Header

Nedenfor ser du min såkalte Bucketlist, ting jeg drømmer om og håper jeg skal fullføre før jeg dør. Drømmer er hvertfall min største drivkraft og motivasjon her i livet. Det blir spennende å se hvilke av punktene under jeg kan krysse av i løpet av de kommende årene.

Reise til Afrika å se ville dyr. Dette er noe jeg har hatt lyst til så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært en dyreelsker, og dyr fascinerer meg. Etter jeg begynte på Netflix-serien Africa har jeg bare fått mer og mer lyst til å bare dra dit med en gang.

Skrive en bok. Ikke vet jeg hva den eventuelt skal handle om, men jeg har et ønske om å skrive noe som kanskje kan endre folks måte å tenke på. Lære andre, ting jeg selv har lært av egne erfaringer.

Svømme med delfiner i det fri. Delfiner er mitt absolutt favorittdyr, og etter å ha sett filmen "The Cove", har jeg ofte drømmer om å redde delfiner fra fangenskap. De er fascinerende på så mange måter.

Jobbe som frivillig med fattige voksne og barn. Jeg er enormt takknemlig for hva foreldrene mine lærte meg under oppvektsen, og fortsetter å lære meg den dag i dag om mennesker som ikke har det like bra som oss. Spesielt mammaen min har i løpet av de mine 20 år lært meg hvor godt det er å hjelpe andre som trenger det, og det vil jeg fortsette å gjøre.

Lære å snakke flere språk flytende. Jeg kan bare norsk og engelsk, grunnleggende svensk og fransk. Fransk skulle jeg så veldig ønske jeg brukte mer tid og energi på da jeg gikk på videregående og hadde muligheten å lære det skikkelig.

Designe mitt eget drømmehus. Haha, dette er noe jeg allerede har planlagt kanskje litt for godt allerede. Jeg vet sånn omtrent hvordan huset skal se ut, hvilke fliser jeg skal ha på badet og fargen jeg skal ha på soverommet..

Bli mamma. Føler ikke jeg trenger forklare dette mer, men jeg ønsker å en dag kunne se mitt eget barn vokse opp, lære det verdiene jeg tror på, og se det bli til et forhåpentligvis godt menneske.

Se Vinnie Paz live. Jeg hører på mye forskjellig musikk, men er det en artist som jeg har nærmest hjertet så er det Vinni Paz, spesielt i Jedi Mind Tricks. Jeg husker enda første gangen jeg hørte låt av JMT, og jeg hører fortsatt på de samme låtene, 8 år etter. Drømmen er altså å se de live.

Mestre meditasjon. Jeg begynner å få litt teken på det, men jeg har vanskelig for å tømme hodet mitt for tanker enkelte ganger.

Roadtrip i USA. USA er et land jeg vet veldig lite om, så å leie en bil og bare kjøre rundt å se på alle de fine stedene er virkelig noe jeg setter på ønskelisten.

Eie et feriehus en eller annen eksotisk plass. Kanskje Thailand, Maldivene eller et fint sted i Afrika?

Kjøpe en enveisbilett til et ukjent sted, kun med de aller nødvendigste ting. Dette er noe jeg vet hadde vært utfordrene for min del, ettersom jeg liker å ha en plan på ting. Jeg er nok desverre litt kontroll-freak..

Lære å spille et instrument. Jeg har veldig lyst å lære meg å spille piano, for jeg skal ha det i mitt fremtidige hus. Hadde vært kjekt om det ikke bare sto til pynt.

Dyrke egen mat. Jeg har lyst til å ha en svær grønnsakshage, jordbærhage og noen frukttrær i hagen min. Mer organisk blir det ikke.

Har du en bucketlist?

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Ukens høydepunkt:

Team-eventen med jobben på Lørdag. Vi startet dagen med å dra til en kafè hvor vi spiste og drakk litt, før vi dro til noe som het Scavenger Escape. Der ble vi delt inn i grupper og fordelt på 3 rom. I hvert rom hadde vi 60 minutter på å komme oss ut, men for å klare det måtte vi gjennomføre flere gåter og mysterier. Det var utrolig gøy, og en egen liten seier for min del som ikke fikk antydning til panikk der inne. Jeg blir vanligvis ganske urolig av å føle meg innestengt.

Vi dro senere ut på middag, hvor vi hadde quizer, spiste god mat og drakk gode drinker. Det var utrolig kjekt å få bli bedre kjent med mine nye kollegaer, så dette var absolutt høydepunktet for uken.

Ukens nedtur:

Tinnitusen har vært veldig høy. Ellers har det vært en ganske positiv uke, og jeg kommer ikke på noen spesiell nedtur. Jo, kanskje når heisen klemte hånden min i døren, hahah.. Klumsete. Det var også veldig kjipt å gå glipp av den ene tanteungen min, og søsteren min sine bursdager.

Ukens tanke:

At jeg må komme meg på treningssenteret litt mer. Jeg var veldig godt i gang med treningen for en stund siden, med PT og alt. Så sklei jeg litt ut pga ryggsmerter, men nå skal jeg komme meg tilbake igjen. Det høres så teit ut, men trening hjelper seriøst på alt. Frustrasjon, stress, humør, søvn og what not.

Ukens beste snapchat bilde:

Jeg er sykt kjedelig på snapchat for tiden, så jeg tok et tilfeldig fra stories. Dette er hvordan 90% av bukser og tights sitter på meg, nemlig altfor lang i beina. Jeg ble dessverre utdelt korte bein og en litt for lang overkropp. Jaja, man må bare le av det.

Ukens antrekk:

Denne nydelige latex-kjolen som kom i posten for en stund siden. Jeg elsker den, og jeg gleder meg til å kunne bruke den uten å dø av heteslag. Haha, bare for å si det sånn, sto airconditionen på full guffe når jeg tok bildene med den på.

Ukens sang:

From a shell - Lisa Germano. Denne har jeg hørt på non-stop, rett og slett fordi den er så rolig og fin. Ofte blir jeg så trist av sånne typer sanger, men denne her er bare vakker.


Ukens irritasjon:

Naboen som starter drillen klokken 6 om morgenen og holder det gående til sent på kvelden. Han har holdt på med dette prosjektet siden jeg flyttet inn i leiligheten min i april. En annen ting som irriterer meg er at jeg vasker og rydder leiligheten så ofte, men likevel lærer jeg ikke å holde det ryddig. Jeg er en ryddig person som blir stresset av rot rundt meg, så hvorfor er det så vanskelig å holde det ryddig?

Ukens cravings:

Smoooothie! Vanligvis er jeg ingen smoothieperson, med mindre jeg lager den selv, men jeg har hatt så lyst på det i det siste. Jeg dro på supermarkedet og kjøpte alle typer smoothie de hadde, men disse to ble favorittene. Såå godt! Og ikke akkurat den verste cravingsen heller.

Akkurat nå:

Akkurat nå sitter jeg i stua i en oversized barbiegenser og castoroil i håret. Jeg prøver intenst å få håret till å vokse seg langt og fint og da prøver jeg alle kjerringråd. Jeg blander forresten castoroil med kokosolje for å få en litt tynnere konsistens. Nå skal jeg se videre på Dr.Phil episoden om Making a Murderer!


Hvordan har din uke vært?

Likes

Comments

På fredag etter jobb var jeg hos verdens hyggeligste dame som la vipper på meg. Jeg har vært altfor avhengig av løsvipper ettersom jeg ikke takler mascara. Men, etter å ha limt på vipper nesten hver eneste dag i laang tid begynte øyenlokkene mine å bli irriterte. Dessuten ser det ofte veldig unaturlig ut, litt too much på en måte. Så nå har jeg fått superfine vippeextensions på mine naturlige vipper, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Det er såå deilig å kunne gå uten sminke men likevel føle seg kjempefin og fresh. Jeg har lagt vippeextension en gang før, men da ble jeg dessverre ikke like fornøyd, og det gikk negativ utover mine egne vipper ettersom jeg mistet mange. Derfor har det myye å si hvem du går til.

Her ser du forskjellen, wow sier jeg bare!

Som dere ser gjenstår brynene, haha! De har jeg brukt castor oil på for å få til å vokse, så skal jeg dra å forme de. Det gledes, for akkurat nå ser de bare rotete ut.

Nå skal jeg ut en tur, vi snakkes senere!

Likes

Comments

Hver morgen når alarmen ringer våkner jeg og føler meg heelt i koma, mens idag våknet jeg en time tidligere enn vanlig, følte meg mer uthvilt enn jeg har gjort på lenge. Jeg har fri idag så det er vel noe med det å gjøre. Jeg sto uansett opp, lagde meg en kopp te og så et par episoder av Kardashians, en serie jeg tror jeg aldri kan bli lei av. Så har jeg nettopp begynt på en ny bok, Grimm Tales. Jeg vet ikke engang når og hvor jeg kjøpte denne boken, men siden jeg har en utrolig rar greie med å ikke avslutte verken bøker eller serier så trengte jeg noe nytt å lese på. Jeg har for eksempel sett alt av Frustrerte Fruer, One Three hill, Pretty Little liars osv, ALT bortsett fra de siste episodene. Når det er sånn 5 episoder igjen, stopper jeg og legger vekk serien, kanskje begynner jeg fra starten igjen. Sært.

Uansett, idag har jeg som sagt fri så jeg får se hva jeg finner på. Jeg har en leilighet som atter en gang trenger å ryddes. Nå skal jeg bare drikke opp teen min for å så gå meg en tur, det blir fint. Senere skal jeg hvert fall prøve å få ordnet litt på designet her på bloggen. For foreløpig irriterer det meg. Ha en fin dag dere!

Denne må dere forresten prøve. Organisk pepperminte-te som smaker helt nydelig.

Likes

Comments

//weheartit

Jeg elsker denne årstiden. Regn, fine farger og koselige kvelder med tente lys. Akkurat slik jeg liker det.

Likes

Comments

Da jeg gikk på videregående, var jeg og klassen min på et foredrag om organdonasjon - et tema jeg hadde hørt svært lite om før. Jeg visste lite om hvor mange liv organdonasjoner har reddet, men bare i løpet av dette foredraget lærte jeg mye og signerte meg umiddelbart som organdonor selv. Hver enkelt donor kan redde 7 liv, 10 donorer kan redde 70 liv, 100 donorer kan redde 700 liv og så videre. Fortsetter vi å regne på det, ser vi hvor omfattende det faktisk er.

Nå nylig har jeg fått sett dette temaet i realiteten. Jeg har fått kjenne på følelsen av å være pårørende for noen som trenger et reddende organ. Denne saken har gått fra å være noe jeg egentlig bare hadde tatt et standpunkt til, til noe mye mye mer. Jeg har vanskelig for å uttrykke tankene og følelsene jeg sitter med nå, når en av mine nærmeste familiemedlemmer er i situasjonen at livet hennes er satt på vent til hun forhåpentligvis får en hjertetransplantasjon. Det er skremmende og det er tungt, men jeg ber til hva enn som finnes der ute om at dette skal gå bra, for det skal det!

Selv om jeg ikke når ut til så veldig mange, så håper jeg at du som leser dette tenker over dette, og kanskje ønsker du å bli organdonor selv. Kanskje er du usikker, men spør deg selv om du er villig til å motta et livreddende organ dersom livet ditt sto i fare. Om svaret er ja, burde du også være villig til å gi. HER kan du lese mer og finne ut hvordan du kan bli organdonor.

Er DU organdonor?

Likes

Comments

Nå kom jeg akkurat inn døren etter å ha vært ute med noen kompiser for noen øl, noe som var veldig koselig. Noe som ikke var så koselig derimot, og grunnen til at jeg i det hele tatt skriver dette innlegget, var turen hjem. Jeg gikk ved strandpromenaden da jeg ser en bil som kjører sagte forbi en mørkhudet mann, mens en i baksetet på bilen roper ut rasistiske utsagn som ikke engang er verdt å nevne, til han. Mannen som, før dette, hadde et smil rundt munnen, sank i bakken. Jeg fikk umiddelbart tårer i øynene og valgte å gå bort til denne mannen. Jeg mumlet noe som "Ikke hør på dem, vær så snill", men de ordene betydde på en måte ingenting. Som om han var vant til å høre stygge ord på grunn av hudfargen sin. Han gikk over veien, med blikket festet i bakken før han forsvant rundt hjørnet. Jeg gikk hjemover mens tårene trillet. Det gjør så innmari vondt å vite at dette er noe mange opplever daglig. Det gjør virkelig vondt å vite at vi ikke har kommet oss lengre enn dette. Jeg har flere kollegaer som har blitt nektet inngang på flere uteplasser bare fordi de er mørke. Busser som ikke stopper for dem fordi de ikke er lyse i huden. Det er så utrolig urettferdig.

Akkurat nå er jeg veldig trist, og tenker på denne mannen som skal legge seg med de fæle ordene ferskt i minnet. Forhåpentligvis tenker han at det bare var noen idioter, men kanskje ligger han våken og er lei seg. Slike ting gjør at jeg ligger våken å tenker. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe eller si noe som ville endret på de vonde ordene - jeg prøver, men det hjelper på en måte ikke.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg trengte å skrive litt av meg. Her triller tårene ned på tastaturet, mens jeg tenker på hvordan denne mannen har det akkurat nå. Vær så snill, spre kjærlighet og ikke hat. Vi trenger ikke mer av det.

Likes

Comments

Ordet forbilde tok det meg en god stund før jeg forsto. Når jeg var mindre og noen spurte meg hvem som var forbildet mitt dukket forskjellige kjendiser opp i hodet mitt og jeg tenkte på popstjerner jeg syns hadde fin stemme, eller andre kjendiser jeg syntes var pene. Så ble jeg litt eldre, og svaret mitt ble til mennesker som gjorde mye frivillig arbeid, donerte penger til folk i nød, eller brukte sin stemme i saker jeg brydde meg om, som dyrevern osv.

Så ble jeg enda litt eldre og begynte å se på menneskene rundt meg, da jeg virkelig forsto betydningen av ordet.

Jeg har en mor som har jobbet mye så lenge jeg kan huske. Likevel har hun oppdratt fire barn, for det meste alene, jobbet med politikk, foreninger og alle mulige slags verv. Ikke fordi hun nødvendigvis får så mye igjen for det, men fordi hun tror på de tingene hun jobber med. Til tross for flere døgn som har gått i ett med arbeid etter arbeid, er hun den siste til å si nei dersom noen spør om hjelp til det ene eller andre. Hun har videreført holdninger jeg er evig takknemlig for, spesielt når det kommer til andre mennesker. Jeg var ikke særlig gammel da jeg for første gang ble tatt med til det lokale mottaket og vi ble fast besøksfamilie for flere av de som bodde der. Dette har gjort at jeg idag setter pris på det jeg selv har, og at jeg ønsker å dele med andre som har lite eller ingenting.
Jeg har en far som står opp hver morgen å tar seg av flere hundre dyr på gården, uansett om han har 40 i feber og det er utallige minusgrader ute. Han har alltid involvert oss barn i gårdsdriften og lært oss så enormt mye. Aldri har jeg fått høre "Dette er du for liten til å forstå", men jeg har istedenfor fått lære. Pappa ble for noen år siden, diagnotisert med kreft, men istedenfor å legge seg ned å se mørkt på ting som mange ville gjort, viste han oss at dette skulle gå fint. Selv på det verste punktet da vi trodde vi skulle miste han var han fortsatt like sterk, for oss, og han kjempet seg frisk.

I tillegg er jeg så heldig at jeg har hele 7 eldre søsken. Jeg har en søster og en bror som begge er født med en muskelsykdom som har gjort at de har vært inn og ut av sykehuset for prøver og sjekker i alle år. Søsteren min har vært hjerteoperert to ganger, og nå skal broren min også gjennom det samme. Bare ordet skremmer meg, men de har en sånn indre styrke som jeg ikke forstår hvor de henter. Uansett hvor mye livet går i mot de, så smiler de og tenker at dette skal jeg klare! Jeg er altfor dårlig på å fortelle de hvor mye jeg beundrer de for den styrken, men det håper jeg at de vet.
I tillegg har jeg en bror og tre søstre til som alle har oppdratt nydelige barn som jeg er så heldig å få være tante til. De alle har jobbet for det de har oppnådd, om det er uendelige overtimer på jobben eller som sykepleier i Afrika, så har de stått på dag etter dag. Jeg beundrer dere alle og håper jeg en dag kan stå på samme plass som dere.

Jeg er svært takknemlig for at jeg har så mange fine mennesker å se opp til. For dette - det er forbilder.

Likes

Comments

Igår var jeg ute med min gode venninne Gabriella for en liten catch-up, noe som var like koselig som alltid. Vi prøvde en ny resturang som ganske kjapt ble blandt favorittstedene her i Malta. Veldig god mat, gode drinker og ikke minst topp service. Dit skal vi desidert dra flere ganger. Så hvis du noen ganger besøker Malta anbefaler jeg å sjekke ut The Villa i Balluta bay.

Det er en stund siden jeg så henne sist, men vi fikk pratet i flere timer i går om alt mellom himmel og jord. Vi er veldig like mennesker og det er alltid behagelig å kunne prate med noen som forstår nøyaktig hva du føler og mener. Vi var kollegaer før, men hun sluttet på mye av det samme grunnlaget som meg, så igår fikk jeg sluppet ut litt frustrasjon, haha! Sjekk ut bloggen hennes HER.

Likes

Comments

Hei!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert, men jeg har rett og slett ikke følt for å publisere noe i det siste. Skriving har jeg likevel gjort mye av - ord som kanskje blir publisert en gang i fremtiden. Jeg skriver ganske mye, alt fra småting som skjer i hverdagen til litt mer dypere tanker og meninger.

Siden sist har jeg sluttet i jobben, vært på firmafest og hatt en aldri så liten oversvømmelse.. Førstnevnte har jeg hatt i tankene en god stund, men ettersom jeg skrev under en ett-årskontrakt i september i fjor, var det enklest å bare fullføre den kontrakten, istedenfor å risikere noe som helst dersom jeg brøt kontrakten. Jeg har hatt veldig blandede følelser angående å finne en ny jobb ettersom jeg har trivdes som Live-Dealer, men noen ganger er man nødt til å lytte til kropp og sinn som ga meg klare signaler på at jeg ikke burde fortsette i den jobben. Uten å gå i særlig detaljer så har det vært for mange episoder med uprofesjonelle mennesker rundt meg, og det puttet unødvendig stress på meg. Jobben i seg selv kan være stressende nok til tider, siden du står foran kamera og skal gjøre ditt beste, samtidig som mennesker kan skrive de fæleste tingene til deg på chatten foran deg. Jeg har heldigvis vært heldig og fått mest positive kommentarer, men de spillerene som taper stort lirer av seg veldig mye stygt. Det verste var når en spiller skrev i detaljer hvordan han skulle kutte strupen min og så videre. Æsj!

Ellers har også ryggen sagt klart i fra at å stå rett opp og ned i 10 timer ikke er noe jeg skal fortsette med. Så, 20 september er jeg ferdig som casinovertinne, og skal jobbe på kontoret hos et annet spilleselskap, noe jeg ser veldig frem til!


Jeg var som sagt på firmafest her om dagen, noe som var veldig koselig. Det ble på en måte en liten avslutning for min del. Managementet fra Stockholm fløy ned for festen og det var veldig hyggelig å møte alle sammen. Jeg må si jeg følte meg mye mer hjemme når det var så mange skandinavere der. Det ble veldig tidlig kveld for meg, jeg var hjemme før det engang var blitt midnatt, men det var like greit. Da hadde jeg fått danset og festet nok for en stund. Her er litt bilder fra kvelden, og som dere ser var det Rave-tema. Maling ooooveralt. Men det var gøy.

Min fine venninne Sandra fra Tjekkia ♥

Nåå skal jeg vaske klær og rydde, vi snakkes!


Likes

Comments