Header

​Jeg får alt for ofte høre den setningen. Hvorfor? Jo fordi jeg er av den personen som sover mye/hele tiden, er mye hjemme og slapper av og enda er jeg sliten. Det å komme meg ut av døren er ett slit, det å stå opp fra senga for å lage seg en matbit, ta en dusj, sminke seg og gjøre ellers dagligdagse ting, det er ett slit.

Fortsatt får jeg høre det. Du er lat, du gjør ingenting med livet ditt. Du kommer ikke til å oppnå en dritt.

Hver dag våkner jeg med en stor klump i magen, hver natt tenker jeg til jeg blir sliten, så jeg endelig sovner. Blir jeg ikke sliten så ligger jeg oppe hele natten. Jeg har selv gått til psykolog, men jeg er for frisk til å gå der nå. Jeg kan håndtere alt dette selv, men jeg tar på meg så mye mer enn det jeg egentlig klarer.

Jeg ønsker å være der for alle og en hver, vennene mine, familien min, bekjente, til og med mine verste fiender. Jeg unner alle godt, rett og slett fordi jeg vet hvor vondt det er å ha det skikkelig vondt.

Jeg har angst, PTSD, og det er noe som tærer på meg i hverdagen. Altså innen nå burde egentlig de fleste vite at jeg er psykisk syk. Men det er ikke alle som forstår, ikke en gang mine nermeste.

Jeg prøver hele tiden å oppnå målene mine, men jeg er konstant sliten. Når jeg først kommer meg ut så bruker jeg all energien jeg egentlig ikke har for å spre glede. Fordi det er sånn jeg er, det er sånn jeg alltid har vært og det er sånn jeg alltid kommer til å være. 

Når en person sier enn er sliten, så lytt. Det kan være så mye mer bak en unnasluntring og latskap.

Jeg er psykisk syk, og det går også fysisk.

Tenk over det.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Idag mottok jeg endelig den etterlengtede pakken fra nelly. Var så dum at jeg bestilte torsdag kveld, noe som tilsvarer at ventetiden blir så mye lenger. Men endelig!

Er så fornøyd til tross for at jeg ikke klikket hjem så utrolig mye denne gangen.

Hvis noen av dere er interrisert i noe av det jeg har kjøpt så har jeg linket det (ikke sponset). (Kjolen/Genseren er desverre utsolgt i rosa, men de har den i svart! :) )

Håper alle får en strålende dag videre!

Likes

Comments

I 2016 får man nermest beskjed om å være "sånn" og "sånn". Rett og slett av den enkle grunnen at det har blitt sånn at man skal fortelle andre hva som er rett og galt.

Sannheten er, ingenting er rett eller galt, det du selv føler er rett, det er rett, og det du selv føler er galt, det er galt. Men det betyr ikke at "venninnen/vennen" som kanskje syntes det er helt feil at du går rundt i magetopp i Desember er helt feil. For for deg kan det være helt naturlig.

Hvorfor skal man bestemme over hverandre? Kan ikke alle bare bestemme over seg selv? La hverandre gjøre sitt, uten at man skal trenge å blande seg inn i alt ,mulig.

Jeg kjenner alt for mange folk som har en tendens til å blande seg inn i livet mitt på en negativ måte ved å kritisere det jeg gjør i min hverdag. Men hva er vitsen? Jeg kommer ikke til å slutte å spise frokostblanding til kvelds bare fordi en person mener man kun skal spise det til frokost.


Jeg har mine dager hvor jeg bare ønsker å sove i hundre år, håret er ikke vasket på tre dager, og jeg har sminke rester fra en hel uke tilbake. Kroppen er sliten, og trenger hvile. Alikevell kan jeg risikere spam av "venner" som ikke forstår at enkelte trenger å hvile for å få den energien man trenger. Det ender opp med at de blir irriterte, blokkerer meg eller ignorerer meg fullstendig.


Så hvor mange ekte venner har man egentlig?

Og hvor mange av dem er bare falske for å få den "statusen" de trenger?

Hvorfor gidder "venner" å dømme negativt når det er ditt liv?

Likes

Comments

Nå er jeg klar, jeg trenger dette. Dette er hva jeg tenker på hver dag,. Drømmen om å skrive, det å nå ut til folk. Det å kunne si akkurat det jeg mener og få ut det jeg har på hjertet. En ung jente som meg kan ikke holde alt 110% inni meg. Men hvor skal jeg ellers henvende meg om jeg føler for å snakke? Jeg kan jo ikke akkurat skrive milevise tekster på facebook, for hvem gidder vell å lese alt det? Derfor er jeg nå tilbake.



Heisann, mitt navn er Vilde-Sofie (Bradahl) Heimlund. Jeg er atten år gammel, studerer ikke, jobber ikke, men er av den typen som sitter hjemme, konstant på let etter jobb, og noe nytt å gjøre i hverdagen. Jeg trenger spenning, spenning gir meg motivasjon og viljestyrken til å fortsette driven i hverdagen.

Jeg er en åpen bok, jeg er til tider alt for ærlig med meg selv og andre. Jeg stoler for lett på andre, og det kan til tider være den verste men beste egenskapen man kan ha.

Jeg er av den personen som har en stå-på-vilje uten like, jeg klarer aldri å gi helt opp på det jeg virkelig har lyst til. Men hvem kan vell det? Man kan ikke gi opp når man har satt seg ett mål. Så enkelt er det bare.

Som person har jeg prøvet, og feilet. Flere ganger, men det er virkelig ikke farlig. Det er nettopp det som gjør deg mennesklig.

Her på denne bloggen kommer jeg til å skrive om alt mulig. Alt fra hverdagen min, til debatter som trenger oppmerksomhet, jeg er av den personen som kan bry seg litt for mye om ting som treffer meg. Jeg har mine meninger, og de er som oftes sterke. Jeg kommer aldri i livet til å poste noe her jeg ikke står for. For sånn er altså jeg.

Mennesklig.

Likes

Comments