Jeg kommer når du minst venter det.

Jeg plager deg, jeg gjør deg liten og svak.

Jeg tråkker på deg når du er nede.

Jeg hindrer deg i hverdagen, og du blir aldri kvitt meg.


Jeg er stikkingen i ditt bryst, og jeg er svetten i din panne.

Jeg tar pusten fra deg, og får deg til å gråte.

Jeg gjør alt jeg kan for at du ikke skal føle deg trygg, og jeg nyter det.

Jeg sitter på skulderen din som en sort skygge du aldri får dyttet bort, og forteller deg løgner for å gjøre deg redd og usikker.

Når du gråter, så smiler jeg.

Jeg er her kun for ødelegge deg, og når jeg først har deg, i min hule hånd kan ingen ta deg ifra meg.

Jeg gjør deg til det menneske jeg vil du skal være, ikke det du vil være selv.

Jeg styrer deg, du tilhører meg, og hvis du ikke gjør som jeg sier, så får det konsekvenser.

Jeg får deg til å stenge deg inne, og unngå andre mennesker.

Jeg får deg til å tvile på deg selv.

Du er ikke bra nok.

Du klarer ikke dette, du får det ikke til.

Du er ikke pen nok.

Du er svak.

Ingen liker deg,

Du fortjener ingenting.


Jeg styrer deg, og du er min.


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Sikkert alle mennesker, spesielt jenter.. Har vel en eller annen gang kopiert andre jenter, hermet litt etter dem osv, for å bli likt av dem..

Men det kommer vel til et punkt hvor vi utvikler oss, finner oss selv, vår egen identitet og vår egen personlighet.

Desverre så er det jo ikke sånn for alle, og det finnes de menneskene der ute som uansett alder, fortsatt kopierer andre, og ikke helt har sin egen stemme enda.
Og jeg kjenner jeg blir så irritert, og frustrert!

Joda, noen ganger så er det kjempehyggelig, og jeg tar set som et kompliment om noen jeg kjenner (eller ikke kjenner) gjør noe som jeg gjør, kjøper det samme som meg, osvosv..
Det blir jo en slags bekreftelse på at de liker det jeg gjør, og liker min smak, og det er jo superhyggelig!

Men det kommer jo også til et punkt når du ser en person, som du godt vet hvem er, konstant kopiere alle andre, og aldri være seg selv, men bare en megamiks av alle sine kjente..
Når det menneske er med en venn har den en personlighet, og liker de tingene, og når den personen er med en annen venn har den en helt annen personlighet, og misliker plutselig de tingene, fordi det er det den vennen gjør ?...

Virkelig?

Kanskje er det fordi du er så usikker på deg selv, og så redd for at dine venner ikke vil like deg om du har forskjellige meninger enn hva de har?
Kanskje er du redd for å miste dem, om du slipper deg selv ut og frem?

Hvis det er tilfellet, så er det fryktelig trist..

Eller kanskje du rett og slett ikke har funnet deg selv like tidlig som oss andre..
Uansett hva grunnen er, så vil jeg virkelig råde deg til å finne ut av det, være deg selv, og slutte å herme etter og kopiere alle andre, fordi jeg kan love deg at om du ikke slutter med det, så vil folk gå lei.

Vær deg selv, og hvis dine venner ikke liker deg da, nei.. Da hadde du feil venner uansett.
Det er bedre å bli mislikt for å være den du er, en å ha venner som liker deg for noe du ikke er.

Så igjen ;

Takk.

  • 26 lesere

Likes

Comments

Det er ganske frustrerende å vite at den eneste personen som står i veien for min lykke er meg selv...

Når man sliter med angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelser, så blir det utrolig vanskelig, til og med faktisk helt umulig noen ganger å se på livet, og de daglige utfordringene som dukker opp, med et lystig sinn og en optimistisk innstilling.

Hakuna matata du lissom..
Ingen bekymringer?

Jeg har ganske mange igrunn jeg.
Jeg bekymrer meg til og med over ting som ikke er noe å bekymre seg for i det hele tatt.
Jeg stresser meg selv opp, og sliter meg selv ut så mye over alle mine bekymringer at jeg til slutt sitter igjen tårevåt, fortvilet og nesten utrøstelig.

Jeg er min værste fiende..
Men jeg gjør værtfall så godt jeg kan!

Såå..
Når du stresser, (kanskje overreagerer littegranne...?)

Note to self:

1. Pust, inn med nesa, ut med munnen.
2. Er det noe du får gjort for å løse det nå? Gjør det!
Hvis ikke? Nei, da er det ikke nødvendig å bruke tid og energi akkurat nå på å stresse over det heller.
3. Ta deg en god, lang dusj, det roer faktisk ned både kropp og nerver.
4. Ta til deg gode råd fra andre, ikke bare la det gå inn det ene øret og ut det andre, (fordi: åå, ingen vet hvordan jeg har det, og ingen kan hjelpe meg osvosv..)
Ja, uff, stakkars deg.. gi deg a!
La andre slippe til når det blir for mye, så vil du bli positivt overrasket!
5. En lang god klem hjelper alltid! Det er faktisk forsket på det.. Det hjelper mot både stress og depresjoner!

Og til slutt, hvis du helt ærlig med hånden på hjertet kan si, at du gjør så godt du kan!

Ja, da burde du være stolt av alt du får til.

  • 48 lesere

Likes

Comments

Nå er jeg bare sliten..
Jeg er sliten av alt det vonde, sliten av å ikke få gjort noe, sliten av å ligge i ro hele dagen og ikke ha noe energi, uten å ha gjort noenting for å bli så sliten..
Jeg er rett og slett sliten av å være sliten!

Jepp.. Akkurat sånn føler jeg det..
Og hva gjør man da?

Ja, det er jo sannelig et ganske godt spørsmål, som det desverre ikke finnes noe fasit på.

Jeg blir egentlig utrolig flau når jeg har sovet til 17-18, og de jeg kjenner spør meg hvordan dagen min har vært, og jeg svarer flere timer etterpå at jeg akkurat hat stått opp, og at jeg er trøtt og sliten.

Jeg er ikke flau over mine diagnoser, og det jeg sliter med, jeg er ikke flau over angsten og depresjonen, og alt som følger med.
Jeg er flau over at jeg er sliten, når jeg ikke har gjort noenting..

Sliten av å gå rundt og føle meg som en følelsesløs zombie, som bare eksisterer, men ikke lever.

Men herregud, ta deg sammen kvinne!
Bare stå opp på morgenen, og legg deg på kvelden, det er da ikke så jævla vanskelig?!

Hmmm.. Nei, det burde værtfall ikke være det?
Noenganger så klarer jeg jo faktisk og legge meg ganske så innafor normal tid på kvelden også! (Wow, flinke meg)
Ikke at det hjelper noenting?😂
Jeg sover jo like herlig lenge uansett?

Jaja, så henger jeg litt etter da, også er det vel sånn det er i perioder for de som har depresjoner..
Og enkelte ting kan man trene på å mestre, mens andre ting må man bare lære seg å leve med.

Så til deg som sitter der og er utrolig sliten, og føler at det er så mye du skulle gjøre som du ikke har fått gjort:
Smil, ikke prøv å sov bort problemene, for det hjelper ingenting.

Tro meg, jeg har prøvd i flere år!

  • 76 lesere

Likes

Comments

Hva vil det egentlig si da? Jeg er gal..
Mange mener at det jeg er unormal, gal, lat osvosv..
Hvorfor det? Fordi jeg ikke er som alle andre?
Fordi jeg har mine problemer og utfordinger i hverdagen som gjør at jeg ikke får til alt det jeg skulle ønske jeg kunne..?
Fordi jeg ikke får til alt alle andre mener et "normalt" menneske burde klare?
Jeg liker ikke å sette merkelapper på mennesker.
Vi er alle forskjellige og unike på hver våre måter, og jeg mener at det er helt fantastisk!
Jeg har så klart mine dager hvor depresjonene slår til og jeg blir frustrert, irritert, og roper ut: Hvorfor kan ikke jeg bare klare alt det alle andre klarer?

Men det er jo helt feil!

Det er mange andre som ikke får til de tingene også, som å jobbe, gå på skole, og noen dager faktisk bare stå opp fra sengen..
Og sånn er det. Det er jo bare sånn livet mitt kommer til å være, og jeg får ikke endret på det.

Jeg får også til mye som andre mennesker ikke klarer!
Jeg er ærlig, og jeg sier meningene mine.
Uansett hvor mye andre kanskje vil mislike det jeg har å si, så er jeg ærlig. Og det er noen som mange ikke klarer.

Noe av det værste jeg vet, det er folk som sier: skjerp deg! Ta deg sammen! Du er bare lat!

Virkelig?
Hvem er du til å uttale deg om min hverdag og mitt liv? Du vet ikke en dritt!
Folk som tror de vet bedre hvordan jeg har det og hva jeg går igjennom enn det jeg vet selv, det provoserer meg så ufattelig mye.
Til de så har jeg bare en ting å si...
Ta deg en jævla bolle..
Jeg driter i om du har opplevd akkurat det samme som meg!
Det har ingenting å si. Alle mennesker opplever og takler ting forskjellig, og om du får til å leve og opprettholde en normal hverdag til tross for alt det, såå.. Fint for deg.
Jeg har en nyhet til deg jeg, til deg som bare ber folk som meg om å slappe av, og å ta oss sammen:
Vi er alle forskjellige, og vi takler ting på ulike måter.
Så når du tenker at du skal si noe sånt til noen igjen, så ber jeg deg ta deg te helvette sammen, og tenke igjen.
Ikke alle i verden er som deg, og takk skaperen for det!

Takk.

  • 77 lesere

Likes

Comments

Er ikke akkurat noe å skyve under teppet at jeg sliter psykisk. Har gått til psykolog og diverse andre ting siden jeg var svært liten, og har opplevd min mengde med dritt opp igjennom livet.
Det gjør jo selvfølgelig at man opparbeider seg ganske sterke meninger om diverse ting, og jeg har aldri vært særlig flink til å pynte på sannheten.
Her kommer det til å komme rett ut, uten filter, akkurat hva jeg mener om både problemene jeg møter i hverdagen, og diverse andre ting som fanger min interesse.
Jeg skriver for min egen del og ikke for andre, men velger å gjøre det åpent, så andre kan lese om de ønsker.

Hvem vet, kanskje du til og med vil kjenne deg litt igjen?

  • 81 lesere

Likes

Comments