Det er lenge siden jeg har skrevet et innlegg nå...grunnen til det er ganske enkelt selvsabotasje..

Jeg har den siste tiden blitt mester på nettopp dette,og det er ikke noe jeg er stolt av. Heller tvert imot. Det er derfor jeg nå velger å skrive litt om det.
Om det er for min egen terapeutiske selvinnsikt eller for andre,det har jeg ikke bestemt meg for ennå
🙈
Uansett,hva er selvsabotasje og hvorfor er vi så forbanna gode på det?

For min egen del handler det vel ganske enkelt om at selvsabotering er enkelt og trygt mens suksessen jeg drømmer om er ukjent,og dermed utrygg. Når noe fint skjer justerer man det ubevisste tilbake til det gamle kjente.
Jeg spør meg selv ,hvorfor holder jeg på sånn ? Hva får jeg ut av det? Ikke en dritt annet enn å gå flere skritt tilbake enn fremover...

Svaret er enkelt etter noen runder med
innsikt..selvsabotasje dekker dypere behov og fungerer som avledning fra vonde følelser.
Jeg spør sjelen /ånden min:kan du klare å dekke behovet på en bedre måte? Kan du akseptere og romme følelsene dine,og bare være i det?

Klarer du det?
Selvsaboterer du?

I hverdagen skjer det nesten automatisk.
Mobilen vekker deg med et hyl, og før du rekker å reagere er selvsaboteringen igang.
Slumre..litt til..trenger ikke sminke meg,dusje gjorde jeg i går kveld..frokost tar jeg senere for jeg er jo ikke sulten..også går lista videre..vips så er du i gang med en god dose selvsabotering og vær så god..ha en kjip dag lissom..!!

Jeg vet at jeg ikke er Alene om det,men ikke mange tørr innrømme det. Men jeg skal innrømme det fordi jeg vet at alt sitter mellom øra.

Vi vet jo godt at vi ikke skal flørte med den gifte mannen. Overspise eller sprekke kles-budsjettet..men vi gjør det fordet..forbanna indre jævel..
Hvilket behov eller følelser er det du undertrykker nå?
Stå i det. Aksepter situasjonen og løs det.
Er ikke det bedre enn å sabotere din egen lykke?
Er det en øvrig grense på hvor godt vi kan ha det? Er det derfor vi ødelegger for oss selv ? Det tror jeg,hvorfor..fordi fallhøyden er jo selvfølgelig større om vi våger å være lykkelige..har du tenkt på det?
Det sitter mellom øra,så slutt...NÅ!
Du fortjener å være lykkelig og det første skrittet til å oppnå det ,er å jobbe med din egen indre forestilling.
Selv om du snubler så se på det som fremgang. Uansett.og du bygger muskler. Muskler til å klare opp på livets hest igjen!
Det er i selvsabotasje du lærer mest...så det så
❤️

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Syns du det er kjipt å besøke legen? Det er ennå verre om du ikke gjør det!!!!

Visste du at Livmorhalskreft er den tredje største kreftformen som rammer kvinner på verdensbasis?

Halvparten av alle kvinner som får livmorhalskreft er under 50 år, og det er heller ikke uvanlig å være under 40.

I Norge får cirka 300 kvinner livmorhalskreft hvert år og i underkant av 100 kvinner dør av sykdommen.

Ifølge Kreftregisteret er det observert en økning på rundt 30 prosent i antall tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner under 40 år de siste årene.

Det antas at noe av årsaken til denne økningen kan skyldes at unge kvinner er de som i minst grad møter opp for å ta celleprøve.

Så kom deg til legen!

Jeg er en av de som har stemt nei til å gi mine barn vaksinen ,men det har jeg gått tilbake på!

Anbefaler HPV-vaksinen
I tillegg til å ta jevnlige celleprøver anbefaler gynekologen også at man tar HPV-vaksinen for å beskytte seg mot å bli smittet av HPV.

I dag tilbys HPV-vaksine til alle 12-13 årige jenter som en del av vaksinasjonsprogrammet. Den beste effekten av vaksinen har man dersom den tas før jentene er seksuelt aktive, men det betyr ikke at den kun er aktuell for de yngste.

Dagens HPV-vaksine kan forebygge opp til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.


Vær snill å sjekk deg❤️🙏🏻

Likes

Comments

Jeg er en av de som alltid har nesa mi nede tlf,og javisst er jeg en multitasker tatt ut av andre dimensjoner , og min unnskyldning Er jobb...eller?

men det er jo bare forbanna trist!

Jeg ser rundt meg nå. Folk som sitter i parker. På restauranter. Går tur med kjæresten sin -seriøst,det er mobiltelefonen de går tur med,ikke kjæresten !

Og det er så trist at jeg får helt vondt inni meg.
Har vi glemt øyeblikkene i livet, hvor er fantasien vår?
Vi samler "minnene våre" i mobiltelefonen. DET er Det vi gjør...og det er forbanna trist.

Nå om dagen er det veldig stort fokus på dyrevelferd og kreft...og valg da...men ærlig ,ingen av partiene som står til valg nå er verdige. Det er min mening. Så derfor velger jeg å dedikere tiden min til temaer som jeg syns er mer viktig.

Kreftsyke og dyrevelferd er begge deler temaer jeg holder tett til hjertet.
❤️🐾

Og flere før meg har laget mange innlegg om disse temaene,og ærlig mange av de har jeg bare lagt merke til og skrolla videre....


Men nå som jeg er ansvarlig for ahwf-Norge vet jeg hvertfall at vi kan gjøre en forskjell. Stå opp og gi dyrene en stemme
🐾🐶 der legger jeg mye av min energi.

Men et annet tema er kreft. Spesielt den siste tiden når jeg møter mennesker som er rammet og ser hvor verdifullt livet er.
Hvor fort ting kan endre seg....

Marthe sundby er en venninne av kjæresten min,og jeg leser daglig om henne. Hennes kamp samt andre mennesker jeg har fått gleden av å kjenne som er rammet av ulike typer kreft vekker min oppmerksomhet.

Det har blitt dannet en side om Marthe sin kamp hvor du kan lese om hvordan du kan bidra...


https://www.spleis.no/project/13351

Vi kan alle sammen utgjøre en forskjell!

Bidrag kan gis via denne spleis-portalen eller på følgende måter:

Vipps bedrift "alle kan hjelpe noen"

#117997 (merkes "Teddy")

Vipps privat: 94033440 (merkes "Teddy")❤️


Jeg har bidratt. Det Håper jeg også du gjør❤️🙏🏻

Likes

Comments

Vi mennesker er rare,vi lever i våre egne bobler. Våre egne sannheter basert på vår egen model av verden.

Vi utagerer,sørger,elsker og hater...
Vi er samtidig vanedyr.
Vi følger strømmen,følger plikter ,gjør vårt beste for at vår partner,barn ,familie og arbeidskollegaer/sjefer skal ha det bra og være fornøyd med oss..

Vi trives med våre vaner...stå opp,følge rutiner,leve i tidsklemma og innimellom skeier vi ut og LEVER !
Når vi faktisk kjenner på livet da lever vi🌈

Vi gjør noe annet enn forventet,vi tar spontane avgjørelser-reiser,slutter i jobben,forlater partneren eller flytter...kanskje tilogmed blir vi egoistiske på en god måte og faktisk vender blikket innover og ser hva som er best for deg selv akkurat nå❤️ også føler vi Oss nesten litt crazy😂🙈

Når vi gjør det,føler vi det godt med oss selv ,og vi nyter livet fordi vi har valgt endringen selv#adrenalinet bruser i årene❤️

Men hva skjer om brått livet tar avgjørelsen for deg,det skjer en uventet forandring som omrokkerer på hele livet du trodde du hadde kontroll over?!

Hva gjør vi da?


Katastrofetankene kommer og tar over totalt..

Hvem er jeg?
Hva gjør jeg?
Hva med partner-barn?
Jobben?
Økonomien?

Hva er skjedd? Hvorfor gikk han/hun?
Hvorfor mistet jeg jobben?
Hvorfor ble jeg syk?

Det er rart hvordan vi elsker og hater forandringene i livet...og ikke minst hvor avhengig vi er av å ha kontrollen..


Jeg kan ikke snakke for alle,kun mine egne erfaringer...det som skjer når livet får deg til å stoppe opp og gjøre forandringer er at vi faller...og faller..og faller...til vi når bunnen,fordi vi har ikke tatt valget selv...helt til noen rekker ut en hånd og hjelper deg opp.
Fordi opp skal du ....ikke sant?


Likes

Comments


Gjennom livet har jeg selv følt mye igjennom denne kroppen. På godt og vondt..jeg har vært langt nede av ulike grunner gjennom min oppvekst og i min voksne tilværelse.Alle bærer vi med oss en baggasje som til tider kan føles blytung å bære..
Vi sliter oss gjennom,noen søker profesjonell hjelp og andre støtter seg til familie og venner.
Vi graver oss selv opp av gjørma og livet går videre...men et sted på veien setter dette spor,spor som blir til arr i oss. Til og med manifesterer det seg i vår fysiske kropp og gir oss kroniske plager. Vi går til legen og blir dytta på medisiner,beroligende og anti-deprisive tabletter..jeg vet,for jeg har vært der.Det hjelper kanskje der og da,fordi vi får "hjelp" og et spark bak til å få hjulene våre til igjen å bevege seg..ja livet MÅ gå videre.
Vi føler oss bedre,vi finner tilbake gleden...men er gleden ekte? Lurer vi Oss selv? Har du stått i speilet noen gang og snakket ærlig med deg selv?
Hvilke svar du får av deg selv kan for noen være skremmende men alikevel oppvåkende...det kalles å være ærlig med seg selv!


Traume er en av livets kjensgjerninger, men det behøver ikke å være en livstidsdom.

Traume og sjokk er en indre tvangstrøye som skapes når et ødeleggende øyeblikk fryser til – og vedblir over lengre tid. Det kveler vår væren og våre forsøk på å bevege oss fremover i våre liv. Det bryter vår kontakt med oss selv, andre, naturen og vår ånd. Når vi mennesker overveldes av en trussel, fryser vi til av frykten....

Det er som om vår instinktive overlevelses-energi er bundet opp uten å ha noe sted å reise.....

Men som jeg har selv erfart og observert har Vi mennesker den naturlige evnen til å tine disse tilfryste øyeblikkene, og bevege oss videre i våre liv. Takk Gud for det!

Vi trenger ikke å holde oss fast til fortiden, og lindre ettervirkningene av ødeleggende øyeblikk igjen og igjen. Ved å forsiktig vekke den medfødte evnen til å møte frykten blir tvangstrøyen åpnet opp. I det vi ikke lenger er bundet av fortiden, vil en rik fremtid med nye muligheter utfolder seg. Vår evne til å leve i øyeblikket utvikler seg, og avslører for oss den tidløse essens av øyeblikket ” her og nå ”!

Jeg spurte meg selv hvordan kroppen fungerer og hva kan jeg gjøre for å hjelpe meg selv og andre?!

Dyr lever til daglig med " å spise eller å bli spist”, og traumatiske hendelser som truer deres liv er en naturlig del av livet. Likevel blir de ikke traumatisert. Altså har dyr instinktive mønstre for å forløse stress og traumer.

Når vi opplever en trussel mot vårt liv,fysisk eller psykisk trekker kroppen seg automatisk sammen mot fosterstilling.spesielt når får føle på svik. Sorg og frykt.. Altså er dette en reaksjon som ligger naturlig i kroppen vår. Kroppen vår er programmert til å reagere etter et fast mønster under "fare".

Jeg lærte under min søken etter svar og gjennom studiet jeg tar som helhetsterapaut på Solstad-akademiet og gjennom en fantastisk lærer,cecilie Hunvik.
At Det som gjør dette komplisert er at vi i motsetning til dyrene ikke bare har en kropp vi ønsker å holde i live, men også et ego – en identitet. Når vi opplever noe som truer vår identitet, vil vi ofte reagere med de samme instinktive reaksjonene som om det var en fysisk trussel mot vårt liv.
Visste du forresten hvorfor du blir rasende sint og reagerer helt bortenfor fornuft? Det er fordi ditt limbiske system tar over og overkjører den logiske delen av din hjerne. Ditt ego og selvverd føler seg truet og dermed tar mer primitive deler av hjernen over og du reagerer som om du er truet på livet!

I vårt samfunn opplever vi ikke så ofte fysiske trusler som " å spise eller å bli spist" som i dyreverden,men vi lever til daglig med trusler mot vår identitet. Særlig i barndom og tenårene opplever mange mye som kan oppleves som traumatisk. Om slike opplevelser ikke får utløp, så blir de værende i kroppen. Musklene som trekker seg sammen under fare, forblir gjerne anspente. Vi gjenkjenner alle dette automatisk når vi ser en fremmed person på gaten. Vi ser om vedkommende går rundt med rak rygg eller om vedkommende går framoverbøyd. Vi tolker kroppsspråket automatisk. Vi ser om vedkommende er fri til å være seg selv eller holder seg selv tilbake.

Det er så trist og se..vi kan se det helt ned i barnehage alder....

De vanlige symptomer på at traumer er lagret i kroppen, er søvnproblemer, angst, depresjoner, migrene osv. Kroppen har en naturlig rytme for søvn og våkenhet. Når vi ikke får sove, så er det et tegn på at noe i kroppen forstyrrer denne syklusen. Ofte er det at adrenalinet vårt er i gang. Et annet symptom på høyt adrenalinnivå i kroppen er at vi lett overreagerer på situasjoner. Vi gjenkjenner dette fra situasjoner der vi har stilt et enkelt spørsmål, og vedkommende reagerer med et sinne som ikke står i forhold til spørsmålet vi stiller. Når symptomene er knyttet til sinne, hyperaktivitet og lignende så er det et tegn på at det sympatiske nervesystemet er aktivert. Om symptomene går i retning av utbrenthet, følelse av tomhet, manglende tilstedeværelse, følelse av å ikke være i kroppen, så er det et tegn på at det parasympatiske nervesystemet er aktivert. Dette er den funksjonen som gjør at vi i en faresituasjon ”fryser” for å ”spille død”, slik at en angriper skal miste interessen. Om denne reaksjonen ikke får utløp, så vil vi fortsette å kjenne oss paralyserte, utenfor kroppen, nummen i kropp og følelser. Andre kan oppleve oss som fjerne og passive.

Vi mennesker er designet til å oppleve stressende og traumatiske situasjoner....Desverre....Alle arter på Jorden er det. Vi er designet til å overleve. Det er også gjennom vanskelige situasjoner at vi lærer. All utvikling er resultat av at man har opplevd utfordringer, overlevd dem og lært noe nytt. Det er dette som er evolusjon. Når vi kommer i kontakt med det som har vært traumatisk og vi kan gi slipp på dette, kan vi også lære fra det.

Vær stolt for faen,smil til deg selv. Rett deg opp og klapp deg selv på skuldra. Du fortjener det!



Ble du klokere?
Kjenner du deg bittelitt igjen i dette,det gjør jeg ☺️
Hvis ikke,ja da gleder jeg meg med deg over å ha delt dette og for meg er det sånn at om jeg da kan nå frem til bare en person som kan dra nytte av dette innlegget da livet plutselig "tar " dem,ja da er det vel verdt alle ordene i skrivende stund!


Hvordan man kan forløse dette ved hjelp av behandling og selv-hjelp skal jeg skrive om senere...😊

Jeg ønsker deg en fin helg,lev her & nå!

Likes

Comments

Mange spør meg daglig..spår du i kort og fungere det? La meg si det slik..

Alle ønsker vi å realisere oss selv,selv om veien vi går ofte innebærer omveier. Sidespor og tilbakesteg.. ja oftere dette enn en jevn fremgang...de individuelle stiene er unike,men milepælene er universielle!


La oss feks ta et legg av kort som kalles Narren vei.eller reise... din reise...

Den går tilsynelatende greit. Fra en type erfaring til den neste,men det er sjelden læringskurven vår er like strak.

Vi gjør feil,hopper over leksjoner i livet og mislykkes i å realisere vårt potensiale.
Vi mangler kanskje motet og innsikten som behøves for å oppdage de dypeste nivåene av vårt eget potensiale.
Vi møter "veggen" gang på gang... gjør de samme feilene om og om igjen.... tilfeldig?
Har vi lært vår lekse?

Man blir nødt til å møte den om og om igjen før leksen er lært...

Tarot er et verktøy som stammer fra Italia fra tidlig 1400 og har senere blitt trykket i flere former.

I tarot lesning er det en søker/person som oppsøker en leser/tyder kortene.

De aller fleste ser på tarot som skummelt,forbinder det med ei gammel dame i et mørkt smug som skremmer vettet av unge jomfruer med sin dystre spådom...
Det er bare tull...tarot er fantastisk ,men ikke tryllekunst og det Er ikke leseren som holder nøkkelen til svaret,for svarer er i DEG!


Selve prosessen er enkel. Svaret ligger i ditt ubevisste sinn. Det dype Nivået av hukommelse og årvåkenhet som befinner seg inne i hver enkelt av oss❤men utenfor de hverdagslige opplevelsene.

Når man opptrer i det ubevisste sinn kan det føles ut som ting bare faller ned i hodet på oss...livets hensikt svekkes,og man mister målet...men når man blir vist i feks tarot. Kortenes veiledning oppleves livet /problemet/spørsmålet vi sitter med annerledes.

Tarot viser oss beskjeder i bilder og forbindelser.
Viktigere er tarot fordi det bringer frem en mening fordi vi har et oppriktig ønske om å avsløre en dypere sannhet om livet. Ved å søke på denne måten godtar vi at den finnes og gir den en sjanse til å åpenbares.

Kortene oppfører seg som en klok rådgiver som kjenner oss godt. Som forstår hva vi trenger og leder oss i riktig retning.

Jeg kaller det rådgiveren for sjelen 🙏🏻superbevisstheten,eller ditt optimale potensiale.
Vi har alle en indre guide. Som tjener oss,den er alltid med oss fordi den er en viktig del av deg,du kan ikke ødelegge den ,men du kan overse den....
Når du åpner opp for tarotens veiledning signaliserer du til din indre guide at du er åpen.

Tarot er speil som reflekterer tilbake til deg de skjulte sidene av din egen unike bevissthet.
🔮😉

Likes

Comments

Det er lenge siden jeg har skrevet et innlegg nå...grunnen til det er ganske enkelt selvsabotasje..

Jeg har den siste tiden blitt mester på nettopp dette,og det er ikke noe jeg er stolt av. Heller tvert imot. Det er derfor jeg nå velger å skrive litt om det.
Om det er for min egen terapeutiske selvinnsikt eller for andre,det har jeg ikke bestemt meg for ennå
🙈
Uansett,hva er selvsabotasje og hvorfor er vi så forbanna gode på det?

For min egen del handler det vel ganske enkelt om at selvsabotering er enkelt og trygt mens suksessen jeg drømmer om er ukjent,og dermed utrygg. Når noe fint skjer justerer man det ubevisste tilbake til det gamle kjente.
Jeg spør meg selv ,hvorfor holder jeg på sånn ? Hva får jeg ut av det? Ikke en dritt annet enn å gå flere skritt tilbake enn fremover...

Svaret er enkelt etter noen runder med
innsikt..selvsabotasje dekker dypere behov og fungerer som avledning fra vonde følelser.
Jeg spør sjelen /ånden min:kan du klare å dekke behovet på en bedre måte? Kan du akseptere og romme følelsene dine,og bare være i det?

Klarer du det?
Selvsaboterer du?

I hverdagen skjer det nesten automatisk.
Mobilen vekker deg med et hyl, og før du rekker å reagere er selvsaboteringen igang.
Slumre..litt til..trenger ikke sminke meg,dusje gjorde jeg i går kveld..frokost tar jeg senere for jeg er jo ikke sulten..også går lista videre..vips så er du i gang med en god dose selvsabotering og vær så god..ha en kjip dag lissom..!!

Jeg vet at jeg ikke er Alene om det,men ikke mange tørr innrømme det. Men jeg skal innrømme det fordi jeg vet at alt sitter mellom øra.

Vi vet jo godt at vi ikke skal flørte med den gifte mannen. Overspise eller sprekke kles-budsjettet..men vi gjør det fordet..forbanna indre jævel..
Hvilket behov eller følelser er det du undertrykker nå?
Stå i det. Aksepter situasjonen og løs det.
Er ikke det bedre enn å sabotere din egen lykke?
Er det en øvrig grense på hvor godt vi kan ha det? Er det derfor vi ødelegger for oss selv ? Det tror jeg,hvorfor..fordi fallhøyden er jo selvfølgelig større om vi våger å være lykkelige..har du tenkt på det?
Det sitter mellom øra,så slutt...NÅ!
Du fortjener å være lykkelig og det første skrittet til å oppnå det ,er å jobbe med din egen indre forestilling.
Selv om du snubler så se på det som fremgang. Uansett.og du bygger muskler. Muskler til å klare opp på livets hest igjen!
Det er i selvsabotasje du lærer mest...så det så
❤️

Likes

Comments

Det er vanskelig å definere kjærlighet og beskrive hvordan kjærlighet føles. Vi må skille mellom kjærlighet og forelskelse. Kjærlighet er en mye sterkere følelse enn forelskelse, og trenger litt tid for å komme frem.

Forelskelse er noe man vil oppleve flere ganger i livet, men én gang vil mange oppleve en forelskelse som varer livet ut. Etter hvert omdannes denne forelskelsen til noe vi kaller kjærlighet❤

Mennesker tenker forskjellig om kjærlighet, og derfor viser de sine følelser på ulike måter. I et kjæresteforhold forventer man ofte at partneren tenker på samme måte som en selv.(Javel...🙈)

Man har gjerne egne tanker om hva som er godt, hyggelig og fint, og hvis partene i forholdet ikke har noen felles forståelse av hva som oppleves som hyggelig og godt, kan det lett oppstå skuffelser. Derfor vil man oppdage hvor viktig det egentlig er å vite kjærestens behov, ønsker og drømmer. Det er viktig å støtte og forsøke å dekke behovet til kjæresten for å ta vare på kjærligheten. Det høres kanskje enkelt ut, men det er ikke alltid like lett å vite hva kjæresten tenker og ønsker.

I disse dager ser vi hvor viktig det Er å ta vare på hverandre,spesielt når det skjer så mye urettferdighet der ute i verden....

Ikke glem å vise omsorg for dine eldre. Dine nære og kjære,de ukjente,trengende og vær imøtekommen mot hverandre.

Vær takknemlig for de som elsker deg og ta vare på hverandre 🙏🏻

Hjelp de som ikke har så mye. De viktige tingene i livet kan ikke kjøpes for penger....

Likes

Comments

God morgen✨

I dag var jeg oppe nesten samtidig med sola. Hadde en deilig stretching og meditasjon før de andre våknet...jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn akkurat det....

I tidligere innlegg har jeg skrevet om hva som skjer når vi dør,i hvertfall ut fra min modell av verden😉
Da jeg sto opp og under meditasjonen i dag kom tanken til meg om fødeøyeblikket som jordvesner...sikkert fordi jeg alltid føler meg "ny" etter en morgen-meditasjon 😊

Det som er mindre kjent er at i den tidlige kristendommen så var også reinkarnasjonstanken naturlig, og vi finner sitat i Bibelen som viste at Jesus og hans disipler hadde dette synet som en naturlig del av sin virkelighetsoppfatning, bl.a. 2.Kor. 5:6,8; ”Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at vi er borte fra Herren så lenge vi er hjemme i kroppen…Men vi er ved godt mot, og helst vil vi være borte fra kroppen og hjemme hos Herren” I tillegg vises til samtaler mellom Jesus og disiplene i Luk.9:18-19, og Mattheus 17:11-13, der de snakker om at døperen Johannes er en inkarnasjon av profeten Elija. Og i Joh. 9:2 ser vi at disiplene spør Jesus hvem som har syndet, den blindfødte mannen eller foreldrene hans. Å spørre et slikt spørsmål innebærer at de vet at mannen eksisterte før sin egen fødsel....
Uansett religion så oppfatter jeg det sånn at Målet er å bli ett med Kilden eller det guddommelige, eller hva man nå velger å kalle det, men generelt sett kan man si at det er en utpreget glede over at veien er der og at man kan gå den, selv om man møter mange slag underveis. Det beste er likevel at man får en sjanse til ”å gjøre det godt igjen” eller rett og slett bare ”en ny sjanse”, noe som står høyt på ønskelista til svært mange!


Min teori er at man er "død" til man blir født, og når man er død, er man i det samme "nivået" som før man ble født. Det vil altså si at alle mennesker vet hvordan det er etter man er død da det er det samme "nivået" som før en blir født.
Vet det høres litt rart ut og umulig men tygg litt på den tanken! 😊✨

Så blir vi født da,en ny mulighet..vi blir svøpt og elsket og etterhvert former vi oss etter hvordan verden er tilrettelagt for oss. Vi danner vår egen modell av verden som et nytt jordvesen...
Men det er jo ikke sånn at vi skal ha det ansvaret alene fra fødeøyeblikket..vi blir født inn i en familie og foreldre bærer ett ansvar..jeg sier hver dag at mine barn har valgt meg som mamma og det er jeg evig takknemlig for!
Jeg lærer de om livet ,men de lærer også meg❤️

Det blir da vårt ansvar som foreldre å forstå og yte vårt beste og være bevisste på hvordan vi former barnet vårt!

En del av barnets personlighet er medfødt, men mye kan formes gjennom oppveksten. Derfor er vi som foreldre utrolig viktige.
-Vær bevisst på din egen bagasje..
Trygge foreldre gir trygge barn
Du er ditt barns viktigste forbilde. Derfor vil måten du behandler barnet på direkte påvirke hvordan barnet behandler andre. Foreldre som er sensitive for barnets behov, og som utøver omsorgsrollen med varme og godhet – samt faste og trygge grenser, vil antagelig få barn som blir trygge og våger å være seg selv.

Lag rom til alle følelser – ikke bare de positive
Barn trenger å bli møtt på de følelsene de viser – også de som ikke er så positive, som for eksempel sinne, tristhet, frykt og skam. En del foreldre har en tendens til å distrahere barna sine når de opplever slike følelser, og da vil barna sitte igjen med et inntrykk av at dette er uakseptable følelser....

Anne Grete Preus skriver i en av sine tekster..
For du er
God nok
Mer enn god nok
God nok
Som du er
De selger lykke og suksess i pose og sekk
Men du oppdager fort at emballasjen er lekk
Da gjør du skuffelsen til
Din lojale bror
Og pleier smerten tålmodig
Så den kan vokse seg sterk og stor
Jeg vil ikke lenger se deg der
Du slåss med skygger og en spøkelseshær
For du er
God nok
Mer enn god nok
God nok
Som du er!

Husk det❤️

Likes

Comments

God morgen!

I går var en lang arbeidsdag ,men en fantastisk dag.hvorfor? Fordi jeg elsker jobbe min!
Jeg er virkelig heldig som får jobbe og være den jeg er på alle plan!
Men det har ikke alltid føltes sånn for meg...
Du har sikkert lest og hørt mye om løvetannbarn & orkidébarn de siste årene,også kalt høysensitive barn💕

Jeg kunne skrevet linje på linje om dette men jeg skal spare deg for det..det finnes mange gode kilder om dette.. Jeg velger å skrive "litt" om det da dette er en del av min hverdag og egen erfaring som et slikt barn og nå med mine egne blomsterbarn❤️

Men kort om det...

Orkidébarn-
Barna kjennetegnes som kreative. Omsorgsfulle. Empatiske. Ofte er de perfeksjonister, de foretrekker stillferdig lek og liker ikke forandringer. Listen over kjennetegn er lang og alle høysensitive barn er ulike og har ulike personlighetstrekk, akkurat som alle andre barn.felles for disse barna er at de <tar inn andres følelser>

Jeg var selv et slikt barn 😊 men også en type løvetannbarn..kanskje en god blanding ,tenker jeg...

Jeg leste et sted at Å kjøre bil er noe av det verste orkidé barn gjør. Det girer dem noe voldsomt opp, Og vi kan bare glemme å ha på radioen eller synge for å underholde dem,for den type støy tåler de rett og slett ikke..Barna kan for eksempel bli lett forskrekket, klager over tøy som klør eller irriterer, bryr seg gjerne ikke om store overraskelser og bruker store ord for sin alder...
Listen er som sagt lang og det har de siste årene blitt skrevet mange bøker om høysensitivitet💕

Du har kanskje også lest om løvetann barn?
Løvetannbarna er motstandsdyktige, de er robuste og stødige, beskyttet mot påvirkning av ytre omstendigheter. Dette gjelder både negativ og positiv påvirkning. Ettersom at de er lite mottakelige for påvirkning, (sies det) er de motstandsdyktige i møte med belastende omstendigheter og tilpasser seg omstendighetene til tross for uheldige situasjoner i oppveksten...(tvungen overlevelse kaller jeg det)
Slike belastninger kan være mangel på tilknytning de første leveårene...Tidligere ble det antatt at disse barna hadde «risikogener» eller «kriger-gen»..

Begrepet henspiller seg på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår.
Listen er også lang her og det finnes mange gode bøker og artikler du kan lese for å forstå barnet !

For å gjøre seg forstått og bli forstått er alfa-omega!

Råd til foreldre med disse barna-gjør det beste ut av det og la de utspringe seg i egen takt med omgivelsene!


Sensitive barn er ulike. Sett deg inn i emnet, og kjenn ditt barn.
Nyt gleden, kvaliteten og dybden det gir å ha et spesielt sensitivt barn.
Gi mer tid og støtte ved innkjøring og skift i skole/barnehage.
Ikke forsøk å «kurere» barnet. Lær det heller å forstå seg selv og bruke de sensitive sidene godt.
Konflikter i familien, voldelige dataspill, uhyggelige filmer og nyheter påvirker ditt barn mer enn andre. Unngå det verste.
Snakk med barnet om sensitive trekk når det er gammelt nok til å forstå. Vær konkret, sett fokus på de positive sidene og at det er normalt og greit.
Sett ikke kun fokus på barnet, men også på parforholdet og samholdet i familien.
Hvis du selv er høysensitiv, aksepter egen sensitivitet. Hvis du ikke er det, ha en livsstil som ikke overstimulerer barnet.
Hvis barnet er overstimulert, fungerer det ut fra «verste utgave av seg selv». Ta en time-out i ca. 20 minutter, så barnet kan gjenskape balansen. Løs siden problemet uten bebreidelser.
Rettled i en rolig tone.
Forbered deg på hvordan du vil kommunisere med barnehage etc. Det kan være nok å snakke om konkrete situasjoner, f. eks: Sønnen min foretrekker å se leken an, før han selv deltar.
Barnet ditt er mer mottakelig for trygghet, omsorg og støtte – alt det gode du gjør, har ekstra stor virkning.

Likes

Comments