Header

Jeg skal ikke legge skjul på at de tre neste mnd så kommer det til å bare bli mye blogging om bryllup. Det håper jeg såklart er greit for dere? Jeg gleder meg skikkelig til å bli ferdig med all planlegging for er det noe som er stressende å planlegge så er det bryllup. Og, spesielt når det er ditt eget.

Jeg er perfeksjonist når det kommer til å planlegge arrangementer og slikt, og når det er snakk om bryllup så vil jeg ihvertfall ha alt P-E-R-F-E-K-T. Det skal være så stort og det skal være så flott. For å si det sånn; bridezilla kommer frem...

Igår brukte jeg litt over 2000kr på WISH og disse hjertene er kjøpt fra Ebay og kosta rundt 100-200kr for 50stk! Krystall-lenkene kosta rundt 100-200 det også for 4stk og de er 40-50m lange!

Jeg har seriøst blitt helt WISH og Ebay-avhengig. Det er jo så mye billig og bra der, og hele konseptet er jo latterlig. Jeg kjøpte mye igår egentlig for bare 2000kr, det inkluderte 6 brudepike-kjoler til voksne, morgenkåper til jentene og meg, en veske, en lommebok, gaveesker til bryllupet og masse annet pynt.

Og, idag fikk jeg ræva i gir og kjøpte meg underkjørt til under 200kr av veldig bra kvalitet! Jeg er veldig fornøyd så håper varene kommer i tide.

Jeg gleder meg skikkelig til å ta med dere på denne reisen! Jeg kjøpte til og med meg et nytt kamera her om dagen så bloggen skal bli mye bedre! Dette er så spennende <3

På toppen av det hele så har jeg bestilt en skreddersydd-slør av en dame i Las Vegas. Jeg kan si det så langt at det blir en katedralslør med initialene til meg og Christopher på pluss datoen vår som er sydd i sløret. Jeg gleder meg virkelig! Æææææ

En liste over hva som er gjort: 
  • Lokalet
  • Kirke
  • Invitasjoner
  • Brudekjole
  • Slør
  • Ring til bruden
  • Makeup-artist til brud
  • Brudesuite
  • Foto - og videograf
  • Bordløpere
  • Blomster
  • Div. pynt
  • DJ
  • Brudepikekjoler er kjøpt og på vei
En liste over hva som mangler: 
  • Bryllupskake
  • Dress til brudgom
  • Ring til brudgom
  • Program for dagen
  • Kirkeprogram
  • Toastmaster (hvis noen vil melde seg frivillig så gjør gjerne det! Send meg mail: vabe.blogg@hotmail.com)
  • Blomsterpike-kjole
  • Sko til brud
  • Photobooth/fotobar (hvis vi skal ha)
  • Bordkort
  • Transport for dagen
  • Bestillte suite til brud og brudepiker for dagen
  • Frisør

Hm, enn så lenge så kommer jeg ikke på noe mer. Men hvis det er noen der som kanskje kommer på noe som jeg ikke har kommet på så legg gjerne igjen en kommentar! Tar imot all den hjelpen jeg kan få (eller???)

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Et av målene i 2017 er å utfordre meg selv. Fullføre noe for engangsskyld for min egen del. Jeg har aldri klart å fullføre noe før. Ingenting. Bortsett fra svangerskap og fødsel, men hvis man ser bortifra at jeg nesten sovna under fødselen så vil jeg vel si at jeg har klart å fullføre det ordentlig. Haha, tenk at jeg ble så neddopet på lystgass at jeg faktisk sovna under riene, haha.. Skulle ikke mye til, nei.

Uansett, f.eks serfikat.. aldri klart å fullføre det, og hvorfor ikke? For når denne jenta nærmer seg mål så stopper hu. Jeg stopper seriøst. Kanskje ca. 1-2 meter fra målstreken så står jeg bomfast. Puster dypt inn og rygger. Jeg har alltid vært sånn og det trur jeg er derfor jeg sikkert aldri fullførte skolen heller. Det var såklart ikke bare det som stoppet meg når det gjaldt skole, det var andre ting også som ble for mye for meg psykisk og mentalt. Men jeg kan jo da si at en del av det var nettopp den grunnen også. For jeg var livredd for at ting skulle gå bra.

Alltid har jeg vært redd for å være lykkelig og glad, for alltid så ender det opp med store skuffelser og gråt. Så, en utfordringen til denne bipolar-jenta (og, ja.. jeg må bare akseptere at jeg er bipolar) er å fullføre disse 30 timene med personligtrener. Yup, jeg har nådd en linje jeg ikke hadde trudd jeg skulle være i nærheten av en gang.

Jeg bestilte PT forrige uke og er allerede i full gang til uka. Derfor har jeg kost meg altfor mye med McD-mat de siste dagene. Har faktisk aldri spist så mye på jobben før, haha. Pleier som regel å spise en pommes frites, men det har jeg fått streng beskjed om å ikke gjøre. Det er hardt da, for å si det sånn.

Det er noe feil med MAC min så jeg får ikke redigert bilder. Her har dere ihvertfall noen bilder jeg tok av Davina her om dagen! I full fart var hun, haha. Jeg må ta med meg MAC til Eplehuset en dag for å få fikset den.

Den er fortsatt låst fast til skolen jeg gikk på den gangen jeg fikk den, haha.. Det er mange år siden da for å si det sånn.

Likes

Comments

Jeg føler for å være ærlig. Jeg føler at jeg kan skrive hva enn jeg vil og ikke bry meg om hva dere tenker. Jeg har kommet til det punktet at det er greit å gi litt faen, egentlig. Det er helt greit for meg å gi blanke faen. Og, det er helt greit for meg å banne om jeg må. Skrive om mine tanker og følelser på bloggen, om jeg må.

Helst vil jeg slippe å starte med negativitet her på bloggen nå som jeg først har startet igjen. Men, jeg må bare få det ut!

Alle må gjennom tøffe tak i livet og jeg føler at jeg har fått mitt. Forhåpentligvis. Skal jeg være ærlig? 100%? FYFAEN, for et år. Det har vært noe av det verste jeg har vært med på. Dere aner ikke. Det har bare vært altfor mye i hele 2016. HELE tiden. Jeg kan si det sånn, blod er ikke tykkere enn vann. Det... Det er løgn det. Jeg har ikke kunnet slappet av en eneste dag i hele 2016. Men, er det noe positivt jeg kan si med året er at jeg har lært masse. Jeg har vokst, føler jeg.

Året 2017 har vært veldig bra så langt og jeg vet med meg selv at det vil bli et helt fantastisk år. Jeg mistet så altfor mye ifjor og dette året vil jeg virkelig være lykkelig. Jeg fortjener det.

Christopher sa til meg i slutten av 2016 "du fortjener å være lykkelig nå". Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært eller hva jeg hadde gjort uten han. Han har vært en utrolig stor støtte for meg. Han har holdt ut, hatt tålmodighet og kjempet for meg i de årene vi har vært sammen. Allikevel, den dag idag står han her og er klar for å være min for alltid. Han er her. Han er virkelig her. Og, han blir.

Han har gitt meg hans løfte og det er å aldri forlate meg. For er det noe jeg er virkelig redd for, så er det å bli forlatt. Å være alene. Det har jeg vært i så lang tid.

Jeg vet at dette vil prege meg i lang tid. Den eneste familien min nå er det jeg selv har bygd sammen med mannen i mitt liv. Dette er familien min. Og, jeg er så utrolig glad for at familien til Chritopher har tatt meg imot med åpne armer. Mer kjærlig og varm familie har jeg ikke vært borti noen gang. Tusen takk.

Bryllupsdagen vil bli tøff, vond men mest av alt helt fantastisk og fin. Det blir en berg - og dalbane. Jeg har ingen til å følge meg ned alteret. Jeg har ingen fra "min side" av familien som vil stå der ved min side. Men jeg er allikevel heldig. Jeg har mine fantastiske jenter. Jentegjengen er en vakker blomsterbukett med så utrolig mange flotte blomster. Jeg gleder meg. Disse jentene, som jeg stolt kan kalle for mine forlovere og brudepiker har vært der for meg i hele 2016. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten dem.

Og, Davina da. Herregud, vakreste av dem alle. Jeg er utrolig heldig som får lov til å være moren til Davina. Hun er verdens nydeligste og vakreste vesenet jeg noengang har vært borti og jeg kan virkelig ikke tro at det er dattera mi. Jeg vil gi henne alt i denne verden. Lille gullet mitt fortjener alt godt på denne jord <3 Er det noen som har motivert meg til å stå opp på morningen når jeg selv var i mine mørkeste tider så er det ho. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville. Jeg vil være en god mor for Davina. Hun fortjener en god mor.

Men så har det seg sånn at hvordan kan jeg være god mor til barnet mitt når jeg selv ikke føler meg noe bra? Heldigvis så har jeg fått massevis av hjelp. Igjen, så har Christopher vært helt fantastisk. For det har vært veldig hardt for meg. Noen ganger har det nesten bare ikke funket men jeg står opp og kjemper videre. Det må jeg.

Jeg vil og må være en ok mor og kjæreste for dem. Jeg trenger ikke å være perfekt. Så lenge det er OK, så syns jeg at jeg har klart det. Til tross for bipolar.

Jeg er veldig klar for hva det nye året har å tilby. Jeg er så klar. Jeg føler at livet har gått i mot meg i flere år nå. Jeg er klar til å komme meg videre og se fremover. Det er tøft, men jeg er en tøff jente. Ja, det kan jeg skryte på meg selv. Jeg overlever og jeg er så stolt.

Gjennom bipolar, gjennom familiedrama, gjennom depresjon og angst så har jeg jammen meg klart det. Det er ikke mange som er der jeg er idag. Jeg er stolt, virkelig stolt. Selv med alle problemene som jeg har støtt på gjennom årene, så gleder meg til 2017. Bring it on

Her var jeg gravid, forresten. Jeg var rundt 6 mnd på vei, trur jeg!

Likes

Comments

Jeg føler at ikke alt er helt ferdig enda og at det er mye igjen som jeg må hakekrysse på lista. Det er 226 dager til bryllupet og alt jeg har klart er lokalet, brudekjole, slør, bolero, fotograf, gjesteliste, videofolk og ring.

Det er en del å gjøre igjen, som f.eks så har vi ikke fått meny og ikke har vi bryllupskake. Ikke vet vi om vi vil gi ut bonger til drikke, eller om folk kjøper selv i baren. Herregud, det er mange sånne detaljer jeg henger meg opp i og det er fordi jeg vil kun ha det helt perfekt for oss begge på den store dagen!

Jeg er en skikkelig stressa brud noen ganger og føler at jeg vil bare gi opp, men heldigvis så er det mer rolige dager enn stress. Jeg gleder meg skikkelig og min kommende mann er faktisk enda mer gira!

Jeg er glad for at Christopher kommer med sine egne meninger også på hvordan han vil ha det den dagen. Det meste av gjestelisten har jeg bestemt selv, egentlig hehe mens resten er han med og bestemmer med meg!

Han har sett brudekjolen, men ikke meg med den på! Det skal jo bli en overraskelse i seg selv og han har heller ikke lyst til å se meg i den enda. Før jul så skal vi se etter dress og ring til han. Ringen er egentlig valgt så vi får se om vi ikke får kjøpt det snart!

Jeg gleder meg skikkelig! Det blir en dag vi begge sent glemmer <3

Likes

Comments

Igår ble lille snuppisen vår 11 mnd og snart har vi en 1-åring i huset! Tredjedagen i barnehagen er overstått og imorgen kan hun være der så lenge hun bare vil. Vi tenker å hente henne rundt 1300-tiden, så det ikke blir for mye for henne den første uken. Neste uke må vi prøve å kjøre fullt ut for om to uker skal Christopher starte igjen og pappapermen er ferdig.

Jeg føler at familielivet på en måte starter på ordentlig når han starter å jobbe igjen, for da skal Davina bli levert og hentet i barnehagen mens vi to skal jobbe når hun er der. Det er liksom "familielivet" som jeg har hatt en vane med fra da jeg bodde hjemme. Men nå er det mitt eget barn. Min lille familie.

Det er rart det der. Aldri hadde jeg trodd at i alder av 21 skulle jeg sitte igjen her med hus, bil, mann og barn. Dette skulle jo ikke skje lille meg før om ihvertfall 10 år. Men se her a gitt! - og jeg vil seriøst ikke bytte det mot noe annet i denne verden.


Å være mammaen din er helt unik og jeg gleder meg til å følge deg videre for hver dag som går.

Herlighet, jeg bir helt sentimental av det her. Jeg sitter faktisk og griner nå fordi jeg er så lykkelig. Jeg kunne aldri ha forestilt å være mor, egentlig. Men her er jeg og jeg har aldri vært stoltere. Jeg er så stolt over å være mamma. Å være mammaen til Davina.

Davina har uten tvil forandret meg som person og jeg liker den personen jeg er blitt. Samtidig så kan det komme dager hvor jeg er usikker og skikkelig forvirra over meg selv for jeg vet ikke helt hvor jeg står. Men er det noen som elsker meg uansett i denne verden så er det hun <3

Jeg må være ærlig med dere. Jeg har jukset bittelitt med 10 mnd-bildene hennes, hehe. Jeg skiftet på jenta to ganger og tok bilder, haha... Men bare se så nydelig hun er da:

Jeg elsker deg

Likes

Comments

Herregud, så dårlig jeg er! Jeg har ikke oppdatert en eneste gang i hele oktober og jeg har heller ikke tatt noen bilder av Davina. 10 mnd bildene har ikke blitt tatt og allerede nå på tirsdag blir hun 11 mnd. Jeg føler meg skikkelig dårlig, men samtidig så kunne jeg ikke ha gjort noe med det.

Rett etter jeg kom hjem fra Romania har jeg jobbet så å si hver eneste dag unntatt 2 søndager, og det er ikke tull engang. Jeg har switchet fra den ene jobben til den andre, og har derimot ikke hatt en mulighet til å ha noe fri.

Nå blir tidene fremover litt bedre og jeg kan puste ut litt lettere. Så, bildene jeg legger ut idag er ikke "tradisjonelt" som bildene som har vært, men jeg får prøve å ta noen andre imorgen som jeg kan sette i albumet hennes her hjemme. 10 mnd-bildene hennes ble tatt på IKEA, faktisk - haha.

Davina gjør så mange morsomme ansiktuttrykk om dagen og det beste er når hun gjør det her:

Det minner meg om meg selv, faktisk! Jeg gjorde det hele tiden da jeg var liten. Ihvertfall på alle de bildene jeg har sett av meg selv fra mine "yngre dager".

Jeg syns faktisk at hun ligner litt på meg når hun gjør det der! Søtiss hehe

Davina blir bare smartere og smartere for hver dag som går. Her om dagen så fant henne ut hvordan hun kunne nå høytaleren som vi har til tven ved å hente en leke som var litt høy også stelte hun seg på den så hun kunne nå høyere opp i høyden!

Jeg kan ikke fatte hvor hun har det fra, men herlighet - den jenta der imponerer og overrasker meg stadig!

Imorgen er det første barnehagedag for lille snupp, og jeg syns tiden har gått altfor fort. På denne tiden ifjor var jeg gravid og vi feiret bursdagen til Christopher med kake mens jeg hadde babymage. Jeg kan huske at vi snakket om tiden fremover. Det er rart det der!

Likes

Comments

Ojj shit! Så flaut å tenke på at det er en mnd siden sist jeg blogga, haha. Jeg har helt glemt bort denne bloggen, dessverre. Men jeg har vært så utrolig opptatt denne mnd her. Jeg er ferdig med mammaperm og har startet å jobbe igjen. Må si det var veldig rart å komme tilbake på jobb, men det har gått fint!

Uansett, lille snuppeluppen vår ble 9 mnd igår! Tiden går fort og hun er alltid i full fart nå. Ikke lenge til Davina begynner i barnehagen heller! Nå blir det noen deilige og fine uker med familien min, for Christopher går ut i pappaperm nå og jeg gleder meg sånn! Å jobbe i skift som vi har gjort nå har ikke vært noe morsomt i det hele tatt. Det å ha maks 2 timer om dagen med hverandre er ikke så moro. Og de to timene bruker vi på å spise middag og ordne litt med Davina.

Men første uken i pappapermen til Chris blir jeg borte. Jeg drar nemlig til Romania i natt! En venninne av meg er der nå og har vært der 3 uker, så siste uken skal jeg være der med henne så reiser vi hjem sammen. Jeg både gruer meg og gleder meg, for jeg har aldri vært borte fra verken Davina eller Christopher lengre enn en helg. Nå blir jeg borte en hel uke!

Jeg bare håper virkelig ikke Davina bestemmer seg for å gå uten å holde seg på noe den uken jeg er borte, for da blir jeg så lei meg! Men jeg vet at det vil gå så bra, for Chris er virkelig flink med henne. Det er også veldig betryggende. De kommer til å ha det så fint uten mamma en uke <3

Nå skal jeg bare ta meg en kopp kaffe, så skal jeg og Davina en tur til byen. Mye må gjøres idag før avreise!

Vi snakkes! Neste blogginnlegg blir fra Romania, hihi <3

Likes

Comments

TALLET ER 8! Tenk, om bare få 4 måneder så er jenta vår 1 år. Jeg syns året har gått så altfor fort og før jeg vet ordet av det skal jeg på jobb igjen. Tro det eller ei, denne arbeidsnarkomanen her har virkelig ikke lyst til å dra på jobb, haha.

Det har blitt en vane å være hjemme 24/7 i ett år nå, så livet mitt er på en måte kun det om dagen. Være med Davina hele tiden og bare gå rundt her hjemme. Rydde huset, lage middag og ja - you name it. Husmorsrollen har tatt over livet mitt, rett og slett.

Noen ganger så kan det bli litt kjedelig, men når jeg ser tilbake nå så har det vært en fryd med glede. Det har vært veldig deilig!

Se så langt hår hun har fått! Det blir bare lengre og tykkere. Det er så fint! Jeg kan faktisk flette henne nå, og hun er helt nydelig med hestehale også. Herlighet, lille jenta mi <3

Også må jeg bare fortelle dere en kjempefin nyhet! Hehe, jeg har skaffet Davina en Instagram-konto. Der vil jeg oppdatere hver dag med bilder av henne og hennes hverdag.

Jeg har fått kritikk for det, både privatmelding og på Jodel (faktisk, lol). Men vet dere hva? Det at Davina blir "eksponert" på nett er verken ditt eller tanta di sitt problem. Og, hvis dere skal bry dere så utrolig mye om hva jeg gjør som foreldre så kan dere heller bidra med å kjøpe bleier og våtservietter. Seriøst.

Det fins verre ting her i verden å bruke tiden deres på. Jeg trur virkelig det hadde vært fred hvis alle hadde brukt den tiden de bruker på å hate og snakke dritt om folk, og heller bruke det til noe fornuftig som f.eks spre glede og rose andre.

Jeg syns ærligtalt det er idiotisk å si at jeg er en dårlig mor fordi jenteungen ikke er 1 år engang og hun har Instagram. Vel, newsflash people - hun har allerede blitt eksponert på nett helt siden fødselen og snart blir det bilder av Davina i selve butikkhyllene. Hver gang jeg blogger så skriver jeg alltid om henne og legger ut bilder, så jeg skjønner ikke greia og forskjellen.

Også tenk en ting a: Mary Kate og Ashley Olsen ble eksponert på landsdekkende-TV da de var små, og serien ble verdenskjent. Så - hold kjeft :- )


Uansett, verdens vakreste baby er 8 mnd idag<3 Mamma elsker deg

Likes

Comments

Det syns på bloggen at ferien har vært! Det skal være sikkert og visst, og det er heller ikke bare-bare å ha en baby i huset når det er fellesferie. Christopher har en uke igjen av ferien sin, og det er utrolig deilig. For da har vi en uke til gode å kunne reise litt nå som de fleste har begynt å jobbe igjen! Spørsmålet er bare hvor vi skal dra, eller om vi drar i det hele tatt. Vi får se :- ) 

Forrige helg var vi og svigers på Nordens Ark i Sverige med Davina. Der var det alt fra tiger, ulv til jærv og frosk. Vi storkoste oss og snuppa vår fikk så utrolig mye inntrykk! Hun elsker dyr, så det var morsomt å ta henne med på en slik tur. 

Farmor og Davina <3

Herlighet, som jeg elsker tigere! De er så utrolig majetiske dyr at jeg nesten vil bli det selv i mitt neste liv, haha. Se så fine de er da!

​Idag skal vi ikke gjøre så mye trur jeg. Skal en svipptur innom Sarpsborg bare. Vi blogges etterpå! Davina er jo allerede blitt 8 mnd idag, så da må det ett eget innlegg til, hihi :* 

Likes

Comments

Idag har det vært en tung dag for mange. 5 hele år siden. Vi hadde minnemarkering på Rødsfjellet idag for ofrene som ble drept, 22 juli. 2011. Halden mistet en vakker sommerfugl. Kjære Elisabeth kom aldri hjem. AUF Halden og Halden Arbeiderpartiet samlet idag for taler og verdi stillhet.

Under kan dere lese talen min. Jeg vil bare si, hold dine nærmeste så godt som overhodet mulig. Så lenge som overhodet mulig. For livet er for kort. <3

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hva jeg skal si. Jeg er tom for ord. Det er nå hele 5 år siden Norge ble rammet av den største ugjerningen siden krigen. Vi var alle i stor sjokk. Vi var fortvilet. Vi var alle i sorg. Vi stilte oss selv det store spørsmålet - hvordan kunne dette skje oss? I trygge, lille Norge?

Vi har alle lært masse fra den dagen. 22 juli 2011. Vi har opplevd sorgen. Sjokket. Fortvilelsen, og ikke minst - det store håpet. Men hva gjorde vi den dagen? Vi slo ikke tilbake med hat og hevn. Vi lot ikke hatet, sinnet og og hevnen gå ut over oss. Tvert imot stod vi sterkere sammen noensinne.

Vi ble en hel nasjon. Aldri før har jeg følt meg så norsk. Vi heiser flagget høyere. Vi reiste oss opp og vi viste kjærlighet. For folket. For landet. Mot terror. Rosene har aldri vært høyere.

Jeg kom til dette vakre landet fra Thailand da jeg var 6 år gammel. Nå er jeg 20. Jeg husker den dagen veldig godt. Faktisk, et av de minnene jeg husker mest av alt. Jeg kom da Norge var samlet som en nasjon. Jeg kom hit på nasjonaldagen. Da jeg ankom Halden, i en bil, så var utsikten fylt med glede. Alle mann veiet det norskeflagget og alle var... Lykkelige. Jeg tenkte inni meg "dette landet er jo helt fantastisk" - samtidig så trudde jeg at alle vaiet i vei med flagg, blåste i fløyter og musikkorpset spilte nasjonalsangen på grunn av at jeg kom til dette landet.

Men der tok jeg jo grundig feil. Allikevel, så liker jeg å holde fast til det minnet for alltid. For jeg visste inni meg, at her... Her kommer jeg til å stifte familie og bo for resten av livet. Jeg hadde rett. Vi ser forskjellige ut. Utseendemessig (noen hvite, brune, svarte, røde og listen fortsetter), men jeg har lært med årene at på innsiden så er vi ikke så forskjellige som vi skal ha det til. Vi har samme tanker. Samme følelser. Alle har en bakgrunn. Ulike religioner. Men alt i alt, så er vi EN nasjon. Vi er like, alle mann. Og, vi må aldri glemme det. Den verden vi lever idag, er ikke lenger den vi kjenner til. Men vi må bare stå sammen. Kjærligheten overvinner alt. Ingenting løses med vold.

Vi viste terroren for 5 år siden ved å stå sammen som en hel nasjon. Ingen var ulike og alle var likegyldige. Vi var alle like mye verdt. Jeg står den dagen idag og jeg ser på datteren min. Min 7,5 mnd gammel jente. I hennes 7,5 mnd lange liv, så har vi sett, hørt og for noen opplevd skyting, drap, terror, fattigdom og flere ødelagte nasjoner. Jeg vil minne henne hver dag på at uansett hvor vi er, uansett hvor man befinner seg så vær tapper og vær snill.

Bruk den makten du har, fra din egen stemme. Vis den solidariteten, kjærligheten og godheten. Det er akkurat DET som slår tilbake all hat, alle fordommer. Det er det terroren frykter. Det er akkurat det vi må holde oss til. Verden er på sitt verste den dag idag. Men Norge har vist at vold ikke løses med vold. Vi viste verden noe de aldri hadde sett maken til. Verden snakket om oss. De hyllet oss.

Måten vi taklet terroren på er beundringsverdig. Måten vi stod sammen på. Beskrivelse av Norge "mangfold, solidaritet og humanitet" - dette er våre åpne og tillitsfulle verdier, og felleskap. De døde ikke forgjeves. De døde for det de stod for. For de flotte verdiene vi har i dette landet. De stod mot hat. Mot ekstremister. Mot fordommer og mot fremmedfrykt. Vi må aldri glemme det. Det spres mer enn noensinne her i Norge og andre land. Men sammen må vi vise. Norge er et lite land. Vi er små, men sammen er vi store. Vi må holde oss sammen. Og det er nettopp dette vi må ha i våre hjerter. Det er nettopp dette som kan stoppe all hat.

Og, jeg siterer "om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen". Da sier jeg den dag idag "om DE kan vise så mye hat, tenk så mye tapperhet, kjærlighet og godhet vi kan vise sammen! For vi er mange. Som en hel nasjon. Som det Norge har!" Dette er den måten vi skal hedre våre kamerater på. For vi er mye større enn det mange tror. Mine kjære kamerater. Vi hever rosene høyere i år. La oss spre den kjærligheten, tapperheten og godheten vi har. Legg ned våpnene og hev fram rosene. For jeg - jeg har en drøm. Den drømmen er å slå all hat med kjærlighet. Sammen med dere.

Likes

Comments