Skrevet i : - IMAGINE


Ifølge ham:

Det har gått mer enn 3 timer, og jeg har fortsatt ikke funnet den personen... Kanskje hun ikke er den personen? Kanskje hun ikke kommer? Kanskje jeg skal være mindre krevende? Mens min F'Z'analist registrerer kandidatene, spurte jeg. De er alle forskjellige ... Alderen varierer fra 15 år til en ufattelig alder! Den eldste av dem var nøyaktig 217 år. Det gjør ikke noe! Dette er min F'Z'analist som gir meg denne informasjonen og mye mer; du kan si hva du vil, det er jeg som var den første til å kritisere disse halv dyret gear, halv robot som er veldig praktisk! Morgenen begynte å bli veldig lang når en sikkerhetsvakt fortalte meg at han gikk inn i den siste personen av dagen!

Ifølge henne:

- Jeg vil gjerne ha en person i denne familien som har høflighet å fortelle meg hva som skjer! ropte jeg.
- Honning, vår lille diskusjon her om dagen fikk oss til å tenke, din far og meg.
- Ja Marie, du og din søster, du er vår mest dyrebare i denne verden. Så ja, ideen om at hjernen brukes til eksperimenter skremte oss, men hvis det bidrar til lykke, da vil dette bli vår!
- Takket være pappa. Men så hvis jeg forstår skal vi kaste?!?
- Ja! Direktoratet Palace Treville! utbrøt min mor glede.
- Holala! Hvis du visste hvor mye jeg elsker deg! Jeg kan ikke takke dere nok for alt det du har gjort for meg! Du også min lille Lia! Jeg sa, ta min søster i armene mine på den mest diskret måte. Jeg vil ta deg i armene mine selv om du vil det også... Også kjører vi! Den verden vi lever i, forbyr enhver tilnærming mellom to mennesker som ikke er 100% kompatibel; det vil si, en person som ikke har bestått testen av anerkjennelse.

Denne testen tildeler hver person et annet menneske som matcher det. Jeg måtte passere denne testen i 8 dager, men etter avtale med foreldrene mine, bestemte vi oss for å ikke bli engasjert; det ville være tåpelig å knytte meg til noen også plutselig mistet meg for alltid! En gang hadde min mor sagt at "for mange mennesker
lider allerede ille nok som det" Jeg får tårer.

Ifølge ham:

Den siste personen som skal på audition kommer i dag. Dette er en meget vakker ung kvinne, hun kommer inn i rommet og smilte sjenert. Det er ledsaget av en eldre kvinne, hennes mor tror jeg.

- Hei, sitt Ladie. Jeg er Lilian Lopez, oppfinner og skaperen av maskinen til å drive i drømmer. Kan du fortelle meg hva du tenker om min oppfinnelse?
Mens den unge kvinnen svarer mitt første spørsmål, forteller min F'Z'analist meg at den personen jeg spurte er 16 år gammel, hun bor i en liten landsby utenfor Paris og hennes navn er Marie. Jeg har ikke tilgang til mer informasjon, saken er klassifisert som "konfidensielt nivå 4". Konfidensialitet er vurdert på en skala fra 1 til 5. Vi er nesten alle innbyggerne i denne byen, på en, det vil si at vi har rett til å ikke offentliggjøre informasjon om oss, men F'Z'analist vet om alle disse menneskene. For min del, regjeringen tilbad meg en personvern nivå 2, og for å ha oppfunnet maskinen. Men til nå har jeg aldri sett en person med nivå 4 de ekstremt sjelden!
- Vel, la oss fortsette: hva fikk deg til å komme hit i dag?
Marie snudde seg mot sin mor, nølende før hun så meg rett inn i øynene:
- Jeg er en stor drømmer, mine netter er alltid magiske øyeblikk. Og for å leve mine drømmer ville det være bare fantastisk. Jeg begynte følge deg, når du lærte deg å bygge denne maskinen. Du er et forbilde for meg. Hun kaster et par ord, selvsikker.
- Det er veldig hyggelig, jeg ... Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si! Hvordan kan jeg kontakte deg for å informere deg om resultatene av cast?
Moren gir meg et nummer hvor jeg kan nå henne. Når noen kontakter oss, får vi anropet direkte, vi har en digital chip implantert i hjernen vår. På denne måten kan vi ikke gå glipp av noen samtaler! Og dette fra fylte 10 år. I den alderen, har foreldre plikt til å implantere chip til sine barn. Jeg forstår ikke at denne jenta har ingen personlig nummer! Normalt er nummer gitt av F'Z'analist men dens klassifisering hindrer meg fra å ha denne informasjonen. Dette er virkelig merkelig!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Skrevet i : - IMAGINE


- 12 mai 2126 -

Ifølge ham:

Dette er en ordre fra guvernøren! Jeg må velge en person som ved åpningsseremonien vil representere meg, og teste for første gang min oppfinnelse. Som om ikke det var stressende nok sånn! I utgangspunktet må denne personen ha en høy nok klasse før guvernøren godkjenne mitt valg. Men jeg nektet! Hva er vitsen med å bygge det vakre valuta i landet vårt hvis vi ikke overholder? Jeg tror det har en liten effekt: Jeg er autorisert til å velge en person i mitt valg. Annonsene vises i morgen på Kveldens News:
"Alle som er født på denne planeten, og over 15 år, kan komme før Lilian Lopez, oppfinneren av maskinen for å drive i drømmer. Sistnevnte vil velge en person som skal ha æren for å teste eller leve sin oppfinnelse. For dette gir vi deg en avtale fra den dagen til palasset av Treville, 7 Rose Alley, Paris. "

- 13 mai 2126 -

Ifølge henne:

Som vanlig, så vil mine foreldre se Kveldens News; hele befolkningen i landet blir tvunget til å se dette showet, hvis ikke så får man straff med alvorlige strafferettslige sanksjoner. Det tok tjue minutter. De var foran skjermen da min mor kaller meg. Det er utrolig fordi det ikke plager meg på den tiden når jeg er på rommet mitt.
Jeg går opp trappen, plutselig så ser min mor på meg med blanke øyne, så jeg slår hodet mitt for å se skjermen og bla gjennom ord som synes uvirkelig:
Lilian Lopez, oppfinneren av maskinen for å drive i drømmer ... vil velge en person ... levende teste sin oppfinnelse ... ... Treville palass Paris.

Men jeg går ned igjen med en gang på jorden! For nevner at foreldrene mine aldri har eksistert ... de vil ikke akseptere! Men hvorfor spurte mor om å gå ned da?

- Alle kjøre mot palasset Treville!
- Jeg forstår ikke hva som skjer! sier jeg
- Skynd deg, vi skal forklare deg underveis! Vi er ikke naboen til Paris ...
Uten å forstå hva som skjer, blir jeg med i bilen. Min lillesøster ble sittende ved siden av meg. Jeg lese på ansiktet hennes at hun ikke helt forstår det heller, men det ser mer ut som moroa!

Likes

Comments

Skrevet i : - IMAGINE


- 11 mai 2126 -

Ifølge henne:

For noen tid nå, når jeg har lært av denne maskinen, begynte jeg å snakke med foreldrene mine. Selvfølgelig, så var de ikke enig! Deres svar var "i drømmene dine! "Moro!
Men når jeg har en idé i tankene, er det umulig å få meg til å ombestemme meg!
Så det ble vår viktigste tema for diskusjon hjemme:
- Men du forstår ikke!
- Mamma: Men vi må følge med i tiden! Det er det 21. århundre!
- Men det er farlig!
- Men hva er farlig?
- Alt! Hvem sier at dette ikke er en lurendreier? Det kan være dårlig for hjernen!

- Også?Jeg skrek på pappa nå! Jeg fikk ikke det, men jeg har ikke noe valg! Jeg kan ikke få dem til å skifte mening ... Men jeg ser ikke hva som er galt med en testmaskin som er designet for å brukes uansett en dag! Min mor begynte å gråte, og jeg løpte til rommet mitt. Det var mer enn jeg kunne bære.
Fortsatt 3 måneder! De har 3 måneder også! 3 måneder å støtte 'Oh min stakkars kjære! "; "Så synd! Som livet er urettferdig. "Men jeg har også bare 3 måneder på å se foreldrene mine gå ut som zombier i huset (jeg tror de fortsatt ikke klarer å innse at deres datter kommer til å dø) 3 måneder for å se min lille søster som elsker å leke med dukker ... (mine foreldre ønsket ikke å fortelle henne ... "Hun er for ung.")

Det vanskeligste er å fortelle meg at jeg aldri vil se henne og kanskje hun aldri vil forstå ... Jeg er lei meg for alt, for de fortjener det ikke.

Likes

Comments

Skrevet i : - IMAGINE


Ifølge ham:

Mitt navn er Lilian og jeg er 27 år og har hele livet foran meg ...
For to år siden jobbet jeg i "Blok er" den nye verdensberømte vitenskapelige laboratorium. Den har alle de nyeste teknologiske fremskritt som tillater oss å gjøre noen undersøkelser for å finne nye vaksiner til uoppdaget dag. Parallelt så er jeg en av de fire oppfinnere! Som alle her vet, så er vi 4 menn og kvinner i ulike aldre som har skapt, hver maskin rett ut av vår egen fantasi!

Jeg er skaperen av maskinen, siden jeg var vært liten, har jeg altid sagt til meg selv at jeg mangler noe, noe som hindret meg fra å leve mine drømmer helt! Så når staten har bedt oss om å skape noe for å gi vekkelse i landet, har jeg umiddelbart fått ideen til denne maskinen!

Likes

Comments

Skrevet i : - IMAGINE

Mitt navn er Marie, jeg er 16 år og jeg trodde at jeg hadde fortsatt et år å leve, men skjebnen ville det annerledes!

Jeg har fortsatt 3 måneder igjen å leve!
Jeg er smittet med en sjelden sykdom som ingen motgift har blitt oppdaget. Jeg ble ikke født med denne sykdommen, men de siste blodprøvene viste at jeg levde i flere år med dette mikrobe som ødela livet mitt sakte, veldig sakte. Det er ikke smertefullt i det hele tatt, men jeg føler det på meg, det er en ubeskrivelig følelse, noe som eksisterer uten eksisterende, å leve uten å ha et bankende hjerte.

Det er umulig å forestille seg hvordan det er å vite at man nare har mindre enn 3 måneder igjen å leve. Og du kan ikke gjøre noe, ikke noe ... jeg ser på livet mitt flash, jeg er en tilskuer til mitt eget liv. Mitt liv ble en nedtelling. Siden foreldrene mine vet det, er stemningen litt spent hjemme. Det er ikke som før og det er en skam! Jeg ville ha foretrukket at ingen vet det! Men den positive siden (tør jeg si) er at de lar meg gjøre nesten hva som helst! Men det er én ting de ikke er klar til å tillate meg ...

Likes

Comments

Skrevet i : - DESTINY

- Euh unnskyld meg, du står rett foran skapet mitt

Han så på meg nysgjerrig, som om han var betatt av øynene mine

- Å nei, det er jeg som ber om unnskyldning, sa han.

- Det gjør ingenting, sa jeg

Jeg begynte å smile som et barn. Jeg dyttet han forsiktig da jeg åpnet skapet mitt. Han fortsetter å snakke.

- Du er ny her?

Hvorfor spør han meg om det?

-Nei..hvorfor? svarte jeg

- Dette er første gangen jeg ser deg her. Mitt navn er Brandon.

Jeg vet hvem du er dust! Så dette er egentlig første gangen han ser meg? Jeg, som har stirret på ham i så mange år, Mens han aldri hadde lagt merke til meg, poenget med det, da? Når han ikke engang kjenner meg.

- Og.. hva heter du? spurte han nysgjerrig

- Oh jeg er Ashlyn! Men alle kaller meg Ash.

- Hyggelig Ash!

Jeg svarte med en tvunget smil dessverre . Jeg tok mine bøker og lukket skapet mitt. Jeg dro uten å si et ord og heller ikke titt på ham.

Jeg var helt skuffet. Jeg hadde håpet på at han hadde allerede lagt merke til meg før den dagen, men jeg tok bokstavelig talt feil. Han har vært crushet mitt all den tid ... nå hadde han forsvunnet fra mine forhåpninger, min aktelse, mitt hjerte.

+ Fortsettelse kommer ... +




Likes

Comments

Skrevet i : - DESTINY

* Hvem er dette? Meg og Em

Jeg snudde meg i retningen hvor øynene mine ville.. Det var der jeg så henne. Linda. Dessverre, min verste fiende. Hun går alltid lett kledd, bare for oppmerksomheten. Jeg misliker henne så sterkt og de andre som følger etter. IKKE snakk om! Dem følger etter Linda som en liten hund. Linda gjorde dagene mine på ungdomsskolen til et helvete, siden da hater jeg henne så mye. De nærmer seg og Linda begynner å snakke med oss...

- Hei! Looosers, sier hun med en jævlig irriterende stemme.

De andre rundt henne later som de ikke hørte og stirrer på meg.

- Forsiktig sånn at hun ikke smitter dere! sier Linda til meg.

Jeg forstår hvor hun vil hen, så jeg kommer inn i spille hennes.

- Oh nei ikke si at jeg er smittet! svarer jeg irritert

- Jo..Det er forseint du skal forvandle deg, sier Linda smilende (*altså at jeg skal transformere meg..)

- Jeg ler og svarer, seriøst? Det var synd da, jeg kommer til å forvandle meg til en jævlig hore med silikon pupper slik som deg

- Hahah! Em og jeg ler så høyt, at Linda tar 2 skritt bakover

Plutselig blir Linda helt flau og tryne hennes er til å dø av latter. Det ser ut som hun ikke har noe mer å si. Til slutt sier jeg bare:

- Jeg blir nemlig smittet av horer som dere!

Em ser fornøyd ut, mens Linda slenger et slemt blikk tilbake. Jeg har kanskje overdrevet og gjort saken min verre med Linda. Men hun fortjente det eller hva? Linda snur seg og alle de andre hundene følger med. Linda snur seg engang til og roper:

- Dette er ikke over!

Plutselig var de borte.

- Ser deg senere, sier Em rett etter

- Ok! kiss bae svarte jeg tilbake

Også forlot jeg henne. Videregående er dritt stor. Det har jeg ikke forstått før nå, lol. Jeg har gått på denne skolen i snart 3 år. Da jeg nesten var ved skapet mitt, så jeg han. Den gutten. Brandon James. Han har vært crushet mitt siden ungdomskolen. Jeg har aldri turt å gå bort til han fordi jeg er for sjenert når jeg er i nærheten av en gutt. Det er kanskje en av grunnene til hvorfor jeg aldri har hatt kjæreste. Jeg lurer på hvordan det er å være forelsket, hvordan man har det og det der. Folk har fortalt meg at det er det beste følelsen som vi mennesker noen gang kunne hatt. Helt til nå, det eneste som kan gi meg en slik følelse er når jeg spiser uendelig stor mengde av nutella. Så jeg lurte virkelig på: Hva slags følelse "kjærlighet" er?

Jeg tok det første skritte mot Brandon James...

Likes

Comments

Skrevet i : - DESTINY

Ashlyn

Idag er jeg ikke særlig motivert til å våkne. Jeg vil være mest mulig liggende på sengen min og stirre i takket. Alarmen min har allerede ringt for 10 minutter siden. Jeg gir faen. Jeg tenker på faren min. Han finnes i tankene mine både dag og natt. Nå er det snart 3 år siden han forlot mor og jeg. Jeg lovte meg denne dagen, at jeg skulle finne ut hva som hadde hendt. Det er det eneste målet mitt. Ei jente på 18 år som meg, skulle istedenfor bry seg om for eksempel skole og greier, men nei! jeg vil bare finne ut hva som har hent.

- Ashlyn! Du skal bli forsinket! roper moren min.

Hun har rett, jeg skal bli forsinket hvis jeg ikke står opp nå. Jeg står opp, kler på meg og ordner håret mitt fort. også går jeg ut av rommet. Jeg går mot inngangs døren og går inn i kjøkkenet hvor moren min befinner seg.

- Hvor skal du sånn? spør moren min

- uh..på videregående, jeg er forsinket svarer jeg

- Men du har jo ikke spist! roper hun strengt

- Jeg har ikke tid Mamma! svarer jeg og lukker døra hardt igjen

Også gikk jeg ut. Jeg angrer allerede over hvor frekt jeg snakket til henne. Hun fortjener ikke, at jeg legger sint-heten min på henne. Alt bare går meg på nervene....de siste dagene

Jeg kommer på videregående 5 minutter etter. Jeg bor rett ved siden av, så jeg trenger ikke transport. Jeg kommer inn og jeg ser Emilie ved skape hennes. Jeg går langsomt mot henne.

- Du tok lang tid herregud! sier Emilie

Ingen "god dag" og heller ingen "hvordan går det". Jeg har vant til det med Em. Det er det jeg liker hos henne, hun vet at jeg liker ikke at folk spør om "hvordan går det". Jeg synes at det er jævlig teit. Fordi den personen foran oss kan aldri forandre en dritt, så hvorfor spørre?

- Sorry! svarte jeg

- Hva gjorde du, tenkte du igjen på faren din?

- Ja.. jeg blir bare mer og mer urolig når bursdagen sin nærmer seg, svarte jeg.

- Jeg vet Ash...

Hun så på meg med et trist fjes, men stoppet plutselig. Hun vil ikke at jeg skal bli tristere enn jeg allerede er. Plutselig ser jeg at hunden hennes skifter farge, på noen sekunder.

- Oh nei ikke hun! sier Em

- Hvem? spør jeg og snurr hodet med retningen mot venstre og høyre.


Likes

Comments


Dette er historien om Ashlyn Muller, ei helt vanlig jente. Hun er 18 år og bor sammen med sin mor siden hennes far døde for tre år siden. Men det var i april, og nå er det endelig vår. Det er nå Ashlyn Mullers skjebne vil forandres ...


Likes

Comments