Før har vi forklart hvorfor vår yndlingssang er Jericho. Nå er det vår andre favoritt sin tur, nemlig Learning to Fly. I motsetning til Jericho er denne sangen først og fremst spesiell for oss på grunn av teksten, det er som om den har blitt skrevet om oss. Det er selvfølgelig lett å kjenne seg igjen i sanger, men det er sjelden noen sang passer akkurat så bra til vårt selvbilde. Siden vi strengt tatt regner med at de fleste som leser dette kan den mer eller mindre godt gidder vi ikke gjengi teksten før vi tolker den.

De to første versene handler for oss om depresjonen vår da den var som verst. Første vers om hvor vanskelig og skummelt det kan være å ta valg og ta ansvar. At en etter hvert gir opp fordi en gir seg selv skylda og hater seg selv hver gang det går galt, og på den måten ender opp med å bli ødelagt. Andre verset er jo rett og slett en beskrivelse av det å miste seg selv og hvordan det er å være deprimert. Det er nok lett å kjenne seg igjen i for alle som har slitt /sliter med det. "Now while it's all coming back, she paints her days in black" er linjer som betyr spesielt mye for oss, siden de såkalte "flashbackene" våre er noe vi virkelig prøver å holde på avstand så godt vi kan for å unngå tilbakefall.

Det tredje verset handler om å kjempe for å komme seg ovenpå igjen, at en har ansvar selv for å klare seg og at en begynner å tro på at en kan få det til. I det fjerde verset er det snakk om å lære av feilene sine og gå videre, og særlig linja "so many faces to forget" gir gjenklang, siden vi har flytta så mye og har måttet begynne på nytt og få nye venner så mange ganger.

Også er det refrenget. Som oppmuntrer til å ikke være redd for å feile, at en må dumme seg ut og "falle" for å lære å klare seg. Det er utrolig inspirerende for sånne som oss som alltid har funnet det nokså skummelt å skulle være "voksne" og klare oss selv. Det siste i refrenget er like viktig for oss, om enn veldig mye mindre dypt. "Count the days, until we meet, explore the ways, of restless feet, one more night gone by". Altså. Det er rett og slett det vi synger når vi teller ned til neste Violet Road-konsert. Som jo, helt i tråd med resten av sangen, er det vi bruker som antidepressiva.

I tillegg til alt dette er den jo selvfølgelig en av de viktigste å få se på konsertene. Live-versjonen er så heftig og inneholder så mye show! Både med saksofoner, vanvittig mandolin-spill og en Kjetil som tar helt av med dansing og monitor/gjerde-klatring. For ikke å snakke om at det er den sangen han pleier å bruke til å gi en heldig utvalgt Blikket. 

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Dette innlegget skulle egentlig blitt posta forrige uke, men det er hektiske tider akkurat nå, så da blir det to denne uka i stedet. Vi har heller ingen konsert å skrive om, hverken ny eller "gammel", så da er vi nødt til å finne på noe annet. Dermed tenkte vi: "Hvorfor ikke dykke ned i sangen vi elsker over alle andre sanger her i verden?". Dette er ingen analyse på noen måte, vi kunne ikke levert den til noen norsklærer. Vi vil bare fortelle dere hva vi mener om den, hva den betyr for oss og hvorfor.

Jericho. Verdens kuleste låt. Første gang vi hørte den var på vår aller første konsert med dem, alias "Åpenbaringen" som vi har skrevet om før. Da introen, eller "slavekoret" som de kaller det, ble spilt utover Sam Eydes Plass i Arendal, slutta vi å puste, og vi skjønte at dette kom til å bli bra. Og da resten av sangen ga oss frysninger og viste seg å være like rå som introen, lyttet vi intenst for å prøve å få med oss hvert ord og hver minste lille lyd. Det er ikke vanlig for oss å elske en sang så plutselig og så høyt allerede første gang vi hører den. Selv ikke noen andre av Deres sanger har hatt den effekten.

Så er det vel lurt å si litt om hva som gjør den så fantastisk:
Lydbildet er rett og slett rått. Måten de bruker så mange forskjellige instrumenter på, inkludert mandolin, saksofoner og lommekornetter, gjør at vi ville digga sangen uansett hvordan hvordan teksten var, og vi er ekstremt opptatt av tekst.​​ Som jeg alt har sagt er slavekorintroen en stor del av sangen, den er rå, mektig og dyster, og du får et inntrykk av hva du kan forvente deg, og det bare med to enkle, dype messelyder som gjentas og gjentas: "humm humm". Helt til Kjetil begynner å synge. Når han begynner med "Let's go" med den kraftige og klangfulle stemmen, vil man bare adlyde. Vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har skullet si "La oss gå", og det har kommet ut ikke bare på engelsk, men i den melodien. 

Teksten i sangen viser et viktig og alvorlig budskap, et budskap som resonnerer bra i oss. Det må innrømmes at vi ikke helt og holdent forstår alle de språklige bildene, men det er ikke nødvendig. For det første får man en forståelse for innholdet ved å ta inn stemningen i sangens helhet, for det andre er det fint å ha noen mysterier å gruble over, og for det tredje er teksten vanvittig kul og original, uansett hva annet du får ut av den. For oss virker det ganske åpenbart at den protesterer mot grådighet og undertrykkelse, men den kan kanskje bety noe helt annet for noen andre. Det er noe av det fine med alle VRs sanger: de er åpne for tolking.

Vi lærte oss Jericho kort tid etter første konsert, men noe som gjorde oss både nysgjerrige, frustrerte og enda mer oppsatt på å kunne den var at hele teksten ikke sto i tekstheftet som fulgte med CD-en. Det siste refrenget er annerledes enn de andre, men teksten til det er ikke å finne noe sted. Dermed måtte vi høre ekstra godt etter for å få med oss hva som ble sagt der, og vi fikk da til det og. På neste konsert, på Rockefeller i Oslo to måneder etter "Åpenbaringen", kunne vi hele. Og på den konserten fikk vi bakoversveis, for der tok de alt til nye høyder, inkludert introen. Detaljer om den kvelden skal dere få en annen gang, for nå holder det å si at det var en så heftig opplevelse at hver gang vi har hørt "slavekoret" etter det har vi hoppa himmelhøyt. Vi gjør det fortsatt, uansett om det er live, Youtube, Spotify eller CD på biltur. Det er for sterke følelser involvert i den lyden til at vi skal kunne la være. Så mye elsker vi den.

Likes

Comments