Music.
The Ocean.
Stars.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Skrevet Lørdag et sted i mellom klokken 22:00-00:00


Kveldssola skinner meg midt i ansiktet, fuglene kvitrer fortsatt rundt meg, og vinen i vinglasset begynner å nærme seg slutten. Jeg fyller det opp igjen. . Shawn Mendens med Ruin spilles i bakgrunnen, og hodet kastet tilfredstillende bakover en gang i ny og ned. Akkurat nå er det godt å leve. Det er på en måte den siste feriedagen, den siste som har en egen rehab dag etter seg. Og jeg nyter den, til det ytterste.

Jeg må ta meg selv i nakken til tider. For det er ikke alltid like lett å sette pris på de små øyeblikkene man har for seg selv. Og jeg mener ikke de sjeldne øyeblikkene det skjer at du sitter hjemme alene en fredagskveld, og du bøyer hodet takknemlig i stillheten for at du fikk èn kveld med fjernkontrollen, i fred.. Nei.. Jeg snakker om singellivet, våre «liv» vi setter en relasjonsstatus på raskere enn lynet, og som vi noen ganger tror definerer oss som mennesker. Det livet handler om. Og ja, i det store og hele så er det kanskje nettopp dette livet handler om, nemlig fordi vi skal bringe livet videre og frem. Men et sted inni her handler det om alt annet. Singellivet har 100 forskjellige faser, og vi har 100 forskjellige typer, og 100 forskjellige måter å takle det på. Alt ifra de som ikke klarer å være alene, de som føler seg for "skada" til å være i forhold, de som vil være alene men ikke 100% alene, de som er så fast bestemt på å være uavhengige og selvstendige, de desperate etter troen på kjærlighet, de hoppende single inn i nye forhold raskere enn du får vridd hodet - og man kan fortsette i det uendelige.

Jeg tror vi alle er litt fortapte.. Fortapte i idealer, venner, forventninger, fantasi og realitet. Jeg tror vi ofte lyver for oss selv, og drukner oss selv i hverdagens sysselsettinger, fantasi, eller i andre mennesker.

Et sted inni her mener jeg at det er viktig å være alene, vite hvem du selv er uten noen andre, klare deg alene og trives alene. Til en viss grad. Vi møter alle på noe drit en dag, rett og slett drit. Og det er et helvete noen ganger, kanskje flere ganger. Men, det dummeste jeg hører, samtidig som det mest logiske og rette - tid leger sår. Alt vil gjøre litt og litt mindre vondt, uansett hvor dypt det stikker. Du vil nok ikke glemme de vonde stundene, men du vil en dag slippe å føle på det. Noen ganger irriterer det meg, og andre ganger gir det totalt mening. Mye av tiden skal vi vel dra hverandre igjennom storm og regn, for å forme oss, gi oss selv dybde til livet.

- Men det er ikke lett, det er virkelig en berg og dalbane noen ganger. For vi mennesker er noen spesielle skapninger, unike faktisk, på hvordan vi fungerer. Skal jeg snakke for meg selv så skulle jeg noen ganger ønske livet kom med en fasit på hvordan jeg skulle leve det. Det er så sykt mye man skal igjennom. Jesus.. Samtidig som man føler litt på disse «båsene» som forteller deg hvilket type menneske du er hvis du velger sti, A eller B. Vi søker ofte en form for tilhørighet, og skviser oss inn med den gruppen du føler deg mest lik som, eller vil være som.. Hvilke andre mennesker er litt som meg, har opplevd litt av det jeg har, og deler litt av samme syn som meg. Her ser vi store forskjeller på "oss single", hvilken bås passer vi inn i, for ordet singel har faktisk ganske mye å si. Hvor idiotisk er ikke det? Men vi gjør det, vi lar den definere oss, og vi svømmer litt frem og tilbake på "hvordan type singel-person er jeg".

Jeg tror jeg er en bit av alle. Jeg klarer ikke definere meg, eller sammenligne meg med kun èn type. En dag vil jeg være i den ene kategorien, og jeg føler meg sånn, føler meg super sterk og independent med hodet hevet og gliset bredt over ansiktet. Mens dag nr to er jeg i kategorien helt på andre siden av terskelen, jeg vil helst ligge under pleddet og vri meg i mine egne følelser og tankehysteri. - «Veronica, du er så lett å snakke med, med deg kan jeg være helt meg selv». Ja, kanskje det er noe i det, fordi jeg er «gammel sjel» med 100 personer i meg, med 10.000 tanker i hodet i ett sett. DET kan jeg love dere jeg har tenkt mye på.

Nå begynner jeg å bable som jeg alltid gjør på kvelden, sånn er det når tankene noen ganger kjører deg ut. Poenget mitt var ! I den stunden du faktisk er alene, helt alene, og du kan kjenne på den roen? nyt det, nyt øyeblikket du har, og sett pris på det. Som dette øyeblikket nå, hvor deilig har jeg det ikke akkurat nå ? Tiden går så altfor fort, og det blir nok av både oppturer, nedturer, bommerter og skuffelser. Samtidig som himmel og fyverkeri - en gang. Så øyeblikket du har den roen i deg selv, troen på deg selv, og hodet er for ett øyeblikk uten bekymring for noe - nyt det, og ta det ! For det kommer en dag i morgen også.

Likes

Comments

Mandagen braker det løst, og det er på tide å vende tilbake til omverdenen etter tre uker med sus og dus. Det har vært deilig ! Virkelig.. Mange sene sommerkvelder, masse latter, litt reising, godt selskap og ikke minst - sol ♥ Det er helt utrolig hvor fort tre uker går. Dagen jeg skulle ta ferie syns jeg det var helt merkelig å skulle ha fri, og i alle fall i TRE hele uker ! Selvfølgelig var det ingen grunn til å fortvile, ukene har gått, og jeg sitter heldigvis igjen med følelsen av å fått ladet opp batteriene så godt som mulig. Helt ærlig, så gleder jeg meg faktisk litt til å komme tilbake på jobb!


Likes

Comments

Bad hairday: 
Ain´t nobody got time for that!
Before <-> After

Likes

Comments

Det er søndag, og grå teppet er godt bredt over himmelen. Til tross for dårlig vær kan man i allefall kose seg inne med god samvittighet ! Og det har jeg absolutt tenkt til å gjøre! Det er ikke ofte jeg finne frem den gode skappel-genseren min i juni måned, - men, det må jo være en første gang for alt!

Smoothie er noe av det enkleste og beste jeg vet ! I dag ble det en energi/vitamin bombe av :
Ananas
Papaya
Mango
Litt biola naturell
Juice mix
Toppet med chiafrø, linfrø, banan, jordbær, blåbær og mango. MMM, så godt !
Håper dere koser dere, og får en fin dag til tross for gråvær ♥

Likes

Comments

Det kommer en dag hvor man blir nødt til å reflektere over hva som er viktig og ikke. Hvilke mennesker man vil omgås, hva som må til for at en skal ha det bra, hvordan man vil være, og hva man vil videre?

Jeg kjenner en smålig sperre når jeg begir meg utpå dette temaet. Noe fordi jeg har så uendelige tanker rundt det, samtidig som det er noe som treffer så mye. Det viktigste jeg har lært meg er hva en syns om seg selv. Hva andre måtte tenke og spekulere i er egentlig urelevant. Det preger oss alltids, men det er i en større grad viktig at "støttemuren" står, altså - våre egne meninger. Det å kunne kjenne etter, føle, og si til seg selv "jeg er bra nok", er en mye større ting enn at noen andre måtte fortelle deg det.

Jeg hadde et år hvor nettopp dette ble en stor greie for meg. Kort sagt kan man vel si jeg nådde bunnen, og det var ikke så mye igjen å hente, - jeg var blitt en kropp som var tappet for innhold.. Det er skummelt, skummelt hvordan du hele tiden ser deg selv, en liten brøkdel av gangen endres du sakte men sikkert, og plutselig kan du være totalt ugjenkjennelig. Jeg kom til dette punktet, det punktet hvor speilbildet og følelsen i meg var fremmed, ting var blitt mye mer negativt enn positivt, og hele hverdagen min var blitt snudd på hode. Heldigvis tok jeg meg selv på alvor og forsto at dette ikke kunne fortsette. Ønsket om å bli "den man en gang var" kom øverst på lista mi, og jeg satte det som et mål fordi jeg følte meg fortapt.Jeg hadde forskjellige meninger og bilder i hodet av hva nettopp dette innebar. Det var i form av en glede, gnist, ting jeg likte å gjøre, en drivkraft, og lyst . .


Everybody has a chapter they 
don´t read out loud

Jeg lærte tidlig dette året noe de kaller å "spore" følelsene. Tro meg, jeg hevet øyebrynet første gangen jeg hørte det jeg også. Hvis noe gjorde vondt, hvor gjorde det vondt? Og når du kunne kjenne det, hvorfor gjorde det vondt?- Det å lokalisere følelsene ga en større kunnskap til det å nettopp føle på det, la seg selv gjøre det. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg til tider den dag i dag kaster ting over skuldra og lar det ulme videre. Det er vel menneskelig, men det å få en forståelse på hvorfor man føler som man gjør, sette fingeren på det, og reflektere over om dette er rett eller galt, - rett eller galt for deg, det er viktig, og det måtte jeg gjøre mye av. Det snudde heldigvis for meg dette året. Mye av hva jeg hadde blitt fortalt, negative meninger jeg fikk om meg selv, og mangler jeg selv følte jeg hadde ble mye borte. Ingen er perfekte, og dagen du godtar dine små skavanker, eller det faktum at vi er forskjellige - jo bedre.

For eksempel er jeg ikke en person som lar meg selv bli så personlig med hvem som helst, og det aller innerste er jeg ennå mer forsiktig med. Jeg trodde det var galt, at jeg var "skadet for livet", hehe, fordi det alltid ble konstatert. Veronica er sånn og sånn, du er så vanskelig. Eller at jeg for eksempel er en introvert person! Jeg liker å omgås andre, men jeg trives like godt i eget selskap. Heldigvis tenker jeg ikke sånn lengre, jeg ser ikke negativt på meg selv fordi jeg er ganske privat person, eller fordi jeg ikke feller så mange tårer når noe er trist eller rørende. Jeg forguder mennesker som snakker åpent om alt og ingenting, og som gråter av taler og bursdagskort - men sånn er ikke jeg, og sånn kommer jeg nok mest sannsynligvis ikke til å bli heller. Det er en av mange ting jeg har godtatt, og jo mer jeg har godtatt ved meg selv, jo bedre har jeg også fått det.


For what it´s worth: 
It´s never too late to be whoever you want to be. I hope you live a life you`re proud of, and if you find that you`re not, I hope you have the strength to start over. -

Det dro meg til noe positivt. For etter mye tanke-kjør, refleksjon, og spørsmål begynte lyspæra til slutt å fungere.. "Er dette greit for meg?" "Er dette rettferdig mot meg?" "Fortjener jeg dette?" "Er jeg bra nok?". Jeg satte meg selv i fokus, og jeg begynte i større grad å reflektere over mine egne behov fremfor å tilfredstille andres. Og en liten stund etterpå sluttet jeg også å lete etter denne personen "jeg en gang var". Det var en person som tilhørte fortiden til, jeg hadde forandret meg, og jeg gledet meg heller over personen jeg hadde blitt, og skulle fortsette å utvikle meg til. - Jeg er menneskelig som alle andre, så dårlige dager vil alltids titte innom, og noen av dem er mørkere enn andre, sånn er livet. Men som oftes, det å godta seg selv, sette pris på sine særegne egenskaper, finne ut av hva du fortjener, og ikke nøye deg med noe mindre. Det hadde jeg godt av ! Og det er forferdelig deilig.

Og vet du hva? jeg er bra nok, akkurat som jeg er.

Likes

Comments

Dette her, det er så fantastisk godt ! Den som mener salat kun er bortkastet mage-fyll, na-a! Jeg var så heldig å kom til ferdig dekket bord hos kusina mi for en stund siden, og det var denne type salaten hun hadde stelt i stand - så mye godt ! Allerede mens jeg spiste husker jeg at jeg planla dette var noe jeg måtte lage selv bare noen dager etterpå - så godt syns jeg det var.

Det gjorde jeg, og jeg har faktisk nå spist den flere ganger siden besøket hos, Ine ! Det er frisk, lett og super digg.

Enjoy

Ruccolamix
Babyleaf
Avocado
Mais
Rødløk
Tomat
Fullkornspasta
Fetaost med oljen
Spekeskinke





Likes

Comments