Jeg sitter stille i den beige sofaen. Pengene jeg fikk inn på kontoen min på mandag er borte. Men hva er dem brukt på? dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv i hele dag. Jeg har ingen anelse. Jeg føler ingenting, ingen anger..Det eneste jeg tenker er at kontoen min er tom. Jeg kan ikke bruke mer penger, men jeg må. Jeg må ha mer, flere ting og mer dritt....Hver dag går jeg i butikker, jeg plukker med meg alt jeg kommer over.Det hender veldig ofte at jeg ikke en gang vet hva jeg plukker med meg i handlekurven. Men likevel tar jeg det med fordi jeg må kjøpe. Jeg må bruke penger og jeg må ha mer. Jeg ser meg selv i speilet og tenker denne feite jenta som står her foran speilet er perfekt. Jeg er nydelig, ingen er finere enn meg. Jeg er rett og slett vakker. Jeg går flere netter uten søvn, men likevel føler jeg meg ikke sliten. Jeg har så mye energi, men likevel klarer jeg ikke å få brukt den opp. Alt jeg sier og gjør er rett. Ingenting jeg gjør er galt. I alle samtaler har jeg rett, uansett hva det gjelder. Alle andre tar feil, mens jeg har bestandig rett. Jeg er verdt mer enn alle andre, det er bare noe dere andre må finne dere i. Ingen har noe mer verdifullt en meg. Jeg har så mange planer for fremtiden at jeg ikke vet hvor jeg en gang skal starte. Men jeg kan jo like greit ta og gjøre alt samtidig, det er ingen problem. Jeg engasjerer meg i alt jeg kommer over. Jeg blir jævlig fort forbanna over småting, spesielt når andre mener at dem har rett, men sannheten er det at ingen av dere har rett i noe. Det er jeg som har rett i alt, ikke dere. INGEN! Jeg er en sjef, sjef over dem som kaller seg dem høyere makter. Dere er mine slaver, så ikke kom her å ta tittelen fra meg...Det er rett og slett respektløst av alle dere. Det er jeg som bestemmer hvem som skal vinne valget i usa. Det skal ikke være noen avstemning, ingen...For det er jeg som skal ta den avgjørelsen. Jeg spiser og spiser, jo mer mat jo bedre. Jeg spiller bingo, fordi jeg må. Å jeg blir forbanna når jeg taper, fordi jeg blir frastjålet pengene mine. Hva feiler det mennesker? Folk sier jeg synger falskt, men hvordan har dere rett til å mene det? jeg er den nye madonna, å det må dere bare finne dere i. La misunnelsen deres legges på hylla og ikke la det gå ut over meg. Jeg synger til sanger som jeg aldri har hørt før fordi jeg kan teksten selv om jeg aldri har hørt sangen før. Fordi jeg bare vet det

Dette er noe jeg sliter med daglig i perioder...Men så har jeg også perioder der jeg sliter med det motsatte!

Jeg er ingenting, jeg betyr ingenting for noen...Jeg klarer ingenting, jeg er dum, stygg og uverdig. Jeg hater meg selv, jeg fortjener ingenting. Ingen liker meg, alle hater meg. Jeg ligger i sengen og gråter. Kutter meg, brenner meg, slår meg selv, dunker hodet i veggen. Jeg tar feil i alt, jeg kan ingenting. Alt jeg gjør blir feil. Jeg sover mesteparten av tiden, spiser ikke, steller meg ikke og går i de styggeste klærene som finnes. Drikker alkohol, det er om å gjøre å bli mest dritings. Slår nesten ned folk om dem sier noe. Gir faen om jeg gjør noe galt. Hvem bryr seg uansett? INGEN....Jeg seg meg selv i speilet å tenker fy faen, hvem kan se så stygg ut. Alle er så mye penere enn meg, jeg får ingenting til. Jeg gir faen i avtaler, dem vil jo ikke savne meg i møtene uansett. Jeg er jo bare til bry uansett. 

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 13 lesere

Likes

Comments

Føler du deg truffet av overskriften? Da bør du lese videre. Jeg vet at det er ikke bare meg som opplever dette, men det er faktisk så mange unge mennesker og ikke minst voksne mennesker også som opplever dette daglig. Både når det kommer til fysiske og psykiske sykdommer. Dette er noe jeg reagerer sterkt på. Dette er også noe som virkelig bør gjøres noe med. Helsevesenet og samfunnet raser sammen i en rekord fart. Det er mange mennesker som bestiller en legetime i håp om å få den hjelpen dem trenger, svarene dem trenger og behandlingen en trenger. Men dessverre opplever så alt for mange mennesker at dem ikke blir hørt eller sett. Det skjer så mye svikt i disse systemene, å jeg ser og merker at dette blir det dessverre bare mer og mer av.

Vi er alle mennesker som blir syke i løpet av livet. Det kan være alt fra en forkjølelse, betennelse, psykisk helse og til mer alvorlige sykdommer. Men igjen så raser samfunnet sammen. Av egen erfaring og igjen så vet jeg at det ikke bare er meg som opplever og føler dette. Nå til dags er det dessverre slik at vi kan komme til legen med store bekymringer for en sykdom men likevel ikke å bli hørt. Noen opplever dessverre også det at legen bagatelliserer symptomene pasienten kommer å bekymrer seg over. Mange mennesker kommer med ganske alvorlige symptomer som likevel ikke blir tatt på alvor, fordi legen mener på at dette ikke er noe alvorlig. Det er dessverre veldig mange leger som kommer frem til en konklusjon og forteller pasienten er helt frisk og at det bare er en bagatell uten å gjøre en undersøkelse. Hvordan kan en lege komme til en slik konklusjon ved å bare lytte? Tenk på alle disse menneskene som kommer med symptomer som bare blir konkludert med å være helt ufarlig, men så viser det seg å være noe mer langt alvorlig. Dette mener jeg er svikt i systemet. Skal ikke vi pasienter føle oss trygge?. Selvfølgelig, leger skal selvfølgelig få lov til å ta feil. Men i vertfall ta en undersøkelse før du tar en konklusjon å forteller pasienten at ingen ting er i veien. Det samme gjelder oss med psykiske problemer. Vi blir ikke sett, hørt. Det er ikke få ganger jeg har følt at jeg blir avvist. Foreksempel, se på flere av dem som er i en dyp depresjon. Det er ikke ofte disse personen blir hørt...Som regel skriver legene bare ut medikamenter å sier : du vil kjenne virkning etter 3 uker....Ok, men hva med de 3 ukene før? henvisning til poliklinisk behandling kan ha en ventetid på  ca 3-6 mnd. Det er alt for drøyt. Hva i mellomtiden tenker jeg da....Det kan være for sent. Å hvorfor skal leger proppe pasienten med flere medikamenter?, ja, det er en bra krykke for å bli bra. Men det er likevel ikke den beste løsningen. Medikamenter er langt farligere enn det folk tror. Bivirkninger osv. Det er en ting jeg har reagert sterkt på, det er bivirkningene. I bruksanvisningen så står det alltid bivirkninger. Henger det virkelig på greit at flere av bivirkningene er psykose, selvmordstanker, angst og dyp depresjon? Får du disse bivirkningene er jo alt verre enn det før du startet på disse medikamentene. 

Jeg har selv gått på kilovis med medikamenter dem siste 5 åra. 10 forskjellige antidepressiva, 8 forskjellige psykosemedisiner, flere angstdempende og jeg har ikke telling på alle dem innsovning tablettene og sovetablettene jeg har gått på. Er det virkelig sunt for kroppen å ta så mange medikamenter over en 5 års periode? Jeg gikk opp 45 kg. Jeg ble en kronisk selvmordstenker, jeg hadde ingen overskudd, ble aggressiv. Er det verdt det? I noen tilfeller er medisinering bra, men jeg mener det at det er så alt for lett å få utskrevet medikamenter nå til dags. Du kan komme til legen å er litt trist, og du får da raskt utskrevet medikamenter før dem virkelig undersøker deg med hvorfor problemet er der. Det burde vært strengere regler, men vi lever dessverre i et samfunn der du kan få akkurat hva som helst av legen. Er det et slikt samfunn vi ønsker å beholde? og over til en annen sak:

psykiatri. Hvis du forsøker å be om hjelp via legen for å få en innleggelse, det kan være vanskelig. Noe som er forstålig, enn skal ikke leve inne på en avdeling resten av livet. men noen ganger så er den riktigste hjelpen å bli innlagt. Foreksempel: hvis du forsøker å ta ditt eget liv, fordi du ser ingen andre løsninger. Men du overlever. ( eksempel ) overdose på medikamenter. du blir pompet eller får saltvann i årene. Du blir på sykehuset 24 timer for overvåkning. Hvorfor får enn sjelden tilbud om videre hjelp? Noen blir lagt inn i psykiatrien mens andre ikke....Men du blir fort skrevet ut igjen. Er ikke det å forsøke å gjøre det slutt på livet så alvorlig at enn ikke skal få hjelp? Da jeg for flere år siden tok an alvorlig overdose på medikamenter og alkohol da ble jeg pompet og lagt inn på overvåkningen i 24 timer, men ble skrevet rett ut.. Ingen tilbud om hjelp, videre oppfølging osv. På den tiden trengte jeg virkelig hjelp. Men fikk ingenting. Å slik er det med mange. Jeg blir så trist av å tenke på hvordan helsevesenet og samfunnet har blitt dem siste årene. Det er skremmende

Dette må gjøres noe med snart. Det er så mange mennesker som ikke får hjelp. Hadde samfunnet hvert bedre så hadde vi mest sannsynlig klart å unngå en så høy selvmordstatistikk som vi har i norge. Tenk det, hver dag tar flere mennesker sitt eget liv pga manglende hjelp. Det samme med selvskading, barn helt ned i 9 års alderen har begynt å skade seg. Hvor er samfunnet?

Så nå har jeg laget en helt ANONYM spørreundersøkelse jeg håper så mange som mulig har lyst til å svare på.

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLScqGmCF0d1Bnf86mxP8I4bef0-V0SWQYPtcHdBLez7MYJsSgg/viewform

Likes

Comments

  • 37 lesere

Likes

Comments

Utrolig mange mennesker sliter med selvtilliten sin. Dette er dessverre noe som er ganske vanlig blandt unge mennesker, men og for mennesker i alle aldre. Jeg vet selv hvor vondt det kan være å ha dårlig selvtillit, så jeg vil gjerne dele mine råd med dere lesere. Jeg har ingen fasits-svar, men jeg håper likevel tipsene mine kan være til god hjelp for noen av dere.

Selvtillit er noe som alle mennesker fortjener. Og dem aller fleste mennesker kunne gjerne trengt litt høyere og bedre selvtillit. Det å ha en bra selvtillit er bra for oss alle mennesker. Det gir oss mennesker mer glede av livet. Det å ha troa på seg selv, å kunne si til seg selv: dette kan jeg, jeg er bra nok, er viktig for oss alle. Dem fleste med god selvtillit er ikke redd for hva andre mennesker tenker om deg.

Jeg har selv slitt veldig mye med psykisk helse opp igjennom årene. Jeg har hatt flere år med lav selvtillit. Jeg hva ikke bra nok for noen, jeg ser ikke bra ut, jeg klarer ingenting og jeg er dum. Å det er ikke bare meg som har vært der, det er fortsatt mennesker som er der. Jeg hva en person som hva redd for å være meg selv. Jeg hva redd for hva andre mennesker ville tenke om meg. Jeg hva redd for å ikke bli likt for den personen jeg er. Jeg hva redd for å ikke se bra ut. Men vet dere? Selvom jeg har en del kg for mye, så er jeg bra nok. Idag sitter jeg her. jeg har klart å bygge opp selvtilliten min. Jeg klarte det med god hjelp fra folk rundt meg. Å jeg håper så inderlig at flere kan klare det.

Bli fornøyd med deg selv: Det første du må gjøre er å finne deg selv. Hva vil du? Hva vil du med livet og med deg selv? Hva vil du oppnå i livet?

Ta vare på deg selv: Spis sundt, tren, sosialiser deg. Prøv å finn ut hva som motiverer deg. Ta deg noen gåturer, dem trenger ikke å være lange. 25 min om dagen kan være nok, bare noen småturer vil få deg til å føle deg bedre. Rett deg opp i ryggen.

Vær snill med deg selv: Når du ser deg selv i speilet, smil. Fortell deg selv " jeg er bra nok ", smil til deg selv. Jeg vet det er vanskelig i begynnelsen. Men en dag vil du tro på det. Det handler bare om å øve seg.

Hev deg over kritikk: Alle har sin egen mening, uansett hvordan man vrir og vender på det. Ingen kan like alle, så derfor er det ikke vitkig å ta det til seg. Hev deg over det. Alle har hver sin mening. Hev deg over det negative. Jo mer negativt du henger deg opp i, jo lavere blir selvtilliten. Husk på en ting: dem fleste som slenger kritikk, det er dem som ikke har det noe godt med seg selv. Dem prøver å dra andre ned for å føle seg bedre

Vær deg selv: Hva vil du? Gå den veien du selv vil. Ikke gjør noe du ikke selv har lyst til. Det vil bare skape problemer for deg i fremtiden. Hvis du ikke selv vet hvem du er, så må du skape noe for å finne ut av det.

Positive relasjoner: Bare hver sammen med dem som gjør deg positiv. Dem som gjør deg negativ er ikke bra for verken deg eller selvtilliten din. Forsøk og observer hvem som er bra for deg

Lev det livet du selv ønsker: ​Lev livet, gjør det du liker og det du føler er bra for deg selv. Ikke la noen hindre deg i å gjøre det akkurat du vil. Du får det ikke noe bra med deg selv om du som regel gjør noe som du ikke liker.

Likes

Comments

<3 Jeg kan bli utrolig frekk og rappkjeftet på fylla, spesielt når jeg drikker vodka. Etter 4 år med vodkafylla har jeg lært meg til å drikke litt mildere drikker. Den dag i dag holder jeg meg til øl og vin

<3 Selv om jeg egentlig er en ganske så sosial person, så har jeg likevel enkelte dager der jeg bare vil ligge for meg selv i et mørkt rom uten telefon, pc og kontakt med omverden

<3 Jeg har en utrolig kort lunte. Jeg kan fyre meg opp for de utroligste ting. Men jeg er langt ifra en langsur person. Det går som regel over i det sekundet jeg fyrer meg opp

<3 Jeg har veldig store vanskeligheter med å stole på andre mennesker, selvom det kanskje ikke virker slik for alle rundt meg. Det tok lang tid før jeg lærte meg å stole på meg selv

<3 Jeg har alltid vært en selvstendig person. Jeg har alltid vært personen som liker å lage maten selv, kontakte folk selv, stille opp på møter osv. Men under min sykeste periode trengte jeg hjelp til alt!

<3 Jeg kommer stort sett alltid på tiden. Er det noe jeg missliker i denne verden så er det å komme for sent til avtaler. Jeg foretrekker helst å være 15 min før tiden

<3 Jeg snuser, og jeg snuser alt for mye. det er helt forferdelig hvor avhengig jeg har blitt av denne hamsterbleia under leppa. Anbefaler ingen å begynne, for det er veldig vanskelig å slutte og ikke minst veldig dyrt også

<3 Jeg har aldri hatt en ordentlig jobb. Har arbeidet frivillig og igjennom nav. Men ingen inntekt fra fast arbeid. Men er nå ute meg jobbsøknader. Nav er ikke livet.

<3 Jeg er sinnsykt rotete, og eier ingen form for støv på hjernen.

​<3 Jeg er en sykt sårbar person. Jeg bryr meg ikke om slemme kommentarer fra anonyme eller om noen jeg ikke kjenner / bryr meg om snakker stygt om meg, men når det kommer til dem jeg er glad i så blir jeg jævlig fort lei meg. Hater å være uvenn med familie og venner. Er det noe drama på lur, legger jeg meG som regel flat med en gang. Å gjør jeg ikke det, så svarer jeg alltid med samme mynt tilbake. Men den dårlige samvittigheten slår raskt inn

  • 81 lesere

Likes

Comments

​Vi alle mennesker har noe som vi brenner for. Det har nemlig jeg også. Etter flere år som psykisk syk, har alltid drømmen min hvert å hjelpe andre som sliter. Det er så mange unge, men også eldre som lider av forskjellige lidelser. Det er så mange der ute som sliter med sin egen helse. det er så mange mennesker der ute som har en del utfordringer som ikke er så synlig for andre mennesker rundt. Tallene er høye for folk som sitter der ute alene og sliter. Det er så mange som sitter der ute å ikke tørr å snakke om tabuet dem sitter med. Hver dag så sitter det noen alene, helt alene med sine problemer. Hver dag sitter det noen  å kjemper med å komme igjennom dagen, kjempe mot å overleve. Det er så mye jeg skulle gjort for å hjelpe alle disse menneskene.

Etter flere år med depresjon, angst og selvskading. Flere år i psykikatri. Flere år som barnevernsbarn og flere år uten å tørre å snakke om problemene mine og uten å be om hjelp. Jeg vet hvordan mange har det. Jeg vet det er vanskelig. Men jeg klarte det. jeg kjempet. Jeg presset meg til å snakke om det ( selvom det hva noe av det vanskeligste jeg har gjort i livet ). Jeg vet hvordan det føles. Jeg vil formidle det jeg har opplevd, lært og ikke minst mestret. Jeg vil stå opp å si: JEG KLARTE DET!

Så nå er det din tur. Kjære deg som sliter. Du er ikke alene. Kjære deg som sliter, jeg vet det er vanskelig. Men det er til det beste. Ingen skal sitte alene å ha det vondt. Ingen skal sitte igjen med vonde følelser. Ingen skal sitte igjen alene. Alle fortjener å ha det godt med seg selv. Jeg vil så gjerne lytte. Jeg vil så gjerne hjelpe deg som sliter på veien til å bli bedre. Jeg vil støtte deg. Alle fortjener det beste. Ingen er svake fordi dem blir sittendes uten å snakke om problemene, ingen fortjener å sitte alene. Ingen fortjener vonde dager. Ingen fortjener et vondt liv. Jeg vil at alle skal kunne si, akkurat som meg. JEG KLARTE DET! Det blir bedre. Selvom det kan være vanskelig å se det når enn sitter inneslukt i seg selv.  Det gjør vondt å se på. Jeg vil så gjerne kunne sitte her å lytte, jeg vil så gjerne være en ressurs for deg. Kan jeg hjelpe en, så varmer det hjertet mitt. Klarer jeg å få noen til å tørre å ta et steg videre mot hjepen som er rett rundt hjørnet, varmer det også.

Likes

Comments