Header
View tracker

God formiddag alle sammen ☺️

Ny uke står for tur igjen og det er en nydelig morgen. Solen skinner og jeg får en vårfølelse. Virkelig fin start på denne uken det 😍.
I dag har jegen endret vakt fra mellomvakt til stengevakt, så jeg begynner ikke før klokken 15. Litt greit det siden ungene har planleggingsdag. Da får jeg laget middag og spist med dem før jeg kjører på jobb. Storesøster er hjemme fra ettermiddag så hun skal se til dem, og kjøre guttebassen på karatetrening i kveld.
Ellers skal jeg på posten og hente ut en pakke samt handle inn litt matvarer så ungene har til skolemat osv. Jeg er spent på hva som kommer i posten for jeg har bestilt litt fra Ebay. Er en overraskelse for hver gang jeg henter en sånn Ebay pakke.

Likes

Comments

View tracker

Å ta bilder av katter er bare et mareritt! Jeg sier til henne sitt i ro - stå i ro ikke kom til meg for du får ikke kos. Men neida det nytter jo ikke å snakke til en katt! Det er bare flaks at jeg fikk knipset disse bildene i full fart før hun forsto at jeg stirra på henne gjennom linsen HAHHA. Da var det opp for å male seg hele veien mot meg for hun tror hun skal få kos. Og når hun ikke fikk kos ble hun bare fornærmet og sprang rett ned i kjelleren 😹.

Likes

Comments

View tracker

Mens den jeg skrev om tidligere i dag dør har jeg enda 7 stk. som lever i beste vel. Som enda blomstrer som bare det 😍. Ikke mye knopper men det er hvert fall blomster og ikke bare stilker som mannen min kaller det.

Likes

Comments

Jeg får nesten vondt inni meg når jeg ser mine skjøre orkide visne hen på denne måten *snufs snufs*. Denne lille orkideblomsten som jeg kjøpte en gang i fjor er like før den dør. Og jeg har ikke pappa hjemme før ut i februar som hadde fått liv i den ganske kjapt. Det er han som er min reddende engel når det gjelder orkideene. Jeg aner ikke hva jeg har gjort for jeg passer alltid på at den har vann og står lyst.

hmmm..... tror pappa må komme hjem snart for å redde blomsten haha

Likes

Comments

Challenge # 5

Hovedinnlegget for challenge kan du finne 👉🏼 HER .

Alle mennesker har noe en er redd for. Om det er redd for edderkopp, slanger eller redd for å miste noen du er glad i. Å være redd kan bety så mangt! Men det som jeg vil skrive om her i dag er noe jeg virkelig er redd for i det siste er hvordan jeg er mot barna mine. Hvorfor? Er jeg redd dem? Nei, selvfølgelig er jeg ikke redd mine egne barn! Det jeg er redd for er at de vokser så fort. De vokser i fra meg. De er ikke lengre småbarn som trenger hjelp til alt. De vokser og får sine egne meninger og personligheter. Og der er jeg redd fordi jeg ikke lengre har kontroll. Jeg er redd for at de skal havne i trøbbel eller de skal ta feil valg i livet sitt. Redd for at er jeg for streng vil de vende meg ryggen og gå sin vei.

Tror dere ikke at jeg har fått hørt at jeg er for streng? At jeg er for vanskelig og alltid sier nei? Slike kommentarer gjør at jeg ofte må sette meg ned og tenke over hvordan jeg er mot dem. Er jeg så håpløs? Jeg ønsker bare det beste for barna mine, og jeg vil gjør det jeg kan for at de skal ha det godt. Om jeg får slengt på meg at jeg er streng, må jeg bare akseptere det. Jeg vet jeg hadde en veldig streng oppvekst med en oppdragelse som i norske øyner vil nok si ekstremt og. Og at det kan være grunnen at jeg er sånn jeg er dag i dag......

MEN - jeg ønsker ikke å oppdra barna mine slik jeg selv ble oppdratt! Og når jeg får høre slik er det som et stikk i meg, for det er det siste på jord jeg ønsker at mine barn skal oppfatte meg. Men jeg innrømmer at det er sykt vanskelig å finne en balanse her når jeg hele tiden er redd for det skal skje noe. Er jeg for snill er jeg redd de skal utnytte det og bli "bad kids", er jeg for streng vil jeg bli "bad Mom" og de vil da skyve meg mer og mer vekk.

Jeg må egentlig bare lære meg å stole mer på meg selv på at ungene mine er oppegående og greie. Innse at de vokser seg til og de må få lov å møte verden på sin måte med støtte og trygghet fra foreldrene sine. Jeg må prøve å ikke la min egen oppvekst ta styringen, og heller tenke på min egen måte å oppdra dem. Uansett hvor lite jeg har lyst å innrømme så vet jeg innerst inne at jeg er streng og vanskelig mot mine barn har en del å si hvordan jeg selv ble oppdratt. Og det må jeg sette en stoppe for! Jeg kan ikke hele tiden være redd for at det skal skje noe eller stoppe ungene mine fra å vokse og oppleve ting. For jeg vil absolutt ikke at mine barn skal føle at de ikke får lov til noe eller at de skal ha en altfor streng mamma.

Jeg vil bare at de skal føle seg trygge på foreldrene sine, trygge på at de vet de alltid kan komme til oss om alt. Og mest er det jeg som må skjerpe meg og heller lytte mer på dem enn å si nei på alt. Jeg må slutte å være redd for at jeg ikke lengre kan kontrollere dem, for det er ikke det en mor eller en far skal være mot barna sine.

Likes

Comments

View tracker