Hvordan skriver man, igjen? Hvordan får man hendne til å flyte naturlig over tastaturet som det en gang gjorde?
Før i tiden var jeg en person som ble kalt rosa bloggeren. Og jeg ble disset fordi jeg blogget. Ikke at jeg skjønner hvorfor ettersom en blogg egentlig er en helt åpen dagbok for alle til å lese. Jeg sluttet. Jeg begynte. Jeg sluttet. Jeg begynte. Og den "onde" sirkelen fortsatte. Den fortsatte fordi jeg følte meg presset til å prestere.
Om du leser dette så gikk det fra å være ett Word dokument til å være offentlig på internett.
Jeg ble faktisk inspirert til å skrive igjen. Jeg hadde en periode i livet hvor skriving var vondt for kropp og sjel, det var mer en smerte, en byrde. Men nå føles det som en befrielse.
Pappa og bestekompisen hans feiret førtiårslag sammen for litt under en måned siden. Jeg skrev da en veldig personlig tale rettet mot pappa. Den omhandlet min fortid, mine følelser da og nå. Tanker jeg aldri hadde sagt høyt som jeg plutselig sa med gråtkvalt stemme til x antall mennesker som har stått meg nært gjennom hele livet, uvitende. Og ikke minst enkelte fremmede. Like før jeg leste talen for han så holdt jeg på å feige ut fordi jeg følte teksten ikke var bra nok. Når jeg var ferdig - så fikk jeg bare gode ord, trøst og kjærlighet. Der og da følte jeg det bare var for sympatiens skyld. Men hvorfor dømte jeg? Jeg dømmer det skuddåret når Mars står nord-vest for solen og romvesner lander på Jorda. Det var liksom så ulikt meg.
Så jeg gikk ut av skallet mitt. Veldig. Den ene dagen.
Og den ene setningen jeg hørte gikk igjen og igjen resten av kvelden var; "Hvorfor blogger du ikke lenger, du må ikke føle deg presset men du er flink til å skrive".
Innerst inne vet jeg at jeg kun er relativt flink til å skrive de gangene jeg føler meg langt nede eller har mye på hjertet.
Jeg vet ikke hvorfor, men sånn er det.
Så jeg er tilbake, på den gamle bloggen min. Hvor alt er forandret og ett nytt kapitel har startet. Jeg er i ferd med å starte ett helt nytt liv. Denne gangen skal jeg ikke føle meg presset av lesertall, antall inlegg om dagen, eller det å blogge generelt hver dag. Fra og med nå er jeg ett fritt menneske som deler tankene når jeg føler for det.
Jeg trenger denne bloggen, som en åpen dagbok, til å dele tips og triks, kanskje noen videoer i fremtiden. Hvem vet? Ikke jeg. For jeg lever hver dag som den kommer, og jeg prøver så godt jeg kan å leve hver dag som om den er min siste.
-Vilde

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments