Ettersom det fortsatt er stille på den lilla veien, betyr det at vi like godt kan spe på med litt andre musikkopplevelser. Denne gangen vil vi fortelle om en fantastisk kveld, fredag 24. mars, som markerte avslutningen på "Uka 17", en hektisk og flott uke med studentrevy og mye annet gøy.

Når korgjengen samles blir det fest. Alkohol eller ikke alkohol, tre eller ti personer, vi blir i festhumør bare av å se hverandre, og derfor elsker vi den gjengen. I kveld var ikke noe unntak, til tross for at vi hadde sett hverandre så godt som hver dag den siste uka. Som et lite tillegg hadde vi invitert mams til å komme, og hun hadde blitt igjen på hybelen mens vi hadde en liten samling pre-konsert med gjengen. Nå som alle sammen marsjerte inn i kantina, som for anledningen hadde blitt omgjort til konsertlokale, satt hun der smilende og klar. Takket være henne og kameraet hennes ble hele kvelden behørig dokumentert.

De første som entret scenen var Ronny og Markus fra P3, og etter å ha gitt oss et lite forvarsel om hva kvelden skulle gi, introduserte de første band. Og dette var ikke et hvilket som helst band. Dette var Third Season, bandet til vennen og korlederen vår Joachim. Han er en nesten irriterende god musiker og sanger, og han hører virkelig til på en scene. Morsomt nok var ikke han der da resten av bandet ble jublet opp av publikum, for han hadde løpt etter settlister noen sekunder i forveien, men han kom snart tilbake og gjorde seg klar. I tillegg til ham på vokal og gitar består bandet av gitarist Jørgen, bassist Petter og trommis og vokalist Lasse, en kul gjeng med kul musikk. Vi hadde passet på å lære oss samtlige av sangene deres, inkludert den helt nye som de spilte for første gang nå (takk Joachim), noe som naturlig nok gjorde det enda morsommere.

Third Season var ferdig, og nå var det tid for pauseinnslag. Venninna vår Camilla hadde meldt på seg selv og fire andre til å være med på en konkurranse som var ment for å "skape liv", noe som betydde at vi kjente flesteparten av dem som nå gikk opp på scenen. Vi visste ikke helt hva vi kunne forvente oss, men vi visste at det kom til å bli gøy. Og det viste seg at vi fikk rett. Spesielt da vår venn Markus fant ut han skulle få opp stemningen ved å danse en liten dans for publikum, noe som sendte ham rett videre i konkurransen. Til tross for at han kort tid etter tapte i en «Beat for Beat»-lignende utfordring, der han ikke kjente igjen "Take on me" av A-ha (fy, markus), ble han raskt bedt opp igjen av de to konferansierene for å danse mer. Denne gangen sparte han ikke på noe, noe som her betyr at dansen ble gjort i barisen. Godt gjort. Han ble da også belønnet med sjokkert latter og jubel, spesielt fra de bordene som var kapret av koret, for ikke å snakke om at mams spanderte en øl på ham for god innsats.

Neste band ut var Meludo, en rappeduo som for oss i koret bare ble bakgrunnsstøy. Rap er ikke helt vår greie, og i tillegg var det autotune og merkelige tekster, så da satt vi heller og prata og hadde det fint på den måten.

Helt til neste pauseinnslag. De gjenværende konkurrentene ble bedt opp igjen, og denne gangen skulle de først spille sitt aller beste på luftgitar. De med mest jubel fikk gå videre. Muuuulig det ikke var helt tilfeldig at den som gikk ut var den eneste som ikke er med i koret. Og jammen ble ikke Markus bedt opp igjen også. Denne gangen ble det baris og luftgitar. Stadig like gøy. Som avslutning på konkurransen skulle de to finalistene Truls og Camilla spontansynge et dikt de hadde blitt bedt om å skrive på forhånd som handlet om skolen. Også her ble resultatet avgjort med jubel, og det ble Camilla som gikk av med seieren. Dermed hadde vi tre personlige stjerner den kvelden: Joachim, Markus og Camilla. Ikke gærent.

Siste band hadde rosa slips og het Pink Slips. De var rågode, men vi var så godt inni det å sitte og snakke at vi ikke merka akkurat hvor kule de var før vi kjente igjen "Prettiest Girl in Oslo" og bestemte oss for å gå opp og synge med. Det angret vi ikke på, spesielt ikke da de plutselig begynte å spille "I Will Wait" av Mumford and Sons. Det er tilfeldigvis et av de bandene man "må" like i koret, så da ble det høylytt allsang og heftig dansing. Det kom flere godbiter og noen av bandets egne sanger, og stemningen vokste både blant publikum og i bandet. Og "POP", der ble vi spraya med rosa konfetti! Gale som vi er, begynte flere av oss selvfølgelig å leke med den. Det ble mye oppsamling og kasting i lufta og jubling og hopping, som det passer seg. Sangen som avsluttet kvelden ble "Levva Livet" av Åge Aleksandersen, og samtlige av oss som sto der ble invitert opp for å synge med på siste refreng. For en kveld!

Alle bilder: Bjørg Fossli

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Nå er det ikke mindre enn tre måneder siden sist vi var på konsert med Verdens Råeste. Vi forventa egentlig å få abstinenser igjen ganske fort, særlig da vi etter en måned valgte å droppe en konsert som ikke var lenger unna enn Halden. Til vår overraskelse har vi tvert imot klart oss ganske bra gjennom hele jula og selv gjennom det første stresset etter skolestart. Så hadde vi om "det sublime ved musikk" og musikkformidling på skolen og ble bedt om å komme med eksempler på konserter vi har vært på som har vært helt spesielle for oss på forskjellige måter. Ops. Vi kunne komme på ganske mange, og vips så hadde vi kraftige abstinenser. Hvem vet hvor lenge vi kunne klart oss hvis læreren ikke hadde insistert på å gi oss så mange flashback på én gang, men det gjorde han.... Jaja, får håpe det går over, for dette ser ut til å kunne bli litt av en hiatus!

Likes

Comments