Lenge siden jeg har blogget nå. Det er mange grunner til, men jeg har skrevet litt for meg selv. Deriblant noen noveller. Her er en som handler om ting barn desverre opplever til dagen. Vi får vite om det gjennom mennesker som er tett på oss, og det preger nesten daglig nyhetsbilde.

Telefonen Til Alarmsentralen.

Det nærmer seg jul, og det har snødd tett fra tidlig morgen. Det blir en hvit jul i år. Ekstra fint skal det bli for gutten som ringer inn til Alarmsentralen.

En kvinne svarer telefonen.

- Hallo hva kan jeg hjelpe deg med?

Det er først stille i den andre enden. Det forstår hun fordi det er veldig vanskelig å snakke om det denne gutten skal betro seg om. Han selv bærer på skyldfølelsen og skammen, at det er hans feil. Sier han det til noen, ødelegger han for alle rundt seg. Det er det han er blitt fortalt.

- Hallo? Jeg hører det er noe der... vil du prate?

Etter en liten stund hører kvinnen i telefon en stemme som sier.

- Ja... det vil jeg...

På alarmtelefonen er de drillet i det å vente og lytte. Vente med det menes at de legger ikke på selv om ingen svarer.

Etter en liten stund har gutten fortalt henne om hva som skjer hjemme når mørket faller på. Om det vonde som han blir utsatt for. Han ønsker og at det skal bli mellom gutten og kvinnen på alarmsentralen. Det blir blant annet nevnt at han ønsker at denne mannspersonen som er den store verkebyllen i livet hans, skal forsvinne ut av livet sitt. Det er hans ønske til jul. Slik han har ønsket så mange andre juler. Tenk om han kunne fått oppfylt et slikt ønske av "nissen" til jul i år. Og ikke alle disse teite gavene, som denne mannspersonen kommer med. Sikkert mest for å plastre egen dårlige samvittighet. Men han burde vite at den skade han påfører kan ikke leges med gaver.

Tilbake på alarmsentralen sitter det igjen en kvinne som ønsker å gi han gaven til jul. Være en slik "Nisse" som oppfyller slike ønsker. Det å ta og gå litt ut av komfort sonen. Gi litt ekstra enn det som er lov. Denne mannen skal få merke denne julen! At det skal blir en jul han ikke vil glemme med det første.

Dagene går og det nærmer seg jul. Mørket faller på. Mor er på kveldsjobb. En ekstra jobb som hun har for å få endene til å møtes. Frykten er på vei til å vokse i huset. Mørket er ingen venn, og frykten for den er til å ta og føle på.

-Hei vennen... sover du?

Han svarer ikke. Kniper igjen øynene, vil ikke våkne. Hvem vil våkne i helvete? Han hører at han begynner å klargjøre sine ondskapsfulle handlinger. Det er ondskapen mot det lille lammet. Med ett! Blir tausheten i rommet brutt!

- En stemme som sier. Ho-ho... ho-ho...

Han vil ikke åpne øynene. Nå er det flere som skal ha fest med lammet. Han har sikkert invitert flere til bords. Mannspersonen skvetter til snur seg, og et hardt slag mot ansiktet og hodet tilføres. Han faller om, og en serie slag og spark kan høres i rommet. Det høres ut som det er en stor aggressivitet i slagene. Gutten hører mannens nådeløse skrik, og åpner øynene. Tilbake ligger en forslått sammenkrøllet mann på gulvet, mens en rødkledd skikkelse står over han

- Du er fri nå sier skikkelsen med vennlig tone til gutten.

Skikkelsen ser bare på mannen som ligger på gulvet, for deretter forsvinne like fort som han kom. Ikke lange tiden etter kommer mor hjem fra jobben. Tidligere enn vanlig.

- Mor!

- Ja vennen! Hva er det? Mor kommer inn i rommet til gutten, der ligger en person hun drar kjensel til på gulvet. Mor ringer politiet og setter seg ned ved sønnen sin.

Sønnen forteller mor hva som har skjedd, og mor lytter.

- Det er så vondt å tenke på hvordan du har hatt det. Sier mor.

Mor gråter mens hun holder sønnen hardt inntil seg. Hun kjenner at hun ikke vil slippe sønnen på lenge. Det er vondt å få vite hva sønnen har opplevd, og skyldfølelsen strømmer på, fordi hun ikke har vist, eller oppdaget dette tidligere. Timene går, mannen er bortført av politiet, og de er på leting etter nissen, eller den rødkledde skikkelsen som gjorde dette. På politikammeret snakker betjentene sammen i timene og dagene etterpå.

- Veldig rart at vi ikke finner spor av overfallsmannen. Vedkommende er som sunket i jorden. Var det ikke merkelig at mor gikk tidligere hjem fra jobb denne dagen.

- Ja... jo, men det kan bare være tilfeldig. Og blir en syk så blir en syk. Hun var vist dårlig på den andre jobben tidligere i dag også.

- Hva jobber hun med på dagtid?

- Hun er sekretær for advokatfirma Madsen & Danielsen. Så har hun ekstra jobben på Alarmsentralen.

- Madsen & Danielsen... Forsvarte ikke de noen av dem gutta som banket opp han sedelighetsforbryteren for en tid tilbake.

#overgrep #hverdag #familie




Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Det har vært helt fantastisk å se hvordan denne sykkeluken i Bergen har utviklet seg til å bli en folkefest. Det må jo være fantastisk kjekt å være idrettsutøver i sykkel VM Bergen 2017. For ikke snakke om jentene som jeg har forstått, har syklet tidligere for tomme veier. I Bergen er de like mye verd, og møter det samme smilet og heia ropet som herrene møter.

Negativiteten rundt dette mesterskapet før det begynte var sikkert stor. Jeg forstår det og fordi stengte veier og nærmest hermetisk lukket sentrum. Jeg var sikker på at dette ikke ville bare bli ubehag, og ikke noe suksess, en ergelse for befolkningen. Publikum ville utebli osv. Men bergenser er bergenser. Brøler litt, men er lett å temme. Så ble sykkelverden ønsket velkommen, og det ble fest og morro. Bergenserne skjønte at tidenes fest var på vei, og de gjorde seg klar til å være med! Og festen startet ved åpningseremonien på Torgallmenningen.

Jeg er så stolt av å være bergenser!

Jeg føler at alle snakker om sykkel VM for tiden, og det uten negative ord. Dette vil bli husket i lang tid. Selv hadde jeg ikke noe særlig interesse for å sette meg ned for å se på sykkelsporten, men Jeg må si at det er veldig kjekt å se når de sykler i en by, man kjenner seg igjen i. Jeg hadde en bror som elsket å se på sykkelsport akkurat som faren vår. Det jeg kan om sykkelsporten. Taktikk, lagspillet osv, var nok det han lærte meg. Jeg selv kunne bare ikke forstå hva som var så spennende med å se noen kommer susende avgårde på en sykkel. Så er det kommet til byen mellom de syv fjell, og jeg er blitt dratt med. Dessverre synd at min bror ikke fikk dette med seg. Det hadde han likt veldig godt.

Så har interessen klart å fange meg, og jeg skal selvfølgelig inn til sentrum for å få dette med meg lørdag og søndag. Hvorfor blir jeg plutselig hektet? Jo! Det har med alle dem fremmøtte som har sørget for at det er blitt en folkefest, og stiller en ikke opp, ja da går en glipp av all morroa. For på mandag er det for sent. Sykkeltelt, beiler og vogner har dradd og den vante hverdag tilbake. Sykkel VM kommer vist aldri tilbake til Bergen. skal man tro ekspertene. Viss en hadde sagt for en del år siden. En dag skal sykkel VM showet, suse over Puddefjordbroen. Ja da hadde latteren rommet i lokalt, og vi hadde blitt regnet som sprø. Nå 2017 har de krysset blant annet Puddefjordbroen!

Så har vi Sykelistene! De som viser glede for at vi er der. De som tar seg tid og pisker opp stemningen på vei opp blant annet fløyen. De som smiler i den knallharde bakken fordi uansett nasjon, så heies dem opp den knallharde veien til Fløyen. Selv om det kommer en regnbye eller to så kjøles ikke stemningen. De får oppleve at en kan være sprø, ta helt av og samtidig ha det gøy. de opplever Bergens folket, og tilreisende glade mennesker.

Jeg undrer på om de viste hva de syklet mot når de krysset Askøybroen? Kanskje de fikke en smakebit av galskapen allerede på Askø. Hvem vet? Det kan ikke bli annet enn minner for livet. Så får andre kalle oss det ene og det andre. Vi kan ikke noe for at vi ser glede i de tingene vi får til byen. Bergenserne er ikke kravstore, og sykkel VM har blitt en megasuksess i Bergen.

Igår var jeg inne i sentrum sammen med jentene mine, for å se på akkurat jentene. Idag er planen å komme seg inn for å se på herrene. Det store rittet som det heter, men jeg synes det er like stort å se jentene og. Utrolig gøy å se når noen rykker fra, og de andre tar opp kampen for å prøve selv å sikre gullet. Når det er spurt inn mot mål ja da er spenningen stor. Det som skulle blitt en tradisjon er turen opp Fløyen. Kanskje det er noe å tenke på. Til slutt vil jeg si at dette har vært en fantastisk fin uke. Sikkert ikke for transportnæringen,og dem som er avhengig av varer og tjenester, men nå er det snart slutt,og vi kan leve på minnene. Ha en fin sykkelritt søndag videre, og heia Norge og takk UCI VM 2017 Bergen for en fantastisk uke!

Likes

Comments

Hvem er denne angsten som kommer snikende på deg dagen derpå? Kvelden før var jo så gøy, og hemningene var sikkert løsnet litt på. Men en er jo uskyldig når en har fått litt alkohol innabords tenker jeg eller? Noen kaller den fylleangst, eller bondeanger. Vi skal ikke gremmes over oss selv. Fordi det er ikke nødvendigvis noe vi har gjort galt.  

Bilderesultat for fyllesyk

(Bilde er hentet hos aklinikken.no)

Fyllesyke er den som bringer med seg tømmermennene som selvfølgelig arbeider overtid oppe i hodet ditt, akkurat idag. Er ikke det typisk!? De kunne nå valgt en annen dag, men de har bestemt seg for idag. Som takk tilbyr dem deg hodepine,og kvalmen skal og melde sin ankomst selvfølgelig dagen derpå. Det er fyllesyke, og ikke fylleangst.

Bilderesultat for fyllesyk

(Bilde er hentet hos nrj.no)

Fylleangst er den som surrer rundt oppi hodet ditt. Hvor er mobilen? Hvem har jeg sendt sms, messenger, mail til? Hvor mye penger brukte jeg? Hvem har jeg snakket med? Tabbet jeg meg ut? Hvor endte jeg? osv. Og er ikke det herlig!? Og ikke nok med det, så har du disse tømmermennene som arbeider så hardt at som nevnt selv kvalmen melder seg, og du er selvfølgelig tom for smertestillende i huset!

Dersom du har kontaktet noen iløpet av natten, og du føler for at du vil ringe for å eventuelt skvær opp. Da er rådet at en skal la være. Det er bare abstinenser, og heller vente litt ut på dagen før en tar den telefon. En av grunnene kan være at du har tråkket noen på tærne, og da har irritasjonen lagt seg mer, og samtidig som abstinensene dine muligens har roet seg...

For en skal tenke på det at når vi tilfører kroppen alkohol. da blir en avslappet, spontan og sosial. Ifølge forskninger. Det igjen nedsetter dømmekraften, koordinasjon og evnen til å registrere egne feil. Det er virkestoffet etanol som påvirker nervesystemet vårt. Det igjen er med på endre den kjemiske balansen, eller ved å ta etter persepsjon (sanseoppfatningen),tanker, humør og adferden vår.

(Bilde er hentet hos vårtland.no)

Det vil si at når en drikker alkohol. Har nervesystemet fullt opp med arbeid for å gjenopprette balansen. Når det er overflod av signaler, reduserer hjernen produksjon og frigjøring av egne molekyler. Det igjen gjør det at når alkoholen er på vei ut av kroppen igjen, oppstår det underskudd av de samme stoffene. Det kan ta opp til et halvt døgn før det er i balanse. Slik at det som var ro, lykkefølelse og hemninger som har fått tatt litt av, blitt erstattet av grubling, usikkerhet og skyldfølelse. Med andre ord fylleangst!

Motvirker fylleangst

Det tryggeste er jo naturligvis å la være å drikke. Eller en bør begrense inntaket, og eventuelt helle innpå langsommere. Så en viktig ting. Unngå inntak på tom mage. Det rådes faktisk å ha kjøleskapet fylt opp med råvarer slik at en kan kjapt gjenopprette kroppens balanse, med næringsrik kost og drikke dagen derpå.

Instagram media by raymond_steffensen - Hjemmelaget Lasagne med hvitløksbrød og spinat salat. #lasagne #hvitløksbrød #hvitløkssmør #hvitløk #spinat #paprikas #minitomater #mais #ananas #salt #pepper #hvitvinseddik #oliven #basilikum

Men okey! Viss skaden først har skjedd og angsten melder seg. Annbefales det å distrahere seg selv med film, frisk luft eller venner. Er du i tvil om hva du har gjort, Prat med andre du var med. Da får du gjenoppfrisket hukommelsen din. Det var sikkert ikke så gale som du tror. Det sies at en uansett husker sine egnes tabber bedre enn andres. Det vil si at dersom en føler at en har tabbet seg kraftig ut. Så stemmer det sikkert, og føler en at en ikke gjorde noe galt, ja så stemmer det nok det og. Ofte handler det om samvittigheten, og eller skammen over nattens hendelse.

Si at du virkelig har gjort noe det er grunn til å gremme seg over. Hvis du har vært til plage for andre, kan en unnskyldning være på sin plass. Den beste medisinen for dårlig samvittighet er å si unnskyld, gjøre godt og bli tilgitt. Dersom det har vært så forferdelig at en tilgivelse er vanskelig å få. Må en bare lære av sine feil og tabber. Drikke mindre, eller la vær. Så slipper en å slites med fylleangst.  

" 7209811156"

 

Likes

Comments

Her er noen tips og råd til dem som skal ut å feire påsken i de sene nattetimer. En riktig god påske til by påske turistene og alle andre!

 

1. Planlegg turen. Slik at du vet hvor dere skal. Ellers kan det være du vandrer rundt alene

 

Bilderesultat for fulle folk

2. Lytt til erfaren by påske turister. Husk det er viktig å ikke begi seg ut på noe en ikke kan godt nok

3. Lag avtale. I tilfelle mobildekning eller tom for strøm skulle inntreffe.

Hvordan lage en samtale på en mobiltelefon når batteriet er død

 

4. Sørg for kunnskap og ferdigheter for turen. Det er litt kjipt å våkne til en dagen derpå angst.

Bilderesultat for fylla angst

5. Ta trygge veivalg. Dersom en søker gøy. Følg etter en gruppe mennesker for å se hvor dem skal. Er de på vei ut av sentrum, eller til mindre folkelige steder. Da er det bare å snu. Dem er mest sannsynlig på vei hjem eller til  et narsphil.

6. Vend i tide. Blir du for "gøy" på byen. Gå hjem, og ikke rav rundt, eller vær til skjensel for andre! Husk. Det er ingen skam å snu å gå hjem.

Bilderesultat for fulle folk

 

7. Ta riktig valg. Når du kommer frem til planlagt sted. Husk å se etter den du ikke vil ende hjem med. Når den personen er av interesse. Gå hjem, og gå hjem alene!

Bilderesultat for fylla angst

8. Vær smart og søk ly om nødvendig. Sitter du på busstopp, og venter på natt bussen, og den ikke kommer. Da må du gå til en taxi. Det er bedre å ende sovende i sengen, enn sovende i kasjotten.

Bilderesultat for fulle folk

 

#påske2017 #humor #blogg #helg #lørdag #påskeaften 

Likes

Comments

Dette innlegget blir til fordi jeg ser at barna i dagens samfunn til dagen har ansiktet ned i enten nettbrett, mobil, eller pc. Det er livet, og de er fornøyd med det. Selv ute i gaten er ikke mobilen langt unna dem. Sånn er det blitt, og sånn vil det bli fremover. En av dem forgående generasjonen på slutten av 90, begynnelsen av 2000 tallet satt med gameboyene sine ute, sammen med kameratene. Men det er viktig å få frem at det er ikke barna sin feil! For de har fått det inn fra tidlig av at den digitale verden kan brukes til masse. Blant annet barnepass når de var mindre, og nå tidsfordriv. Vi voksne har glemt å føre videre enkelte ting vi holdt på med, og alt vi holdt på med var ikke bra heller, men det var en annen tid, og vi viste ikke bedre. Noe av det som jeg mimrer om i innlegget som vi skulle tatt barna med på er: Bygge hytter, spikke pinne, diverse gateleker og utfordre hverandre med kappløp osv. Gatekrigene er heldigvis gitt seg (håper jeg) det er nok krig i verden. Når jeg skriver om viktigheten i å finne sin plass i gaten. Er det viktig å få med at vi ikke dreiv å mobbet hverandre. Vi var kamerater. Vi tok vare på hverandre! Kos dere med innlegget!

 Når en ser utviklingen. Jeg faller plutselig tilbake i tid og mimrer, da jeg vokste opp på 1970-80 tallet, ja selv på 90 tallet var gatene fulle av barnelek. Det er mye barn mister idag, som vi fikk oppleve. Derfor er bilde av Hjortene i treningslek/kamp med i innledningen. Her får du se når dyrene måler krefter med hverandre.

Raymond Steffensen sitt bilde.

Jeg husker selv at vi gjorde dette. Vi lekesloss, vi sloss, vi kappløp, vi kranglet, Vi klatret i trær, vi holdt og ble holdt utenfor. Men ikke over tid viss det skjedde! Bare en dag eller noen timer ikke lenger, men vi ble fort kamerater igjen. Vi drev og leke sloss fordi vi hadde makk i ræven, eller lopper i blodet! JA! Idag heter det sikkert ADHD. Ikke vet jeg, men før det ordet og diagnosen ble oppfunnet hadde vi makk i ræven, eller lopper i blodet som noen sa og. Det som var sikkert! Vi måtte få ut den energien som hadde bygget seg opp inni oss. Det fikk vi ut ved og lekesloss på marken. Vi ble tømt for energi,og vi fikk grønske på buksene. Grønske? Grønske er jord og gress som farger av på klærne, spesielt knærne, og i følge foreldrene var det veldig vanskelig å få vekk. Vi kappløp rundt blokken 69-71! Ja vi skulle se hvem som var raskes, og energi måtte ut! Jeg var noen ganger blant de siste fordi jeg hadde noen raske kamerater. 

                   

  Relatert bilde

Vi lekte cowboy og indianere, og det betydde ikke at indianerne tapte hver gang. Det var jo opp til hvem som var på laget. For oss hadde den røde mann like stor verdi som den hvite mann. Ja vi elsket indianere! Buekorpsene ble tømt for gevær da vi meldte oss inn der, og vi fikk gevær med hjem. Dermed ble både cowboy og indianeren utstyrt med "rifler". Det er en forsvunnet tid! Det var lagspill. Vi stormet ikke frem, men samarbeidet rundt blokkene for å ta fienden på sengen. 

Relatert bilde

(Bilde er hentet fra bergensmagasinet.no)

For ikke snakke om all tiden vi brukte på å spikke pinne, og bygge hytter. Vi fikk med oss tollerkniver ut i gaten. Idag hadde det endt med både Politi og barnevernet i gatene. Den gangen var det lov, og  vi kuttet oss. Og det som ikke kunne lappes hjemme. Måtte legevakten ta seg av. Så da fikk vi dra ned dit. Fikk vi et lite rift, skrap, eller pitte-litt hull, eller brannmerke etter tau i hendene. Da måtte vi riste av oss smerten, og vi fikk klar beskjed om at en plastrer ikke loppebitt.

Bilderesultat for spikke pinne

(Bilde er hentet fra abcnyheter.no)

Kanskje dem med makk i ræven fikk ekstra turer ned på legevakten. Ja! For de var jo både høyt og lavt, men ikke noe vondt om dem. De var de beste kameratene i verden! De entret opp i trærne først og sikret hytten. Prøvde sleng-dissene først! Så kom vi andre opp og hjalp til. Hytter ble bygget,og sleng-disser ble godt brukt, men vi nøt livet! Og at noen av oss hadde «klippekort» på legevakten var vel nesten sannhet.

Bilderesultat for gatekriger

(Bilde hentet fra ba.no)

Så plutselig kunne jaktinstinktet vokse i oss. Det endte med at vi lå oss på vakt/jakt. Gatekrigen skulle starte. Det kunne være mot et nabo borettslaget, eller nabogaten. Hvorfor det skjedde vet jeg ikke, men vi fikk sikkert trangen etter å måle krefter, og spesielt som flokk. Når vi angrep andre borettslag var kanskje noen gater gått sammen fra vårt eget borettslag. Når gatekrigen var over, og vi hadde kanskje vunnet. Kunne det være vi ikke tenkte oss om. Gikk på butikken, og gikk litt feil. Kom egentlig inn i feil gate. Selv om det var samme borettslag, og vi fikk kanskje en lusing, eller de ønsket å skremme oss litt. De ville vise gatens styrke. En ble ikke banket halt i hjel, men de kunne vise med skremsel. Vi bar heller ikke noe nag til dem som stoppet oss. Det var vår egen feil! Hva hadde vi i deres gate å gjøre? Man trakker ikke i andres bed! Det var i en tid som er borte nå. Nå kan vi gå hvor vi vil, og godt er nok det. Jeg tror nok det var ungdomsklubben Blinkeren som løste gatekrigene. Forenet borettslaget, gjorde borettslaget til en gate.

Vi fant på ting ute i skolegården når det var friminutt. Vi åndet ikke etter å være inni gangene. Vi ville være ute, og vi elsket å være ute! Var vi inne i gangene var det nok for å leke katt og mus med gangvaktene. (Den gang 6 trinn. De eldste elvene på skolen.) Viss læreren fant på å ta oss ut. Tror jeg ikke han fikk spørsmålet om vi kunne gå inn, da elevene kjeder seg. Neeh! Vi lekte tikken, fotball, gjemsel. Ja vi fant på ting, men så hadde vi ikke en pc som stod inni klasserommet og ropte navnet vårt. Vi var fri! Fri fra det digitale fangenskapet! For en herlig tid! 

Kanskje et innlegg uten mening for mange, men jeg skrev det mest for mimring. Jeg håper at du kjenner deg igjen fra den tiden når vi var ung og lovende. Nå er vi bare lovende!

#hverdag #samfunn #familie #barn #digitalverden 

Likes

Comments

Jeg tok opp en mini serie på to episoder for en tid tilbake, og som omhandler små barn med stort ansvar. Det er mennesker som lever i fattigdom i England. Det er mange familier som lider under slike forhold, der barn lever med en av foreldrene, og der det er arbeidsledighet inni bilde. Det er skremmende å se hvilke feilgrep i livet som kan være tatt, og/eller forandring i livssituasjonen som gjør at vi plutselig kan være der selv. Jeg ble berørt av den ene familien. Det er en familiefar med syv barn. Ja du leste rett. En familiefar med syv barn, og som jeg har forstått. Tre-fire jenter og resten gutter. Se for deg i det digitale motepress generasjonen disse barna vokser opp i. Så er det ikke lett å være alene med en slik gjeng. 

Så kan vi sitte her å tenke. Stakkars jævel. Men men han har bare seg selv å takke. Han kunne tenkt over valgene sine her i livet. Da hadde han ikke sittet slik han sitter idag. Han sier selv at han håper at barna lærer av hans feilvalg, og ikke ender i samme situasjon som han. Men han er vel uskyldig i situasjonen eller? Han har slik jeg forstår en egen butikk som han må legge ned etter skilsmissen, da han blir alene om omsorgen for alle barna. Skal vi definere om det er feilvalg, så kan det være i denne situasjonen at valgene var rett, men han endte alene om å dra lasset, og da går det ikke rette veien.
 

Det som berører meg virkelig med denne familien er hans vakre datter Lyndsey. Lindsey er bare 10 år, men arbeider aktiv forå bidra med sitt for at det skal komme penger inn i kassen. Hun selger de lekene hun kan, og kjører rundt i byen for å finne kasserte ting som hun muligens kan bruke på rommet sitt. Som ikke er noe verdi for andre, men er mer enn god nok for henne. Lyndsey er bare helt fantastisk fin. det går ikke ann å ikke bli glad i henne. Hun gjør alt for å hjelpe. Smiler og håper at hun ser lyset i tunnelen en dag, men jeg ser og at hun ikke har det bra. Det kommer og frem. Hun sier at... jeg siterer henne. 

Jeg hadde en venn, men hun begynte å gjøre narr av klærne mine. De prøver å kalle meg "boms". Jeg prøver å overse dem,- men det er ikke så lett for de gir seg aldri. "Boms, boms!"

                                                                                                (Lyndsey 10 år)

Det er så forferdelig! At barn skal oppleve slike ting? Dette er i England, men det er nok dessverre slik i Norge også. Barn blir mobbet på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon. De blir utstøtt fordi dem ikke kan oppfylle standaren som enkelte av vennene har. For at familien ikke er økonomiske sterk. Da skal barna lide av dette. Forskjellen på barn som vokser opp i et fattig hjem. For å bruke det ordet, er nok gleden, og takknemligheten for det som dem får.

Om jeg hadde finere ting, ville jeg fått flere venner.

                                                                                                (Lyndsey 10 år)

Faren blir spurt av barna om dem noen gang vil få penger. Da ser han på dem og sier ordet de ikke vil høre. Nei... Grunnen er fordi han ikke har jobb, og han sier han får ikke jobb, da han kan kun jobbe 3 timer dagen, og da vil ikke noen ansette han. Han kan ikke ta på seg flere timer, da han har syv barn han tar seg av alene. Moren er flyttet ut, og han sitter igjen alene med omsorgen. Mer kommer. De eldste jentene sitter med faren og ønsker ting. De begynner å gråte da faren ikke kan tilby dem. Det får og faren til å begynne å gråte.

Jeg ser hvorfor han gråter. Det er stoltheten i det å være far. Det må være veldig tungt å ikke kunne gi barna sine enkle små ting som dem ønsker seg. Barna sier og at han har verdens beste toldmodighet, han kjefter aldri, er aldri sur, og gjør alt for å glede barna. Ja han får stempel på at han er verdens beste far. Han vil nok av disse barna bli husket som den snille, fine faren som prøver desperat å seile videre skuten, selv om masten er knekt i to. Han vil jo og selvfølgelig gi barna alt, men når lommeboken strekker knapt til mat. Da er det ikke mye han kan gjøre.Han sier og at de er heldige. De har mat hver dag, de får klær fra vedledighetshuset. De har tak over hodet foreløbig. (Taket bør skiftes, og det snart.) Nei! Det kan ikke være lett å stå opp hver dag, og vite at du er dømt til et liv i fattigdom.

 

Dette er bare en enkelt situasjon, og det er mange familier der ute som har det verre enn dem. Det som vi må bli flinkere med er at vi må ikke bare kaste ting. Det er viktig å høre om det er andre som vil ha ting. Vi må og bli flinkere med å spørre hverandre etter hjelp, og vi må bli flinkere til å hjelpe hverandre. Vi må og fortelle barna våre at dem ikke skal utstøtte andre fordi dem ikke er like "kul" som dem i klesveien, og/eller kan være med på alt det de gjør. Dersom du heller sier til et slikt menneske. Hei! Her er noen klær som jeg ikke har brukt for lenger. Kan du se om det er noe du vil ha? 

Da kan en være med å skape glede. Du gleder andre mennesker, og de menneskene vil kunne se på deg som et fint menneske i sine hjerter. Er ikke det noe av det viktigste i livet? Å skape glede i andre, ved å gi glede? Det er så viktig at vi tar oss av hverandre. Selv ønsker jeg ikke å kaste noe. Jeg prøver å gi videre til andre som kan dra nytte av det. 

 


                                                             Du trenger ikke kjøpe ting til rommet mitt.

Jeg vet du ikke har råd.

                                                       (Lyndsey 10 år til faren)

#hverdag #samfunn #familie #fredag #pappa #mamma #motepress 

Likes

Comments

Jeg sitter å lese i magasinet B en artikkel av Martine Onstad som heter. Skadet av singellivet, mens jeg har Tracy Chapman, og låten The Promise syngende i ørene. For en kjærlighets låt. Kanskje jeg skal lære meg den først på Gitar? Så kan jeg spille den til en fremtidig kjæreste. I artikkelen kommer det frem slik jeg forstår at kvinner med sterke meninger skremmer mange menn. Hvorfor? Vil mannfolkene ha en kvinne som de kan styre over, og går som en nikkedukke bak dem? Der vil jeg bare si NEI TAKK!

Maybe i was just too picky. Maybe i didn't want to be close to anyone.

Maybe i'd just be the type who couldn't feel love.
                                                             Deb Caletti

Er vi mennesker skapt for å være alene? Jeg har vært singel siden mai 2016, og jeg må ærlig si at viss jeg går for lenge singel. Så tror jeg at en blir på en måte singelskadet. Jeg må ærlig si og at jeg undrer på om jeg treffer den rette som jeg vil være med, og som vil være med meg. Jeg leser i intervjuet og at dem bruker ordet sjelevenn. Hva er en sjelevenn? Sjelevenner er vel dem som ser hverandre og BANG! De er skapt for hverandre! Ikke forelskelse ved første blikk, men dem som kan treffes som ukjente, og praten bare går av seg selv. De kjenner hverandre på en måte. Grunnen for at praten bare går kan være fordi dem har så mye til felles. Jeg sier ikke at dette stemmer, jeg bare synser. Kanskje jeg vet om et slikt par også. Uten å nevne noe navn, men selv idag ser en at de to lyser opp sammen, og da her det gått noen år siden de traff hverandre. Tenk hvor herlig det er! De elsker garanter å være i hverandres selskap. Sjelevenner ender tror jeg, ikke på et one night stand. Dem haster ikke på for å få seg et ligg på den andre. Et one night stand er vell for å fore sultne ulver spør du meg. 

Sammen skal vi sloss. Sammen skal vi vinne.

Sammen skal vi bygge. Vår kjærlighet skal ingen annen vinne.

                                                                                                        Raymond Steffensen

Hvordan blir en singelskadet? Det er nok mange sjelevenn forhold som er blitt stoppet av diagnosen singelskadet dessverre. Hvorfor det? Er det for at det er veldig mange feil krasjet forhold der ute slik at en blir skremt vekk fra å finne seg en ny? Jeg tenker på at en går på noen forholdsmell, og en setter alle i samme bås. Eller er kravene våre så skyhøye at en har egentlig ikke en sjanse til å oppnå dem? Jeg vet ikke, jeg bare synser. Hvordan er eksempel drømmemannen? Er det han som barberer seg under armene, napper øyenbrynene, eller bruker maskara? Eller er det han som liker å lar håret gro på eksempel brystkassen? Er han den godhjerta, rettferdige, fryktløse? Eller er han den arrogante, stae, strenge? Er den store drømmen vikingmannen? Var alle vikinger harde tøffe gutter som aldri smilte, kom hjem med det fryktløse blikket? Er det derfor mange menn mer eller mindre begynt å trene på en eller annen måte. For kravene til dem er blitt så skyhøye? Er det for at han med den godt trente kroppen som er inn, eller er den gode runde bamsen og favoritten? Jeg har selv begynt å trene, ikke fordi jeg er i panikk fordi jeg er singel. Neeh!  Jeg  begynte å trene for at mine barn skal ha en sunn far. Som vil gjøre alt han kan gjøre for å leve lenge for dem. En ting er sikkert.Jeg håper at jeg ikke blir så kravstor at jeg ender med å bli singelskadet. 

Hvor går grensen i tid for at en blir på en måte singelskadet? Og er det normalt å være singel over år? Vi er flokkdyr, og trives best slik tenker jeg. Selv om vi har barn fra tidligere forhold. Så trenger vi en make. En som vi kan krype inntil, kjenne varmen av et annet menneske. For det er vel ingen som kan si at de trives som singel og mene det? Kanskje for en liten stund, men i årevis? Neeh den kjøper jeg ikke. Så jævlig er ikke det motsatte kjønn! Jeg tror enkelte blir sære, bitre og/eller kravstore med tiden. Så er det en fasit på det? Eller er den rett og slett så enkel at en må komme seg i et forhold innen kort tid for å unngå å bli singelskadet?

 

AN3AYWBO7EQ

(Dennelinken handler om singelskadet. Veldig bra og anbefales å høre.)

 

#singelskadet #blogg #pappa #mamma #hverdag #kjærlighet #samfunn #hverdag 

 

Likes

Comments

Dette blir en tøff helg! Alle som har sett fotball i uken vet hvordan det har gått med Arsenal. Først blir de herset med av Liverpool. For deretter bli slaktet av Bayer Munchen. Den kampen ble jo ikke noe annet enn en ønske reprise for Bayer fansen. Ja og dem som ønsker Arsenal nord og vest. Jeg undrer på hvorfor  Wenger ikke bare gir seg? Ser han ikke selv at han har ikke mer å tilby? Jeg har sett bilder fra benken der Alexis ser betenkt ut.Han tenker sikkert.... Fan for en dårlig sjef vi har.....All respekt for Wenger. Jeg liker mannen, men nå må han gå mens han kan gå med hevet hode. Litt kipt å måtte gå ved kasting tenker jeg.

Arsenal

(Bilde er hentet fra msn.sport)

Nå er jeg ikke den type fan som dyrker Arsenal, og der jeg kan alt fra a til å, men jeg ser jo at skuten har vært i noen tøffe slag i det siste. Men fansen går jo ikke gatelangs grunnet de fire siste kampene. De er nok sulten etter noe mer. Og det dem vil bite i er gull. De vil ikke stå ved siden av pallen lenger på 4 plass, og kjenne restene etter champagnen som dusjes over eneren. I andre klubber hadde han ikke fått sitte så lenge. Jo okey kanskje i Brann, men ingen andre klubber. Idag møter dem Lincoln City. Det er jo et lag de skal slakte, men min far sa alltid. Cup er cup, og aldri undervurder striler lagene de er livsfarlig. Om Arsenal slakter dem ikveld så er en ting sikkert. Lincoln city er sugen på å smake blod idag. Dessverre er det Arsenal blod de vil kun ha idag. Nei dette blir en tung dag viss Arsenal taper. Men da regner jeg og med at en må gå planken. Uansett hans fremtid. Så vil Wenger alltid være likt av meg. Men noen ganger har man ikke mer å tilby.

 

How many FA Cup quarter-final matches (including replays) had Arsene Wenger taken charge of before Lincoln?

(Bilde er hentet fra arsenal.com)

#fotball #wenger #facup#gooner #gunners #lørdag #blogg #arsenal 

Likes

Comments

 

Endelig fikk jeg svar på hva det er som er galt. Jeg har kjent på kroppen over lengre tid at noe ikke var som det var. Jeg må ærlig si at jeg har følt at det har vært litt hypokonder fakta. For jeg er på jobb noen dager, så syk. Uken etter skjer det samme, mens tredje uke er jeg på jobb igjen, men da må jeg ligge inn årene. Når du går til legen og hun spør hvor jeg har vondt. da er det letter å si. Hvor har jeg ikke vondt? 

Bilderesultat for influensa

Når det føles at halsen din er som en tørrlagt elv som skriker etter vann eller kroppen kjennes ut som den er mørbanket. Du tenker at dette går over. Det er bare stress, overarbeidet, men tilslutt sier kroppen. Nok er nok, og den flater deg ut. Når du har så vondt de første dagene at døden kan virke som en befrielse. Da har du influensa. Jeg vet om folk som sier bare de har litt feber, og vondt i halsen. Jeg har fått influensa. Nei! Det er ikke influensa. Når du har influensa, da er det å innta mat selv et ork. Ja selv vann er vondt å renne nedover halsen. Bare det å skrive dette innlegget har jeg brukt to dager på. Hvorfor? Fordi når fingrene møter tastaturet. Er det som noen knivstikker meg i armene. ikke det at jeg ha vært knivstukket før, men jeg tror det føles slikt. Når jeg spør om jeg kan få noe for det. Da får jeg beskjed om at det eneste som hjelper er å legge seg under dynen, og slappe av. Vaksinen er for sent å ta nå. Den er grei. Eller grei og grei. Jeg har vel ikke noe annet valg.



 

Jeg må fortelle dere en rar ting. Jeg har en katt og en hund som bor sammen med meg. Når jeg er så dårlig som jeg er. Da kommer de å oppsøker meg. Når jeg ligger på sofaen for å hvile. Kan hunden ligge seg på sofakanten over meg, eller på baksiden av puten. Jeg føler at den våker over en utslått leder. Det samme med katten. Den følger med meg. Den går bort for å lukte meg i nesen. det er deres måte å hilse på. Han har nok kjent at flokk leder er utslått. Han og våker over meg, når hunden ikke er der. Er ikke det fantastisk med dyr! Når du er syk og utslått, ja da er du ikke alene. De er der sammen med deg, og passer på deg på best mulig måte.de betaler igjen for at du er der alltid for dem. Der har vi noe å lære av dyrene. De tar vare på hverandre når noen er syk. Du er ikke alene.

Viser 20170310_091333_resized.jpg                Viser 20161018_003137_resized.jpg

Men poenget med innlegget er at jeg kan ha trodd. (Der er jeg ikke alene.) At jeg har hatt influensa før. Men det var en gammel ambulansesjåfør som sa til meg en gang. (Rundt 1999) Mange sier de har influensa når dem er bare forskjølet. Men nå skal jeg fortelle deg hvordan influensa virker. Uken før det slår ut kjenner du på kroppen at noe er på vei. Uken du har det. Da merker du at du er syk! Da er du ikke istand til å gjøre noe. Uken etter da kjenner du at kroppen henter seg opp igjen. Da har du hatt influensa. Men det som mange kaller influensa er bare en kraftig forskjølelse. Først nå har jeg skjønt hva han snakket om. For slik disse dagene har vært, har jeg aldri opplevd tidligere. Så kanskje jeg kan skryte på meg nå at jeg har hatt influensa for første gang som jeg kan huske. Ha en influensa fri helg folkens!

#fredag #helg #influensa #pappa #familie #hverdag #helse #samfunn #mamma 

Likes

Comments

Jeg var på vei til en ishall for noen uker siden med jentene mine. Vi har ikke skøyter så alt må leies. Uheldigvis eller skal jeg si heldigvis nådde ikke vi bussen. Det endte med at vi måtte vente en times tid på neste buss som kunne føre oss til ishallen. Da er valget å stå i 2017, i Norge å vente på en buss som skal forflytte oss fra en bussterminal og til ishallen en time. Jeg står der med de to minste, og det er kalt. Dette skal bli en lang time!

Raymond Steffensen sitt bilde.

Etter en samtale med en god kamerat av meg blir jeg tipset om å ringe opp i Bergenshallen. Jeg velger å gjøre det da det er like lett for oss å forflytte seg til den ishallen fra Oasen. Som til den vi opprinnelig skulle på. Der møter jeg en hyggelig stemme som sier at Bergenshallen er åpen. De låner og ut skøyter, men vi må ha hjelm med selv. Det har vi, og setter oss på bussen som går om ca 8 min  inn til sentrum. Vi tar bussen inn til sentrum og videre med bybanen MOT Bergenshallen. Det går fint. All transport stopper jo rett ved siden av hverandre. Samtidig som ungene får kjøre bybanen som og er stas for dem.

Raymond Steffensen sitt bilde.

Vi kommer opp i Bergenshallen. Jeg ser og at prisen er helt annerledes enn det jeg trodde. I positiv retning altså. Det vil si. Det er familier som må snu litt på kronene, da det er stram økonomi i huskassen deres. Da er dette stedet helt perfekt! Ser en vekk fra bussprisene de er den samme om du skal her eller der. I døren skal jeg betale for oss. Jeg skal og ha skøyter så er klar for å betale ca 360 kroner.Hvorfor skal dette stedet være billigere enn andre steder tenker jeg. I billettluken får jeg beskjed om at jeg skal betale 110 kroner. 110 kroner? Det var mye mindre enn det jeg trodde. Jeg sier vi må og ha skøyter. Hva koster det å leie skøyter? Da får jeg beskjed om at det får vi LÅNE GRATIS! 

Raymond Steffensen sitt bilde.

I Bergenshallen får en komme inn å stå å skøyter til en pris som er levelig for alle. En får som nevnt låne skøyter gratis dersom man ikke har råd til å kjøpe det. Og sist men ikke minst. Det er en behagelig temperatur der oppe. Ingen klaging fra ungene om at det er kalt. Jentene storkoser seg i Bergenshallen, og spør om vi kan reise opp der hver søndag. Så hvorfor ikke! Her skal vi opp så lenge de vil. Bergenshallen er åpen om søndagene mellom kl. 12.00-15.30. I Bergenshallen er det og pingviner og seler som ungene eller voksne kan bruke til å støtte seg på.Dersom det er første gang en skal stå på skøyter. Jeg ser voksne som bruker dem også. Mitt råd. Bergenshallen?  JA TAKK!

 

Raymond Steffensen sitt bilde.

https://tracking.adviralmedia.com/click/391/45942/intersport

#fredag #søndag #helg #familie #pappa #mamma #barn #skøyter #barn #bergenshallen 

Likes

Comments