tett treningsprogram, så 4 av 7 dager trør jeg til med en god og svett treningsøkt, og kan sette meg ned og slappe godt av med en smoothie. Hvilken smoothie jeg velger å gå for er helt opp til dagshumøret. Noen ganger vil jeg ha en frisk smoothie, mens andre ganger vil jeg ha en god og mettende. I dag fant jeg en mellomting.

Velger å kalle dagens smoothie for SUNDAY SUNSHINE, og på en grå søndag som i dag, var det godt med en sprakende og frisk smoothie.

INGREDIENSER:

- 1 liten kopp vann
- 1 liten kopp frosne bringebær
- 1 banan
- 1 kiwi
- 1 appelsin
- 1 ss chia frø
- 1 ss hemp frø hjerter

HOW TO:

Smell sammen alt i en blender og mix sammen. Hemp frøene er ganske grove, og har en mektig og ru nøttesmak. Så om du vil ha minst mulig konsistens i smoothien, så mix gjerne over en lengre periode. Smak deg frem til hvordan du liker den. Du kan så klart trekke bort både chia og hemp frøene, men de gjør at smoothien er mer mettende og en tykkere konsistens. Jeg velger å bruke mest mulig fersk frukt, men det er så klart helt opp til deg hva du foretrekker. Det som er ekstra kjekt er at både chia og hemp frø inneholder store mengder omega. Godt for kroppen!
Jeg valgte også å ha i appelsin og kiwi, begge to stappfulle i vitamin C, som er veldig viktig for at kroppen skal ta opp mest mulig jern. For oss som spiser mye mindre kjøtt, er det da ekstra viktig at den jernen vi får i oss faktisk blir tatt opp av kroppen. Også er det jo så uendelig godt! :D

​Så sett deg ned og nyt en god og sunn smoothie! 

Likes

Comments

I dag har jeg kost meg med denne nydeligheten. Å da mener jeg ikke bare for øyet, men også magen! Jeg har de siste to ukene hatt smoothier, smoothie-bowl eller sånn som i dag, Acai berry bowl til frokost. Å det er så godt!! Jeg har gått i fra å være ei som hater å spise frokost, til å nærmest løpe til blenderen.

​Jeg har fått en stor kjærlighet for kiwi, og har nesten kiwi i alt jeg lager <3 Åh, kiwi min kiwi <3

Likes

Comments

01. Mars 2016 - Dagen jeg ante fred og ingen fare.

Det er merkelig hvor mye jeg har tenkt over kroppen min etter den siste graviditeten, men hvor lite jeg viste. Jeg har alltid vist at jeg aldeles ikke er en av de tynneste i "klassen", men jeg har vært tilfreds med meg selv, og har ikke ofret kroppen en tanke når jeg har trødd i meg en halv pose chips, en halv melkesjokolade og en halv skål med smågodt. Yupp, i en sitting. Jeg har aldri løyet til meg selv og sagt jeg er sunn, for det er ikke noe du kan kalle meg, men kroppen og vekten har i grunnen stått stilt etter baby og innhold var ute, og vannet ikke lenger herjet i kroppen. Jeg gikk ned nesten alle kiloene jeg hadde gått opp, og dvelte ikke særlig over det. Jeg er tross alt mamma til fire, så litt valker her og der når man sitter eller bøyer seg brydde jeg meg ikke særlig over. Jeg gikk og tenkte at det forsvinner viss det forsvinner.

Jeg hadde ett dårlig forhold til mat. Jeg var svært sjeldent sulten om morningene, og det er ikke løgn når jeg sier at jeg 90% av tiden kom på at jeg ikke hadde spist i det hele tatt når jeg stod halv 4 og begynte på middagen til guttene kom hjem fra barnehagen.

Jeg har i grunnen alltid spist det jeg har lyst på, når jeg har lyst på. Så om det er en skillingsbolle på butikken, eller om det er ett eple har ikke hatt så stor betydning. Jeg har alltid vært glad i frukt, bær og grønnsaker, og skyr ikke bort i fra det, men jeg er lat. Jeg er utrolig lat, og viss jeg står mellom å kutte opp frukt og lage med en fruktsalat/smoothie eller å klatte på nugatti på en ferdig-oppskåret brødskive, så er sjansen veldig stor for at det var skiven jeg trykka i meg. Det skal sies at mitt forhold til mat er veldig annerledes nå når jeg går hjemme enn når jeg er ute i jobb. Jeg klarer så klart IKKE å gå en hel dag uten mat frem til middag, som jeg fort klarer når jeg er hjemme. Men det betyr ikke at jeg ikke hiver med den snickersen på butikkbåndet, som skyren med musli og eplet jeg hev på.

Jeg elsker havregrøt med banan på, men jeg elsker også den kebaben som jeg slipper å lage selv. Det er det som er farlig. Når det kommer til det å lage mat til meg selv er jeg skikkelig dårlig, og jeg er lat. Tanken, "Shit au, jeg legger ikke på meg 5kg på en New Energy sjokolade", har kontrollert meg.

Det er det slutt på!

Så var det denne treningen da. Etter at jeg begynte å jobbe på H&M etter påsken 2014 sluttet jeg å trene crossfit. Det ble nedprioritert, og etter en arbeidsdag var jeg helt skutt og fant ingen motivasjon eller styrke til å komme meg på trening. Sakte men sikkert fortalte jeg meg selv at siden jeg nå hadde en jobb hvor jeg konstant løp fra en ende av butikken til en annen, så gikk det litt opp i opp. Jeg lot meg selv slutte å trene, og før jeg viste ordet av det var jeg gravid. Da hadde jeg jo en enda bedre unnskyldning, bekkenløsning. Som i de to andre svangerskapene var jeg dårlig/spiste lite, og vekten raste nedover. Jeg var på mitt tynneste da jeg var 12 uker på vei, og det var god nok grunn til ikke å trene.

I svangerskapet med Naomi kom jeg over Diastasis Recti, og det var ikke akkuratt vanskelig å innse at jeg kom i den kategorien. Når Naomi ble født var jeg derfor veldig forsiktig med hva jeg gjorde, som igjen resulterte i at jeg ikke trente. Jeg ville ikke gjøre diastasisen verre, og lot dermed være å trene noe som helst.

Diastasis Recti er når magemusklene ikke vokser sammen igjen etter en gravidtet. Det er vanligst hos kvinner over 35, svangerskap med flerlinger eller etter flerne svangerskap. Dette kan bli verre ved å trene magemusklene for raskt eller på feil måte etter en graviditet.

Så du kan se at jeg fyller to av tre kriterier. Jeg har plass til nesten 3 fingre i mellom mine magemuskler, som gjør at magemusklene "sklir" ut til siden, som får meg til å virke bred, stort midjemål og en mage som fort kan se ut som er 12 eller mer uker på vei. Midt på magen er det altså ingen muskler som "holder" innvollene på plass, annet enn fett og hud, så klart! Så det gjør at jeg får en bulkende mage. Nå er jeg ikke særlig stor til å begynne med, men dette medvirker til at jeg ser større ut en jeg hadde gjort om magemusklene var på "plass", noe som gjør at å finne klær som passer, vanskelig. Passer de rundt lårene, er de for smale rundt magen, og passer de rundt magen blir de store og pøsete rundt lår og rumpe.

Så etter mange måneder med tanker om hva jeg burde gjøre endte jeg opp med å kjøpe ett treningskorsett og se om jeg kunne trene dem tilbake. Usikker på hva jeg skulle gjøre ble korsettet liggende i skapet, og treningsskoene stående på hylla. Jeg manglet motivasjon, og sofaen var jo bare så god å ha når ungene endelig var i seng.

Om jeg bare lot tiden gå så ville jeg nok etterhvert finne motivasjonen en eller annen plass. Jeg kunne bare vente på at den skulle banke på døra, og si at diastasisen var borte, så kom deg på crossfit igjen.

Jeg er som mange andre, obsessed med instagram og alle dens perfekte verdner. Jeg er også fryktelig klar over at ens instagram verden ikke er den virkelige verden. Jeg er ikke dum, jeg er en av dem. Om livet bare var så fredfult som instagram bildene mine. Nei, det er det ikke.

Etter jeg begynte å følge wayofgray på insta for noen år tilbake, så har jeg alltid likt bildene og tekstene hun deler, og hun har snik-inspirert meg siden. Det var bare helt tilfeldig hvilket humør jeg var i sist tirsdag da ett av hennes bilder poppet opp på feeden min, men plutselig stod jeg der. Klar i treningskorsett, treningssko og vannflaska klar.

Ja jeg kunne nok bare valgt en random treningsvideo på youtube, og jeg har jo nok vitenskap til å vite hva sunn og god mat er, men jeg det var hos henne jeg fant motivasjonen. Hun virket sikker på seg selv, og sine metoder og selv om hun er veldig opptatt av å være sunn, så forstår hun veldig godt hvor godt det er å unne seg en sjokolade.

For ca. 240,- fikk jeg 4 måneder med treningsrutiner. Her har jeg fått det både i skrevet form og videoer hvor du følger alle trinnene. Også egen måltids-guide hvor hun har listet opp oppskrifter på både smoothies, middager og sjokolade! Jeg har ikke vært så veldig strict med måltids-planen, men har vært veldig forsiktig med å ha mye frukt og grønt i hverdagen, også unne meg noe godt i helgene. Denne helgen så feiret jeg og samboeren bursdagen vår i lag, noe som betyr alkohol, pizza, snacks og godteri. Jeg lar meg selv ha helg, men prøver å holde det "gode" til kveld og ikke over en hel dag eller helg. Jeg holder treningsplanen også spiser jeg sunt og godt på dagtid.

Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en slik treningsplan ettersom at jeg var redd for at jeg skulle sitte der etter bare noen dager og ikke like det, og føle at jeg har kastet bort penger. Men jeg kan ærlig si at etter en uke på programmet er jeg solgt. Jeg har ingen planer om å gi opp (enda), og jeg elsker hvor svett og jævlig jeg er etter en økt!

Alle har sin måte å gjøre ting på, og akkuratt nå er det dette som passer meg og min hektiske hverdag!

Jeg vil anbefale alle om å ta en titt inn på både Sophie's instagram, nettside og youtube-kanal.

Så selv om jeg bare på en uke har trent 4 dager og latt meg selv både drikke litt alkohol og spise litt godteri i helga, så må jeg si at jeg ser forskjell. Ikke bare på kroppen, men jeg har mer energi, Jeg går på do oftere og jeg sover bedre (bortsett fra når tuppen og lillemor holder det gående hele natta. Da er jeg monster).

Se bort fra det trøtte trynet mitt - Lillemor holdt det gående i natt!

Dette er så klart HELT ute av min komfortsone, så dette syntes jeg er dødskleint. Grunnen til at jeg gjør dette er fordi det motiverer MEG til å bli en bedre versjon av meg selv. Denne kroppen skal bære meg resten av livet, og jeg kan ikke "gi opp" allerede i en alder av 26 år. Livet har jo så vidt begynt! Så for å gi meg selv en push, og muligens også motivere deg også litt, så trør jeg ut av komfortsonen og viser meg, hele meg!

Å jeg vil bare få understreket at jeg på ingen måte syntes jeg er overvektig, hverken BMI'en eller noe annet tilsier dette, men jeg var ikke sunn, og det kunne du se og jeg kjenne på kroppen. Vekten min er likegyldig, og for å være ærlig så har jeg ikke veid meg på over 1 måned, og har ingen hastverk i å veie meg heller. Eller for vår del, kjøpe nytt knappe-batteri siden batteriet er tomt! haha.

Jeg har lyst å bry meg om kroppen min igjen. Gi kroppen min den respekten den trenger og fortjener. Den har tross alt gitt meg de fire flotteste barna i hele (min) verden. FOR en kropp jeg har! Nå skal den få det den fortjener! Å det skal gjøres skikkelig. Ingen snarveier, ingen kjempe dietter og ingen tull. Kroppen min skal få nok og ikke for lite. Den har levd på for lite alt for lenge. Nå skal den skjemmes bort med den selv-kjærligheten den trenger <3

Likes

Comments

Jeg har begynt på noe nytt. Jeg har begynt å innse at jeg ikke lenger er 18 år, og kroppen bare fikser seg selv. Jeg kan ikke lever på [ bare ] junkfood og melkesjokolade. Dessverre. Så jeg har tatt grep og begynt å ta meg tid til å spise sunnere. Jeg har alltid elsket smoothies, grønnsaker og frukt, men jeg har vært lat. Jeg har heller åpnet snope-skuffen eller brødboksen, og gjort ting enkelt. Jeg har også trodd at smoothie bare kan være frossen frukt/bær, juice, yoghurt og banan, men det er så mye mer. Det er ikke rart at jeg hele tiden har gått rundt å aldri blitt skikkelig mett av smoothie. I de smoothiene jeg har laget før har det ikke vært skikkelig hold i. Jeg har rett og slett oppdaget en helt ny verden av smaker, og jeg er stappmett etter et stort glass med god og næringsrik smoothie.

Jeg føler jeg har så mye å dele med dere når det kommer til den litt nye "livsstilen" her i hus, men det kan være greit å enkelt å bare begynne med en liten smoothie-oppskrift!

Ingredienser:

- Et halvt eple
- En halv avokado
- En kopp frosne bringebær
- Halvannen kopp usukret kokosmelk
- Halvannen teskje organiske chia frø

Her kan du tilføye eller trekke fra kokosmelken etter hvor tykk-/tyntflytende du ønsker den, også kan du så klart også velge litt i hvor mye chia frø du ønsker å ha i. Etter at jeg har blendet alt sammen i en blender, pleier jeg å toppe med noen biter med eple og bringebær, samt litt chia frø. Det ser ganske fancy ut, men det er også ganske godt å spise det når smoothien plutselig er tom!

NYT DET! Å husk, ikke vær redd for å eksperimentere med forskjellige frukter/bær. Jeg har mange andre gode forslag også som kommer etterhvert.

​Andre godbiter <3 

Likes

Comments

I've waited a hundred years

But I'd wait a million more for you
Nothing prepared me for
what the privilege of being yours would do
If I had only felt the warmth within your touch
If I had only seen how you smile when you blush
Or how you curl your lip when you concentrate enough
I would have known what I was living for all along
What I've been living for.

Your love is my turning page

Only the sweetest words remain
Every kiss is a cursive line
Every touch is a redefining phrase
I surrender who I've been for who you are
Nothing makes me stronger than your fragile heart
If I had only felt how it feels to be yours
I would have known what I've been living for all along
What I've been living for.

We're tethered to the story we must tell

When I saw you well I knew we'd tell it well
With the whisper we will tame the vicious scenes
Like a feather bringing kingdoms to their knees.

Likes

Comments

Du tror du tar bort en av to, men det du virkelig gjør er å dele en i to!
Du tror du slipper å springe etter to, men du sitter egentlig kun igjen med en halv!

Foreldre får abortere bort frisk tvilling - For en flott overskrift å våkne til i dag.

Jeg har aldri vært i mot abort når grunnlaget er godt nok. Det kan så klart være mange grunner, men at det blir brukt som et prevensjonsmiddel ser ikke jeg på som en god nok grunn. Å ikke være økonomisk eller mentalt sterk nok, eller barnet har så store avvik at det ikke er levedyktig utenfor livmoren, det er sterke nok grunner. Du har blitt voldtatt eller seksuelt mishandlet - DET er en grunn.
Du orker ikke gå på prevensjon fordi det er dyrt, du gidde ikke stresse med kondom fordi det er bedre uten - DET er ingen god grunn.

Å få barn er ingen dans på roser. Men det viste du vell? Du som har planlagt å få barn i lang tid. Du og din kjære har gledet dere lenge til dere skal sitte der med en liten i armene. Dere vet at det medfølger våkenetter, utallige bleieskift, melkespreng og for mannen, mindre sex. Men alt det gode veier opp, gleden, smilene, første skrittene, babylukten og den store stoltheten som oser av deg hver gang du ser på den lille bylten som dere har klart å lage sammen. Å for en kjærlighet!

Så får dere på første ultralyd, eller kanskje tredje, at det gjemmer seg en liten til der bak. Kanskje gjemmer det seg faktisk to til bak der. Du føler verden raser sammen, fordi det var ikke det du så for deg. Plutselig virker våkenettene, bleieskiftene, melkesprengen og mangel på sex, dobbelt så mye tyngre. Hodet går i surr, og du ser for deg livets slutt. Nesten.

For du har valget. Du kan faktisk velge. Elle, melle, deg fortelle - tvilling 1. Det var jo lett.

Vi har alle hørt skrekkhistoriene. Kvinner som dør under fødsel. Kvinner som må for resten av livet gjøre fra seg på pose som henger på magen. Neon revner fra ene enden til den andre. Kvinner som tisser på seg selv, og aldri kommer til å få kontroll igjen. De veldig uheldige som dessverre mister sine små enten under fødsel, eller rett etterpå. Kvinner som må ta haste-keisersnitt hvor bedøvelsen ikke rekker å virke før de MÅ gå inn å hente babyen. Men vi velger allikevel å få barn. Vi velger å trosse skrekkhistoriene for sjansen er liten for at det skjer deg. For det vi får igjen ved enden er verdt det, UANSETT!

Det samme har vi med hvordan det er å få tvillinger. De historiene om hvor slitsomt det er, hvor lite søvn du får og ikke minst når de begynner å springe og det er hver deres vei og du står i midten å har mistet mot og mæle. Er du stor med enling flyr kommentarene om du er sikker på at det ikke er to. Stakkar deg. Det er vanskelig å ikke høre etter, Å få tvillinger så kan du også drite i å få kroppen tilbake igjen etter svangerskapet. Du kommer jo til å bli så stor at du ikke en gang klarer å se føttene om du sitter med bena strekt ut. Å du som hadde tenkt å yte etter samfunnets regler og amme ihvertfall til barnet er 6-12 måneder. Det er jo umulig med to.

Alle vil jo forstå hvor redd du er. Hvor slitsomt det vil bli. Å de få du forteller at det er to slenger en halv ekkel kommentar før du nærmest har fått sagt hele setningen. Eller det er kanskje det du tenker at de tenker mens du prøver å forklare hvorfor du har tatt det valget du har. Muligens sier du ikke at det er to en gang, fordi du ikke ønsker å høre hva de har å si. Kanskje du faktisk ikke bryr deg!

Men jeg skal si deg noe som kanskje kan virke litt hardt. For hva vet vell jeg om hva dine grunner er, eller kanskje jeg har nevnt de, men det ikke virker som om jeg forstår deg.

Du har vell gjerne forstått det på bildene, men jeg har vært der. Jeg har vært på det undersøkelsesbordet med tårer i øynene. Jeg har hatt tusen tanker kjørende hardt gjennom hodet, og alt bare virker som om det går i slow-motion. Allikevel slo ALDRI tanken meg at jeg skulle kvitte meg med hverken den ene eller den andre. Hvordan skulle jeg kunne valgt? Hvem hadde jeg endt opp med? Mathias? Oliver? Jeg kan med sikkerhet si at jeg hadde nok ikke hatt noen av de her. Ihvertfall ikke den Mathias eller Oliver som jeg kjenner den dag i dag. Jeg hadde ikke hatt to blide gutter som både er hverandres bestevenn og største fiende. Jeg hadde hatt en halv gutt her hjemme. DET er jeg sikker på.

Jeg har aldri møtt ett tvillingpar som ikke har hatt et spesielt bånd seg i mellom. Historier om tvillinger som mister noe av seg selv om den ene dør, enten som ung eller gammel. Tvillinger som er blitt skilt ved fødsel og hele livet frem til de blir gjenforent, følt at de har manglet noe.

Jeg kan fortelle deg at myten om å få tvillinger er usann. Jeg har fire små, hvor Mathias og Oliver som er tvillinger, er mine første barn. Jeg har aldri vært borti mer rolige, bedagelige og enkle barn å ha med å gjøre. Jeg var alene med dem, bare jeg og guttaboys for oss selv. Jeg var nesten 21 år, og hadde flyttet hjemmefra 3 uker før de ble født. De ble født før termin, og vi tilbragte noen dager på nyfødtintensiven. Vi fikk støtte og hjelp. Jeg fikk svar på ALT jeg lurte på, og jeg følte meg trygg!

De spiste godt, de sov godt. Det var alltid rutine, og det var veldig lett å vedlikeholde den rutinen når vi kom hjem. De var matglade og de var lykkelige! De hadde hverandre. Fra dag en sov de i samme seng, og de fant en trygghet i hverandre. De kjente hverandre sine lukter og lyder. De har fra dag en vært hverandre sin støtte.

De heiet på hverandre når de lærte seg nye ting. De hadde hverandre for oppmerksomhet, og de lo av hverandre. De var og er hverandres støtte i barnehagen. Innkjøring i barnehagen med tvillingene var en lek. Å vet du hva? Ammingen gikk SUPERT!

Jeg har så lyst å vise deg en film. Filmen av hverdagen vår de siste fem årene. Vise deg hva du går glipp av, og hva du aldri måtte bekymre deg for igjen. Vise deg at gleden med tvillinger aldri kan beskrives med ord, og at du ikke har noe å bekymre deg for. Vise deg hvilket bånd de to har mellom seg, både på godt og vondt. For du kommer aldri til å forstå når jeg prøver å beskrive. Du kommer aldri til å forstå hverken enling, tvilling eller trilling før du sitter der. Du kan se for deg, og du kan prøve å forestille deg, men du har ingen anelse før du er der.

Jeg har lyst å gi deg alle mine betryggende ord, og jeg har lyst å ta fra deg bekymringene dine. De bekymringene som driver deg til tanken om å velge bort den ene. Jeg vil gjøre deg så trygg som Mathias gjør Oliver (og omvendt). For jeg kan ikke gi deg følelsen som jeg satt med da jeg la en gråtkvalt Oliver vedsiden av tvillingbroren sin igjen etter en time i solen (gulsot), og så hvor fort han roet seg. Hvordan Oliver holdt hånden til Mathias mens jeg ammet dem begge, eller hvor fort de fant roen når de lå helt tett oppi hverandre når de skulle sove.

Kjære kommende/tvilende tvillingmamma! Det kommer til å gå fint!
For de har hverandre. Vær så snill, ikke del en hel i to fordi du er redd.

​Ja, jeg har nok blitt revet med, og tatt denne debatten veldig personlig. Men hvordan skal jeg la være!? Noen kan kanskje til og med si at jeg har vært svært hard, men jeg tror ikke jeg kan få poengtert nok hva du velger bort!

Likes

Comments

🎈Felix Vilhelm🎈

Det føles helt uvirkelig at familiens lille gullklump har vært hos oss i 3 år! Det har gått 3 år siden du ble plassert på brystet mitt for første gang, og siden den dagen har du hatt oss alle rundt lillefingen din 😍
Du er familiens største apekatt, og du har viljen til en okse.
I barnehagen er du høyt og lavt, noe du har vært siden du var 7 mnd. Jeg har fått beskjed om at de ikke
lenger er like påpasselig på deg som kanskje de andre, nettopp fordi du viser så utrolig kontroll og kan dine egne grenser 🐒
Du er så utrolig god mot Naomi, og Mathias og Oliver får litt å bryne seg på når lillestorebror er ute på tokt!🙈
Du smelter enhver med dine store fine øyne og milelange vipper 🙊 Du får alle til å le høyt når du promper og skylder på pappa!
Du får mamma til å bli helt mo i knærne når du sniker deg inn i senga vår i løpet av natten, stryker meg på kinnet, kysser meg og sier at du elsker meg!

Du er så god, og vi er så uendelig glad for at du valgte å komme til oss! Vi er rike nettopp fordi vi har deg i livet vårt

I dag er din dag, og jeg håper du koser deg masse i barnehagen med krone og kanskje litt ekstra godt til lunsjen! 🎉 Du er så fantastisk god du Felix, og du fortjener kun den beste 3-årsdagen du kan tenke deg 🎈

Hipp hipp hurra for familiens apekatt 🐒🎉

Gode, fine Felix'en vår <3

Så i dag har vi feiret lillestorebror sin 3-årsdag. Han har blitt vartet opp i barnehagen med eget skilt, fin krone med selvvalgte klister også hadde de fått is på avdelingen. Han var også helt i hundre da han fikk ha med seg "Toothless" i barnehagen. Han fikk dragen i bursdagsgave av grandma og grandpa, og den er stor stas! Ellers har han fått velge hva vi skulle ha til middag i dag, og det kom ikke som noen stor overraskelse at middagen skulle bestå av pannekaker og sjokolade. Så da fikk så klart 3-åringen viljen sin. Gliste fra øre til øre, også var det veldig stas da han fikk åpne gaven fra oss. En stormtrooper figur fra LEGO. Så nå står den flott på hyllen inne på rommet. Så fornøyd! Med en pappa som er mildt sagt FAN av Star Wars, så kan jeg vell ikke annet enn å innse at det er det store for de små også!

Så i dag gikk han så fornøyd å la seg <3 Tenk at vi har en treåring i hus <3 (Er jo tross alt 2 år siden sist! haha)

I går derimot, var det min dag! Tenk at jeg våknet mandagsmorgen som 26-åring! WOW

Sånn ble altså min 26-årsdag tilbragt! Oliver hadde feber, så barnehagen ringte å spurte om en av oss kunne komme ned å hente ham. Jeg var akkurat på vei ut døra da Per endelig fikk tak i meg, så jeg tok med meg lillemor og hentet en syk Oliver. Han virket ikke så syk da jeg hentet ham, så jeg bestemte meg for å fortsette de originale planene mine om bursdagslunsj sammen med min bonusmamma på Kvadrat. Vi ble ikke lange stunden før Oliver ble skikkelig varm og vi vente snuten hjem. Etterhvert som dagen gikk ble jeg mer og mer sliten selv, og klokken var bare blitt 22.00 da jeg vendte kroppen mot senga.

Hardt å bli 26 år! Er jo tros alt nærmere 30 enn 20 nå, så er jo muligens veldig forståelig! haha

Ellers har helgen gått i ett. Lørdag feiret vi Felix sin 3-årsdag, også hadde guttene søskenbarnet sitt, Magnus, på overnatting. Søndagen var det dukket for morsdag, Valentine's day og min lillesøster Amalie's 5-årsdag. Så etter at bursdagen var ferdig stakk Per og jeg på kino for å se Deadpool - OMG! Herrefred som jeg lo. Kjempefilm, og jeg er ikke akkurat mindre forelska i Ryan Renolds for å si det slik. Blake, you lucky woman!

​En hektisk men kjekk februar helg for vår del <3 

Likes

Comments

Plutselig slår det meg. Det kan komme helt av seg selv, og jeg bare klør i fingrene.
Som kanskje noen av dere vet så liker jeg å lese bøker. Å det kommer vell kanskje ikke som en overraskelse at kjærlighetsdrama er min favoritt kategori. Eller samme hvilken kategori det er så lenge det er mye drama, kjærlighet og litt sorg i, så er jeg solgt. Jeg er avhengig av å føle noe, og gir du meg en bok som får meg til å gråte, så er jeg solgt!

Jeg har vell siden videregående vært oppslukt av Twilight (bøkene, ikke filmene), og er ikke redd for å innrømme at jeg nå har lest dem nærmere 10 ganger! Oh, I love them!

Jeg har vell i grunnen alltid vært glad i å være kreativ. Jeg ville både bli frisør, interiørkonsulent og tatovør opp igjennom årene. Jeg har alltid likt og tegne, danse, synge og slik. Jeg tegner dessverre ikke så mye nå lenger, så det er ikke mye "skills" å hente igjen. Heller kan jeg vell ikke si at jeg danser så mye heller annet enn salsa i ny og ne på hobby-basis, men det er kjekt. Jeg er ikke noe ny Beyoncé eller Christina Aguilera, men å synge er nok litt terapi for meg, også her liker jeg meningsfulle sangtekster som stikker litt ekstra dypt. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har sittet i bilen og tårene bare har runnet nedover fordi jeg lar meg rive litt med på sanger. Sånn er jeg bare.

De siste årene har jeg funnet mer og mer trøst i å skrive. Det er ikke alltid det er sammenhengende, men små-tekster hit og dit. Som regel så skriver jeg tekster som ikke nødvendigvis har hendt med meg, men tar utgangspunkt i sanger eller andre bøker/filmer som lar meg kjenne litt på forskjellige følelser i følelsesspekteret. Jeg er ingen Nicholas Sparks eller JoJo Moyes, men jeg finner litt trøst i det. La tankene bare få slippe litt fri.

Kanskje en vakker dag i fremtiden er det en stor sammenhengende tekst som utgjør en novelle eller bok eller hva det enn nå måtte bli. Jeg har ikke gått inn for å skrive noe slik, men jeg skal si at det hadde vært ett spennende prosjekt. Men, på nåværende tidspunkt, og mulig for alltid, er skrivingen litt terapi for meg. en plass hvor det er ingen hemninger, og jeg kan la meg selv forsiktig føle på mye.

Har du noe spesielt som griper deg?
En plass hvor du kan slippe litt løs?


bildene/tekstene er mine!

Likes

Comments