Bryllup, DIY

Nå er snart januar måned forbi, og det er snart bare 200 dager igjen til vår store dag. Denne måneden har veldig masse falt på plass, og det største er jo selvfølgelig at vi endelig ble ferdige med Bryllups invitasjonene våre. Disse har jeg jobbet med kjempe lenge, jeg har bestilt meg utallige vareprøver og gått mange runder med meg selv før jeg endelig landet på resultatet som nå ble levert ut.

Det hele ble så mye mer virkelig når vi fikk levert ut disse invitasjonene våre. Invitasjonen er jo også en kjempe viktig del av det helhetlige bryllupet. Det er her gjestene våre skal få et første innblikk i hvordan dagen vår blir. Så jeg har brukt mye tid på å lage en helhet, men samtidig så ville jeg ha enkle invitasjoner, ikke for mye dill dall eller for mye pynt. Så her kommer bilder av invitasjonen vår.



Jeg ble kjempe fornøyd og ikke minst stolt over det endelige resultatet, mye arbeid men bare så verdt det. Tenkte jeg kunne fortelle litt om de ulike komponentene som jeg har brukt. Det første jeg bestemte meg for var at jeg ville ha en slik pocket-invitasjon, var mye frem og tilbake på om jeg ville lage dem selv eller om jeg ville bestille dem. Til slutt endte jeg opp med å bestille, valget falt på den nydelige grønne som dere ser i fargen Jellybean Green fra Cards and Pockets, den kan dere finne her. Det finnes så mange forskjellige farger og størrelser man kan velge mellom, og det beste er at man kan bestille vareprøver på alt de har for en slikk og ingenting. Valgte også å bestille konvolutter fra den samme siden, endte opp med den tilhørende størrelsen i fargen Gold Leaf, den kan dere finne her.

Arkene som er brukt bestilte jeg på ebay, de er i fargen kraft og var i A4 størrelse med en tykkelse på 220g. Finner dessverre ikke igjen linken til akkurat de som jeg kjøpte men der er det bare å søke seg frem, mye fint til en veldig billig penge. Jeg bestilte også puncheren som er brukt til å lage alle de små hjerte hullene på ebay, den kan dere finne her.

Malen som er brukt til teksten i invitasjonen kjøpte jeg på etsy, den kan dere finne her, det blir et gjennomgående tema på alt av papir i bryllupet vårt. Kan trygt si at jeg har sett meg selv blind på nydelige maler på etsy før jeg endelig landet på noe som passet oss best.

Stempelet som er brukt både på konvolutten og inni invitasjonen har jeg også kjøpt på etsy, som dere sikker skjønner så er det virkelig min favoritt plass å handle når jeg skal handle unike ting. Men jeg er kjempe fornøyd med stempelet og kan virkelig anbefale selgeren videre, stempelet finner dere her.

Malingen som er brukt inne i invitasjonen er fra panduro, den bruker jeg til mye av pynten som skal brukes i bryllupet og har virkelig blitt en favoritt. Jeg har kjøpt meg store flasker slik at jeg kan bruke mye av det, og den kan dere finne her. Hjerteklistermerke som er brukt på invitasjonen er fra Søstrene Grene.


Jeg er så fornøyd med det endelige resultatet. Nå planlegges og lages det masse til bryllupet her hjemme. Tiden bare flyr forbi og plutselig så er dagen her.


~ Cassandra ~

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Jul

Nå nærmer virkelig julen seg med stormskritt, bare 10 dager igjen til jul. Her i huset er det nok jeg som står for juletradisjonene, da jeg er den som desidert er mest chirstmas crazy, til kjærlighetens store fortvilelse. Egentlig er det ingen i min familie som helt forstår hvorfor jeg er så ekstrem når det kommer til jul, da vi ikke hadde noe særlig julepynt hjemme, ikke baket vi julekaker, juletreet kom opp lille julaften og det enste som virkelig var tradisjon var sjokoladekalenderen. Så man kan vell kanskje si at jeg over kompenserer for manglende juletradisjoner i barndommen, hehe.

Jeg og kjærligheten har vert samboere i nesten 10 år nå, så vi har hatt noen tradisjoner før vi fikk barn, men det ble ekstra gøy med jul med en gang våre søte små kom til verden. For det er virkelig sant som de sier at julen er til for barna. Nå er jo vi også så heldige at vi har et ekte lite julebarn, så vår jul er virkelig fullpakket med festligheter hele desember. Faktisk er både svigermor og min svoger født i desember, og mine besteforeldre har bryllupsdag 14.desember.

Vi har brukt noen år på å finne ut av hva som passer for oss og hva som ikke passer, og så er det enkelte ting som kan tilføyes etterhvert som barna blir eldre. Vi har for eksempel lagt dette med pakke kalender helt vekk, det blir alt for mye fokus på dette med gaver, da spesielt siden vi har en bursdags gutt midt i desember, så her i huset har vi sjokoladekalender og en slik fin appelsin kalender. Dette er barna kjempe fornøyde med og de hopper opp om morgenen klar for dagens sjokolade, men regelen er at vi må spise skive før vi får sjokolade, så nå går frokosten i raser fart i dette huset, spesielt for prinsessa.



Vi starter med å pynte huset slik at det enten er pyntet til 1.desember eller at det er ferdig pyntet til 1 søndag i advent. Og når jeg sier pyntet så mener jeg pyntet. Syv esker med julepynt samt juletre skal opp. Så utrolig koselig å få nyte julen skikkelig hele desember måned. Vi pynter selvfølgelig også opp med masse utelys i hagen, men det må være rene og "ikke blinkende" lys, for det er penest i mine øyne. Vi har også hengt ut masse fuglemat, og dette er kjempe spennende for de små å følge med på, og de er veldig opptatt av at vi må huske å fylle på med mat til alle fuglene. En ny juletradisjon er også at jeg, svigermor og min svigerinne har juleverksted hvor vi lager noe med naturelementer, kjempe koselig og andre året på rad vi har gjort det, i år ble det en slik fin mosenisse som dere ser bilde av her over.

Første helgen i desember er satt av til baking, da skal det bakes pepperkaker, kakemenn, risboller og reinsdyrbæsj (sjokoladeboller), vi pynter også pepperkakehus denne helgen. Vi har alltid med oss kjærlighetens eldste bror på kakebaking, så dette har blitt en av favoritt tradisjonene våre. Når alle kakene er ferdig bakte er vi mer eller mindre klare for bursdags helg som er andre helgen i desember.

Da starter vi lørdagen med venne bursdag, og søndagen er det duket for fullt familie selskap. I år hadde vi også for første gang barnehage bursdag, da inviterte vi hele hans aldersgruppe hjem til oss i barnehage tiden. Vi spiste pølser og julegrøt, og vi pyntet pepperkakehjerter på pinne. Kjempe stas for bursdags gutten og virkelig noe som vi kommer til å gjøre neste år også



14 desember er det duket for den årlige kinamat middagen hjemme hos mine besteforeldre. Da samles alle sammen for å feire deres bryllupsdag, og på menyen står det alltid kinamat, helt perfekt i en måned som er fullt opp med masse tunge middager.

Den siste helgen før julaften er forsåvidt fri, da kan vi kanskje dra på besøk til noen, en tur i svømmehallen, og bare samle krefter til de neste travle dagene, noe som både store og små setter pris på. Den 22.desember har vi alltid middag sammen med kjærlighetens familie, hans mor har bursdag da og det må jo selvfølgelig feires. Da pleier de søte små å få overnatte hos sin mormor og morfar, noe som alltid er kjekt, både for de små og oss voksne. 

Julaften gjør vi slik at det ene året er vi med kjærlighetens side og det andre året er vi med min side, og i år er det min side sin tur. Da skal vi feire julaften her hjemme hos oss, noe som jeg gleder med kjempe masse til. 1.juledag gjør vi alltid motsatt av det vi gjorde på julaften, så i år skal vi feire den dagen med kjærlighetens side, og da får alltid barna lov til å overnatta der, mens vi voksne reiser hjem og får en rolig morgen dagen etter. 2.juledag feirer vi med dem som inviterer først eller det som passer best.

Romjula bruker vi til masse kos, noen ganger så ryker julepynten på loftet allerede i romjula, kommer an på hvor leie vi er. Men nyttår feires med gode venner. I år skal vi på hyttetur til Kvitsøy, dette er det som vi synes er aller gøyest, da får vi kommet oss litt vekk og det blir litt mer spesielt enn bare å være hjemme.



Som dere ser så er jula vår ganske fullpakket, inni alt dette så skal det også handles gaver, middager skal lages og hus skal vaskes. Julekort sendes ut i starten av desember, og i år sendte jeg faktisk ut hele 40 julekort. Dette er noe av det aller koseligste med julen, å gå spent ned i postkassen og finne små brev med håndskrevne adresser som skjuler nydelige bilder av søte små fra de som vi har kjært. Disse henges fint opp på veggen i det lille julekort stativet mitt, barna synes det er kjempe stas å se på alle bildene som vi får, samt at de fikk levere julekort til avdelingene sine i barnehagen.

Vi er også i år blitt super hekta på årets julekalender på barne tv, SNØFAll... Tror nok kanskje at vi voksne synes det er kjekkere enn de små gjør. Men nå kryper de opp i fanget på oss hver dag klar for å innta den nye episoden. Begge barna følger historien godt og stiller masse spørsmål underveis. En kjempe fin måte å avslutte hver eneste dag i desember på.


Hvilke juletradisjoner har dere? Og hva er favoritt tradisjonen din?



~ Cassandra ~

Likes

Comments

Bryllup

Nå begynner det virkelig å skje ting her, nå er det bare et år igjen til den store dagen, pluss noen usle små dager, men de teller ikke. Ting begynner virkelig å falle på plass, kjelleren er blitt okkupert av mange store plastkasser fylt med bryllups stæsj, jeg både bestiller nye ting og handler gjenbruk fra andre fornøyde bruder. Og her er det virkelig mulig å gjøre et kupp, handlet mange nydelige lysestaker fra en herlig jente, disse malte jeg bare over i den perfekte fargen til vårt bryllup og voila så har jeg krysset av en stor post på listen min.

Ting jeg ikke en gang hadde tenkt på finner plutselig plass hos meg, og prosjektene begynner å bli mange, men jeg stor koser meg, alt blir akkurat slik som jeg vil ha det, med litt inputt fra kjærligheten selvfølgelig. Sammen finner vi frem til det skal gjøre vår store dag helt perfekt.

Noen ganger så trenger jeg å gå et par runder med meg selv før jeg finner ut av hvordan jeg faktisk ønsker å ha det, og her om dagen så var det virkelig på tide for å bestemme seg for hvordan jeg ville gjøre det med stolsløyfene til bryllupet. Det har seg nemlig slik at jeg egentlig skulle ha et helt annet "tema" enn det jeg nå har endt opp med, men da jeg søkte rundt på stolsløyfer på etsy så kom jeg over disse nydelige heklede krøll sløyfene, og så var det gjort. Alle fargene ble endret og endelig begynte ting å falle på plass.

jeg bestilte for en tid siden en liten prøve pakke på disse krøll sløyfene slik at jeg kunne teste ut at det faktisk er slik jeg vil ha det, og nå var det virkelig på tide å teste ut om hvordan jeg faktiske ville ha det. Så da måtte jeg jo lage en med krøll sløyfe og en med vanlig sløyfe (med god hjelp fra youtube). Slik ble resultatet, og jeg ble jo enda mer forvirret.



Se vekk i fra rotet stua mi, hehe. Men ja, ble kjempe usikker da jeg virkelig syntes at begge deler var like fint. Så da måtte både forlover, kjærligheten og to venninner trø til. Da flertallet mente jeg skulle gå for den uten krøll sløyfen så ble det ganske klart at jeg ønsket meg mest den med krøll sløyfen. Så da ble det med, kan ikke alltid følge strømmen kan man vell.

Men her er det også viktig å huske at stolene som skal være i bryllupet er rette i ryggen og skal ha hvite stoltrekk på seg, så da vil den nydelige krøll sløyfen komme mye bedre frem. Disse nydelige krøll sløyfene kan dere finne på min favoritt plass, nemlig etsy, her er linken til disse nydelige sløyfene - her.

Man kan trygt si at jeg bare gleder meg mer og mer, og ikke minst gleder jeg meg til å se alle ideene mine satt sammen i lokalet. Må ta meg en tur ned dit en dag slik at jeg kan få tatt bilder av lokalet og få en skikkelig oversikt over hva som finnes der.


Bare et lite år igjen til jeg endelig blir Fru Wietfeldt


- Cassandra -

Likes

Comments

Tanketråd

Jeg leste nettopp en artikkel i VG om dette med at foreldre har favorittbarn, og at dette er mer normalt enn folk ønsker å innrømme. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det, selv mener jeg ikke at jeg har et favoritt barn, men det kan godt være at andre kanskje mener at det virker som om et av barna blir mer favorisert enn det andre.

Jeg synes nok at dette er et vanskelig tema å ta opp, da man aldri ønsker at barna skal oppleve at noen blir favorisert over dem. Selv har jeg kjent på dette som barn, men samtidig så tror jeg at alle har det. Jeg får for eksempel dårlig samvittighet viss instagram kontoen eller bloggen plutselig har flere bilder av det ene barnet enn det andre over lengre tid, og da begynner jeg å tenke, er jeg mer glad i et barn enn det andre, og så blir jeg lei meg.

For når jeg sitter med Helle i armene mine, når hun kryper tett inn i armkroken min og bare vil bli kose, når hun gjør seg til med sang og fanteri, når hun vil være som mammaen sin med kjole og sminke. Ja da tenker jeg at hun må være favoritten. Og så får jeg kjempe dårlig samvittighet og må finne Teodor med en gang.

Og så har vi Teodor, for når han kommer stolt med nye tegninger til mammaen sin, når han kysser meg og sier at han elsker meg, når han skal oppleve nye opplevelser for første gang, når han smiler og bare er seg selv, og når jeg ser hvor lik han er sin far. Ja da tenker jeg at han må være favoritten, og så får jeg nok en gang kjempe dårlig samvittighet og må finne prinsessa med en gang.



Jeg prøver å alltid være rettferdig ovenfor barna, begge har de samme grensene, begge har rett på å bli hørt, begge skal få like mye kos og begge skal vite at vi elsker dem. Jeg forteller barna mine at jeg elsker dem hele tiden, Teodor får ikke sove uten at vi har sagt at vi elsker hverandre først. Og med Helle så spør jeg henne om hun vet at jeg elsker henne, og da nikker hun smilende mens hun gir meg en klem, akkurat litt for liten til å si det tilbake.

Jeg prøver å alltid kjefte på den som er skyld i situasjonen, og jeg slår hardt ned på vold og stygge ord, ingen får mobbe og man må respektere et nei og når noen sier stopp. For meg er det viktig at begge barna ser at den andre også får kjeft og får konsekvenser viss de ikke oppfører seg, da jeg tror at det er her det er enklest for barna å oppleve favorisering. Jeg driver også med tvungen søsken kjærlighet som jeg kaller det, vi må si unnskyld og det skal etterfølges av en klem, for vi er glad i hverandre. Ingen får legge seg før de har gitt hverandre en natta kos. De må også lære å dele med hverandre og vi jobber iherdig med å spørre om å få låne istedenfor å stjele, og jeg ser at barna er glad i hverandre, og som mamma så føler jeg at det er en av mine viktigste jobber.

Vi prøver også å ha litt alene tid med barna, slik at de kan få ha foreldrene litt for seg selv, samtidig som det er viktig at vi finner på masse sammen som en familie. For det er veldig tydelig at Teodor setter veldig pris på alene tid mens prinsessa egentlig bare savner broren sin og konstant går rundt å spør etter han.

Det kan godt henne at det å ha favoritt barn er vanlig hos mange, og det kan nok oppleves slik for mange barn, mye da barn er forskjellige og vil få forskjellig behandling utifra hvordan de faktisk oppfører seg. Noen dager kan jeg føle at jeg ikke har gjort noe annet enn å kjefte på et av barna mine, mens det andre har seilt gjennom dagen med kun ønske om å kose med mammaen sin. Da har jeg skikkelig dårlig samvittighet på kvelden, og da må jeg fortelle meg selv at å drive med oppdragelse av ufordragelig oppførsel ikke er å drive favorisering av det barnet som ikke oppfører seg ufordragelig, for neste dag kan det godt være omvendt.

Jeg håper virkelig ikke at barna mine opplever at vi har et favoritt barn, og viss de en dag går rundt med slike tanker så håper jeg at de tar det opp med oss, for vi elsker barna våre akkurat like mye, og kunne virkelig ikke sett for oss et liv uten noen av dem.



- Cassandra -

Likes

Comments

Barna

Noe som jeg virkelig har gledet meg til etter at jeg fikk barn var å se dem utvikle vennskap og finne ut av hvem de er og hvem de går sammen med. Prinsessa er venn med alle, og er som regel fornøyd så lenge hun får være midtpunktet, mens prinsen er mer forsiktig av seg, ganske så sjenert og trives best i rolige omgivelser.

Dette har gjort meg som mamma ganske bekymret, tenk viss han ikke får noen venner, hva viss han blir ensom, og det aller verste hva viss han blir et mobbeoffer. Dette er bekymringer som holdt meg våken mer enn en gang, og i den gamle barnehagen der hvor vi bodde før så hadde han bare en venn som han lekte med. Jeg fant han ofte alene når jeg hentet han, usikker og litt lei seg. Jeg har felt mage tårer over dette, og mammahjertet fikk virkelig kjørt seg, det skal sies at den gamle barnehagen var en ny og stor barnehage med 8 avdelinger, og over 160 barn. Perfekt for prinsessa, men langt i fra bra for prinsen vår.

Da vi skulle flytte så var jeg rask med å velge barnehage til barna, vi var kjempe heldige og fikk plass på barnehagen som ligger 3 minutt fra der hvor vi bor, og vi var ganske så spente på hvordan dette skulle gå alle sammen. Dette er en barnehage hvor det bare er to avdelinger, en liten og en stor. På få uker endret gutten vår seg, han ble mer glad, bobblet om morgenen før vi skulle gå i barnehagen, lekte og smilte hele dagen. Jeg hadde endelig fått gutten min tilbake igjen.

Men det dette innlegget skulle handle om var jo det at prinsen i den nye barnehagen har fått mange venner, men bare en er bestevenn. Verdens beste Kristi, ei nydelig lita jente, og jeg får høre daglig at de er bestevenner, og enda bedre er det jo at vi mødre også går veldig godt overens. Så det har blitt mange timer sammen på oss, og for å toppe det hele så bor de rett over veien for oss. Det kunne faktisk ikke blitt bedre, eller jo det kan det, for Kristi er like gammel som Teodor, og hun har en lillebror som er like gammel som Helle, og som Helle bare elsker.

Mammahjertet har det endelig bra igjen, gutten min har funnet sin plass, funnet en bestevenn som han kan dele alt med.

Det som igjen er litt trist er at denne fantastiske lille jenta er syk. Hun har vert på sykehus i 3 uker uten at de helt finner ut av hva som er galt, og jeg har gråt mange ganger for denne sterke lille jenta. Hjemme snakker vi masse om at hun er på sykehuset, og vi reiser inn på besøk bare jeg og Teddy, noe som alle setter pris på. Og jeg ser at gutten min synes at dette er vanskelig, det er jo ikke så lenge siden han selv var innlagt på sykehuset, så dette ligger friskt i minnet hos gutten min. Han har blitt så sint på meg og brølt at han har vondt og må bo på sykehuset sammen med Kristi, han savner bestevennen sin og det er ingenting jeg kan gjøre for å gjøre det bedre.

På fredag hentet jeg Teddy gutten tidlig i barnehagen slik at vi kunne besøke Kristi på sykehuset, dette er noe han elsker og han gledet seg i mange dager til dette. Og heldige var vi også, for vi fikk ta med oss jenta ut på permisjon for å kjøpe is. Og det var virkelig to bestevenner som satt i baksete i bilen og delte alle tanker og hemmeligheter sammen. For et unikt bånd de to har.


Alle våre tanker går til denne lille jenta, vi håper at hun snart blir frisk slik at bestevennene kan få få være bestevenner hele tiden.

Vi står klare med trampoline og badebasseng med en gang du er klar Kristi, vi er så uendelig glad i deg lille venn.



- Cassandra -

Likes

Comments

Teddy

Som dere sikkert har fått med dere så er jeg en veldig stolt mamma, jeg har jo skapt to unike og perfekte individer, og i mine øyne så er det ingen som kan måles med disse to.

I dette innlegget så har jeg tenkt å skryte vilt av hvor flink min fantastiske sønn har vert. HAN HAR NEMLIG SLUTTET MED BLEIE, helt av seg selv. Ja han er blitt 3,5 år, men han har ikke vert klar for det før nå. Vi har introdusert do, truse, potte, klister kalender, ja det meste. Men det var først søndag 22 mai at han var klar.

Det var lillesøsteren sitt andre bursdags selskap den helgen og denne dagen skulle hele familien vår komme. Jeg satt å kledde på han fine klær for store gutter som jeg kalte det, da han sa ganske så bestemt at han ikke ville ha på seg bleie, han var stor gutt nå. Dette er noe han har sagt før ved flere anledninger, men som regel så har han endt opp med bleie på i løpet av noen timer. Men hele dagen gikk, og han var kjempe flink til å gå på do, med masse mas fra oss voksne da, og på kvelden så ble vi enige om at han måtte sove med bleie, og det var greit.

Dagen etterpå så sa han like bestemt at han var stor gutt og han ville ikke ha på seg bleie i barnehagen, dette var aller første gangen han har sagt dette så jeg tenkte at vi får bare prøve, har han bestemt seg så skal i vertfall ikke jeg stoppe han. Så han for inn i barnehagen uten bleie, stolt som en hane og med masse ekstra skift i sekken sin.

Man kan trygt si at det var en spent mamma som kom for å hente senere på dagen, og det var en meget stolt gutt som kunne fortelle meg at han fortsatt var uten bleie. Og enda stoltere barnehage ansatte som kunne fortelle meg at det ikke hadde vert et eneste uhell og han hadde tilogmed bæsjet på doen. Så vi var ganske så stolte alle sammen. Da vi kom hjem så sa gutten bestemt at han ville ha premie for å slutte med bleie og det skulle være en klokke. Så vi ble enige om at viss han var kjempe flink og fortsatt var uten bleie på fredagen så skulle vi ta en Teddy dag og kjøpe klokke som premie.

Fredagen kom og med bare 3 uhell hele uken så var det ikke tvil om at gutten fortjente en premie. Så vi leverte snuppa i barnehagen og tok oss en Teddy dag. Mamma, far og Teddy på tur, vi kjørte helt inn til Stavanger, og vi gikk målrettet mot en skikkelig klokke butikk, og det var en stolt gutt som kunne fortelle den snille klokke mannen at han skulle få seg en helt egen klokke. Brettet med barneklokker ble funnet frem, og Teddy gutten var rask med å velge ut sin favoritt, en rød klokke med stjerner på. Stoltere gutt skal man lete lenge etter.



Jeg er så uendelig stolt av denne gutten, så flink og målrettet. Og jeg kjenner at det er ganske godt at han fikk finne ut av det helt selv, og at ikke vi gav etter for presset om at han nå virkelig var gammel nok til å slutte med bleie. Min gutt er nemlig en tenker, han tenker på noe ganske lenge før han så bare bestemmer seg for å hoppe i det, akkurat som mammaen sin, bare at jeg kanskje ikke tenker på det like lenge som han.

Nå er han kjempe flink til å gi beskjed når han må både tisse og bæsje, og vi har do ring på begge toalettene, samt en potte som står i hovedetasjen. Han sover fortsatt med bleie om natten, og avtalen vår er at når han har hatt tørr bleie 3 netter på rad, da kan vi prøve å sove uten bleie for første gang.

Klokken henger fast på armen hele døgnet, han sover med den og MÅ ha den med seg i barnehagen, han spør hele tiden hvor mye klokken er, så nå har vi så smått begynt med å trene på å lese klokken, et nytt å spennende tema for alle sammen. Han har også bestemt at når lillesøsteren blir så stor at hun skal slutte med bleie så skal hun også få klokke i premie, men det tror jeg nok at snuppa må få bestemme helt selv, akkurat som storebroren.



- Cassandra -


Likes

Comments

Barna

Jeg har i den siste tiden kjent litt på sorgen over å aldri skulle ha en liten baby igjen, og jeg har vert litt trist og kjent at det egentlig har vert veldig teit. Men nå i helgen fikk jeg kjenne på en helt annen følelse, nemlig den hvor deilig at mine to små faktisk ikke er små babyer lenger.

Det har i nesten 4 år vert litt utfordrende og det har vert begrenset av hvilke aktiviteter vi har kunnet begi oss ut på. Enten passer det ikke med barnevogn, eller så skal noen sove akkurat da, barna er for små, de vil ikke få noe utbytte av det, sånn egentlig er hele greia mer stress enn kos. Ja slik har den hektiske småbarns perioden vert ganske lenge nå. Det har også vert vanskelig med to barn som har hatt ulike behov i henhold til sin alder, og da blir det ofte til at man faktisk bare ikke orker å begi seg ut på eventyret, i vertfall har det vert slik for oss.

Men på søndag så bestemte vi oss for å gå på åpen gård i min hjem kommune, ikke mer en 30 minutter med bil fra der vi bor nå. Dette var ikke noen stor gård, men det var nydelig vær og dette var noe som både barn og voksne kunne få glede av. Vi pakket med oss stellebag og vogn og kjørte avgårde.

Vi bestemte oss for å la alt ligge igjen i bilen da vi fikk parkering rett ved gården, slik at vi skulle slippe å dra på så mye. Og det var her jeg fikk oppleve hvor mye enklere livet vårt har blitt nå. Vi hadde ingenting annet enn oss selv og barna med oss rundt på gården, og det var ganske så befriende skal jeg fortelle dere. Og barna stor koste seg, prinsessa fikk klappe kaniner, noe som var kjempe stas. Prinsen fikk prøvd seg på stylter sammen med faren, og vi gikk på en skogstur som hadde quiz langs løypa.

Her gikk begge barna helt selv og syntes at det var så spennende å gå rundt inne i skogen. Vi speidet etter både bjørner, troll og tusser. Prinsen mente at han definitivt så et troll, men det var et troll som var snill så mamma trengte ikke å være redd. Turen tok godt over en halv time og både jeg og kjærligheten var mektig imponert over barna som holdt ut hele turen. Eller prinsessa måtte bæres de siste meterne, men det er lov, og så ladet vi opp med litt vann og nystekte lapper når vi kom tilbake til gården igjen.

Etter litt påfyll av næring var det igjen full fart, da var det kjærligheten som fikk springe litt mens mammaen stilte seg i kø for å sitte på med hest og kjerre. Her var det litt kø så det var ikke snakk om at barna hadde tålmodighet til å vente sammen med mammaen sin. Men etterhvert så ble det vår tur og kjærligheten kunne få slappe av litt mens vi var på kjerre tur. Dette var stor stas for begge to, spesielt for prinsessa, hun sitter vanligvis aldri i ro men hun satt som et lys hele turen. Ropte kommandoer til hesten om at den måtte springe, mens hun vinte i fryd når den faktisk sprang.



Vi avsluttet dagen hjemme i hagen til mine foreldre, her fikk vi nydelig grillmat og barna fikk sprunget fra seg med besteforeldre sine. De fikk spise så mange is de ville og de fikk være små sjefer som kommanderte rundt alle de voksne.

Det er på dager som denne at jeg kjenner på at det faktisk er ganske deilig at de nå begynner å bli større. Jeg har funnet igjen lysten til å reise litt rundt, både innenlands og utenlands, for nå virker det ikke som et eneste stort ork lenger, nå ser jeg på det som en opplevelse for både oss voksne og for barna.

Så nå håper vi på masse deilig sommervær slik at vi kan nyte flere fantastiske dager som dette, man kan nemlig trygt si at det var to slitne og veldig fornøyd barn som sovnet i går. Ikke en lyd fra noen av dem, bare søte små ord som sa at de elsket meg når jeg skulle legge dem.

Dette ble et veldig idyllisk innlegg, og bare husk at hver dag er ikke som denne, lørdagen kommer ikke på bloggen, da denne var langt fra like idyllisk, hehe.


Det er også enda en ting som har gjort livene våre enklere, men det fortjener sitt helt eget innlegg.




- Cassandra -

Likes

Comments

Cassandra

Mens jeg sitter her å venter på at minste gullet snart blir to år så blir jeg veldig lei meg, det går virkelig for fort. Jeg føler ikke at jeg helt klarer å henge med, absorbere inn alt, huske alt, nyte alt. Vi får bare ha dem på lån noen få år, og jeg føler at de årene forsvinner fortere enn jeg vil.

Jeg kom over et blogginnlegg inne hos Småbarnsforeldre (her), der hadde hun lagt ut en sang fra Nichole Nordeman som heter Slow Down. Og denne sangen traff meg mitt i hjerte, tårene strømmet og mamma hjerte gråt. For det er ikke før man har fått barn at man virkelig ser hvor fort tiden bare forsvinner.

Denne sangen er så nydelig og fortjener å høres av så mange som mulig, så derfor deler jeg den med dere her i dag.



 - Cassandra -​

Likes

Comments

Hverdag, Barna

Denne dagen har vert helt fantastisk, vi har hatt en gradestokk som har vist syden varme og vi har hatt snille barn hele dagen, hva mer kan man egentlig ønske seg. Vi startet dagen ganske rolig da vi har hatt litt sykdom i huset, men begge barna viste at de var i toppform og klar for å ta fatt på nye eventyr.

Så vi kom oss avgårde så fort vi klarte, og første stopp var Stavanger by. Her skulle vi mate fuglene (les måkene) i byparken, og en obligatorisk is må til når vi først er på bytur. Man kan trygt si at måkene er ganske så intense, og det er ikke mye de andre fuglene slipper til, men vi fikk nå matet dem, begge barna ble "bitt" i fingrene av grådige måker, men det gikk bra. Så var det tid for is og brus utenfor kinoen i Stavanger. Her ble det lett jogg på mammaen som hadde en veldig travel liten prinsesse med seg. Men det gjør ikke noe, hun fikk bestemme retning og fart, og alle var fornøyde.

Så ble vi invitert med på strandtur av vår favoritt familie Moen-Bårholm - MammaMoen sin blogg kan dere lese her. Vi hadde på forhånd pakket med oss både grillmat og teppe, samt ekstra klær og god drikke. Men det vi hadde helt glemt var jo selvfølgelig spader og spann, så etter 6 forskjellige bensinstasjoner fant vi endelig spader og spann og var nå klar for en skikkelig strandtur. Vi møttes alle sammen på Godal stranden, en kjempe fin liten strand med masse fint gressområde hvor man kan sitte.

Her var vi i mange timer, barna koste seg og de voksne fikk pratet med andre enn bare små barn under 5 år, noe som virkelig trengs etter en slik langhelg. Det var så godt og varmt, og barna satt nede ved vannet i strandkantene nesten hele tiden, det var for kaldt for å bade, men å kommandere oss voksne uti for å hente vann i spannet det var alle tiders. Vi grillet pølser og koste oss med frukt og kjeks, tror alle sammen koste seg skikkelig. Begge barna sovnet utmattet i bilen på vei hjem.


Slike dager som dette er bare helt magiske, på slike dager som dette så er det lett å være foreldre. Man blir mer tolerant, barna krangler mindre, vi voksne får tilførsel av vitaminer gjennom sol og kjenner at vi lever igjen, ja alt i alt en idyllisk dag. 

Nå håper jeg at sommeren har kommet for fult, og at vi ikke våkner opp til vinter vær med rusk og regn. Nå er alt av vinter utstyr tatt med hjem fra barnehagen, vi har byttet vognpose i vognen og vi har tatt i bruk sommerklærne, nå må det være sommer. 

Hvordan har du tilbrakt denne idylliske sommerdagen?



- Cassandra - 

Likes

Comments

Teddy

I dag var dagen endelig kommet, dagen vi har ventet på, forberedt oss på, og gruet oss litt til. Teodor skulle nemlig på sin aller første tannlegetime i dag. Vi begynte tidlig med å pusse tenner, og har alltid hatt veldig gode rutiner på dette, vi har også både sett Karius og Baktus filmen samt lest boken i nesten et år. Da vi fikk innkalling til timen gikk jeg raskt til en bokhandler for å finne noen andre barnebøker om det å gå til tannlegen.

Jeg husker selv fra da jeg var liten at jeg leste en bok som het "Thomas skal til tannlegen", denne boken fant jeg, men her var det både sprøyter og borring, så altså ikke rart vi var redde for tannlegen. Min lille prins er i utgangspunktet livredd for alt som har med nåler å gjøre, så den boken ble raskt utelukket. Så fant jeg en kjempe fin bok som heter "Lillesøster hos tannlegen", denne var helt perfekt for oss. Her får vi være med lillesøster som er litt redd og synes at det er litt skummelt, hun får ha med seg kosedyrene, og alle sammen får være med inn til tannlegen. Vi får se at lillesøster er litt redd og at hun til slutt får sitte på fanget til mammaen sin, og etterpå så er vi alle enige om at tannlegen ikke er skummel eller farlig. En bok som prinsen har likt veldig godt.

Vi valgte å ikke si noe om at han skulle til tannlegen, da vi har opplevd at viss han får tid til å grue seg så blir alt egentlig mye verre, så vi slapp bomben i morges og spurte hvem han ville at skulle være med han til tannlegen. Valget var enkelt, det var mamma som skulle være med på det, prinsen fikk også ha med seg en bamse på ferden og det var selveste Fantorangen som fikk være med oss til tannlegen.

Bilturen ned var veldig spennende og vi snakket masse om det å gå til tannlegen, det var med spente skritt vi gikk mot kontoret, og det var en ivrig gutt som spent satte seg ned på venterommet. Han syntes at det var kjempe stas at de hadde bilder av Karius og Baktus, akkurat som tannlegen i lillesøster boka. Vi satt ikke lenge før tannlegen kom for å hente oss, og alle som kjenner Teddy gutten vår vet at han kan være forferdelig sjenert av seg. Stakkars tannlegen prøvde alt hun kunne å få han til å snakke men den gang ei, men han verken gråt eller viste noen form for frykt.

Han satt helt alene i selve tannlege stolen, han fikk se på alle instrumentene og jeg fikk sitte rett ved siden av og holde han i hånden. Tannlegen fikk både se på tennene og hun fikk lov til å telle alle tennene uten noen form for overtalelse eller protester. En veldig stolt mamma med andre ord, hele undersøkelsen var over på få minutter og flinkeste Teddy fikk velge seg premie når han var ferdig. Han valgte en kjempe fin "regnbue" sprettball, nesten lik den som lillesøster velger i boken.


Han var så stolt når vi var ferdig og han konkluderte med at det så absolutt ikke var noe farlig å gå til tannlegen. Vi feiret med is og en helt ny tannbørste, noe som alltid faller i smak, både isen og den nye tannbørsten.

Jeg som mamma har kjent litt på redselen for å få beskjeden om at han eventuelt skulle hatt hull i tennene sine, ikke fordi jeg trodde det, men bare fordi jeg hadde syntes at det hadde vert utrolig flaut viss han hadde hatt det, For det hadde jo bare vist at vi som foreldre ikke passer godt nok på. Så det er alltid godt med en bekreftelse på at vi gjør noe riktig som foreldre.

Nå er det et helt år til neste gang og vi skal være like flinke da, null hull er stjerne i boka for alle sammen.



- Cassandra -

Likes

Comments