Skrevet i : Hurtigskriving

Ingen mennesker er perfekte. Husk på disse ordene! Tenk deg at du sitter der helt alene, ingen liker deg og du er bare til bry for alle andre mennesker. Sett deg ned å tenk litt på at det finnes mennesker der ute som ikke har det noe greit på skolen, barnehagen, jobb, i familien og på fritiden. Tenk dere at dere ikke blir tatt for den dere selv er. Tenk deg at du blir spyttet og trampet på hver dag uten at noen legger merke til det. Kjente du på denne følelsen? Var det en god følelse og kjenne på? Kjenner du på denne følelsen så vet du akkurat hva jeg snakker om. Og det tror jeg dere alle innerst inne gjør.

Jeg skulle så ønske, ønske at jeg alene kunne stå frem å si: dette er ikke greit. Mobbing er ikke greit, vold i familien er ikke greit...Alle mennesker ( barn, ung voksen og voksne mennesker ) skal kunne føle seg trygge, føle seg gode nok og ikke sitte med redsel og uro for hva som vil skje neste dag! Har ikke alle mennesker rett på kjærlighet, omsorg og trygghet? Har ikke alle mennesker rett på et fint og verdig liv?. Jeg skal fortelle dere det, alle har rett på det...Men dessverre ser vi at det ikke er alle som har det slik. Utrygghet og uro skjuler seg bak et "smilende" ansikt. Ordene du hører "jeg har det bra" kan bety så mye. Det kan bety at du faktisk har det bra, men det kan også bety at jeg har det faktisk ikke bra.

Tenk dere at dere dag inn og dag ut får beskjed om at du er ikke verdt noe. Du er stygg, et missfoster, feit osv...Tenk på hvilken følelse denne personen må ha det inni seg. Personen er ikke smilende og fornøyd. Kanskje på utsiden ( i enkelte tilfeller ) men ikke inni seg. Den fantastiske masken som ikke er så fantastisk. Denne såkalte beskyttelse ekanismen vi mennesker har for å beskytte oss selv. Er det slik mennesker skal ha det? Er det virkelig slik nå til dags at ingen skal få gå med dem klærne dem selv ønsker? Er det virkelig slik at ikke mennesker nå til dags kan gå rundt å være seg selv?

Trygghet, varme og frihetsfølelse. Fortjener ikke alle mennesker å kjenne på disse følelsene, jo det gjør dem. Alle mennesker fortjener disse følelsene. Kjærlighet og omsorg, alle har rett på dette.

Tenk dere å skulle reise til barnehagen, på skole, jobb, fritidsaktiviter osv...du får bare dritt slengt etter deg. Eller tenk deg at du kommer hjem, det er bare kjeft å få ( kanskje vold ) som det dessverre finnes flere hjem med. Igjen så sier jeg, jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne gjøre noe, gjøre noe for alle sammen.

Det er så mange spørsmål jeg stiller me selv. Hvorfor er det så mange som overser disse temaene? Hvorfor er det så mange mennesker som ikke ser at andre mennesker blir trukket på, kommer med blåmerker, tårer og uro? Det er så alt for mange som overser og ikke minst alt for mange som bagatelliserer.

Å en siste ting...til dere som faktisk mobber eller kjenner noen som mobber. Hva vil dere oppnå? Syntes dere at dette er OK? Syntes dere det er greit å behandle et annet menneske på en slik måte? Tenk hvis det var deg, eller tenk om du faktisk opplever det samme...hvordan kan du da klare å behandle noen på samme måte, når du kanskje allerede vet hvordan det er å sitte med denne følelsen? Eller til en familie. Syntes dere det er greit å la barnet sitt se på mor og far krangle hele tiden? Eller at en av dere blir slått eller truet? Tenk dere om folkens, tenk dere om en del ganger før dere utfører handlinger. Det er så lite som skal til for å ødelegge et annet menneskes liv. Alt for lite. Tenk på konsekvensene, konsekvensene kan stå om livet på spill!

Mobbing og vold er ikke OK.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Skrevet i : Mat

Hallo og god ettermiddag alle sammen. I 1 år har jeg slitt med "spisevegring". I mine svært dårlige perioder hiver jeg innpå alt jeg kommer over, uansett hvor mye kalorier det er. Vanligvis er ikke dette noe jeg er komfortabel med, ettersom at jeg elsker sund og god mat. Hva er vel bedre enn en skål havregrøt, salat, grønnsaker og alt annet sunt dere kan tenke dere! Men under overspising prosessen sendes det feile signaler fra hjernen. Hjernen sender ut impulsive signaler om at nå må du trøstespise. Uten at du alltid tenker over det selv.

Hvordan klarer jeg å veksle mellom overspising og sund mat inntak? Jo, det skal jeg fortelle dere. Når du har det greit med deg selv, så er det så mye enklere å følge en helt typisk og normal rutine når det kommer til mat inntak. ( Her kan jeg bare svare for meg selv ). I flere år har jeg vært en overvektig kvinne. Jeg har alltid hatt litt ekstra kg på kroppen, men da jeg fylte 18 kom kiloene hivende etter meg. Jeg slet veldig mye psykisk på denne tiden også, noe som gjorde at jeg måtte begynne på medisiner mot depresjon. ( Noe som gjorde at jeg la på meg 45 kg på 2 år ). Men lite ante jeg at jeg også hadde lavt stoffskifte. ( En diagnose som bremser alle normale funksjoner i kroppen ), noe som også var med på å gi meg vekt oppgang. Jeg slet veldig mye med selvtilliten, noe som fikk meg til å sulte meg selv. Jeg klarte rett og slett ikke å få i meg mat. Kiloene raste nedover, men psyken ble enda verre. Jeg tror jeg plutselig fant en trøst i å spise, men spise unormalt mye. Jeg spiste ikke normale måltider, kunne sulte meg i flere timer/dager. Men plutselig fikk jeg en dag trangen til å løpe til kjøkkenet for å hive i meg alt jeg kunne komme over. ( Noe som til slutt ble en avhengighet ). Det kom ukontrollert og jeg klarte ikke å forhindre disse episodene. Det trengte ikke å skje hver dag, hver time. Det kunne gå noen dager i mellom overspising periodene mine.

Jeg begynte å spise litt normalt, mer og mer. Å enda holder jeg på med sundkost. Men jeg sliter fortsatt med sulting og overspising når psyken ikke er helt på topp. Det som er med overspising er at det som oftest ikke er sundkost du hiver i deg. Men gjerne potetgull, godteri og alt annet usunt du kan komme over. ( Spise en nugatti boks på kort tid, tømme en is kartong på kort tid osv ). Overspising skjer som oftest skjult. Episodene skjer som regel når man sitter for seg selv. Selv om trangen kan være der når du er med andre også. Vi vil veldig gjerne ikke innrømme at vi sliter med dette. For det kan virke flaut og skamfullt. Slik, da fikk dere et innblikk i mine opplevelser rundt matinntaket mitt..

Men, på gode dager har jeg hatt og har en normal mat rutine. Havregrøt til frokost, avokado og kalkunskinke med knekkebrød til lunsj. ( varierende hva jeg spiser til Lunch ), rød fisk og rent kjøtt med masse grønnsaker til middag og Nutrilet Shake til kvelds.

  • Mat
  • 49 Lesere

Likes

Comments

Skrevet i : Livet er ingen dans på roser, Spørsmål og svar + 10 ting om meg

Hooola! Her kommer spørsmålene noen av dere har stilt i forhold til Det å slite psykisk:. Noen av spørsmålene og svarene kan  være triggende for enkelte personer. Tenkte bare å opplyse om dette!

PSYKISK + DIAGNOSE:

• Har du noen gang hatt på deg denne såkalte masken og latt som at alt er bra, og når du kommer for deg selv som kommer "helvetet" frem? Ja, flere ganger. Veldig ofte faktisk. Skal jeg ut døren og jeg har en vanskelig periode setter jeg den på. Det er veldig anstrengende. Tror alle har hatt denne såkalte masken på seg i løpet av livet!

• Hvordan føler du selv at ting fungerer fortiden? Jeg er veldig sliten og utmattet. Jeg har hatt en veldig tøff periode den siste måneden. Diagnosen min har slått inn for fullt med symptomer og impulser.

• Går du på medisiner? Ja jeg går på stemningstabiliserende, sovetabletter ( siden jeg sliter med forstyrret søvn ), antipsykotika og medisiner for lavt stoffskifte!

• Kan du fortelle og forklare litt om hva dissosiativ lidelse er? Jeg kan ikke forklare generelt ettersom at diagnosen varierer fra person til person. Alvorlighetsgrad osv. Men jeg kan fortelle dere litt om mine opplevelser. Dissosiativ lidelse er en diagnose der du rett og slett kobler ut i stressende og traumatiske episoder. Under dissosiering kan du oppleve mye rart. For meg så opplever jeg å forsvinne fra virkeligheten, forsvinner dypt inn i min egen verden. Jeg blir vanskelig å komme i kontakt med og blir helt innelukket i min egen lille boble. Jeg får uforklarlige lammelser i forskjellige kroppsdeler, hører og ser ting som ikke er i virkeligheten og handler destruktivt. Jeg kan gjøre ting som jeg i ettertid ikke kan huske i det hele tatt. Jeg blir også helt overbevist om at diverse kroppsdeler ikke tilhører meg og at jeg handler impulsivt. Jeg mister også synet og hørselen, alt blir tåkete og det høres ut som at folk prater flere hundre meter unna meg.

• Hvor lenge har du gått til psykolog? Ja, det var et godt spørsmål. Jeg begynte allerede på ungdomskolen å gå til bup. Når jeg var ferdig på bup hadde jeg et lite opphold før jeg begynte å gå til en psykiater på dps. Hun har nå sluttet og jeg skal begynne hos en lege/psykiater til ula som kommer!

• Syntes du mye synd på deg selv? Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg skulle jo håpe at ting var annerledes!

• Vil du aldri bli frisk fra sykdommen? Det er jo selvfølgelig et håp om at jeg en dag vil bli frisk fra diagnosen. Men det tar tid! Jeg håper jo inderlig at jeg en dag kan stå frem å si: JEG KLARTE DET. Men dessverre er det ikke alle som blir frisk fra denne diagnosen som jeg har, men jeg/vi kan kan lære oss å leve med den!

• Hvordan reagerte mamma din og de andre nærmeste rundt deg når de fant ut at du hadde en psykisk lidelse og drev/driver med selvskading? Dem syntes selvfølgelig at dette er trist. Alle ønsker jo selvfølgelig at sine egne barn, niese, barnebarn osv skal ha det greit. Det har vært veldig mange spørsmål rundt sykdommen min og selvskading, men som familien min sier: du er ikke en diagnose, du er er en jente med utfordringer i livet og vi støtter deg uansett.

• På din tidligere blogg på blogg.no leste jeg et innlegg der du hadde fått spørsmål ang ditt selvmordsforsøk, hvordan forholder du deg til selvmordstanker den dag idag? Og hva tenker du om andre sliter med disse tankene? Først kan jeg begynne med å si at jeg sliter ikke med så mye selvmordstanker lengre. Det hender jo selvfølgelig at dem kommer opp i tankene, men dem er ikke så påtrengende at jeg må utføre noen nye forsøk! Og slik håper jeg det fortsetter. Men så er det det andre spørsmålet ditt! Jeg tenker at det er trist at andre sitter å sliter med selvmordstanker. For alle er det et håp der ute, noe jeg vet er vanskelig å tenke når disse tankene presser på. Men jeg har ingen negativ formening om andre som sliter med de samme følelsene jeg en gang satt med! Men er det noen her som sliter med slike tanker anbefaler jeg å søke hjelp. Er det vanskelig og snakke med noen om dette så kan jeg anbefale en anonym chat som er åpen fra 18:30 til 22:30 hver dag på SOS.no

SELVSKADING:

• Hvorfor kutter du deg? Jeg bruker selvskading ( når jeg er i virkeligheten ) som en måte å straffe meg selv. Men så hender det at jeg dissosierer ( forsvinner fra virkeligheten og kommuniserer ikke med mine egne handlinger og følelser ), da registrerer jeg ikke mine destruktive handlinger før det er for sent.

• Får du mange spørsmål ang arrene dine? Hva svarer du eventuelt? Både ja og nei. Jeg opplever mer at folk stirrer og hvisker. Men det hender jo at jeg får noen spørsmål også, men dette som regel av barn og eldre. Hva jeg svarer? Jeg forsøker helst å unngå å svare på det, bytter helst tema. Men kommer jeg meg ikke over på tema endring svarer jeg som regel: Vi alle er forskjellige.

• Er det ikke vondt å kutte seg så dypt at du må sy? Dette spørsmålet er veldig vanskelig for meg å svare på. For både ja og nei. Vondt er det, men jeg har så mye arrvev etter flere år med selvskading at huden min er ødelagt og har ikke så mye underhudsfett og nerver!

• Hva syntes du om andre som skader seg selv? Blir du sint og overgitt? Jeg blir verken sint eller overgitt. Jeg har vært i denne situasjonen siden jeg var 12 år og vet virkelig hvordan det er. Det nytter ikke for et annet menneske å være sint på et annet menneske som skader seg selv. Men merk dere: mange blir sinte når dem blir redde. Det er en normal reaksjon, så hvis noen blir sinte så betyr det ikke alltid at dem er sint som i sint! Men jeg håper selvfølgelig av minst mulig skader seg selv. Jeg råder dere alle til å aldri begynne. Det er et helvete å komme seg ut av.

Likes

Comments

Skrevet i : Spørsmål og svar + 10 ting om meg, Hverdag

- Jeg kan ofte bli utrolig rappkjeftet på fylla, spesielt når jeg drikker sprit. Det er ikke hver gang jeg er ute at jeg blir slik, men det har vært enkelte tilfeller der jeg faktisk kan kjefte ihjel ting som alle andre egentlig bare ler av. Om noen av dere føler dere truffet beklager jeg for det, jeg er egentlig en rolig og snill kvinne med godt humør

- Jeg har veldig vanskeligheter for å stole på andre mennesker. Jeg liker som regel å holde ting for meg selv, men jeg har selvfølgelig noen få jeg kan stole 100% på. Men det tar lang tid for meg å bygge tillit til andre mennesker.

- Jeg har ingen kontroll over impulsene mine og har ved flere annledninger satt meg selv i dårlig lys og situasjoner på grunn av det. Jeg lærer aldri.. Jeg tror rett og slett jeg bare er en relativt impulsiv person.

- jeg er avhengig av yoghurt med müsli til både frokost og kvelds. Jeg kan godt spise noe annet men savnet til müsli og yoghurt er stor!

- Jeg er utrolig flink til å si feile ting til feil tid, jeg har også den delen i meg der jeg sier ting før jeg tenker. Det skjer hele tiden. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg får det til. I møter, i telefonsamtaler, midt på gaten osv....

- Urettferdighet er noe av det verste jeg vet. Urettferdighet generelt. Hvordan kan enkelte mennesker oppføre seg "dritt" mot andre mennesker? Hvorfor kan det ikke bare være fred på hele jorden? ( null krig, null terror, null kidnapping osv... )

- jeg har ingen far. Eller jeg har en egentlig en "far". Jeg er jo laget av to foreldre, men jeg har ingen kontakt med min pappa. Det er ikke mitt ønske, men han selv sitt ønske! Men jeg har heldigvis verdens beste kontakt med mamma❤️

- jeg er en utrolig sårbar person, jeg blir også rørt av de minste ting. Jeg tar fort til meg alt jeg ser på Tv, Internett, aviser og i virkeligheten. Jeg gråter for dem minste ting og blir raskt irritert over ting jeg kommer over.

- det første jeg gjør når jeg kommer inn i leiligheten er å hive av meg alle klærne for å så hoppe rett i pysjen. Jeg hater å gå med bh, bukse, gensere osv når jeg er hjemme. Jeg kan også gjerne gå naken om det er om å gjøre.

- jeg må alltid dobbeltsjekke, gjerne 10 ganger om jeg har løst ytterdøra, verandadøren og skrudd av komfyren før jeg legger meg. Dette tror jeg må være en tvangstanke ( etter som det kan høres ut som at jeg skal rive i stykker heler døren ).

Beklager for et langt innlegg, men tenkte dette kunne være litt morsomt for dere å bli litt bedre kjent på en annerledes måte❤️

Likes

Comments

Skrevet i : Mat

Hei hei! Jeg våknet ikke før 11 idag og tenkte bare hmmm, hva skal jeg lage til Frokost/Lunch som både er sunt og ikke tar lang tid. Jeg var og er så sliten at det fristet mest å bare hive i meg et knekkebrød med ost og et salatblad. Men så tenkte jeg enda mer, hva med havregryns pannekaker? Å, det ble det! Ferske, hjemmelaget pannekaker.

Oppskrift:
3 dl havregryn
3 egg
Litt lettmelk eller ( soyamelk som jeg bruker )
1 ss myk margarin til steking

Ha havregrynet og eggene i en bolle. Dette blander du godt sammen, slump oppi litt melk om gangen. Du ser når du har passe med melk, røren skal ikke være tynn men ikke for tykk heller. Margarinet skal ikke brukes i røren men i stekepannen til steking. Bruk to spiseskjeer til å legge en klatt med røre i stekepannen, form den til den størrelsen og fasongen du ønsker. Røren gir Ca 6 pannekaker. Husk, stek pannekakene på begge sider til dem er gjennomstekt. Havregryn's pannekaker trenger litt ekstra steketid.

  • Mat
  • 206 Lesere

Likes

Comments