Eldst og med mest stil er Håkon. Med flosshatten, solbrillene, samt den nyere rekvirerte, vanvittig stilige, røde jakka med snirklete mønster, rocker han mer enn noen andre. Finger'n er stadig ute og tar tempen på stemningen, ofte akkompagnert av et ektefølt "yeah!"-uttrykk. Denne gjennomførte og dødskule stilen har gitt ham kallenavnet Flossen, i alle fall oss imellom. Stø som en klippe står han bak keyboardet sitt og tryller frem alle mulige stemninger, og det beste eksemplet på det er da gutta pleide å spille Icarus og Håkon begynte med en intens melodi man fikk frysninger av. Og når han like selvsikkert spankulerer frem med saksofonen rundt halsen og begynner å spille, spesielt når han står rett over hodene på publikum, kan man ikke se vekk. Det er ren magi.

Den stødige klippen forsvinner ikke når han går av scenen, men der viser han i tillegg sin sprø, koselige, omtenksomme og beskyttende pappaside. "Sprø" er her sagt med den største hengivenhet, for han får oss alltid til å le, ofte flere ganger når vi ser på bilder vi har tatt med dem og han har et eller annet herlig uttrykk. Det må innrømmes at han skremte oss litt i begynnelsen fordi han virka så voksen, men det tok bare et par konserter før vi var like glade i ham som i resten av gutta. Alltid er han opptatt av at vi og alle andre har det bra, og alltid har han et smil på lur bak sitt alvorlige ytre. Vi er også utrolig takknemlige for at han ser så stort på at vi har blitt kjent med den dødskule dattera hans, Kaisa, og hennes like kule venner. Vi føler oss kjempeheldige for å ha blitt tatt imot på den måten av ham, og dem.

​Håkon viser sjelefred bak keyboardet.
Viser ved Kanalen, Lunde, 18.06.2016
Fotograf: Nina Wiggen Skaret

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments