Jeg har vært fraværende fra bloggen en stund. Det har ikke vært det at jeg ikke har hatt nok på hertet - snarere tvert imot. Den siste måneden har vært så mye mer enn bare vanlig hverdag, sånn litt for innholdsrik og litt for mye. Voldsom. Da passer gjerne tankene bedre inn i skriveboka mi hjemme, enn på internett. Jeg er så full av ord om dagen, men samtidig så tom. Føler meg nesten litt eksplosiv - da det er så mye som foregår oppi hodet, at jeg skulle ønske at alle tankene klarte å samle seg til å bli bokstaver og setninger. Dessverre er det ikke så enkelt. Men, noen ganger er det bare sånn. Da er det bare å akseptere det, og gi det tid.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

This. A life motto. To me, they are very important words in a world full of imperfections and all kinds of struggles. Through every difficult time, wonderful days - all the seasons of life, I remind myself of this. Almost two years ago I got these words on my ribs - my tattos are some of my best decisions. Being able to remind me of what's important, and show the world what I stand for - makes me proud! Be proud of yourself. Just because it's a bad day, doesn't make it a bad life. Let your faith be bigger than your fears.

Likes

Comments

For et fint døgn vi har hatt til nå! I mitt 21.år og lillesøsters 18.år var det virkelig på tide at vi dro på vår første jentetur alene. Synes vi klarer oss utrolig bra! Nå er det et døgn siden vi ankom Gøteborg, og vi reiser hjemover igjen sent lørdag kveld.

Så nydelig det er å komme seg litt bort fra hverdagen! Det var så sinnsykt nødvendig nå. Nyter hvert sekund. Noen øyeblikk burde bare aldri ta slutt.

Likes

Comments

Jeg har alltid hatt et ønske om å skrive bok. Det høres kanskje ut som en skikkelig teit klisjé, men det har vært et ønske jeg har hatt i mange år. Det er jo sånn, at det ikke er alt som er like interessant å skrive om eller for noen å i det hele tatt gidde å lese om. Det har derfor bare vært en drøm, og forblitt en drøm opp igjennom. Helt til det her for en stund siden slo meg - det hadde jo vært så logisk, og foran min egen nese hele tiden. Om ikke dette er noe jeg kan utdype, så er det ingen som kan. Det er så enormt viktig!

Men, mer vil jeg ikke si - det får tiden vise. Om jeg sitter med boka om et eller ti år - det spiller ingen rolle; en dag skal den ut! Jeg må bare få alt ned først. Har Cecilie bestemt seg for noe, så skjer det..

Likes

Comments

Du vet, slike dager. De dagene hvor du får litt tid alene. Hvor du plutselig setter pris på å pusle med å rydde leiligheten, og hvor sola skinner så vakkert inn i stua. Når du har tid til å lage deg is-mocha, og nyte den i et par minutter - helt alene på sofakanten, før hverdagen fortsetter igjen. Jeg hadde et sånt øyeblikk idag.
Noe av det jeg setter mest pris på i hele verden, er å være rundt mennesker. Noe annet jeg også verdsetter like høyt, er tid alene. Jeg trenger det. Jeg elsker å være i mitt eget selskap; energigivende er det. Fint er det også! Stillheten, alene hjemme, i et eget hjem man har skapt og satt sammen, med deilig sen frokost og en ryddig leilighet. Et øyeblikk jeg definitivt kan leve lenge på! Så vakkert, så vakkert!

Likes

Comments

Middag med verdens beste bestevenn, lillesøster.

Likes

Comments

Det verste jeg vet, er å gå glipp av ting... Sånn har det alltid vært. Det å vite at andre opplever noe jeg også skulle ha vært med på, men som jeg plutselig må stå over - det har jeg vanskeligheter for å ta innover meg. Jeg elsker at ting skjer! Jeg elsker å engasjere meg i det jeg alltid har engasjert meg i! Jeg elsker opplevelser! Det vil alltid være de fineste gavene jeg kan gi bort; opplevelser. Men i det siste har jeg gått glipp av for mye. Formen min er ikke bra - den har vært veldig opp og ned i en god stund nå, og det er ikke helt lett å finne ut hva det her kommer av. Jeg er bare veldig lei. Jeg er lei av å gå glipp av ting. Lei av at livet mitt suser forbi meg, og at jeg ikke får være med.

Sola var så fin idag! Se sånn den lyste opp bonsai treet mitt - fine treet jeg fikk i bursdagsgave for snart ett(eller to?) år siden.

Likes

Comments

Det finnes ikke ord som beskriver. Ingen ord for hvor mye min lillesøster betyr for meg; mitt eneste søsken - vi deler alt. Det har alltid vært oss to. Du og jeg.
Det er ingenting som har vært negativt ved å flytte ut. Ikke annet enn sjeldnere tid med lillesøster. Hun er en enorm del av livet mitt - min beste venn. Ikke som de fleste, men den mest hjertevarme jeg vet om. Hun tenker alltid på andres behov, og sprer en uendelig og varm kjærlighet om seg. Anniken er ikke som andre. Anniken og jeg har et uadskillelig bånd - helt umulig å bryte. Vi er ikke kun søstre i blod, vi er søstre i hjertet. Man må sette pris på mennesker man elsker; og jeg elsker lillesøsteren min!

Likes

Comments