Bryllup

Nå begynner det virkelig å skje ting her, nå er det bare et år igjen til den store dagen, pluss noen usle små dager, men de teller ikke. Ting begynner virkelig å falle på plass, kjelleren er blitt okkupert av mange store plastkasser fylt med bryllups stæsj, jeg både bestiller nye ting og handler gjenbruk fra andre fornøyde bruder. Og her er det virkelig mulig å gjøre et kupp, handlet mange nydelige lysestaker fra en herlig jente, disse malte jeg bare over i den perfekte fargen til vårt bryllup og voila så har jeg krysset av en stor post på listen min.

Ting jeg ikke en gang hadde tenkt på finner plutselig plass hos meg, og prosjektene begynner å bli mange, men jeg stor koser meg, alt blir akkurat slik som jeg vil ha det, med litt inputt fra kjærligheten selvfølgelig. Sammen finner vi frem til det skal gjøre vår store dag helt perfekt.

Noen ganger så trenger jeg å gå et par runder med meg selv før jeg finner ut av hvordan jeg faktisk ønsker å ha det, og her om dagen så var det virkelig på tide for å bestemme seg for hvordan jeg ville gjøre det med stolsløyfene til bryllupet. Det har seg nemlig slik at jeg egentlig skulle ha et helt annet "tema" enn det jeg nå har endt opp med, men da jeg søkte rundt på stolsløyfer på etsy så kom jeg over disse nydelige heklede krøll sløyfene, og så var det gjort. Alle fargene ble endret og endelig begynte ting å falle på plass.

jeg bestilte for en tid siden en liten prøve pakke på disse krøll sløyfene slik at jeg kunne teste ut at det faktisk er slik jeg vil ha det, og nå var det virkelig på tide å teste ut om hvordan jeg faktiske ville ha det. Så da måtte jeg jo lage en med krøll sløyfe og en med vanlig sløyfe (med god hjelp fra youtube). Slik ble resultatet, og jeg ble jo enda mer forvirret.



Se vekk i fra rotet stua mi, hehe. Men ja, ble kjempe usikker da jeg virkelig syntes at begge deler var like fint. Så da måtte både forlover, kjærligheten og to venninner trø til. Da flertallet mente jeg skulle gå for den uten krøll sløyfen så ble det ganske klart at jeg ønsket meg mest den med krøll sløyfen. Så da ble det med, kan ikke alltid følge strømmen kan man vell.

Men her er det også viktig å huske at stolene som skal være i bryllupet er rette i ryggen og skal ha hvite stoltrekk på seg, så da vil den nydelige krøll sløyfen komme mye bedre frem. Disse nydelige krøll sløyfene kan dere finne på min favoritt plass, nemlig etsy, her er linken til disse nydelige sløyfene - her.

Man kan trygt si at jeg bare gleder meg mer og mer, og ikke minst gleder jeg meg til å se alle ideene mine satt sammen i lokalet. Må ta meg en tur ned dit en dag slik at jeg kan få tatt bilder av lokalet og få en skikkelig oversikt over hva som finnes der.


Bare et lite år igjen til jeg endelig blir Fru Wietfeldt


- Cassandra -

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Tanketråd

Jeg leste nettopp en artikkel i VG om dette med at foreldre har favorittbarn, og at dette er mer normalt enn folk ønsker å innrømme. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det, selv mener jeg ikke at jeg har et favoritt barn, men det kan godt være at andre kanskje mener at det virker som om et av barna blir mer favorisert enn det andre.

Jeg synes nok at dette er et vanskelig tema å ta opp, da man aldri ønsker at barna skal oppleve at noen blir favorisert over dem. Selv har jeg kjent på dette som barn, men samtidig så tror jeg at alle har det. Jeg får for eksempel dårlig samvittighet viss instagram kontoen eller bloggen plutselig har flere bilder av det ene barnet enn det andre over lengre tid, og da begynner jeg å tenke, er jeg mer glad i et barn enn det andre, og så blir jeg lei meg.

For når jeg sitter med Helle i armene mine, når hun kryper tett inn i armkroken min og bare vil bli kose, når hun gjør seg til med sang og fanteri, når hun vil være som mammaen sin med kjole og sminke. Ja da tenker jeg at hun må være favoritten. Og så får jeg kjempe dårlig samvittighet og må finne Teodor med en gang.

Og så har vi Teodor, for når han kommer stolt med nye tegninger til mammaen sin, når han kysser meg og sier at han elsker meg, når han skal oppleve nye opplevelser for første gang, når han smiler og bare er seg selv, og når jeg ser hvor lik han er sin far. Ja da tenker jeg at han må være favoritten, og så får jeg nok en gang kjempe dårlig samvittighet og må finne prinsessa med en gang.



Jeg prøver å alltid være rettferdig ovenfor barna, begge har de samme grensene, begge har rett på å bli hørt, begge skal få like mye kos og begge skal vite at vi elsker dem. Jeg forteller barna mine at jeg elsker dem hele tiden, Teodor får ikke sove uten at vi har sagt at vi elsker hverandre først. Og med Helle så spør jeg henne om hun vet at jeg elsker henne, og da nikker hun smilende mens hun gir meg en klem, akkurat litt for liten til å si det tilbake.

Jeg prøver å alltid kjefte på den som er skyld i situasjonen, og jeg slår hardt ned på vold og stygge ord, ingen får mobbe og man må respektere et nei og når noen sier stopp. For meg er det viktig at begge barna ser at den andre også får kjeft og får konsekvenser viss de ikke oppfører seg, da jeg tror at det er her det er enklest for barna å oppleve favorisering. Jeg driver også med tvungen søsken kjærlighet som jeg kaller det, vi må si unnskyld og det skal etterfølges av en klem, for vi er glad i hverandre. Ingen får legge seg før de har gitt hverandre en natta kos. De må også lære å dele med hverandre og vi jobber iherdig med å spørre om å få låne istedenfor å stjele, og jeg ser at barna er glad i hverandre, og som mamma så føler jeg at det er en av mine viktigste jobber.

Vi prøver også å ha litt alene tid med barna, slik at de kan få ha foreldrene litt for seg selv, samtidig som det er viktig at vi finner på masse sammen som en familie. For det er veldig tydelig at Teodor setter veldig pris på alene tid mens prinsessa egentlig bare savner broren sin og konstant går rundt å spør etter han.

Det kan godt henne at det å ha favoritt barn er vanlig hos mange, og det kan nok oppleves slik for mange barn, mye da barn er forskjellige og vil få forskjellig behandling utifra hvordan de faktisk oppfører seg. Noen dager kan jeg føle at jeg ikke har gjort noe annet enn å kjefte på et av barna mine, mens det andre har seilt gjennom dagen med kun ønske om å kose med mammaen sin. Da har jeg skikkelig dårlig samvittighet på kvelden, og da må jeg fortelle meg selv at å drive med oppdragelse av ufordragelig oppførsel ikke er å drive favorisering av det barnet som ikke oppfører seg ufordragelig, for neste dag kan det godt være omvendt.

Jeg håper virkelig ikke at barna mine opplever at vi har et favoritt barn, og viss de en dag går rundt med slike tanker så håper jeg at de tar det opp med oss, for vi elsker barna våre akkurat like mye, og kunne virkelig ikke sett for oss et liv uten noen av dem.



- Cassandra -

Likes

Comments

Barna

Noe som jeg virkelig har gledet meg til etter at jeg fikk barn var å se dem utvikle vennskap og finne ut av hvem de er og hvem de går sammen med. Prinsessa er venn med alle, og er som regel fornøyd så lenge hun får være midtpunktet, mens prinsen er mer forsiktig av seg, ganske så sjenert og trives best i rolige omgivelser.

Dette har gjort meg som mamma ganske bekymret, tenk viss han ikke får noen venner, hva viss han blir ensom, og det aller verste hva viss han blir et mobbeoffer. Dette er bekymringer som holdt meg våken mer enn en gang, og i den gamle barnehagen der hvor vi bodde før så hadde han bare en venn som han lekte med. Jeg fant han ofte alene når jeg hentet han, usikker og litt lei seg. Jeg har felt mage tårer over dette, og mammahjertet fikk virkelig kjørt seg, det skal sies at den gamle barnehagen var en ny og stor barnehage med 8 avdelinger, og over 160 barn. Perfekt for prinsessa, men langt i fra bra for prinsen vår.

Da vi skulle flytte så var jeg rask med å velge barnehage til barna, vi var kjempe heldige og fikk plass på barnehagen som ligger 3 minutt fra der hvor vi bor, og vi var ganske så spente på hvordan dette skulle gå alle sammen. Dette er en barnehage hvor det bare er to avdelinger, en liten og en stor. På få uker endret gutten vår seg, han ble mer glad, bobblet om morgenen før vi skulle gå i barnehagen, lekte og smilte hele dagen. Jeg hadde endelig fått gutten min tilbake igjen.

Men det dette innlegget skulle handle om var jo det at prinsen i den nye barnehagen har fått mange venner, men bare en er bestevenn. Verdens beste Kristi, ei nydelig lita jente, og jeg får høre daglig at de er bestevenner, og enda bedre er det jo at vi mødre også går veldig godt overens. Så det har blitt mange timer sammen på oss, og for å toppe det hele så bor de rett over veien for oss. Det kunne faktisk ikke blitt bedre, eller jo det kan det, for Kristi er like gammel som Teodor, og hun har en lillebror som er like gammel som Helle, og som Helle bare elsker.

Mammahjertet har det endelig bra igjen, gutten min har funnet sin plass, funnet en bestevenn som han kan dele alt med.

Det som igjen er litt trist er at denne fantastiske lille jenta er syk. Hun har vert på sykehus i 3 uker uten at de helt finner ut av hva som er galt, og jeg har gråt mange ganger for denne sterke lille jenta. Hjemme snakker vi masse om at hun er på sykehuset, og vi reiser inn på besøk bare jeg og Teddy, noe som alle setter pris på. Og jeg ser at gutten min synes at dette er vanskelig, det er jo ikke så lenge siden han selv var innlagt på sykehuset, så dette ligger friskt i minnet hos gutten min. Han har blitt så sint på meg og brølt at han har vondt og må bo på sykehuset sammen med Kristi, han savner bestevennen sin og det er ingenting jeg kan gjøre for å gjøre det bedre.

På fredag hentet jeg Teddy gutten tidlig i barnehagen slik at vi kunne besøke Kristi på sykehuset, dette er noe han elsker og han gledet seg i mange dager til dette. Og heldige var vi også, for vi fikk ta med oss jenta ut på permisjon for å kjøpe is. Og det var virkelig to bestevenner som satt i baksete i bilen og delte alle tanker og hemmeligheter sammen. For et unikt bånd de to har.


Alle våre tanker går til denne lille jenta, vi håper at hun snart blir frisk slik at bestevennene kan få få være bestevenner hele tiden.

Vi står klare med trampoline og badebasseng med en gang du er klar Kristi, vi er så uendelig glad i deg lille venn.



- Cassandra -

Likes

Comments

Teddy

Som dere sikkert har fått med dere så er jeg en veldig stolt mamma, jeg har jo skapt to unike og perfekte individer, og i mine øyne så er det ingen som kan måles med disse to.

I dette innlegget så har jeg tenkt å skryte vilt av hvor flink min fantastiske sønn har vert. HAN HAR NEMLIG SLUTTET MED BLEIE, helt av seg selv. Ja han er blitt 3,5 år, men han har ikke vert klar for det før nå. Vi har introdusert do, truse, potte, klister kalender, ja det meste. Men det var først søndag 22 mai at han var klar.

Det var lillesøsteren sitt andre bursdags selskap den helgen og denne dagen skulle hele familien vår komme. Jeg satt å kledde på han fine klær for store gutter som jeg kalte det, da han sa ganske så bestemt at han ikke ville ha på seg bleie, han var stor gutt nå. Dette er noe han har sagt før ved flere anledninger, men som regel så har han endt opp med bleie på i løpet av noen timer. Men hele dagen gikk, og han var kjempe flink til å gå på do, med masse mas fra oss voksne da, og på kvelden så ble vi enige om at han måtte sove med bleie, og det var greit.

Dagen etterpå så sa han like bestemt at han var stor gutt og han ville ikke ha på seg bleie i barnehagen, dette var aller første gangen han har sagt dette så jeg tenkte at vi får bare prøve, har han bestemt seg så skal i vertfall ikke jeg stoppe han. Så han for inn i barnehagen uten bleie, stolt som en hane og med masse ekstra skift i sekken sin.

Man kan trygt si at det var en spent mamma som kom for å hente senere på dagen, og det var en meget stolt gutt som kunne fortelle meg at han fortsatt var uten bleie. Og enda stoltere barnehage ansatte som kunne fortelle meg at det ikke hadde vert et eneste uhell og han hadde tilogmed bæsjet på doen. Så vi var ganske så stolte alle sammen. Da vi kom hjem så sa gutten bestemt at han ville ha premie for å slutte med bleie og det skulle være en klokke. Så vi ble enige om at viss han var kjempe flink og fortsatt var uten bleie på fredagen så skulle vi ta en Teddy dag og kjøpe klokke som premie.

Fredagen kom og med bare 3 uhell hele uken så var det ikke tvil om at gutten fortjente en premie. Så vi leverte snuppa i barnehagen og tok oss en Teddy dag. Mamma, far og Teddy på tur, vi kjørte helt inn til Stavanger, og vi gikk målrettet mot en skikkelig klokke butikk, og det var en stolt gutt som kunne fortelle den snille klokke mannen at han skulle få seg en helt egen klokke. Brettet med barneklokker ble funnet frem, og Teddy gutten var rask med å velge ut sin favoritt, en rød klokke med stjerner på. Stoltere gutt skal man lete lenge etter.



Jeg er så uendelig stolt av denne gutten, så flink og målrettet. Og jeg kjenner at det er ganske godt at han fikk finne ut av det helt selv, og at ikke vi gav etter for presset om at han nå virkelig var gammel nok til å slutte med bleie. Min gutt er nemlig en tenker, han tenker på noe ganske lenge før han så bare bestemmer seg for å hoppe i det, akkurat som mammaen sin, bare at jeg kanskje ikke tenker på det like lenge som han.

Nå er han kjempe flink til å gi beskjed når han må både tisse og bæsje, og vi har do ring på begge toalettene, samt en potte som står i hovedetasjen. Han sover fortsatt med bleie om natten, og avtalen vår er at når han har hatt tørr bleie 3 netter på rad, da kan vi prøve å sove uten bleie for første gang.

Klokken henger fast på armen hele døgnet, han sover med den og MÅ ha den med seg i barnehagen, han spør hele tiden hvor mye klokken er, så nå har vi så smått begynt med å trene på å lese klokken, et nytt å spennende tema for alle sammen. Han har også bestemt at når lillesøsteren blir så stor at hun skal slutte med bleie så skal hun også få klokke i premie, men det tror jeg nok at snuppa må få bestemme helt selv, akkurat som storebroren.



- Cassandra -


Likes

Comments

Barna

Jeg har i den siste tiden kjent litt på sorgen over å aldri skulle ha en liten baby igjen, og jeg har vert litt trist og kjent at det egentlig har vert veldig teit. Men nå i helgen fikk jeg kjenne på en helt annen følelse, nemlig den hvor deilig at mine to små faktisk ikke er små babyer lenger.

Det har i nesten 4 år vert litt utfordrende og det har vert begrenset av hvilke aktiviteter vi har kunnet begi oss ut på. Enten passer det ikke med barnevogn, eller så skal noen sove akkurat da, barna er for små, de vil ikke få noe utbytte av det, sånn egentlig er hele greia mer stress enn kos. Ja slik har den hektiske småbarns perioden vert ganske lenge nå. Det har også vert vanskelig med to barn som har hatt ulike behov i henhold til sin alder, og da blir det ofte til at man faktisk bare ikke orker å begi seg ut på eventyret, i vertfall har det vert slik for oss.

Men på søndag så bestemte vi oss for å gå på åpen gård i min hjem kommune, ikke mer en 30 minutter med bil fra der vi bor nå. Dette var ikke noen stor gård, men det var nydelig vær og dette var noe som både barn og voksne kunne få glede av. Vi pakket med oss stellebag og vogn og kjørte avgårde.

Vi bestemte oss for å la alt ligge igjen i bilen da vi fikk parkering rett ved gården, slik at vi skulle slippe å dra på så mye. Og det var her jeg fikk oppleve hvor mye enklere livet vårt har blitt nå. Vi hadde ingenting annet enn oss selv og barna med oss rundt på gården, og det var ganske så befriende skal jeg fortelle dere. Og barna stor koste seg, prinsessa fikk klappe kaniner, noe som var kjempe stas. Prinsen fikk prøvd seg på stylter sammen med faren, og vi gikk på en skogstur som hadde quiz langs løypa.

Her gikk begge barna helt selv og syntes at det var så spennende å gå rundt inne i skogen. Vi speidet etter både bjørner, troll og tusser. Prinsen mente at han definitivt så et troll, men det var et troll som var snill så mamma trengte ikke å være redd. Turen tok godt over en halv time og både jeg og kjærligheten var mektig imponert over barna som holdt ut hele turen. Eller prinsessa måtte bæres de siste meterne, men det er lov, og så ladet vi opp med litt vann og nystekte lapper når vi kom tilbake til gården igjen.

Etter litt påfyll av næring var det igjen full fart, da var det kjærligheten som fikk springe litt mens mammaen stilte seg i kø for å sitte på med hest og kjerre. Her var det litt kø så det var ikke snakk om at barna hadde tålmodighet til å vente sammen med mammaen sin. Men etterhvert så ble det vår tur og kjærligheten kunne få slappe av litt mens vi var på kjerre tur. Dette var stor stas for begge to, spesielt for prinsessa, hun sitter vanligvis aldri i ro men hun satt som et lys hele turen. Ropte kommandoer til hesten om at den måtte springe, mens hun vinte i fryd når den faktisk sprang.



Vi avsluttet dagen hjemme i hagen til mine foreldre, her fikk vi nydelig grillmat og barna fikk sprunget fra seg med besteforeldre sine. De fikk spise så mange is de ville og de fikk være små sjefer som kommanderte rundt alle de voksne.

Det er på dager som denne at jeg kjenner på at det faktisk er ganske deilig at de nå begynner å bli større. Jeg har funnet igjen lysten til å reise litt rundt, både innenlands og utenlands, for nå virker det ikke som et eneste stort ork lenger, nå ser jeg på det som en opplevelse for både oss voksne og for barna.

Så nå håper vi på masse deilig sommervær slik at vi kan nyte flere fantastiske dager som dette, man kan nemlig trygt si at det var to slitne og veldig fornøyd barn som sovnet i går. Ikke en lyd fra noen av dem, bare søte små ord som sa at de elsket meg når jeg skulle legge dem.

Dette ble et veldig idyllisk innlegg, og bare husk at hver dag er ikke som denne, lørdagen kommer ikke på bloggen, da denne var langt fra like idyllisk, hehe.


Det er også enda en ting som har gjort livene våre enklere, men det fortjener sitt helt eget innlegg.




- Cassandra -

Likes

Comments

Cassandra

Mens jeg sitter her å venter på at minste gullet snart blir to år så blir jeg veldig lei meg, det går virkelig for fort. Jeg føler ikke at jeg helt klarer å henge med, absorbere inn alt, huske alt, nyte alt. Vi får bare ha dem på lån noen få år, og jeg føler at de årene forsvinner fortere enn jeg vil.

Jeg kom over et blogginnlegg inne hos Småbarnsforeldre (her), der hadde hun lagt ut en sang fra Nichole Nordeman som heter Slow Down. Og denne sangen traff meg mitt i hjerte, tårene strømmet og mamma hjerte gråt. For det er ikke før man har fått barn at man virkelig ser hvor fort tiden bare forsvinner.

Denne sangen er så nydelig og fortjener å høres av så mange som mulig, så derfor deler jeg den med dere her i dag.



 - Cassandra -​

Likes

Comments

Hverdag, Barna

Denne dagen har vert helt fantastisk, vi har hatt en gradestokk som har vist syden varme og vi har hatt snille barn hele dagen, hva mer kan man egentlig ønske seg. Vi startet dagen ganske rolig da vi har hatt litt sykdom i huset, men begge barna viste at de var i toppform og klar for å ta fatt på nye eventyr.

Så vi kom oss avgårde så fort vi klarte, og første stopp var Stavanger by. Her skulle vi mate fuglene (les måkene) i byparken, og en obligatorisk is må til når vi først er på bytur. Man kan trygt si at måkene er ganske så intense, og det er ikke mye de andre fuglene slipper til, men vi fikk nå matet dem, begge barna ble "bitt" i fingrene av grådige måker, men det gikk bra. Så var det tid for is og brus utenfor kinoen i Stavanger. Her ble det lett jogg på mammaen som hadde en veldig travel liten prinsesse med seg. Men det gjør ikke noe, hun fikk bestemme retning og fart, og alle var fornøyde.

Så ble vi invitert med på strandtur av vår favoritt familie Moen-Bårholm - MammaMoen sin blogg kan dere lese her. Vi hadde på forhånd pakket med oss både grillmat og teppe, samt ekstra klær og god drikke. Men det vi hadde helt glemt var jo selvfølgelig spader og spann, så etter 6 forskjellige bensinstasjoner fant vi endelig spader og spann og var nå klar for en skikkelig strandtur. Vi møttes alle sammen på Godal stranden, en kjempe fin liten strand med masse fint gressområde hvor man kan sitte.

Her var vi i mange timer, barna koste seg og de voksne fikk pratet med andre enn bare små barn under 5 år, noe som virkelig trengs etter en slik langhelg. Det var så godt og varmt, og barna satt nede ved vannet i strandkantene nesten hele tiden, det var for kaldt for å bade, men å kommandere oss voksne uti for å hente vann i spannet det var alle tiders. Vi grillet pølser og koste oss med frukt og kjeks, tror alle sammen koste seg skikkelig. Begge barna sovnet utmattet i bilen på vei hjem.


Slike dager som dette er bare helt magiske, på slike dager som dette så er det lett å være foreldre. Man blir mer tolerant, barna krangler mindre, vi voksne får tilførsel av vitaminer gjennom sol og kjenner at vi lever igjen, ja alt i alt en idyllisk dag. 

Nå håper jeg at sommeren har kommet for fult, og at vi ikke våkner opp til vinter vær med rusk og regn. Nå er alt av vinter utstyr tatt med hjem fra barnehagen, vi har byttet vognpose i vognen og vi har tatt i bruk sommerklærne, nå må det være sommer. 

Hvordan har du tilbrakt denne idylliske sommerdagen?



- Cassandra - 

Likes

Comments

Teddy

I dag var dagen endelig kommet, dagen vi har ventet på, forberedt oss på, og gruet oss litt til. Teodor skulle nemlig på sin aller første tannlegetime i dag. Vi begynte tidlig med å pusse tenner, og har alltid hatt veldig gode rutiner på dette, vi har også både sett Karius og Baktus filmen samt lest boken i nesten et år. Da vi fikk innkalling til timen gikk jeg raskt til en bokhandler for å finne noen andre barnebøker om det å gå til tannlegen.

Jeg husker selv fra da jeg var liten at jeg leste en bok som het "Thomas skal til tannlegen", denne boken fant jeg, men her var det både sprøyter og borring, så altså ikke rart vi var redde for tannlegen. Min lille prins er i utgangspunktet livredd for alt som har med nåler å gjøre, så den boken ble raskt utelukket. Så fant jeg en kjempe fin bok som heter "Lillesøster hos tannlegen", denne var helt perfekt for oss. Her får vi være med lillesøster som er litt redd og synes at det er litt skummelt, hun får ha med seg kosedyrene, og alle sammen får være med inn til tannlegen. Vi får se at lillesøster er litt redd og at hun til slutt får sitte på fanget til mammaen sin, og etterpå så er vi alle enige om at tannlegen ikke er skummel eller farlig. En bok som prinsen har likt veldig godt.

Vi valgte å ikke si noe om at han skulle til tannlegen, da vi har opplevd at viss han får tid til å grue seg så blir alt egentlig mye verre, så vi slapp bomben i morges og spurte hvem han ville at skulle være med han til tannlegen. Valget var enkelt, det var mamma som skulle være med på det, prinsen fikk også ha med seg en bamse på ferden og det var selveste Fantorangen som fikk være med oss til tannlegen.

Bilturen ned var veldig spennende og vi snakket masse om det å gå til tannlegen, det var med spente skritt vi gikk mot kontoret, og det var en ivrig gutt som spent satte seg ned på venterommet. Han syntes at det var kjempe stas at de hadde bilder av Karius og Baktus, akkurat som tannlegen i lillesøster boka. Vi satt ikke lenge før tannlegen kom for å hente oss, og alle som kjenner Teddy gutten vår vet at han kan være forferdelig sjenert av seg. Stakkars tannlegen prøvde alt hun kunne å få han til å snakke men den gang ei, men han verken gråt eller viste noen form for frykt.

Han satt helt alene i selve tannlege stolen, han fikk se på alle instrumentene og jeg fikk sitte rett ved siden av og holde han i hånden. Tannlegen fikk både se på tennene og hun fikk lov til å telle alle tennene uten noen form for overtalelse eller protester. En veldig stolt mamma med andre ord, hele undersøkelsen var over på få minutter og flinkeste Teddy fikk velge seg premie når han var ferdig. Han valgte en kjempe fin "regnbue" sprettball, nesten lik den som lillesøster velger i boken.


Han var så stolt når vi var ferdig og han konkluderte med at det så absolutt ikke var noe farlig å gå til tannlegen. Vi feiret med is og en helt ny tannbørste, noe som alltid faller i smak, både isen og den nye tannbørsten.

Jeg som mamma har kjent litt på redselen for å få beskjeden om at han eventuelt skulle hatt hull i tennene sine, ikke fordi jeg trodde det, men bare fordi jeg hadde syntes at det hadde vert utrolig flaut viss han hadde hatt det, For det hadde jo bare vist at vi som foreldre ikke passer godt nok på. Så det er alltid godt med en bekreftelse på at vi gjør noe riktig som foreldre.

Nå er det et helt år til neste gang og vi skal være like flinke da, null hull er stjerne i boka for alle sammen.



- Cassandra -

Likes

Comments

DIY

Jeg har i mange år ønsket meg et stort verdenskart som kan pryde veggen et eller annet sted i huset, og her i det nye huset på Vatne så har jeg en stor kjedelig vegg i 2 etasje, det er ikke plass til noen møbler og egentlig så bruker vi ikke den plassen, men veggen synes veldig godt i fra trappen. Jeg har fundert lenge på hva jeg ville gjøre med den veggen, og så fant jeg ut at jeg bare måtte få gang på kart drømmen min.

Jeg har hatt lyst til å ha kartet på en korktavle slik at jeg kan sette sånne små nåler som viser hvor hen i verden vi har reist, og da jeg ikke har klart å finne dette til salgs noen som helst plass så er eneste løsning å lage det selv. Så jeg kom over denne fantastiske siden her - Allposters, der hadde de et kjempe stort utvalg av ulike kart i forskjellige størrelser og til priser i alle klasser. Jeg valgte å kjøpe dette kartet her, da det var fint og ikke minst billig, og i område av hvilken en størrelse jeg faktisk ønsket på kartet.

Det tok litt tid før jeg fikk det i posten, men det gjorde forsåvidt ingenting, og da jeg endelig fikk hentet det hjem i går så var planene for dagen i dag ganske klare. Jeg tok meg en tur ut til Staples butikken på Forus for å finne korktavle, her hadde de dessverre ikke større enn 120*90 cm, kartet var 140*99 cm så her måtte det litt triksing til. Så her kommer litt bilder av prosessen min.



Jeg valgte å male rammen og det som kom til å synes i svart maling, her har jeg bare brukt malingen som jeg hadde liggende i huset, Barne maling fra IKEA var det som ble brukt. Så har jeg festet kartet med nåler med blankt hode, for så å markere ut alle destinasjonene som vi har vert på med nåler med rødt hode. Selv ble jeg kjempe fornøyd og rimelig stolt av meg selv.

Det må og skal sies at New Zealand ikke lenger er med på mitt kart da det måtte vike for å få plass inne i rammen. Så får bare håpe at vi aldri skal reise dit, hehe. Nå gleder jeg meg bare til kjærligheten kommer hjem i morgen slik at vi kan få hengt det opp på veggen, ganske sikker på at jeg har glemt noen av destinasjonene hans også. Har kjøpt masse ekstra nåler så nå må vi bare få til å reise litt snart.

Så hva synes du?



- Cassandra -

Likes

Comments

Cassandra

Jeg sitter her midt på natten, jeg burde vert i seng, men tårene sitter løst og tankene lar seg ikke sortere. I dag er en sorgfull dag, en ulykke har rammet Norge, 13 menn er omkommet i en tragisk ulykke. Jeg kjenner panikken, klumpen i halsen blir bare større og større, mens tårene triller. Jeg kjenner ingen av disse mennene, men jeg er en av de som kunne vert pårørende i denne saken.

Min mann har arbeidet på plattform i mange år, han arbeider på land nå, men har fortsatt turer ut til plattformer for å inspisere. Jeg sitter her å kjenner på en takknemlighet for at det ikke nå er meg som skal motta en beskjed om at min elskede ikke kom hjem fra jobb i dag, og jeg skammer meg for at jeg føler denne takknemligheten. For det sitter faktisk nå 13 familier som har opplevd å få akkurat den beskjed i dag

Jeg har faktisk ikke visst hvor redd jeg har vert for denne beskjeden før i dag. Da kjærligheten kom inn i stuen mens jeg hadde begge barna i fanget, han så trist ut og han kunne fortelle meg om ulykken som hadde skjedd. Hjertet mitt sank ned i magen og jeg kjente med en gang klumpen vokse i halsen.

Her i Rogaland så er oljearbeid et vanlig yrke, og jeg kjenner utrolig mange som er i det yrket, både ute i felt og her inne på land. Vi vet alle at de arbeider i et veldig risikofylt yrke, Alexander Kielland ulykken er enda friskt i minne her på vestlandet, men vi tenker nok ikke over faren sånn i det daglige. Men jeg har sittet utallige ganger å ventet på at min kjære skal komme hjem fra plattform, og jeg har syntes at det har vert like skummelt hver gang.

Han arbeider nå på et gass anlegg i Bergen, og jeg kjenner på den faren hver uke, en liten lekkasje og utfallet kan være fatalt for så mange mennesker. Denne frykten lever jeg med hver dag, at han en dag ikke skal komme hjem igjen, at jeg skal måtte fortelle barna mine at deres far ikke er mer. Dette virker nok ganske teit for dere, for det er faktisk så mange som nå sitter i denne sorgen, men for meg så ble dette for virkelig og satt så mye nærmere enn det jeg egentlig trodde.

Jeg leser om ulike ulykker hver dag, og ja det er trist men det blir bare mer i mengden. Mens denne ulykken satte en skikkelig støkk i meg, dette er min hverdag, dette er vårt liv. I dag ville jeg mye heller vert fotballfrue enn oljefrue.....



- Cassandra -

Likes

Comments