Lokal tid: 18:11

Da har jeg forlatt Ubud og befinner meg nå på Horison Hotel i Seminyak, som er siste stopp på dette eventyret, før jeg reiser hjem til Norge på lørdag. Føltes nesten ut som jeg reiste fra hjemme igjen, det var kjipt å si hade til alle folka og huset. Men jeg vet at jeg er mer enn velkommen tilbake og jammen om jeg skal tilbake også. Uansett, nå ligger jeg nydusjet i en herlig hotellseng. Det er TV her, superraskt internett og en svæææær seng. Hotellet ligger ved Double Six stranden (kjent strand her i Bali) og midt i sentrum. Så jeg kommer nok ikke til å kjede meg her nei! Må ærlig innrømme at jeg gruet meg veldig til å skulle være alene nå frem til lørdag, men so far so good. Er faktisk jævlig digg for å være ærlig. Folk burde sjekke inn alene på hotell oftere ass. OG jeg så en norsk en idet jeg sjekket inn (han hadde norsk pass) så kan hende jeg får en venn også.

Siste bilde i gata mi i Ubud. Savn savn savn allerede.

Rooftop pool.

Jeg har stalket Nalu Bowls på instagram sååå lenge, og endelig fikk jeg prøvd en ettersom sjappa ligger 5 minutters gåtur fra hotellet. MEN, dette var skuffende, betalte 100.000 rupiah (veldig dyrt her) og den smakte fjøs. Mulig jeg var uheldig med valg av smoothiebowl, men jeg har hatt mange her i Bali, og dette var uten tvil den dårligste. Men men, ser bra ut på bilder hvertfall.

Planen for resten av uka er å sole meg så mye at jeg blir lei, spise god mat og nyte denne øya. Bali er SÅ fint og om du noen gang har mulighet så sett deg på et fly og ta to-tre ukers ferie her. Lover at det er litt annerledes enn Mallorca.
Nå skal jeg straks ut og spise burger, alene, ønsk meg lykke til!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 91 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 22:00

God hælj der hjemme! Håper alt står bra til.
I går hadde jeg siste dagen min som frivillig i barnehage (og i hele programmet) Det var en blanding av veldig koselig og veldig kaos. Vi lagde kroner og bare lekte. Det var faktisk veldig trist å si hadebra til kidsa, selvom vi ikke forstår et ord av hva hverandre sier blir man automatisk knyttet til de på en annen måte. Når jeg kommer på morgenen løper de mot meg og klemmer og nusser, og når jeg drar får jeg enda mer klemmer og nusser. Guriland, jeg har hatt det fint i barnehagen altså.

<3 <3 <3

Denne helgen består av å nyte Ubud og alt det har å by på. Om været tillater (regnsesongen er på sitt verste nå) så blir det avslapning ved bassenget på Jungle Fish, en siste tur på markedet og et siste besøk på mine favorittrestauranter her i byen. På onsdag reiser jeg til Seminyak, sjekker inn på et nice hotel og nyter mine siste dager der. I dag er det en liten uke til hjemreise.
Herreguuuud, jeg kommer til å savne Ubud.

  • 102 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 19:00

Bildedryss fra Ubud sentrum og markedet. Enjoy!

God 1.desember forresten! Hadde jeg vært hjemme nå hadde den vært feiret med snø, pepperkaker, gløgg og julemusikk. Istedenfor ble den feiret med undervisning i barnehage, avslapning ved bassenget i 30 varme og mango juice. Funker det også.

  • 103 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 14:36

Da var siste helgetur over og jeg har offisielt startet på min nest siste uke her i Bali. Helgen var veldig bra. Vi dro sørover på fredag, helt ned til kysten, til et sted kalt Nusa Dua. Her bodde vi på Bali Tropic Resort and Spa, og WOW altså, det var helt nydelig. Privat strand, dritgod frokost, herlige rom, masse vannaktiviteter og 3 restauranter. Absolutt et sted å anbefale. Jeg dro dit med Elay, en kompis fra Sveits. Vi møtte også Mischa og Livvy fra skilpaddeprosjektet. Det var så godt å se de igjen, uten tvil to av de beste vennene jeg har fått her, så de vil bli savnet. Jeg har ikke stort mer på hjertet, så her kommer bilder fra hvordan helgen min var.

Fredag kveld tok vi turen til Bali Collection, et utendørs kjøpesenter med ordentlig fine butikker og masse restauranter. Verdt en tur om du befinner deg i området. Og forresten...

...så har jeg tatt min første tatovering i helgen! Denne vil alltid være en påminnelse på min reise alene for å jobbe frivillig her i Bali, og alt jeg har opplevd på de 12 ukene. Jeg har seilet gjennom denne reisen, og en bølge føltes veldig riktig å ta for å representere dette. Så denne har stor betydning for meg. Om det var vondt? Jeg forestilte meg den verste smerten men det gikk overraskende fint altså, så nå har'n selvfølgelig fått blod på tann og vil ha flere (slapp av mamma, dette blir nok den første og siste)
Vi prates.

  • 166 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 21:00

God kveld fra Ubud. Har sagt det før men sier det igjen jeg altså: dagene flyr avgårde her!! På lørdag er det to uker til jeg sitter på flyet på vei hjem til Norge. Tankene om det er blandet. Penestanan Kaya i Ubud er blitt "hjemme", jeg er så vandt til dette livet nå. Jeg slår av en prat med de lokale her på vei til frokost, jeg underviser små barn, jeg bor i et varmt deilig klima, jeg går til markedet og shopper alene, jeg er alltid omringet av mennesker fra hele verden her jeg bor og jeg er kun vandt til kalde dusjer. En varm dusj er luksus for meg disse dager, sykt. Samtidig skal det bli godt å komme hjem. Hjem til trygge Åsa. Hjem til jobben min på Actic. Hjem til familie og venner. Shit. Det er mange følelser i sving her nå. Jeg må passe på å nyte.

Denne uken har jeg hatt den første av to uker i en barnehage her i Ubud. Jeg har vært alene om å undervise 5-6 åringer i engelsk. Du kan tro jobben din er krevende, men prøv å lær unger som kun snakker indonesisk engelsk a, lover deg at du får kjørt deg. Det er med andre ord ikke så mye jeg får lært bort, ettersom barna og jeg ikke forstår hverandre desverre, men det er likevel veldig koselig å være omringet av barn som gir meg masse masse kos.

Dette er en av de finere barnehagene, i motsetning til skolen jeg underviste på, som ikke engang hadde lys i taket. Her har barna uniformer, masse utstyr (fargeblyanter,ark,saks,teip o.l.) og de har masse lekeutstyr. Barnehagen her fungerer litt som skole. De får undervisning fra de allerede er 3 år.

Disse to jentene koser på meg hele tiden. Det varmer hjertet mitt, det.

Spisepause. Før de spiser må alle be bønn. De tre eldre damene er de ekte lærerne, jeg er der for å assistere og undervise eget opplegg i en time. Lærerne kan forresten heller ikke et kvekk ord engelsk, så dere kan jo se for dere haha.

Fåtall av barna kan skrive, derfor satt jeg i gang litt skrivetrening. Ikke det morsomste, men det trengs, virkelig.

Undervisning består også av mye aktiviteter. Fargelegging er en STOR hit. På tirsdag fargela alle en blomst hver, deretter skrev vi navnene våre under. Fin måte for meg å ha en sjanse til å lære alle 30 navna på også.

Det beste av 10 bildeforsøk. Disse kidsa er fulle av energi og sitter ikke stille et sekund altså.

I morgen har jeg ikke undervisning da det er seremoni for barna. Jeg setter derfor snuta mot Nusa Dua med Elay, nabogutten. Det blir faktisk siste helgetur her. Gleder meg!
Om det skulle være noe spørsmål erre bare å fyre løs altså.

  • 152 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 14:34

"The no beach, beach club" Midt ute i jungelen i Ubud finnes et av mine favorittsteder her, nemlig Jungle Fish. Et nydelig sted midt i ingenmannsland der jeg drar for å slappe av på fridager. Is-teen der er til å dø for, og maten likedan. De ansatte der er også superhyggelige og serviceminded.
Heldig som jeg er har jeg fått et "loyalty card" som gir meg fri inngang (som ligger på 100.000 rupiah/60 norske kroner) og - 15% på mat og drikke, siden jeg nå er en av de lokale her i Ubud. Og b
est av alt: det er kun en 10 minutters kjøretur fra der jeg bor. Uten tvil et sted jeg kommer til å savne.

Om du noen gang skulle befinne deg i Ubud er dette et sted jeg kan varmt anbefale.

Prosjektoppdatering: i dag har jeg hatt min første dag i barnehage her, og wow, for en forandring fra teaching. Barna er 5-6 år gamle og kan ikke et kløyva ord engelsk. Jeg har nå to uker igjen av prosjektet så jeg håper virkelig jeg får lært dem noe, hater å føle at jeg ikke er til hjelp. Eget innlegg om barnehagen kommer uansett senere i uka, så får vi se hvordan ståa er da.

Ha en nydelig dag!

  • 161 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 16:10

Det var lenge siden! Halloisen! Jeg lever. Men det visste dere vel (ettersom det omtrent bare er mamma og pappa som leser bloggen) Beklager for mitt lille fravær men jeg har hatt en ukes pause. En pause fra bloggen. En pause fra prosjektet. En pause fra Ubud. Jeg trengte det, og nå har jeg eksakt 3 uker igjen i Bali før hjemreise, de ukene skal nytes.
Mye har skjedd siden sist: jeg har opplevd jordskjelv (var opprinnelig i Java, naboøya, 5,9 på richters skala) jeg har bodd på helt fantastiske steder, tilbrakt tid med min beste venn og kjæresten hans, blitt kjent med nye mennesker, opplevd nye steder i Bali, spist så mye god mat atte hjælp og hatt to av de verste båtturene i hele mitt liv. Så jeg har levd livet med andre ord. Men nok om det, her er et bildedryss fra hva jeg har drevet med siden sist. Bildene er en blanding fra kamera, Iphone og Jarran. Han har forresten egen fotoside på facebook, utrolig flink, sjekk den ut HER.

..jeg har hatt en uke undervisning i healthcare. Der lærte vi barna om bla hygiene, sanser, organer, trygg trafikk (det trengs for å si det sånn) og om kroppen generelt. Heldige som vi var fikk vi tilbake gamle klassen fra de første tre ukene vi underviste, så det var veldig deilig å kjenne barna fra før av. Det gjorde undervisningen mye lettere.

...jeg har hatt besøk av min beste venn fra Norge, kjæresten hans og et annet par, Charlie og Dan. Femte hjul MUCH. Men vi koste oss masse og jeg savner de allerede.

...jeg har vært på en Kopi Luwak farm. Som jeg tidligere fortalte om HER. Der fikk vi smake ekte Luwak kaffe, Bali kaffe og te. Veldig godt faktisk. Og mye rart.

...jeg har tilbrakt to dager i en helt SYK villa på øya Nusa Lembongan (båtturen til og fra trodde jeg derimot ikke vi skulle overleve) Villaen heter 353 north degrees, ligger på toppen av øya og er eid av ei australsk dame. Må ærlig innrømme at det er kjipt å dra fra det fantastiske stedet til det lille rommet mitt i Ubud. Men er fornøyd med to dagers lyx, jeg!

Nå har jeg 2 og en halv uke igjen her i Ubud. Disse ukene skal jeg undervise i en barnehage, det tror jeg blir utfordrende men koselig. Resten av dagen skal tilbringes med ei økt på et treningssenter i nærheten og kanskje en aldri så liten date i kveld. Vi får nå se.
Herregud, for et rotete og dårlig innlegg. Jaja, det får gå for denne gang.. Snakkes!

  • 191 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 20:12

-...senga mi. Uten tvil et av de største savnene(?) med å være her.

-...norsk melk, grovt brød, gulost, kjøttkaker, laks, norsk taco, mammas tunfisksalat, rugsprø, PEPSI MAX (!!!!!). Haha ja, dere skjønner, norsk mat generelt.

-...familien min. Forferdelig mye.

-...min aller beste venn Jarran (som heldigvis kommer hit og besøker meg 11.november!!!!!!)

-...jobben min på Actic som treningsinstruktør, der jeg i tillegg har den beste sjefen, Glenn Andre Ruud Andersen.

-...å fryse. Trodde aldri jeg skulle si dette, men det er så høy luftfuktighet her at det er ikke til å unngå å svette i løpet av en dag. Og i tillegg får jeg masse snaps om at det snør hjemme?! Hallo!! Jeg elsker jo snø!

-...Eilert, hunden min.

-...å kjenne meg 100 % ren. Ok, denne er litt ekkel, men jeg har ikke følt meg hundre prosent ren her etter en dusj. Er selvsagt blitt vant til det nå, men ah som jeg gleder meg til å ta den første "hjemme-dusjen"

-...Kian!! Min elskede nevø.

-...å trene. Denne "ferien" har jeg definitivt ligget på latsiden og jeg gruer meg til å møte mølla igjen.

-...utelivet i Hønefoss. OK, det trodde jeg aldri jeg skulle si. Men åh, å våkne hver søndag til en million snaps av alle vennene mine som er ute. 2.juledag: i'm coming for you!

-...være omringet av folk som kjenner meg. Den kan høres litt krass ut, men det er et lite ork å bli kjent med nye folk her nå. Jeg har vært her såpass lenge at det ikke er noen gamle frivillige igjen, så nå gjelder det å hive seg på de nye for å ikke bli ensom. Heldigvis er Hannah igjen her da.

Snart hjemme igjen..

  • 488 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 20:00

Hei alle sammen. Nå er jeg 7 uker inn i prosjektet, over halvveis allerede!!! Det betyr at det ikke er lenge til hjemreise, shit ass, tiden her har virkelig flydd. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg plukket opp litt funfacts om Bali som kan være morsomt å vite. Kanskje du visste noen fra før av? Uansett, nü kör vi!

- Bali er avhengig av turisme. Økonomien her består 80 % av turisme. Ikke overraskende da at Bali ville ikke vært det samme som det er i dag uten turismen.

- Bali er ekstremt spirituelt. Hvert hjem lager mellom 25-50 blomsterofringer hver eneste dag. Hvor mye materialistiske ting de har (bil,tv, kjøleskap, internett o.l.) avhenger av hvor mange de lager. Disse legges utenfor husene i "kasser" for å hedre "the good spirits" og for å sette pris på livet/tingene.

Til venstre: inngangen til et hus, den "stanga" med en boks er der de legger blomsterofringene. Alle hus har en slik en.
Til høyre: en blomsterofring. Boksene lages av bambus og deretter legges det fire forskjellig blomster oppi. I tillegg må man legge en kjeks eller noe godteri oppi.

- 79% av befolkningen er Hinduer. I andre land i Indonesia er majoriteten muslimer. Men kun i Bali er hinduismen sentral. De er veldig opptatt av å holde tradisjoner og de har veldig mange høytider. De mener også at de lever for seremonier så det er forskjellige seremonier typ hver dag.

- Kopi Luwak. Det er navnet på verdens dyreste kaffe. Den produseres opprinnelig i Sumatra i Indonesia, men selges her i Bali. Hvordan den produseres er faktisk litt ekkel. De gir en rå kaffebønne til en asiatisk palmesivett, et kattelignende dyr for så å la den fordøyes via kroppen dens. Deretter må palmesivetten bæsje ut kaffebønnen igjen. Via fordøyelsessystemet tilsettes spesielle enzymer som gir den spesielle smaken. Etter at bønnene er renset, blir bønnene brent og lagd kaffe av. Prisene er svimlende høye, og kan faktisk koste så mye som 500 kr per kopp.
Bilderesultat for luwak coffee
- Nyttårsaften feires i mars, den feires ved at hele familien holder seg inne hele dagen. I løpet av dagen forteller de hverandre alt det gode og det dårlige de har gjort det året. Alt av mopeder,biler, båter og tilogmed fly står stille på Bali denne dagen. Det er altså ikke lov å fly inn og ut denne dagen.

- Man kan kjøre bil og scooter lovlig når man er 17 år. Men regler her er til for å brytes virker det som. Allerede når barn er 8-9 år lærer foreldrene deres dem å kjøre scooter. Så ja, trafikken her er helt vanvittig. Jeg har sett 3 små 8-åringer på en scooter liksom.

- Det er mye skikk og bruk regler. Blant annet er det ekstremt respektløs å ta en eldre person på hodet, når man besøker tempel MÅ skuldre og knær dekkes til (samme når du jobber på skole og i barnehage) og å vise kjærlighet "in public" er ikke akseptert.

- Husene til de som bor her består av 4 små hus på en stor plass. Det er forskjellige hus for forskjellige ting. Og med hus mener jeg et opphøyd gulv og tak. Det er litt vanskelig å forklare, så for spesielt interesserte kan det googles. Men det jeg vet er at det ene huset består av en "hellig seng" Der arrangeres bryllup, og hvis en i familien dør, blir vedkommende lagt i sengen for en natt slik at alle familiemedlemmene kan komme og ta farvel.

- En balinesisk månedlig lønn ligger i gjennomsnitt på 1 million rupiah. Det tilsvarer 634 norske kroner.

- Den balinesiske kalenderen har kun 210 dager. På grunn av tradisjon har de beholdt denne kalenderen siden den hadde opprinnelse i den hinduistiske religionen. Året består av 10 uker og 10 dager i hver uke.

Visste du noe av dette fra før av?

  • 351 lesere

Likes

Comments

Lokal tid: 14:50
Warning: sjukt langt innlegg.


Halloisen! Nå er det lenge siden jeg har gitt lyd fra meg, beklager det, men som forklart i forrige innlegg har ikke internettkapasiteten vært den beste på skilpaddeprosjektet. Jeg har hatt så mye opplevelser de siste to ukene atte hjælp, og jeg har savnet å oppdatere så derfor blir dette et langt innlegg hehe.
Nå er jeg "hjemme" i Ubud igjen etter to interresante uker på øya Nusa Penida. Og jeg har lært en viktig ting: vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige! Jeg ankom øya, supergira og klar for nye eventyr. Ikke nok med at båtturen over til øya var forferdelig, men når vi ankom ble vi møtt av en gjeng frivillige som kun ga uttrykk for at de ikke ville ha oss der, et forferdelig rom med kun en liten vifte og et bosted "in the middle of nowhere" Jeg ville seriøst snu i døra. Men vet dere? Jeg overlevde det også jeg. Det er det som er greia her, man kommer så fort inn i rutiner at alt det negative blir glemt. Og folka viste seg å ikke være så ille altså, fikk faktisk flere gode venner der. Tok forresten ikke film av hvordan vi bodde, men her er noen bilder.

Kokkene på huset. Ble nærmest bestevenn med dem alle, og de bønnfalte meg om å komme tilbake neste år. Hvem vet? Kanskje jeg tar turen?

Skilpaddeprosjektet var utrolig lærerikt. Stedet vi jobbet på er som et rehabiliterings/oppvekstsenter for skilpadder. Skadede skilpadder kommer til senteret, og det klekkes egg med nye skilpadder der. Vi mater de, fanger krabber og sjøgress til de, renser tankene annenhver dag, vasker de og hver fredag veies+måles de (alle tall blir sent til et universitet der det forskes på skilpadder) Det har vært hardt arbeid, svetten har rent hver dag, men herregud for en opplevelse.
Hver mandag ble vi delt opp i grupper slik at vi kunne gjøre forskjellige ting hver dag. Arbeidet bestod av rydding av søppel på stranda (helt VANVITTIG mengder søppel), teaching på en skole i nærheten, skilpaddebevaring selvfølgelig og en ettermiddag i uka fikk hver gruppe dra til en strand kalt Crystal Beach.

Den ene helgen vi hadde der ble brukt til roadtrip rundt om øya. Nusa Penida er overhodet ikke en turistisert øy, men det er noen gjemte perler her som er verdt å få med seg.

Kelinkling

Angel's billabong

Broken bay

Hannah på Crystal beach

Denne helgen har vi tilbrakt på Nusa Lembongan. En øy som ligger rett vedsiden av Nusa Penida og er 100 ganger mer turistisert. For å være ærlig så var det litt godt å se turister igjen.. Jeg var der sammen med Hannah, Evelina og Annabelle. Vi kosa oss masse og virkelig nøyt tiden sammen for "siste gang". Evelina reiser videre til Thailand så det var veldig trist å si hade til henne, blitt såå glad i den jenta der. Nå som hun har dratt betyr det også at jeg er halvveis i oppholdet mitt her på Bali. Hvor blir tiden av?

Havna i Lembongan

Evelina, Annabelle og meg

Dreambeach Lembongan

Jeg vendte snuten til fastlandet tidlig søndagmorgen for å møte Hedda, Silje, Morten og Julie fra Hønefoss som befant seg i Uluwatu. Vi dro på helt vanvittig fin spansk-inspirert beach club, "El Kabron"og koste oss hele dagen med god mat og drikke. Dagen ble avsluttet på et 4 etasjers utested "Single Fin" der vi svetta og dansa og drakk om hverandre. Desverre reiser de hjem til kalde Norge igjen i dag.. Forresten herregud, Hedda og Silje hadde med Freia melkesjokolade til meg!!!! Om jeg skal kose meg nå a!

Helt sykt fin solnedgang på El Kabron

Takk for en sykt bra dag, og god tur hjem!

Nå står yoga og meditasjons-uke for tur, og jeg skal løpe til første økt. Og det er på høy tid å runde av her, blir imponert om noen i det hele tatt gidder å lese alt.
Blogges.
  • 404 lesere

Likes

Comments