Har bare ett ord og si, wow for en dag! Vi kunne virkelig ikke vært mer heldige med været. Sola skinte og gradestokken viste over 20 grader!

Lokalet hadde vi pyntet tre dager til ende, haha. Jeg valgte en litt "lunere" tema denne gangen, med strieløper, blågrå lys, små sølvfarget biler, mørkeblå telysholdere- og telysholdere formet som kroner. Flere buketter med blå hortensia, brudespire og eukalyptusblader. Jeg laget stand en liten candybar til ungene, Og kaken laget jeg selv dagen i forveien😬 hele 4 timer tok det og pynte den.

Maten kjøpte vi på en lokal restaurant denne gangen, det ble veldig godt- og veldig mye rester som vanlig. Haha.

Dagen ble veldig vellykket, Og med det deilige været kunne vi kose oss ute. Siden lokalet ligger ved siden av en barnehage var der perfekt for de små og få lekt seg litt. Lucas så vi nesten ikke på hele dagen, det var så vidt han hadde tid til og spise, så derfor lite bilder av han😅

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Nå har det vært en periode med stillhet fra meg, og gunnen er at jeg rett og slett ikke har orket og være så omgjengelig.

Emrik har jo hatt mange problemer fra dag en. Tungebåndet som vi måtte klippe 4(!) ganger, men det er en annen historie. At han ikke tar flaske- og ikke sover om natta, eller om dagen. Lista er lang. Det har igrunn vært fult opp med to små, som krever sitt naturligvis.

Instagram, blogg- ja sosiale medier er min hobby, og blir siste prioritert når tiden ikke strekker til. Når kvelden kommer og roen har senket seg har jeg ikke orket og være så omgjengelig, men jeg ser alle kommentarer og setter pris på alle! Jeg har bare sveipet innom Instagram. Kanskje lagt ut ett bilde og gitt bort noen likes før telefonen har fått fri.

Så da vet dere grunnen. Jeg vil nok være litt av "av og på" etter som ork,tid og lysten strekker til. Og jeg har vært kreativ og tatt bilder, det er jo ikke alltid lys til det heller😅

Ønsker alle en fin lørdag🖤

Likes

Comments

Tenkte og svare litt på en del spørsmål jeg får ang Lucas sitt rom. Vi kan jo starte med fargene på veggen. Den grå heter valmuefrø og den grønne heter sjøgløtt. Vi har brukt halvmatt maling fra butinox😊 den blå er hentet ut fra den lyseste blå fargen på gulvteppet fra sebra faktisk!

Tipiteltet er fra tinyland og kan kjøpes på eBay og Amazon.

Ballbinge og luftballong wallsticker fra monolo.

Klosser og tipihylle fra minikids.

Panda kofferter fra kopbarnvagn

Rose by april hylle og bilder fra minikids

Sebra gulvteppe, skrivebord, oppbevaringsbokser, sparebøsse(hund) og lysboks fra Jollyroom.

"Dream Big" skilt, elefant bamse, kopper med bokstaver, kamera og stjerne wallsticker fra Wish.

Miffy gulvteppe, pledd og pute fra wish

Sengetøy fra H&m

Likes

Comments

Tiden har virkelig ikke strekt til for meg i det siste. Syke barn, syke familiemedlemmer, lite energi, tenner, nattevåk er noen stikkord. Men nå håper jeg og være tilbake, ihverfall har jeg noen planlagte innlegg som burde vært ute for lenge siden🙊 så da er det bare og skrive!

Tenkte jeg skulle starte med Lucas sin toårsdag, som ble feiret i slutten av april. Men "selveste" dagen hans var 13 april. Jeg hadde lenge planlagt dette temaet, det er jo så gøy! Han skjønte ikke så mye av det i år- naturligvis, men han syntes det var morsomt med "skravemaskin" 😊

Bordet ble dekket med maskiner og "steiner". stor stas og sitte der og spise "namenam", og når det ble tomt gikk det hardt utover bordpynten🙊 endte opp uten duk, med juicekartonger og kun papptallerkener til maten. Det enkle er ofte det beste.

En fin dag feiret med små gode venner😊 Jeg legger ikke ut noen bilder fra selve feiringen på grunn av personvern.

Likes

Comments

Nok en kveld hvor jeg ligger våken og tenker. Da er det fint og kunne lufte tankene her, så man kanskje føler seg litt lettere. Jeg tror nok alle har kjent på denne ensomheten, ihvertfall etter man har blitt mamma.

I årene som har gått har jeg hatt mange venner, venner som har kommet å gått. Derfor har jeg vanskelig for og stole på folk, knytte meg. Jeg er ikke personen som spør om hjelp, om vi skal finne på noe eller i det hele tatt tar kontakt med mennesker, i frykt for og bli avvist eller glemt.

Jeg vet jo at det er min skyld, men av og til kjenner jeg ensomheten. Og sitte alene, dag, kveld og helg. Ikke helt alene da, men med mannen og barna. Det er liksom bare oss. Oss fire og det samme hver eneste dag.. jeg savner en tur ut av huset, helger hvor vi finner på noe med noen andre. Kanskje til og med en tur bort alene, uten de to største guttene. Men det blir sjeldent sånn. Og det er vel sånn det er og bli voksen.

Det har vært noen tunge dager i det siste. Og det er på de dagene hvor du merker savnet mest. Da du trenger ett avbrekk og flykte fra hverdagen, bare litt. Jeg merker at det blir mer fokus på det som er dårlig enn der som er bra. Og det er kanskje ikke så rart da alt vender i mot deg gang etter gang.

Likes

Comments

Her om dagen satt jeg og leste i boka mi da jeg kom over en tekst hvor det sto "Jeg elsker alltid barna mine.. men av og til hater jeg og være mamma. Og det er ok og føle det sånn". Og det er akkurat sånn dèt er noen ganger. Noen ganger hater jeg og være mamma.

Når "knerten" (storebror) trasser fordi det ikke ble som han ville. De dagene hvor han står opp med feil bein. Han hyler og skriker fordi han ikke får se på "pinkel" akkurat når han hadde tenkt til det. De dagene han henger i beina mine og skriker, mens jeg må bære en hylende lillebror med vondt i magen. De dagene når begge sutrer og hyler, har fest hele natta, og er "fyllesyke" og sure hele dagen. Jeg hater at jeg ikke får hjulpet dem da de er syke eller får vondt, og at jeg ikke kan ta det vekk plagene. De dagene hater jeg og være mamma.

men så kommer det dager og øyeblikk som er verdt det. De øyeblikkene når knerten kaster seg rundt halsen på meg og gir meg en klem, de gangene han gjør meg så stolt at jeg nesten sprekker. Da knerten smiler og prater som en foss om ting jeg ikke kan forstå, den lille gutten som drar meg i beinet og sier "Heeei" når jeg lager middag for og fange oppmerksomheten min ett øyeblikk. Når lillebror smiler og betrakter mamman sin, kan sove igjennom magesmertene og pludre litt i lekegrinda så jeg for laget middag. Og få se de utvikler seg til to sterke fine personligheter, Da er det lykke på jord og være mamma. Men så er det sånn at utfordrende dager vil det bli, det er en del av det og være mamma, og selvom det er ikke alltid like gøy- så er det verdt det!

Likes

Comments

Ammehelvette, ja noen ganger er det faktisk det. Jeg har tidligere skrever ett innlegg om ammepresset jeg følte med Lucas. Denne gangen skal jeg skrive litt om hvordan det er denne gangen.

De første dagene på barsel gikk ammingen kjempe fint, men han laget klikkelyd med munnen ofte. Etter hvert som melka kom ble det mer og mer utfordrende for Emrik og die. Han satte melka i halsen, slukte luft og det rant ut av munnvikene. Det resulterte i mye magevondt. Etter tips fikk vi høre at det kunne være stramt tungebånd, og vi tok kontakt med støttegruppa for stramt leppe og tungebånd på Facebook. De kunne bekrefte mistanken og vi kontaktet barnelegen.

Barnelegen synes ikke det var så veldig stramt men han klippet "litt". Det var bedring med en gang, men så grodde det over natta. Vi tok derfor kontakt med KAL- klinikken i Oslo, hvor vi fikk komme på en konsultasjon. Han hadde dårlig ammetak, klikkelyd, lite bevegelighet i tunga og rask utløst brekningsreflex. Ingen tvil om at tungebåndet var stramt. Bakre tungebånd ble klipt og vi fikk opplæring i tøying og strekking sånn at ikke såret skulle Gro. Merket ikke bedring sånn med en gang da han hadde vondt i munnen, men han ble til slutt roligere og sov mer. Men så ble han syk med Rs virus.. vi mistenker at tungebåndet må klippes igjen, men det skal vi sjekke snart.

Ammingen har nesten vært mer utfordrende denne gangen, og med en liten gutt som har ett ekstremt suttebehov men verken tar smokk noe særlig eller flaske så blir det veldig slitsomt også. Nå er vi inne i en periode hvor jeg mange ganger har tenkt at jeg ikke orker det her. Han er urolig hver dag (luft, utviklingsprang og 3 mnd uro) gråter/surver for det meste hele tiden. Sover 15-30 min dupper. Ligger på puppen i 30 min til 3 timer, hvor ingenting annet er bra nok. Jeg får så dårlig samvittighet ovenfor storebror, det tar rett og slett for mye tid. Tanken har derfor streifet meg om og slutte å amme, men når lillebror ikke tar noen type flaske så er det bare og bite tenna sammen. Heldigvis sover han gjerne 5-7 t før han får mat, for så og sove 2-3 t til om natta. Prøver og bite tenna sammen og tenke det blir bedre, selvom brystvortene svir og der verker i skuldre og rygg, og samvittigheten gnager langt inn i hjerterota.

Likes

Comments

Emrik begynte og bli forkjølet igjen den 22.desember. Vi tok han til legevakt som forklarte at det sikkert bare var den samme forkjølelsen han hadde hatt for en uke siden. Han fikk saltvannsoppløsning og vi dro hjem.

Den 23.desember dro vi til fastlegen og vi fikk låne med oss ett forstøveraperat med saltvannsoppløsning hjem. Dette hjalp godt, men han hostet stygt.

På julaften pakket vi bilen full og reiste til svigerfar på juleferie. Emrik virka grei i form fra morgenen av, men han ble værre og værre utover dagen. Han var slapp, bleik og hadde problemer med og puste. Vi tok derfor turen tilbake til legevakten hvor vi traff den samme legen vi hadde den 22.desember. Han var enig om at han var værre, og det var inndragninger under ribbeina og nesevingespill- han hadde tydlig tungt for og puste. Det ble ambulanse med blålys til Elverum sykehus for 3 gang på den lille skatten vår.

Der hadde vi noen utfordrende dager hvor jeg mistet melka, pumpa den opp igjen, gråt så tårene sprutet og sov omtrent ingenting. Lillegutt ble gradvis dårligere og måtte til slutt få sonde og oksygenhjelp. Etter to netter på Overvåkning snudde heldigvis formen, og slimet løsnet fra bingen. Det ble konstantert med at det var Rs-virus. Han ble piggere og fikk til og spise selv, hoste opp slimet og trengte ikke lenger sonden. Vi fikk reise hjem den 30.desember.

Jeg må ærlig innrømme at dette er det værste jeg har opplevd i hele mitt liv. Og se barnet sitt bli så dårlig, og se han slite med og puste, ambulanse turene, se han bruke alle kreftene han har på og hoste, før han faller sammen i armene mine, føltes ut som han skulle dø fra meg. Og ligge våken på natta med kroppen full av adrenalin. Og våkne av at det piper fordi oksygenmetningen faller mange ganger i løpet av natta, og du ser tallene går nedover og du tror han skal dø, igjen..Før den snur og går oppover og du puster ut en liten stund. Det har vært mye angst, og jeg trodde en stund det aldri kom til og bli bra igjen. Det har vært veldig traumatisk for meg, og mye utfordringer med Emrik fra start. Men heldigvis går det bedre nå. Angsten slipper gradvis ettersom formen hans blir bedre og bedre. Etterhvert vil nok alle disse minnene bli hytten med fine minner, og de traumatiske glemt🖤

Unnskyld for dårlig kvalitet på bildene, men det ble så klart ikke prioritert. Derfor blir det snap bilder idag.

Likes

Comments

Den 26.10.16 hadde vi time på sykehuset for igangsettelse. Møtte opp kl 08:30, det ble tatt en CTG, urinprøve og blodtrykk før vi måtte vente på legen. Etter en time med venting ble jeg undersøkt, og det viste seg at jeg hadde 4 cm åping, og igangsettelsen med misodel ble byttet ut med at de tok vannet kl 10:10.

Vi fikk tildelt fødestue og jeg fikk veneflon og antibiotika. Det ble en del styr rundt dette da blodåra sprakk på ene hånda og veneflonen ble satt litt feil på andre, måtte til slutt få antibiotika rett inn i åra isteden for og få det via drypp, det var ikke veldig godt. Vi slappet av, pratet og ventet på ny undersøkelse kl 12:30. Med storebror haglet riene inn med en gang vannet hadde gått, så jeg begynte og tro at dette kunne ta laaaang tid, men kl 11:30 begynte riene så smått og komme.

kl 12:30 ble det sjekket åpning, det var da 5 cm og Riene ble vondere og vondere, og kom oftere og oftere.

Da klokka var 14:25 hadde jeg så vondt og så lite pauser at jeg forlaget en epidural. Anestesilegen kom og satt den men jeg merket ikke noe forskjell. Etter kun noen minutter med epidural begynte jeg og kjenne pressetrang og jordmor undersøkte meg igjen, og det var 7 cm. Jeg fikk beskjed om og følge kroppen da det var ett stykke igjen før Mathei var langt nok ned i bekkenet. Jeg skalv veldig og holdt på og svime av ett øyeblikk, jordmor satte akepungtur og da gikk det fort! Plutselig var han ute, etter 5 press. Fra 7 cm til 10 cm og 5 press tok det bare 15 minutter! Alt var fint med lille, og jeg slapp unna med ikke så mye som ett skrubbsår. Han var så lik på storebror, jeg kunne ikke skjønne at det gikk ann. Det var som og oppleve og få han en gang til bare at det ikke var det, like fantasisk er det hver gang.

Likes

Comments

Tenkte jeg skulle skrive ett innlegg rett fra hjerterota ikveld, nemmelig dette med ammepress. Det er nok noe alle nybakte foreldre vil ta og føle på, ja kanskje opp til flere ganger og.

Før jeg fikk Lucas hadde jeg ikke store forventinger om hva jeg skulle få til. Fikk jeg ikke til og amme, så skulle han få flaske. Men da han kom til verden ble tankegangen en helt annen. Lucas var sugesvak fra dag èn, han sovnet ved puppen og vi klarte ikke vekke han uasnett om vi prøvde alle triksene. Jordmødrene satte meg i gang med og pumpe, sånn at han kunne få melk med kopp og sprøyte, og kanskje bli litt mer våken og sugevillig. Men den gang ei.. hver tredje time var det, det samme styret med og vekke han, pumpe, koppmate og prøve og amme igjen. Det tok opp til tre timer hver natt, og da var det bare og begynne samme runden igjen. Etter fire dager med hjelp døgnet rundt fikk vi plutselig beskjed om og reise hjem, dette måtte vi klare selv. Det var greit nok det, men lille ville jo ikke ha pupp.

Når vi kom hjem og roen senket seg rundt oss, jeg fikk ammeputa mi og vi prøvde med skjold gikk det mye bedre. Ingen mas og jag, bare oss to. Etter noen uker med amming med skjold bestemte vi oss for at vi skulle prøve og slutte. Det gikk supert, trodde vi. Etterhvert ble han veldig urolig på kveldene, og jeg trodde jeg hadde for lite mat til han. Han fikk da erstatning og roet seg med en gang. Men etterhvert skjønte jeg at det var kveldsuro det dreide seg om.

Lucas ble bare mer og mer urolig, også på dagen. Han skrek og skrek og jeg måtte bysse, bære og trille over dørstokken. Stoppet jeg våknet han, jeg var heldig om jeg hadde en halvtime "fri" i løpet av dagen. Det viste seg og være kolikk. Denne perioden bodde jeg i min lille boble hvor alt dreide seg om og ta seg av Lucas, og finne en løsning på problemet. Vi prøvde alle knep i boka; kolikkgrepet, sykling med beina, minifom, fenikkelte, kiropraktor og ostopat. Når han var 8 uker gammel fikk han også problemer med avføring, og vi ble innlagt på barneavdelingen. De viste seg og være forstoppelse. Etter dette ble vi utredet, men ingen fant noe svar på problemet. Etter flere ultralyder, røndtken med kontrast og utallige legetimer sa legen "Jeg begynner og bli frustrert, jeg skjønner ikke hva som feiler han". På dette tidspunget hadde Lucas blitt 7 mnd, og vi hadde prøvd med melkefri erstatning, nexium i tilfelle det var reflux og han sto på movicol for og i det hele tatt få bæsje. Dette fant vi da ut at ga luftsmerter etter flere måneder, og han ble bra med en gang vi sluttet... Heldigvis hadde tarmene blitt mer modne på dette tidspungtet og han fikk til og bæsje så lenge han fikk svisker hver dag.

Som dere sikkert skjønte måtte til slutt gi opp for amme presset, jeg ville jo så gjerne få det til. Få kroppen min tilbake og gi lille det "beste" for han. men etterhvert fant jeg også ut at jeg hadde overproduksjon og amming ble mer stress enn kos, Lucas begynte også og vegre puppen. Selvom det ikke løste kolikkproblemet, så var det dèt riktige og gjøre på det tidspunget- og selvom jeg angret flere ganger etterpå så er det viktigste og fungere som mamma oppi det hele. "mamming før amming".

Når jeg ble gravid med Mathei var jeg alikevel sikker på at jeg ville amme denne gangen også, selvom vi hadde våre problemer sist. Jeg så på det som en ny start, det var jo trossalt en ny baby. Når Mathei ble født sugde han seg fast på puppen og hadde helt perfekt grep med en gang, jeg ble så utrolig glad og følte at denne gangen ville det gå bra. Men etter noen dager begynte han og lage "klikkelyd" når vi ammet, og jeg skjønte med en gang at det ikke var riktig. Etterhvert som melken kom ble problemet større, han svelger mye luft, det renner melk ut av munnviken, han setter i halsen, han lager klikkelyd og mister vakum/taket- lista er lang. Etter og ha pratet med ammhjelper og foreningen for stramt leppe og tungebånd kom vi fremt til at dette er problemet, og vi skal nå få det klipt. Mathei sliter også mye med magen og har antydning til kolikk, det blir derfor mye bæring og trøst denne gangen også. Jeg må innrømme at jeg har felt noen tårer, og det føles så urettferdig at vi skal måtte slite sånn denne gangen også. Spebarnstiden blir mer stess enn kos, men vi prøver og nyte det så mye som mulig da det går ann. Jeg håper sånn at klippet skal hjelpe oss med en bedre ammehverdag. Enn så lenge biter jeg tenna sammen og ammer til brystvortene blir såre, bysser å bærer og er oppe hele natta. Pumper ut overproduksjon og gir fenikkelte. Hvis ikke klippet hjelper, så er det trossalt ikke verdens undergang hvis vi ikke får det til- selvom det kanskje føles sånn akkurat nå.

Mamming før amming.
-Ulrikke

Likes

Comments