God morgen!

Dagen min fikk en ganske brå start. Litt på 8 bjeffet minsten ganske ekstremt for så å mase om å komme ut for å tisse. Han er sjefen i huset, så når han vil tisse på morgenen, ja da går vi ut og tisser. Akkurat nå har vi to hunder. Mamma og pappa er på ferie, så vi passer hunden deres i tillegg. Det vil si at det er ganske mye bråk og lek i leiligheten, men sånn skal det være!

Planene mine for dagen er å rydde leiligheten litt og få støvsugd. Forhåpentligvis får jeg også gjort litt skolearbeid. Ryggen og beinet er skikkelig ille i dag, trolig en reaksjon på avgiftningsprosessen jeg går igjennom med Asea. Det er smertefullt, men det er forhåpentligvis verdt det.

Håper alle får en kjempefin dag, og en. god start på en ny uke!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Etter en lang periode borte er jeg endelig tilbake, og jeg er tilbake for fult. Så deilig å tenke på, for jeg har virkelig manglet noe å gjøre, noe som gir meg glede.

Akkurat nå

Jeg sitter på kjøkkenbordet og slapper av. Teen ved siden av meg ryker og livet føles egentlig ganske mye bedre enn det det gjorde for en halvtime siden.

Ukens opptur

Det må være blodanalysen på torsdag. Der fikk jeg svar på veldig mye av plagene mine. Klart, blodanalysen var langt ifra en hyggelig opplevelse, med tanke på hva som faktisk ligger i kroppen min. Det ble funnet mye mugg, og da mener jeg virkelig mye, noen hvite blodceller som ikke helt visste hvordan de skulle fungere og bakterier. Muggen hadde i tillegg prestert å samle sammen såpass mange røde blodceller, både nye og gamle, at hun som tok analysen frarådet meg på det sterkeste å trene intervaller, da økte risikoen for hjerteinfarkt kraftig. Kroppen min er genetisk sterk, men muggen har fått leve fritt i kroppen og den har laget store grupper med celler som gjør det vanskeligere for resten av cellene å ferdes rundt, uten å bli fanget inn i gruppene.

Dette høres kanskje ut som en helt forferdelig opptur, men dette er ting som kan fikses. Kroppen skal stabiliseres igjen, og jeg har fått med meg Asea hjem. Det smaker som klor og skal drikkes to ganger daglig til det ikke smaker klor lenger. Dette stabiliserer ph-verdien i kroppen, og skal forhåpentligvis gjøre at muggen forsvinner og kroppen fungerer lettere. I tillegg fikk jeg beskjed om å gå fra kostholdsplanen jeg var på, og tilbake til min grønnsaksbaserte kostplan. For meg som elsket den perioden med bare grønnsaker var dette ukens gladbeskjed og skikkelig opptur altså!

Ukens nedtur

Forrige uke fikk jeg nytt nett fra Telenor. Gleden var stor, endelig skulle jeg få stabilt nett. Dessverre viste det seg at jeg hadde fått feil informasjon om hastigheten de leverte inn til meg. Det vil si at nettet mitt har såpass dårlig kapasitet at jeg ikke kan laste opp bilder. Mobildata blir flittig brukt, for å si det sånn. Det høres kanskje ikke så ille ut for mange, jeg kan jo se på Netflix og surfe uten problemer, men jeg selger bilder og jobber med bilder. Det er derfor litt krise at jeg ikke kan laste opp bilder uten mobildata. Det var virkelig skikkelig kjipt, for jeg har virkelig vært storfornøyd med kundeservicen til Telenor. Jeg presterte tross alt å ryke strømadapteret da jeg skulle sette opp nettet, haha. Da fikk jeg bare tilsendt nytt gratis og masse mobildata.

For å gjøre det enda bedre aner ikke Canal Digital om de leverer til min adresse, men de leverer til blokkene ved siden av. De skal forøvrig ha 1990 for å sende en mann til meg og sjekke om de kan levere. Det vil si at jeg hadde to valg, holde meg til Telenor eller krype tilbake til Get. Jeg og mamma kom fram til en bedre deal. Jeg stjeler min bror sitt Ice-net, og bruker dette til å laste opp bilder. Genialt, for de er uansett låst et år.

Ukens tanker

Jeg har tenkt mye rundt kosthold rett og slett. Mamma kjøpte en kostholdsplan beregnet for ME-syke, men jeg reagerte ganske kjapt. Den var veldig kjøttbasert, noe som gjorde meg forvirret. Den har ikke gjort noe godt for min del, da jeg ikke er særlig glad i mye kjøtt, og kroppen synes det er ganske kjipt. Det å gå tilbake til vegetar-ish har virkelig vært en befrielse. Jeg spiser mindre, blir mett og føler meg bedre med en gang.

Neste ukes mål

Neste ukes mål må være å komme i gang med skolearbeid igjen. Særemnet skal snart leveres, og jeg har ikke kommet særlig i gang med det. Jeg må komme meg inn i rytmen jeg hadde en gang.

Og for å snakke om de enorme posene jeg er den stolte eier av, jeg har slitt ekstremt med søvnen de siste to ukene. I tillegg blusser eksemen min opp til det ekstreme med en gang. Men hei, jeg er lei av å lete etter det perfekte. Jeg har brukt hele livet på å finne det perfekte, uten å finne det. Det er jeg ferdig med nå.


Alt i alt har dette vært en ganske grei uke, der jeg har fått svar på mye av det jeg har tenkt på over lengre tid.

Q: Hadde et utdypende innlegg om blodanalysen min vært interessant?

Q: Hvordan har din uke vært?

Likes

Comments

God tirsdag, kjære lesere!

Jeg startet dagen dårlig. Veldig dårlig, faktisk. Calvin vekte meg 5 og forklarte veldig tydelig at han måtte tisse. Jeg sjanglet ut i gangen og holdt på å falle ned trappa. Jeg har svake minner av at Calvin fikk tisset før jeg la meg igjen. Jeg var rett og slett nærmere drømmeland enn våken tilstand. Fikk sove et par timer til, men det var ekstremt tungt å stå opp i dag også. Har rett og slett gjort litt for mye de siste dagene. Nå blir det et par dager der jeg tar meg fri fra trening og bare fokuserer på meg selv.

Dagens salat har blitt min go to. Den har så mange gode smaker, og kroppen min har reagert veldig positivt på den. Jeg får energi, men blir ikke oppblåst. Jeg er i en periode der jeg prøver å styre unna mest mulig gluten og laktose. Jeg tåler dog ikke laktose, så det er veldig enkelt. Kommer til å prøve dette en måned. Fortsetter den positive reaksjonen kan det hende jeg rett og slett bare holder meg til denne dietten. Jeg vil egentlig ikke kalle det en diett, men jeg prøver å spise mest mulig rent.

Nå skal jeg kose meg med kaffekoppen min og bare slappe av til legetimen. Håper dere får en veldig fin tirsdag!

Likes

Comments

God mandag! Håper alle har hatt en koselig mandag så langt. Jeg startet dagen dårlig. Følte meg rett og slett bare utslitt i dag, etter en natt med lite søvn. Jeg kviknet til litt mer utover dagen og fikk levert en nynorskoppgave. Jeg er ingen fan av nynorskoppgaver, men det var deilig å få den levert.

Jeg skal bare slappe av resten av kvelden og lade opp til en ny dag. I morgen har jeg legetime, og har i tillegg en del jeg skal rydde og fikse i leiligheten.

Likes

Comments

Alle bildene er funnet på weheartit.

Likes

Comments

Endelig har jeg fått vlogget litt. Dette er noe helt nytt for meg, og dessverre har jeg kun iPhone å filme med, noe som synes på kvaliteten. Det var utrolig morsomt å vlogge litt, og dette kommer jeg absolutt til å fortsette med. Skal prøve å filme hele neste uke, så det blir en litt mer interresant vlog! Kom gjerne med tips etc.

Likes

Comments

Det er evigheter siden Mika tok bilder av meg sist. I dag var det strålende vær i Oslo, så vi ruslet ned i parken for å ta litt bilder. Dette gjorde vi selvfølgelig midt i rushtiden for turgåere, så det ble en smule kleint, spesielt med tanke på at det er en del måneder siden noen tok bilder av meg, haha.

I dag har jeg hatt en skikkelig effektiv dag. Jeg var på Sats allerede kl.9. Jeg fikk trent litt, deretter tatt litt klesvask og gjort skolearbeid. Så utrolig deilig å få gjort en del. Nå er jeg ganske sliten, men det er så verdt det! Resten av kvelden skal jeg bare redigere bilder og kose meg.

Likes

Comments

Under gårsdagens tur var det en del som fôret fugler, og jeg måtte selvfølgelig ta noen bilder, som den fotonerden jeg er....

Likes

Comments

2016 er over. Over 15 000 bilder ligger på min eksterne harddisk, det vil si at jeg har tatt over 30 000 bilder. Jeg reiste til Gøteborg Horse Show og World Cup finalen, jeg var på en 2-3ukers tur med bestevenninnen min. Der var vi innom både Sverige og Tyskland. Calvin har vokst og blitt en stor gutt. Jeg reiste til EM i Danmark, i tillegg til at jeg dekket en del stevner hjemme i Norge. I tillegg dro jeg og morfar på reinsafari mens jeg var i Tromsø. Etter en times leting dukket en liten flokk opp langs veien, og så sykt morsomt det var! Det fører til mange bilder, og her vil jeg dele mine favoritter gjennom året.

Likes

Comments

Ser du meg? Hun som kjemper seg igjennom skoleåret. Hun møter kanskje opp på skolen 25% av året. Hun har gått på 4 skoler. For første gang har hun funnet et sted hun trives. Et sted hun vokser. Et sted som ville gått gjennom ild for å hjelpe henne å fullføre. Ser dere henne?

Det begynner å nærme seg to uker siden sjokkbeskjeden kom. Beskjeden som knuste meg og skapte et så enormt utvendig press. Jeg mistet kontrollen på noe jeg skulle hatt kontroll på. "Regelen for friskoler er endret. Du kan ikke lenger ta ut utvidet rett på en friskole." Jeg stirret i sjokk på skjermen. Dette skulle ikke skje, ikke i år. Til høsten vil ikke vi betale for skolegangen min. Ikke fordi vi ikke vil. Fordi vi ikke kan. Jeg blir dratt ut av en skole jeg føler tilhørighet til. En skole jeg er stolt av å gå på. Skolen som i 2år har fått meg igjennom vg2 og halve vg3.

Til høsten må vi ha funnet en offentlig skole til meg. Innen 1.februar må jeg ha erklæringer og begrunnelser fra lege og psykolog som forteller hvorfor det kun er en skole i Oslo som er aktuell. Sonans er ute av regningen, nå må jeg satse på at legen og psykologen klarer å skrive overtalende nok. Jeg strøk i alle fag til jul. Dette skjer hvert år. Det er ikke noe nytt. I fjor fikk jeg en sterk 5er, med faglig kunnskap på 6er nivå på muntlig eksamen. Samme året hadde jeg vært inn og ut av sykehus. Jeg hadde vært fryktelig dårlig. Jeg kastet opp av utmattelse. Jeg kan, men jeg trenger en skole som hjelper meg.

Kjære utdanningsdirektoratet. Hør på meg. Det er fritt skolevalg i Norge. Det frie skolevalget gjelder ikke for oss som trenger et ekstra år for å fullføre vgs. Akkurat som så mange ting ikke gjelder for meg som er ME-syk, fordi jeg bare er ME-syk. Da jeg kom på Sonans følte jeg meg hjemme. Jeg har opplevd så mye mobbing på offentlige skoler. Lærere, rektorer og rådgivere har prøvd å dytte meg ned og få meg til å gi opp. I snart tre år har jeg jobbet hjemme. VI fant skolen som synes dette var ok. Tilrettelegging var ikke noe problem. Lærerne mine forstår.

Det du nå gjør er å sende meg inn i et nytt miljø. Jeg må starte på bunnen. Jeg, familien min og psykologen min er redde for hva dette kan gjøre med meg. Vi vet ikke hvor mye stress og usikkerhet jeg tåler. Jeg er på et vippepunkt i sykdommen min. Jeg kan bli drastisk verre hvert øyeblikk nå.

Jeg har vært så sint. Jeg har grått og skreket. Situasjonen føles håpløs. Oppfølgingstjenesten ringer og ringer for meg, prøver å treffe de riktige menneskene. Foreløpig får vi de samme beskjedene over alt. "Sonans er ikke en mulighet. Du må over på offentlig. Kanskje ikke Nydalen går, men du vil finne en annen skole". Nei, jeg vil ikke finne en annen skole. Sonans eller Nydalen, det er de to skolene som fungerer. Sonans kjenner jeg og jeg stortrives. Nydalen har nye lokaler og er 7-8min fra meg. Bussen går direkte.

Se hva du gjør med meg. Jeg vet ikke om du har tenkt lenge nok på denne saken. Alle de jeg har snakket med rister på hodet og skjønner ingenting. Plager det deg at jeg går på privatskole?

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Jeg vil at du skal se meg. Høre på meg. Jeg er under et massivt press og stress. Denne endringen du kom med nå, en måned før søknader skal inn, den suger energien fra meg. Jeg føler jeg har tapt kampen lenge før den starten. Husker du da du nektet meg å starte på offentlig skole i Oslo? Nå nekter du meg å gå på privatskole. Skolen vi har betalt over 20 000 for at jeg skal gå på. Jeg vet ikke om jeg har skoleplass til neste år. Bare se meg. Hjelp meg.

Likes

Comments