Går du opp i vekt så snakker folk seg i mellom. Er du for tynn tror folk at du har anorexia. Har du extensions, løsnegler, vippe-extensions og restylane i leppa, ja da er du falsk. Om du er toppblogger blir du tatt inn i varmen, men er du ikke på toppen lenger da blir du fryst ut. Om du velger å være ærlig snakker folk bak din rygg og lar du være å si meningen din så blir du elsket av andre. Unnskyld meg, men hva slags verden er det vi egentlig lever i?

Ikke nok med at generasjon perfeksjon er trist nok som det er, men vi lever i en verden hvor folk snakker mer dritt om hverandre enn noengang. Ikke bare på nett, men også i virkeligheten. Jeg har mange ganger spurt meg selv om hvorfor vi i lille Norge ikke kan ta bedre vare på hverandre. I motebransjen f.eks så finnes det mange ulike mennesker, og som blogger syntes jeg det er fantastisk at vi som er bloggere hjelper hverandre, er snille med hverandre og ikke minst backer hverandre opp når det er noe. Det er mange som mener at bransjen er falsk, men det er ikke bransjen som er det, det er enkeltmenneskene. Enkeltmennesker som bruker andre for å heve seg selv, for så å snu ryggen til i neste sekund. Menneskene som sier "Heeei, hvordan går det" og kaster seg rundt halsen på deg, for så å sette finger`n i halsen etterpå. Joda, jeg har selv opplevd det faktisk. Det finnes heldigvis masse flotte mennesker i denne bransjen også. Jordnære, hyggelige, flinke, ståpå mennesker som oser av positive energier. Og disse menneskene er jeg utrolig glad for å kjenne. I Januar bestemte jeg meg for å kutte ut et par mennesker fra livet mitt. Dette var dog gode venner (trodde jeg) som gang på gang har såret meg, gått bak ryggen min, og snakket negativt om meg til andre jeg kjenner. Alt kommer en for øret uansett, og kanskje angrer de nå, ikke vet jeg, men det skulle de ha tenkt på litt før. Anyway, jeg bestemte meg også for å begynne å være ærlig, i stedet for å si at "Jo, alt er bare heeelt fantastisk" når folk spurte, når det i utgangspunktet ikke er det. Hvorfor skal jeg stå å juge om at det går bra med meg, når det ikke gjør det? Fordi alle andre gjør det samme? Jeg kjenner bare jeg har fått så nok av overfladisme som jeg kaller det. Misforstå meg rett, jeg er også materialistisk og glad i fine ting. Jeg kan virke overfladisk på folk som kanskje ikke kjenner meg, men jeg er langt i fra det. Selv om man er glad i mote & skjønnhet, så kan man likevel ha beina godt planta på jorda og være 100% seg selv blant andre folk som ikke nødvendigvis er lik deg selv.

Jeg lever med en kronisk sykdom, hvor jeg får hyppige regnbuehinnebetennelser som er en relativt alvorlig øyesykdom, med fare for å bli blind uten rask behandling. Jeg har gått på store doser med predisolon (kortison) over lenger tid. Og med store doser så snakker vi nesten 100mg , og jeg tror ikke folk aner hva slags bivirkninger det gir en gang. Høyt blodtrykk, måneansikt, dobbelthake,masse vann i kroppen, ekstrem matlyst - og man legger på seg ganske mye, pluss at man ser ut som en bavian i trynet. Pupillen er kjempe stor og jeg har settkun 5% på det ene øyet i 2 måneder nå. Men hva skal man gjøre? Trekke for gardinene og gjemme seg for alt og alle? Vel, jeg har valgt å blåse i hva folk mener, på tross av at jeg ikke har følt meg så veldig fresh dette året. Jeg har valgt å dra på det jeg har orket av eventer og pressevisninger og jeg har klart å jobbe noe, som er bedre enn ingenting. Jeg har en tendens til å presse meg selv, og gjøre det beste ut av ting - også sykdom. MEN, så er det noen som alltid må dra andre mennesker ned. Hvorfor? Er det på grunn av sjalusi at andre får et sterkt behov for å snakke nedlatende om andre mennesker, eller rakke ned på folk?

Da jeg var på et event for noen uker siden, storkoste jeg meg og skravlet med masse fine mennesker. Jeg gikk ut for å ta en røyk, og en annen fra bransjen kom etter og vi ble stående å prate, da det var lenge siden sist. Hun spør hvorfor jeg ikke var på Oslo Runway, og jeg svarte at jeg var syk. Og svaret jeg fikk var: "Jo, men Grand Opening av Norwegian Fashion Center" dagen før klarte du? Jeg kjente at jeg ble helt satt ut. Jeg svarer at jeg presset meg selv den mandagen, så jeg havnet på legevakta på natta med skyhøyt blodtrykk og krampeanfall på grunn av predisolonen. At det går mye bedre nå, men at jeg fortsatt har bivirkninger. Hun ser på meg før hun svarer "Det er jo alltid noe galt med deg Veronica, før hun snudde ryggen til å gikk inn igjen"! Jeg lurer på hvordan et menneske som ikke vet en annens historie og bakgrunn kan få seg til å si noe slikt? Følelsen jeg satt igjen med etterpå var ikke så veldig god. Følelsen av å kjenne på at det er feil å være ærlig om hvordan man har det. "Pokker jeg burde heller svart at alt var helt topp". Kanskje hun hadde smilt og syntes det var gøy å se meg igjen. NEI, jeg skal fortsette å være meg selv, så får de som tenker negativt og har behov for å rakke ned på andre for å heve seg selv bare seile sin egen sjø. Nå er jeg lei!

Hvorfor man skal slenge dritt om noen i det hele tatt? Det er bare ikke greit, og jeg tror at om vi bare hadde blitt flinkere til å si i fra om man ser eller hører noen som snakker nedlatende om andre mennesker, at det ikke er OK. I hvertfall har jeg begynt å si i fra, og det håper jeg mine venner også gjør om noen snakker dritt om meg, for det er det garantert folk der ute som gjør. Syksom er ikke noe man kan noe for, men når det er sagt så blir det sett på som et handicap, og man er liksom ikke "kul nok" for enkelte. Ærlighet kommer man lengst med her i verden, og livet er for kort til å kaste bort energien på å slenge dritt om andre mennesker. Tenk dere hvor mye mindre angst det ville vært blant folk, eller hvilket bedre sted verden ville vært om vi bare backet hverandre opp i stedet for å dra hverandre ned.

LOVE ♥

Likes

Comments

I går var jeg på Paul Peart Fashion show på Lawo der motefolk og andre gærninger var på plass for å se den nyeste kolleksjonen til Paul Peart som ble vist av internasjonale modeller. Jeg ble intervjuet på vei inn, og klarte så fint å si noe hysterisk kleine ting på engelsk før jeg nevnte at hatten min var fra UFF. Det var den svenske artisten Jessica Zoul`s som åpnet showet, dog i bare trusa. Etterpå ble Børre Olsen (en mann jeg virkelig tar av meg hatten for) sin nye kampanje "Fuck Cancer" presentert før Harley Hanson avsluttet med en rockelåt sammen med dansende modeller med øl i hånda. Det var god stemning, flotte klær og en stor dose humor som toppet seg da Kari Jaquesson satt seg på huk på catwalken å viste hele rompesprekken, (selvfølgelig da ikke med vilje), og jeg fikk sidemann til å snappe det, mens jeg selv tok meg en slurk av coronaen og humret for meg selv. Alt i alt en kjempefin kveld med gode venner, bra underholdning og et flott show. ♥ Ønsker dere en nydelig helg.

Likes

Comments

Inn i mellom ( ikke ofte) men en gang i blant har jeg problemer med å sette ord på ting. Da elsker jeg å bruke texter/lyrics og bilder, og ofte ender det opp med at jeg lager en collage (moodboard) basert på egne følelser. Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke liker å være for personlig her på bloggen, men likevel så syntes jeg det kan være OK å dele litt mer av meg selv inn i mellom, blant en ellers så ganske overfladisk verden. Jeg har tidligere delt ganske så personlige innlegg, men jeg har aldri vært åpen om kjærlighetsforholdene mine, eller utlevert/publisert typiske kjærestebilder da jeg føler at akkurat den biten vil jeg holde privat. Kjærligheten kan være veldig fin, men også et helvete. Det vet vi alle som har vært i både "rosenrøde forhold" eller forhold med drama og krangling, sjalusi og usikkerhet. Her om dagen spurte en bekjent om jeg hadde vært i mange foholrd. Vanligvis må man jo ikke tenke seg om for å svare på det, men jeg ble stående regne på det, da jeg har vært i forhold hele livet. Og 7 forhold siden jeg var 14 og opp. Jeg har et veldig langt forhold på 7 år bak meg, ellers så har jeg hatt 3 forhold på mellom 2-3 år og resten kortvarig. Jeg er et menneske som liker å gi alt av meg selv, kanskje litt for mye egentlig, men det er bare slik jeg er. Jeg har selvsagt mine negative (uheldige) sider som folk flest, men jeg har også mange positive og flotte sider som jeg er stolt av at jeg har, og som gjør meg til den jeg er. Jeg må innrømme at jeg har vært ganske heldig når det kommer til bruddene mine, da det alltid har vært jeg som har forlatt den andre parten av ulike hendelser, utenom det siste. Jeg antar at en gang må bli den første, og denne gangen var det ikke jeg som ikke ville mer. Det å være den som går er heller ikke lett, da man jo er glad i det mennesket fortsatt og det er alltid vondt når man sårer et annet menneske, og spesielt når man vet at det andre mennesket elsker deg fortsatt og så må du gå, og du kan ikke gjøre noe annet enn å tenke på deg selv heller, for å slette ut seg selv i et forhold å være sammen bare for at det er trygt, det er ikke riktig - i alle fall ikke for meg.

Det siste forholdet jeg var i fikk jeg virkelig kjenne på hvordan det var å være den parten. Nå har det vært litt annerledes fordi vi fortsatt hadde følelser når det ble slutt, og det er jo ikke bare å knipse med fingeren så er følelsene borte i løpet av en måned eller to, slik fungerer det i hvert fall ikke hos meg. Hele livet har jeg vært redd for å være alene. Ikke sånn alene hjemme opplegg i egen leilighet, for jeg elsker alenetid og er helt avhengig av den, men jeg har vært redd for å være alene uten en kjæreste. Hva det kommer av vet jeg ikke, men det har vel med barndom/oppvekst å gjøre som folk pleier å si. Jeg har hele veien overlappet forhold, noe som strengt talt ikke har vært helt bra. Da det ble slutt med eksen, tenkte jeg at vi helt sikkert kom til å bli sammen igjen (godtroene som jeg er) og jeg ville jo ikke ha noen andre, så da tenkte jeg at vi jo kunne være venner og ha det gøy sammen selv om vi ikke var kjærester. Men det er ikke lett å være venner med eksen, samtidig som man er singel og man skal komme seg videre i livet. Man kan kanskje innbille seg at det går bra å være venner med eksen når det er følelser inn i bildet, men det er lettere sagt enn gjort og man endre bare opp med å såre seg selv mer enn man egentlig har godt av. Likevel tror jeg at så lenge man ikke skilles som uvenner så kan man klare å være venner hvis man bare går inn for det. Jeg har ikke kontakt med mer enn 1 av min x, men det er også fordi tidligere ekser har nye kjærester som ikke godtar vennskap med meg. Sjalusi er roten til mye vondt gitt - om bare alle kunne vært venner (haha) neida.. Slik fungerer vel ikke verden heller! Jeg forstår meg ikke på de menneskene som kan være i et forhold hvor det ikke er følelser, hvor man kun er sammen pga at man har barn eller økonomisk trygghet. What`s the point?

Jeg kjenner flere som sier de ikke er lykkelige, men har det greit. Vel, ingen er lykkelige hele tiden, men livet er vel for kort til å bare ha det greit eller hva? Jeg var i et slikt forhold selv med eksen før eksen. Vi var sammen i 7 år, og hadde våre ups & downs som alle andre. De første årene var jeg super forelsket, og jeg hadde masse følelser. Dette var et menneske jeg virkelig elsket, men etterhvert som det ble en del krangling, gikk det utover følelsene mine, og jeg gikk rundt men en usikkerhet på om dette var riktig. Jeg har alltid vært en person som ikke har gitt opp så lett, så jeg jobbet masse med meg selv, og gjorde det jeg kunne for å få forholdet til å fungere. Vi hadde det jo greit, sånn alt i alt - og mange fine stunder, men var jeg glad, sprudlende og det riktigste av alt "var jeg meg selv"? De to siste årene følte jeg veldig på at jeg ikke bare ville ha det greit - jeg var ikke den jenta jeg ønsket å være, og til slutt tok jeg det store steget og valgte å flytte fra huset vi allerede hadde kjøpt og pusset opp sammen. Jeg hoppet rett inn i ett nytt forhold og var mer forelsket enn jeg noensinne hadde vært. Jeg følte bare at det var så riktig, og forelskelse gjør blind, det vet vi alle. Gresset er nok ikke grønnere på den andre siden, og jeg har spurt meg selv på om jeg angrer på at jeg tok det valget jeg gjorde, og svaret på det er nei. Jeg tok den avgjørelsen da for å finne ut om jeg kunne få det bedre, og selv om det ikke varte mer enn i 2 år, og ting har vært turbulent, så blir ting alltid bedre når man lytter til hjertet og magefølelsen slik jeg gjorde. Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort, for den avgjørelsen der var SÅ riktig for meg der og da, og tiden leger alle sår, selv om noen har en større plass i hjertet enn andre ♥

Texter fra Håkon Hellstrøm, Melissa Horn og @enkel_poesi

Likes

Comments

I skrivende stund ligger jeg langflat på sofaen etter en heidundranes feiring av Magnus i går som fylte 30 år. Det er jo et stort tall, og det måtte feires. Jeg skulle egentlig bare blir med ut å spise og ta noen øl, men det ballet på seg med shots og før jeg visste ordet av det satt jeg med tenna i tapeten, haha.. (neida)..joda! Når man våkner opp sånn halvdød, med pizzasmak i munnen og luftkramper etter å ha sugd i seg 3 heliumsballonger på rad, for så å oppdage at man har vært på live-sending på facebook dagen før, som man da har glemt - Ja da er det bare å skrive...

- Note to myself: Minn meg på å aldri drikke tequila igjen!

Likes

Comments

I love this song

Likes

Comments

//I samarbeid med caseapp.no

Da var det mandag igjen, og ny uke - og da passer det jo helt perfekt å starte dagen med en konkurranse for dere ♥ Jeg har akkurat freshet opp min egen mobil og mac med et personlig skin fra caseapp , hvor jeg har satt sammen noen av mine favoritt-instagram bilder til en collage, og mobilen har jeg valgt en av tekstene til den svenske artisten Håkon Hellstrøm. Tekstene hans betyr mye for meg, og hvilke fin måte å minne seg selv på at man er god nok som man er på dårlige dager!!

Nå har du også mulighet til å få laget deg et personlig skin eller iphonecover med bilder og tekst av akkurat det du vil. Jeg trekker en vinner i slutten av uken, og det eneste du trenger å gjøre for å delta i konkurransen er å følge meg på

INSTAGRAM @ VEROZITAS + LIKE DENNE SIDEN - DEL PÅ FACEBOOK FOR Å ØKE VINNERSJANSEN

Husk å legge igjen en kommentar med navn + mailadresse i kommentarfeltet når du har gjort det.

Likes

Comments

//Invitert

På torsdag inviterte Polhem PR til høysommervisning med nyheter fra alle deres merker innen mote, skjønnhet og interiør. Superstylist Jan Gunnar hadde virkelig pyntet opp showroomet med masse flotte, fargerike blomster fra Plantasjen. Og det ble servert deilig fingermat fra Happy Foods, ny te fra Kusmi Tea som luktet himmelsk og digg øl fra Ægir Bryggeri.

Flowerpower & Voluspa

MINE FAVORITTER:

Freshe klesruller fra Flint. Nå kan man gå med klesrulle i veska uten at det er harry. Den blir solgt på Høyer, og kommer i mange ulike farger og man bytter kun ut rullen inni. Genialt!

Elsket denne knall-røde kåpen fra HALLHUBER

Nydelige smykker fra Marte Frisnes jewellery

Braid Bar fra OGX var til stede å gjorde folk flettefine ♥

Polhem PR har så mye fint ♥

Likes

Comments

Ukens beste start på dagen:

Crystal Clear hadde en utrolig interessant lansering hos Real PR på Torsdag, hvor de viste noen nyheter jeg gleder meg veldig til å teste ut og dele med dere ♥

Ukens irritasjoner:

NSB sine forbanna gamle tog og allnonsens unnskyldninger over høytalleren. Glatt is og folk som ikke kan strø på steder hvor det er livsfarlig for gamle mennesker å bevege seg (og meg selv) hehe!

Ukens beste dag:

Det må definitivt bli fredagen. Først øl og middag med gode venner, så videre på visning/utstilling med A`lawee før Karve jeans lansering på Bristol, og ut på byen etterpå. En utrolig morsom kveld/natt som endte med karaoke-avsluttning på den bruneste puben ever. (Spontaniteten lenge leve ass).

Ukens beste kjøpt:

Fishnet genseren fra MONKI - har nesten brukt den hver dag hele uken i forskjellige kombinasjoner. Digger den! Har også kjøpt en par nye chokers som jeg dog aldri går lei av ♥

Ukens fineste event:

Polhem PR inviterte til høysommervisning på Torsdag. Så mye freshe farger i blomster, klær og interiør ♥ Bilder kommer litt senere på bloggen. Superstylisten Jan Gunnar som har pyntet showroomet - han imponerer alltid!

Ukens food-cravings:

Fries med trøffeloil og revet parmesan. Den siste tiden så har jeg kun spist søtpotetfries, fremfor vanlig, da jeg har følt at det har vært litt sunnere. For en kort stund siden smakte jeg fries med trøffel-oil og parmesan, og jeg har blitt helt hekta. Ikke så sunt, men i helgene må det være lov til å kose seg litt ekstra.

Potetmos med pesto - JUST TRY IT ♥

Ukens beste låt:

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt på denne låta denne uka, men jeg har i alle fall mistet tellingen. Jeg har ikke fått med meg at Miley hadde en lillesøster en gang...

Ukens filmanbefalning: Don`t Breathe

Tre unge innbruddstyver bryter seg inn i huset til en blind Irak-veteran på jakt etter en stor pengesum de har hørt at han skal ha. De forventer en lett match, men det skal vise seg at den blinde ikke er så hjelpeløs som de tror, samtidig som huset i det forlatte nabolaget viser seg å skjule både det ene og det andre som gir dem store utfordringer. En brutal thriller som holder på spenneingen hele veien, og man sitter nesten å holder pusten selv med nervene på høykant. Anbefaler denne på det sterkeste.

Likes

Comments

I går var jeg på A’LAWEE BY MAHSHID ALAVI sin AW17 visning/utstilling på Påfuglen på Grünerløkka. En kolleksjon som kun består av svarte plagg ( me like ). Ideen bak A’LAWEE er at man kan ha få plagg, men samtidig en stor garderobe. Alle plaggene er designet slik at det kan brukes på mange forskjellige måter ved å fjerne lagene, eller leke med selve designet ved å forandre på knapper/glidelåser, noe jeg syntes var veldig kutt. Dette er definitivt en designer jeg kommer til å følge med på fremover, og spesielt gøy er det jo at A`lawee sin kolleksjon ble vist under New York Fashion Week i September 2016.

Likes

Comments

Photo by : Jon Lundemoen

Sko: River Island (utsolgt) // Fishnetgenser: Monki // Genser: Zara // Skirt: DIY

Noen andre enn meg som er hekta på fishnet trenden om dagen? Jeg kjøpte nylig denne genseren jeg har under den svarte collagegenseren fra Zara for en uke siden på Monki, og jeg elsker hvordan den kan styles på så mange forskjellige måter. Til uken skal jeg i et møte med en norsk designer som lager håndlagde fishnettstrømper i forskjellige størrelser, noe jeg gleder meg veldig til å høre mer om. I dag fikk jeg sovet litt lenger enn vanlig, noe som var høyst etterlengtet. Senere skal jeg til byen, på visning/utstilling medf A’LAWEE BY MAHSHID ALAVI som bla viste under New York Fashion Week i September 2016. Etter det bærer det videre til Hotel Bristol på Karve Jeans Lanseringsfest - noe jeg vet kommer til å bli sykt bra ♥

Likes

Comments

Instagram@verozitas