Hjertesaker

Hei alle!

Meningen var å legge ut et blogginnlegg for over en uke siden, men ting har skjedd og det har dermed ikke blitt slik. Ti minutter etter at forrige blogginnlegg ble publisert fikk jeg nemlig beskjed om at det hadde vært et dødsfall i familien, og noe mer enn det vil jeg ikke gå inn på. Det jeg kan si er at dette har vært to sorgfulle uker.

I dag vil jeg skrive om hverdagshelter, rett og slett fordi de finnes over alt. Alle har en, men det er kanskje ikke noe man tenker så veldig mye over til enhver tid. Jeg vil også snakke om hverdagshelter fordi det er det de siste to ukene har handlet om for min del. I går fikk jeg muligheten til å prate om akkurat dette på lokalradioen i Drammen og det er jeg veldig glad for. Jeg vet hvem mine hverdagshelter er, og det er nettopp dem jeg har tenkt til å skrive om.

Først og fremst vil jeg nevne vennene mine. Jeg skal ikke nevne noen spesifikke navn, for da blir heller ingen glemt. Dere det gjelder vet selv hvem dere er, og noen av dere ser dere selv på bildene i dette innlegget. Dere betyr alle så utrolig mye for meg. Igjen, ingen navn OG det er flere enn de få som blir avbildet i dag, så ikke ta det personlig om du ikke ser deg selv.

Jeg sporet litt av, så her er poenget med innlegget. Mine kanskje aller viktigste hverdagshelter er vennene mine. Særlig de jeg omgås hver eneste dag på denne fantastiske skolen. Uten dem er jeg hundre prosent sikker på at hverdagen min hadde vært helt annerledes og at de siste to ukene hadde vært tusen ganger vanskeligere enn det de har vært. Dere passer på meg, møter meg på togstasjonen når jeg kommer hjem igjen, hjelper til med det jeg trenger hjelp til og ikke minst gjør dagen min så mye lysere. Tusen takk.

Jeg vil også nevne familien min. De siste ukene har vært tunge, men med regelmessige telefonsamtaler, besøk både her i Drammen og hjemme i Hønefoss og gode ord, har de ikke vært uutholdelige heller. En spesiell takk til min kjære morfar. Du har virkelig stått på. Det er godt å føle seg hørt og tatt vare på. Jeg er uendelig masse glad i dere alle sammen.

Det er sikkert mange flere jeg burde ha nevnt eller skrevet mye mer om. Likevel handler dette innlegget riktignok om de to siste ukene, og derfor har jeg satt fokuset på de som har vært mine helter i denne perioden. Jeg er heldig som er omringet av så mange fine og fantastiske mennesker.

Ville

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Internatliv

Hei alle!

På fredag formiddag kom den aller første snøen hit til Drammen, noe jeg og Emilie storkoste oss med. Vi løp rundt, danset og koste oss som om vi var små barn, noe jeg opplevde som veldig gøy. Et lykkelig øyeblikk, og vi var heldige som hadde Nicolai med oss som fotograf. Vil du se flere av bildene hans, trykk HER.

Etter dette har det bare fortsatt med å snø, og i skrivende stund snør det jaggu litt enda. Snøen har lagt seg som et tykt, hvitt teppe over byen og jeg må si det er et fantastisk flott syn til tross for at det er isete og glatt på veiene. Her på skolen er det allerede to snømenn og et par snøhuler, så barndomstradisjoner holder vi sterkt på også på folkehøgskolen.

Hva helgen videre og denne uken ville bringe kommer jeg tilbake til i et senere innlegg, som kommer før dere vet ord av det.

Ville

Likes

Comments

Hjertesaker

Hei alle!

Etter en fantastisk pilgrimsvandring har jeg naturlig nok blitt ganske glad i å gå tur, og har ingen verdens ting i mot å gå et lite stykke når jeg først skal ut. Derfor gjorde det meg heller ingenting at lørdagens seminar gikk ut på å vandre rundt i Drammens gater med digital innsamlingsbøsse med inntekt til skolens solidaritetsarbeid i India. Danvik folkehøgskole samarbeider nemlig med skolen Lahanti Institute of Multiple skills (LIMS), en videregående skole spesielt beregnet for minioritetsungdom.

LIMS sikrer at ungdom fra fattige landsbyfamilier også får en solid utdannelse, gjennom skoleplasser, stipender og skolemateriell. Skolens hensikt er å være en vei vekk fra barnearbeid i steinknuseriene og en vei ut av fattigdom. Jeg skal prøve å komme tilbake til dette i senere innlegg.

I forbindelse med solidaritetsarbeidet har vi på Danvik opprettet digitale innsamlingsbøsser, og de fungerer sånn her: Du kan trykke deg inn på linken hvis du synes det er lettest, eller du kan sende kodeord Danvik 812 til 2302. Da bidrar du med 50kr og du kan sende tekstmelding så mange ganger du vil. Den digitale innsamlingsbøssa vil være tilgjengelig ut hele skoleåret, og alle bidrag takkes for.

Ville

Likes

Comments

Pilgrimsvandring, Hjertesaker

Hei alle!

De siste tre dagene har jeg brukt på å gå. 18 elever startet et fantastisk eventyr kl 0815 tirsdag morgen ved togstasjonen i Drammen, jeg en av dem. Det var nemlig starten på en utrolig reise fra Drammen til Tønsberg via tog, og så vandring fra Tønsberg, gjennom Åsgårdstrand, Horten og Holmestrand tilbake til Drammen.

Første etappe gikk fra Slottsfjellet i Tønsberg til et sted kalt Langgrunn, litt utenfor Horten. På veien møtte vi fantastiske naturopplevelser, og en halvtimes stille vandring tømte hodet for unødvendige tanker og vi fokuserte kun på oss selv og omgivelsene rundt oss. Vi tok en times pause i Åsgårdstrand der mat og drikke var på plass før vi gikk videre forbi Munchs hus. Vi passerte etter hvert Borre kirke, som vi beklageligvis ikke fikk lov til å komme inn i. Etter å ha gått litt over 3 mil totalt den dagen var vi på plass i Langgrunn der middag og pilgrimssamling ventet.

Dag nummer to gikk turen fra Langgrunn i Horten til Sandsletta utenfor Holmestrand. Enda flere naturopplevelser ventet oss, det samme med en halvtimes stille vandring. Vi besøkte Løvøy kapell der vi fikk omvisning av en som hadde kledd seg ut som en munk, og vi fikk høre litt kirkehistorie fra flere hundre år tilbake. Vi var innom et lite tettsted kalt Nykirke og der spiste vi litt lunsj og kjøpte inn mer proviant til de som trengte det. Denne dagen føltes tyngre enn den første, selv om etappen i seg selv var noen kilometer kortere enn den vi gikk dag en.

Denne dagen slet jeg med brystsmerter. Astmamedisinene fungerte ikke like bra som jeg hadde håpet på, og hjertet pumpet som en gal. Likevel fortsatte vi å gå, og jeg har aldri vært så fornøyd med meg selv som da vi kom fram til kveldens overnattingssted og vi fikk slappet av for kvelden.

Den tredje og siste dagen gikk turen fra Sandsletta til Drammen. Vi måtte jukse litt og ta bussen i 20 minutter, men dette måtte til for å hindre at reisen skulle ta oss enda en dag å fullføre. Vi startet dermed å gå i Sande. Til tross for at regnet falt stort sett hele dagen, var humøret på topp og vi koste oss. Vi diskuterte politikk, hjertesaker og seksuell legning, og kom fram til at vi stort sett var enige i ganske mye.

Etter en spisepause ved en kirke jeg dessverre ikke husker navnet på, var det tid for reisens siste stille vandring. Denne halvtimen gikk fort, og det kunne merkes på stemningen at vi snart var framme ved Drammen. Vi fortsatte forbi Hellashytta og Blektjern før vi gikk over til Bragernes og tok på kirkedøren som et tegn på at vi endelig hadde nådd målet vårt. Da hadde vi gått i totalt 19 timer og 8,2 mil lå bak oss.

Etter å ha vært pilgrim i tre dager har jeg lært mye om meg selv, de andre jeg har vandret med, pilgrimshistorie og det å verdsette ting. Jeg innså under den stille vandringen den siste dagen at jeg har uendelig masse å være takknemlig for, som jeg ikke har tenkt så mye over før. Jeg har mye å sette pris på, mye jeg ikke må ta for gitt. Og jeg har fantastiske mennesker rundt meg.

Jeg er heldig som har fått bli med på denne fantastiske reisen. Det har ikke vært noe klaging underveis, alle har hjulpet med å holde stemningen oppe ved allsang og humor, vi har tatt vare på hverandre og vi har opplevd et samhold jeg ikke har sett maken til. Vi klarte det på tre dager. Vi fortsatte å gå uansett hvor tungt det var, både fysisk og psykisk.

Ville

Likes

Comments

Hjertefeil, Internatliv

Hei alle!

Høstferien er over og skoleuka er allerede godt i gang. Disse to ukene etter ferien (denne og neste uke) er det workshop-uker, og denne uka er det Photoshop jeg jobber med. Vi bruker hele uka på ulike oppgaver der hensikten er å lære å bruke Photoshop på en grei og enkel måte. Og ha det gøy da, selvfølgelig. Til nå har roomies kunstverk vært ukas høydepunkt. Neste uke står pilegrimsvandring fra Tønsberg til Drammen på planen, noe jeg gleder meg masse til!

Det at høsten har kommet med stormskritt, merkes godt. De tynne jakkene, alt av sommerklær og tøysko blir satt på hylla for å vike plass for parkasen, skjerf, tykke gensere og deilige pledd. Tekoppene er på plass i hylla og det finnes ikke en bedre følelse enn å sitte under et teppe med koppen i hånda og med godt selskap. Ikke gjør det noe at roomie baker verdens beste brownies heller. Fordi det gjør hun virkelig.

Til slutt vil jeg komme med en oppdatering på situasjonen med hjertet. Som jeg har skrevet tidligere i innlegget om å være hjertebarn, skulle jeg inn til MR i høstferien. Jeg lovet å oppdatere rundt dette, så her kommer det. MR-undersøkelsen er utsatt til 27. Oktober, men anstrengelses-EKG ble det likevel for en uke siden. Etter et par timer på sykehuset inkludert venting, veiing, ultralyd av hjertet, vanlig EKG og til slutt sykling på ergometersykkel, er konklusjonen klar. At hjertet på en eller annen måte må fikses på er herved et faktum. Når og hvordan er usikkert, svarene kommer så fort MR-undersøkelsen er overstått.

Ville

Likes

Comments

Ferie

Hei alle!

Høstferien er allerede halvveis over, noe jeg ærlig skal innrømme at jeg er litt glad for. Misforstå meg rett, det er fint å være hjemme hos familie og gamle venner. Vi er inne i Oktober måned, og bladene blir gulere og rødere for hver dag som går her i Hønefoss. Høsten er en nydelig årstid, men det blir litt for fort mørkt.

Årsaken til entusiasmen rundt at ferien snart er over er at jeg savner Danvik og Drammen noe helt forferdelig. Jeg hadde aldri trodd at jeg noensinne kom til å si dette, men jeg savner skolen mer enn jeg har savnet å være hjemme.

Skolen er mitt nye hjem, og det å skulle være langt unna de gode menneskene jeg lever sammen med og er så ufattelig glad i er til tider vanskelig. Det har kanskje bare gått én måned, men et liv videre uten disse folka klarer jeg ikke å se for meg. Min kjærlighet for Danvik og Danvikingene er allerede svært stor!

De resterende dagene av høstferien kommer til å gå til ompakking av klær og gjenstander som skal bli med hjem til skolen, en tur til Rikshospitalet for anstrengelses-EKG i morgen tidlig og en kort Kristiansandstur for å si hei til farmor.

Ville

Likes

Comments

Ferie

Hei alle!

Etter 1 måned og 8 dager var det tid for høstferie, og i går gikk turen hjem til mamma i Hønefoss. Toget gikk kl 1618, og da jeg ankom stasjonen hjemme sto Petter og ventet på meg. Han ble med hjem og hjalp til med å få i gang min nye (og hans gamle) iPhone 6, siden jeg har vært uten mobil i seks dager.

I skrivende stund får jeg hjelp av Chihuahuaen med å skrive innlegg til dere. Siden de andre i huset ikke har ferie (enda), er det kun oss to som koser oss med tv-titting, hverandres selskap og tortillachips. Dagen i dag har gått til å teste ut iPhone-en, sette på klesvask, gå tur og planlegge besøk av bestevenninna mi på mandag.

Det å reise hjem i går var både fint, og vemodig. Godt å komme hjem til mamma, men trist å skulle reise vekk fra alle de flotte menneskene på skolen som jeg har blitt så veldig glad i. Heldigvis har gjengen og jeg en gruppechat på Facebook som det tikker inn meldinger på med jevne mellomrom, så å holde kontakten utenom skoletiden er ikke noe særlig problem.

For første gang i mitt liv vil jeg heller være på skolen enn å ha ferie, så jeg vil anta at det er en bra ting. Som jeg allerede har nevnt flere ganger, jeg stortrives på skolen og kunne ikke ha tenkt meg noe annet jeg heller ville ha gjort akkurat nå. Jeg anser meg selv som veldig heldig som har fått lov til å oppleve så mye på kort tid, og blitt kjent med så mange herlige mennesker.

Ville

Likes

Comments

Internatliv

Hei alle sammen! Jeg vil bare skrive litt om forrige fredags store begivenhet og forrige ukes store snakkis her på huset.

Fredag kveld ble det arrangert Danvikkveld og premierefest på de ulike gangvideoene som jeg har nevnt for dere tidligere. Vi startet klokken 2130 med rød løper, photoshoots, Champagnebrus (alkoholfritt er det det går i på folkehøgskolen) på plastikkglass og god stemning. De aller fleste var pent pyntet for anledningen, og jeg må ærlig innrømme at det å se alle gjøre litt ut av situasjonen var nydelig.

I løpet av kvelden ble alle gangvideoene vist, utenom en som ble diskvalifisert av ulike årsaker. Det var 700-gangen som vant, og premien var en pose med Twist. Jeg vil likevel si at vi (300-gangen) vant, fordi vi fikk helt ny vannkoker som nå kan koke 1,7 liter vann! Hah, dette er internt på internatet, men vannkokeren vår har lenge vært ødelagt og ubrukelig - fram til fredag kveld da vi mottok ny av stipendiatene.

Ville

Likes

Comments

Internatliv

Hei alle!

Skoleuka er ikke over riktig enda, men en hel uke med nakkeproblemer og nakkekrage er heldigvis det. Siden forrige fredag har jeg hatt kink i nakken, noe som har gjort at jeg ikke har fått gjort noe produktivt på skolen i det hele tatt og har i lange perioder vært sengeliggende.

Dere lurer sikkert på hva som skjedde, så la meg forklare kort: Jeg skulle strekke ut nakken litt siden jeg har vært plaget med stiv nakke lenge, men det gikk galt og jeg strakk like godt hele muskelen. Lørdag kveld ble jeg kjørt til legevakta av tre fantastiske klassekamerater og etter to timer på legevakta fikk jeg fire smertestillende og beskjed om at det måtte gå over av seg selv. Jeg har med andre ord ikke klart å bevege hodet eller nakken noe som helst de siste 7 dagene, men det er heldigvis blitt bedre.

Denne uka har likevel vært veldig bra. Jeg har fått plass i årbok-komitéen og aktivitetskomitéen, så fra nå av har jeg med flere ansvaret for skolens årbok og skolegenser, noe som kommer til å bli dødsbra, og aktiviteter som skjer på skolen utenom skoletiden. Jeg vil ikke spoile noe av hva som kommer til å skje framover, men det jeg kan si er at det er mye moro å se fram til dette skoleåret.

Ved siden av skolen har store deler av uka gått til å lage en gang-video. På skolen er vi 8 (?) forskjellige internatganger, og hver gang har fått i oppdrag å lage en video som presenterer alle beboerne deres. Et artig, men slitsomt og tidkrevende prosjekt som kom i tillegg til skoleprosjekter, møter og nakkeproblemer. Likevel, det kunne ha vært verre.

Ville

Likes

Comments

Internatliv

Hei alle sammen!

Denne helgen er det frihelg, noe som betyr null undervisning og ingenting obligatorisk. Hva helgen vil bringe er enda usikkert, men det som er sikkert er at ettermiddagen kommer til å gå til TV-opptak, lytting til Kanal 1 og bare ta det rolig sammen med andre som blir værende på internatet over helgen.

Det er merkelig å tenke på at det kun har gått tre uker siden jeg flyttet til denne nydelige byen og denne flotte skolen. Jeg kunne ikke ha drømt om en bedre start på skoleåret. Tiden går kjempefort, og samtidig kjempesakte. Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føles, det kan ikke beskrives på en god nok måte.

Denne uken har vært innholdsrik med stor variasjon mellom de forskjellige skoledagene. Vi har vært på hyttetur i Gausdal i Åmot, vi har hatt torsdagstreff med bønn og lystenning, vi har vært på café Picasso og vi har startet arbeidet med en TV-reportasje som skal være ferdig filmet til mandag/tirsdag neste uke. Uka har vært slitsom, men likevel veldig, veldig fin. Jeg er fremdeles ikke helt frisk, men det begynner å komme seg i riktig retning til tross for den litt kjølige natten på hyttetur.

Som sagt er det frihelg denne helgen. Jeg har valgt å ikke reise hjem enda, rett og slett fordi trives på skolen og fordi jeg synes det er litt tidlig å reise hjem igjen etter bare tre uker. Kanskje drøyt å si det, men jeg har enda ikke tenkt at jeg savner Hønefoss og hjemme så voldsomt. Dessuten er det mange som blir værende på skolen, og etter å ha vært så tett på folk i tre uker er det allerede trist å tenke på å skulle reise vekk fra dem. Merkelig hvor knyttet du blir til mennesker etter bare tre uker.

Ville

Likes

Comments