En familie. Så komplekst.

Mange sjeler. Mange hjerter. Mange hjerner. Mange følelser.

Mange behov som ønskes fylt.

Alle fengslet i sitt eget kverneri. Alle sammen - alene. Mennesket er født et egoistisk vesen. Sannheten er at hver av oss behøver å bli sett og hørt, i ulik grad. Noen trenger mer enn andre. Det sies at løver trenger mer enn skytter. Er det sant? Jeg tror det. Jeg og min søster kan potensielt være et levende bevis på en sik teori. Jeg? Analytiker? Jeg tror det. 

Løven vrir seg i sult om den ikke får en eneste smule oppmerksomhet. Slik er hun født, det er ikke noe hun selv har valgt. Det er løvens för, som holder kraft i løvens muskelmaskineri og sirkulerer blodet. Jeg sulter.

Kan dere spørre hvordan jeg har det?

Kan jeg få lov si at jeg har det tøft uten å føle skam?

Kanskje vi kunne pratet litt sammen om de gode og vonde tingene?

Kan jeg få kjenne på deg?

Kanskje dere kan hjelpe meg å føle at jeg har noen rundt meg, som har tid meg?

Kan dere sette meg først, bare én gang?


Jeg vet ikke om jeg ber om for mye. Kanskje jeg gjør nettopp det. Følelsen av ensomhet og tomhet er dominerende. Jeg trenger noen. Jeg er litt større nå, jeg vet. Jeg er fortsatt bare en løveunge. Er jeg ikke? Det var ikke slik jeg hadde forestilt meg det var å bli voksen. Alene. Så plutselig. Så... forlatt? Løvemammaen min. Hva føler du nå? Hva tenker du på? Tenker du på meg? Spør meg tilbake. Elsk meg litt igjen før du drar for alltid. Et nytt løvebarn trenger deg. Leonore.


Victoria





Likes

Comments