Etter en lengre periode med veldig veldig mye jobb var det herlig å sette seg på flyet mot destinasjon no stress.

Kapp Verde er et fantastisk øyrike. Jeg bodde på øya Boa Vista. Kan anbefale en tur hit, men om jeg skulle gjort det igjen hadde jeg ikke valgt all inclusive. Da hadde jeg valgt et søtt lite hotell/vertshus i Sal Rei. For å virkelig få leve som en kappverdianer. Folket her er skikkelig rolig og avbalanserte, og jeg opplevde ikke noe ubehagelig på denne reisen.

Bildene over er fra den tidligere hovedstaden på øya, Rabil. De la hovedstaden her fordi da så de når piratene kom, og da hadde de sjangsen til å gjøre motangrep. Senere ble det for tungvint å ha hovedstaden her, siden havnen og tollen lå i Sal Rei.

Sal Rei er en av de søteste hovedstadene jeg har vært i. På hele øya er det bare en prest, så gudstjenestene varierer fra sted til sted hvordan dag den holdes på. Sal Rei er det søndager som er dagen for gudstjeneste.

Det var også ett fiskemarked i Sal Rei. Her jobber det bare kvinner.

Den største turistattraksjonen på Boa Vista er skipsvraket på Santa Maria stranden. Det har ligget her siden 1968, og blir bare mer og mer fortært av havet. Det sies at innen 10-15 år er det helt borte. Når det strandet var det ca. fem ganger større enn det er nå. Hvordan det grunnstøtte er det mange teorier om, så hva som er den rette strides de lærde om.

Nå venter hverdagen hjemme... føler meg ikke helt ferdig til å reise tilbake helt enda.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

I sommer i år var tiden inne for ett etterlengtet venninnebesøk. I fjor sommer var nemlig min venninne fra Indonesia på Norges besøk, og fikk beskjed av henne neste år er det din tur. Jeg er ikke sen å be, selv om flyturen er lang. Så jeg bestilte reisen, og plutselig var jeg på en ny PG spennende plass.

Nena måtte jobbe litt under oppholdet mitt i Indonesia, men jeg ble med til byen hun jobber i - Jogjakarta. Mens hun var på jobb, var jeg turist og oppdagelsesreisende. Besøkte det tempel, her ble jeg den største turistattraksjon. Eneste hvite, blonde og blåøyde i mils omkrets. Sånt blir det photoshoot av. Tror jeg sto i ca. 45 min å ble tatt bilder av sammen med alt fra unge jenter til eldre menn 😅

Likes

Comments

I nedtellingen til neste eventyr mimrer jeg litt tilbake til eventyrene mine det siste året.

Først ut er Cuba, land med store kontraster. Kontraster innad i landet med Varaderos hvite strender til det fargerike Havanna. Uansett hvor man befinner seg på øya så er smilet og latteren ikke langt unna. Kontrastene er også store i forhold til det livet jeg er vant med i lille Norge. Tiden har stått tilsynelatende stille siden revolusjonen.

Selv om USA og livet der virker fjernt, er det ganske nært. På en av kveldsturene våre langs stranden i Matanzas ser vi lyset i Miami - fjernt men samtidig så nært. Siden revolusjonen er det mange som har benyttet sjøveien fra Cuba til USA og forhåpentligvis ett bedre liv. Bilde under viser lyset i Miami, og hvor nært men samtidig fjernt det er.

Noen kulinarisk opplevelse var ikke Cuba. Mulig på grunn av mangel på råvarer. Jeg vet bare at her spiste vi mye merkelig... små blekkspruter, krokodille🐊🐙
Jeg overlevde det også, men var ganske skeptisk til noe av det jeg måtte putte i munnen. Julemiddagen vår var forresten en slags hamburger på et gatekjøkken. Grevinnen og hovmesteren ble da (som hør og bør) byttet ut av latinske rytmer og ei mannerumpe på matfatet.

Måtte prøve strandlivet i Varadero. På første forsøk åpnet himmelen seg, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har opplevd så mye regn komme ned fra himmelen. Ikke engang i Bergen💦 så vi måtte gjøre ett nytt forsøk noen dager etter.

Nyttår ble feiret i Havanna, og salsarytmer på takterrassen på ett hotell. På slaget nytt år 2016/17 hadde vi beveget oss ned til Malecón for å høre kanonene skyter inn det nye året. En fin start på ett nytt år, nye opplevelser og nye inntrykk.

Et fantastisk land - må virkelig oppleves 🇨🇺

Likes

Comments

Første innlegget får vel bli en slags presentasjon av meg selv... Så hvem er jeg egentlig, er vel spørsmålet som jeg skal prøve å finnet svaret på.

Har vel alltid vært en nysgjerrig sjel. Alltid hatt flere spørsmål, enn hva jeg har fått svar på. Så i et forsøk på å finne svar, drar jeg ut på eventyr til både nært og fjernt.

Av utdannelse er jeg ingeniør, har stort sett jobbet med store samferdselskonstruksjoner siden jeg var ferdig utdannet. Har er liten forkjærlighet for bruer. Det som er så fint med bruer er at de i tillegg til å være en overgang fra ett sted til ett annet er at de kan også symbolisere overgang fra en tid til en annen, mellom kulturer og enkelt mennesker. For meg så signaliserer en bru trygghet, samhandling mellom mennesker - toleranse og utvikling.


Likes

Comments