Header

I dag fikk jeg selskap på turen. Vi gikk opp til Storavatnet med alle hundene. Nydelig vær, men kald nordavind. Inne i skogen var det derimot deilig og lunt. Bildet av Lotte er tatt ved en annen anledning, men på samme sted som vi var idag.

Nå tror jeg vi er like trøtte alle 5. Jeg er ihvertfall helt skutt. Det tar noen dager å hente seg inn igjen etter en utstilling, ihvertfall for meg. I går var jeg litt "nede" og det er bare så typisk etter en gøy, men slitsom dag. Orket ingenting. Idag er jeg bare trøtt, så nå er det sofa og TV som gjelder.

Likes

Comments

Vi har vel alle opplevd å bli sviktet og skuffet noen ganger i løpet av livet. Kanskje har vi selv vært de som har sviktet. Så går man videre, noen erfaringer rikere.

Noen mennesker bærer man med seg for resten av livet. Andre ønsker man bare å glemme. Deres nærvær fører ikke med seg annet enn dårlig energi og frustrasjon. De viser så tydelig også at de klarer seg fint uten deg for så plutselig å ta kontakt - når de ønsker å oppnå noe. Det er veldig gjennomsiktig.

Jeg blir litt urolig når de tar kontakt sånn plutselig. Da er jeg tilbake og husker alt som skjedde. Husker hva som ble sagt, lovet og ikke minst; alle løgnene eller bortforklaringene. Bare for å redde eget skinn.

Jeg prøvde å være forståelsesfull. Først var jeg selvsagt såret og sint, men dette mennesket betydde såpass mye for meg at jeg ønsket å holde kontakten. Så fikk jeg høre at folk rundt vedkommende stilte spørsmål rundt min intensjon. Bare fordi jeg brydde meg og var urolig for helsen til vedkommende. Jeg tror det kom av sjalusi. De var redd det lå mer bak. Men ingen spurte meg. Det ødela iallefall vennskapet.

Nå er det gått ett år siden jeg sist så vedkommende. Rett før helgen fikk jeg plutselig en melding. Hvorfor? Jo, fordi h*n var redd h*n skulle treffe på meg og at jeg ville late som jeg ikke så. Eller for å gjøre seg interessant på andre måter. Slik tolker jeg det. Men, jeg er ikke slik at jeg overser folk. Jeg kan oppføre meg, noe jeg beviste ifjor.

Jeg ønsker vedkommende alt godt, men jeg kan ikke ha slik negativ energi i livet mitt lenger.

Likes

Comments

Jeg måtte legge meg nedpå og hvile i noen timer i ettermiddag. Ble så sliten etter utstillingen idag. Hundene var også trøtte, de har ligget og sovet med meg i sengen.

Her er Tiras kritikk:

Synes den var veldig bra, tydelig at dommeren likte henne.

Som alltid etter en utstilling, er det en som må slenge drit på facebook. Ikke mot meg, men mot andre utstillere. H*n har alltid noe å kritisere, bortsett fra når h*n selv er med å arrangere. Egentlig er ikke personen verdt å nevne en gang for vedkommende dummer kun ut seg selv. Men det er trist og tragisk at det finnes mennesker som har så lite selvinnsikt. Det er noe galt med alle andre merkelig nok. Synes egentlig litt synd på vedkommende jeg, for h*n er en stakkarslig person i mine øyne.

Jaja, det finnes langt viktigere ting i livet å bry seg om. Og jeg har hatt en flott dag sammen med mange flotte og koselige mennesker. Nå blir det ikke utstilling for oss før til høsten igjen. Og daaaaa er det ikke lenge til jeg flytter inn i min nye leilighet!

Likes

Comments

Tibben var første rase så idag var det opp tidlig. Vi hadde tenkt å ta min bil, men det ble et forrykende snøvær, så måtte legge om planene.

Dagen ble iallefall veldig koselig. Jeg havnet i ringen jeg også - hjalp til i beste tispeklasse, avl og oppdrett. Gøy etter gammelt :-) Tira, som vi stilte, ble BIM veteran og 4. Beste tispe. Kjempefornøyd med det. Tira var så flink.

Fikk også tid til å prate litt med folk, og det var veldig koselig. Etter at vi var ferdig, gjorde vi noe vi aldri pleier gjøre - vi dro på McDonalds på Oasen!! Spiste hamburger og pommes frites... Gud så godt det var! Så dro vi hjem. Helena og jeg luftet hundene før hun og en annen venninne av meg dro hjem.

Har ingen bilder fra dagens utstilling dessverre.

Gratulerer så mye til alle som gjorde det bra idag!

Likes

Comments