Bildet av min samboer på nyfødtfotografering .

Er det greit å dele bilder av barna dine på sosiale medier?

Vi tok valget ganske tidlig i svangerskapet om at vi ikke ønsket å dele bilder av vår lillebolle på nett. Nå skal jeg skal ikke sitte her å fortelle deg om du gjør det riktige eller det gale av å dele bilder av deres barn på nett for det er ditt/deres valg, å om du ser på min instagram konto så har jeg jo noen bilder der. Selv om ikke ansiktet er så synlig så synes jeg bildene er herlige.

Det er jo så fristende noen ganger når jeg ser på de herlige bildene dere deler av deres babyer/barn. Vi vil jo liksom vise frem vår lille herlighet også, men så kommer tanken som gjør at jeg ikke velger å gjøre det, hvem sitter faktisk å ser på bildene, deler dem, lagrer dem, bruker dem å synes han det er greit at de bildene blir lagt ut?

Men hvem vet om noen år så kommer han kanskje å spør hvorfor ikke det er bilder av han på nett når alle vennene hans er der, men frem til da så velger vi å ikke dele noen bilder. Så da vet dere hvorfor det er så få bilder av lillebolle.

Skriv gjerne en kommentar på hvorfor du valgte å dele bilder eller hva du synes om vårt valg og våres bilder ;)

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Dere har kanskje fått med dere at jeg ble mor for første gang for snart 4 mnd siden, jeg har fått høre gjennom hele svangerskapet, på sykehuset og på vær kontroll at jeg er så rolig og flink.

Men det er da lillegull er våken, så fort han sovner starter stresset, jeg sjekker på han hvert minutt.

Puster han? Ligger han på ryggen? Har han noe foran ansiktet?

Er det flere som har det sånn? Er det noe jeg kan gjøre for å ikke ha den angsten?

Jeg har måtte fjern sider som mammanett fra face siden de ofte legger ut artikler om krybbedød.

Likes

Comments

Jeg har alltid hatt tynt hår (takk mamma og pappa) å da er det ikke sånn som alle klager over tynt, jeg har så tynt at frisørene hater å klippe meg.

Å det dummeste man kan gjøre når man har så tynt hår er å farge det. Haha som jeg brydde meg om det. Da jeg har hatt alle farger på håret.

Jeg ble født blond, men det kan jeg bare huske av å se på bilder. Gikk rett over på mørkebrunt med sånne fine lyse stripene foran (not pretty at all) typisk 90-talls looken.

Etter det bare forsatte det i alle regnbuer farger ble ihvertfall ikke bedre da jeg begynte å jobbe i en VITA butikk.

Fikk til slutt fargenekt av sjefen.

Å siden håret er så tynt å vokser så sakte så gikk jeg over på extensions (smart*NOT)

Så forrige mnd dro jeg til frisøren på senteret å sa han måtte fjerne alt det døde, han sa det ville bli kort.

Jeg har mannet meg opp til denne dagen i en uke nå så kjør på å kort ble det.

Det er sjeldent man føler seg super vell etter en frisørtime, føler jeg alltid må dusje å style det selv, men han var visst stuck in the 80's for jeg så ut som en dårllig utgave av en punker sa ihvertfall lillebroren min på 13 år.

Har tatt kontakt med min faste frisør som også er en god venninne fra ungdomskolen å spurte om hun nesten kunne tilgi meg for å ha gått til noen andre å om hun kunne sette extensions igjen.

Å så herlig som hun er så sa hun så klart ja med et hjerte, så får jeg bare kjøpe parykker den dagen håret detter av.

Likes

Comments

Det begynner å bli noen år siden nå, men minnene blir aldri borte.

Alt skjedde så fort.

Jeg husker du lå der å at jeg ikke kunne hjelpe deg.

Du var så ung, du var så god.

Du kalte han en god venn, han som tok dit liv.

Jeg gjorde alt for å huske, men jeg var redd.

Folk gikk imot meg, selv om jeg prøvde å redde deg.

Du var min bestevenn.


  • 34 lesere

Likes

Comments

Det spørsmålet alle spør om uansett om de har barn eller ikke. Ammer du?

Å når jeg da svarer Nei det gjør jeg ikke, så får jeg sånne blikk hvor det virker nesten som folk synes synd på guttungen og meg.

Nå er det ikke sånn at jeg ikke prøvde, leste en hel haug på nett og i bøker men ingenting funket.

Jeg følte at jeg hadde feilet i det å være mor.

Det er vel kanskje ikke så rart når alle nettsider og bøker forteller deg at du MÅ amme.

Vi gikk over på morsmelkerstatning å fikk ros av helsesøster for avgjørelsen min .

Nå kunne vi alle nyte tiden uten bekymringer for at lillegutt ikke fikk i seg nok mat.

Å jeg må si det var herlig å se far mate sin sønn.

Han gikk raskt opp i vekt å ser nå litt ut som sumo bryter.

Frisk som en fisk og blid som en solstråle så da var det vel ikke så farlig om jeg ikke kunne amme allikevel da.




Likes

Comments