Da er jeg tilbake!

Dette er Henriette, min medpasient. Hun har vært en stor oppmuntring og støtte under denne innleggelsen. Vi har blitt så glad i hverandre- det er veldig fint å kjenne at man er verdsatt, og så godt å kjenne at jeg finner roen i hennes selskap. Vi går turer hver dag, trasker i behagelig tempo, snakker om stort og smått. Du er sjelden, Henriette!


Jeg sitter på rommet mitt inne på psyk. Her går tiden sent- veldig sent. Men, det er liksom ikke noe nytt. Jeg har svingninger i dagene mine, (u)heldigvis! Jeg har det godt sammen med Henriette og Erle.

Det blir som regel litt stille her når jeg er innlagt. Det er i grunnen litt synd, for ord hjelper meg jo- og dette er et fint sted å dele.

Jeg drikker på Pepsi Max og spiser på sjokolade, enda jeg kjenner meg litt lei av begge deler nå. Jeg sitter og tenker litt på Mandagens møte. Reidun (fra poliklinikken), Leah (fra psykiatritjenesten), meg (selvsagt) og Tina (overlege her på K3). Jeg liker ikke slike møter, men håper da likevel at det kan gå greit. På Mandag er også Sofia tilbake på jobb, hurra!

Jeg kjenner vel at jeg er litt sliten av livet?


Men, jeg er ivaretatt her, så det er jo godt! Jeg har fått Tina til behandler under dette oppholdet (da jeg ikke klaffer så godt med Markus). Jeg satser på et godt samarbeid oss i mellom, og krysser fingrene for også å få Sofia i teamet vårt. Det får jeg vite mer om på Mandag.

Disse kosedressene er så deilige å leve i. Vi kjøpte like godt en hver, Henriette og jeg. Det er mange (!) som har kommentert dem og sagt seg misunnelige. Det kan jeg jo skjønne, for komfortable er de i alle fall- enn om litt hengete og store. Men, her inne på psyk er det opplagt med slike plagg, spør du meg/oss.

Eritrea har nettopp vært inne å snakket med meg (ansatt her på posten). Det var en liten ettertenksom prat. Så nå får jeg vel gå gjennom hodet mitt å lete frem hva som skjer i meg og hva som gjør at jeg handler som jeg gjør.


- Tone -

Likes

Comments

Jeg sitter på rommet å drikker på Pepsi Max og hører på musikk. Jeg kjenner meg veldig klar for å si god natt. Det er ikke det at det har vært en så forferdig dag- enn om den ikke akkurat kan sies å ha vært direkte bra heller da. Men i alle fall, nå venter jeg bare på de siste kveldsmedisinene, så skal jeg nok saktens men sikkert sovne på den myke skyen av deilig lykegyldighet.

Positivt i dag:
Pauli, Thea og jeg fikk en god samtale
Jeg var nede hos Erle noen turer.
Jeg ble stående å snakke litt med Rita (medpas.), fin samtale.
Jeg har hatt tid til å slappe av.
Jeg har fått skrevet ut noe av det som ligger inni meg.
Jeg fikk Pepsi Max av mor.
Erle kom med en gave på kvelden (nøttefrabikkens nøtter+ iskaffi(zero)).
Jeg har hatt en fin liten prat (nei vent, to faktisk) med en annen medpas. som jeg kjente litt fra før av.
Jeg har fått masse komplementer, for hår, øredobber og klær.
og nå har jeg en deilig medisinrus.


- Tone -

Likes

Comments

"fremstår høflig og adekvat ved henvendelser"

Jeg sitter og leser på journalnotater, der står mye av det samme som jeg har lest fra tidligere skriv.. Jeg fremstår visst på en satt måte, som da gjerne står i strak motsetning til det indre. Jeg gjør det ikke bevisst, det bare blir slik.


"Underveis framstår Tone som åpen og imøtekommende."

"Høflig. Gir god kontakt, både formell og emosjonell."

Jeg har veldig vanskelig for ikke å le og smile i samtaler. Jeg vet ikke hva det er, men det blir bare så vanskelig for meg å sitte der med en mimikk og kroppsspråk som samstemmer til det mest depressive.

"Pas gir god kontakt og greit rede for sin situasjon under innkomstsamtalen. Smiler forsiktig innimellom."

Jeg klarer innimellom å holde det bredeste smilet tilbake. Men litt smil blir det liksom alltid. Det positive er at jeg pleier å klare å gjøre rede for meg på andre måter da (altså snakke for meg). Jeg er veldig glad i å få sette ord på ting, opplever liksom at det skaper en orden i all uordenen og uroen.


"Hun er motorisk rolig. Svarer adekvat på mine spørsmål, sier lite spontant."

Jeg er ikke så vandt til å få høre at jeg er så tilstede med følelsene mine(tvert derom), får derimot ofte høre at jeg svarer med kun min sunne fornuft. (Det var forresten noe av det coachen min (hehe, sært og si) sa til meg at hun ville røske litt i).


Med fornuften kan jeg masse, jeg vet hva som er "riktig" å svare, vet hvordan jeg skal legge det frem for å få uttrykke det jeg ønsker- vet liksom hvordan å gå frem for å bli oppfattet tilsynelatende oppegående.

"Du er sikkert lei av å høre det" sa Pauli og begynner å si noe om "så mange ressurser". Jeg får ofte høre det, før syntes jeg det var fint å høre, nå opplever jeg det derimot som noe som gjør meg sykere på et vis (satt litt på spissen). For, alt tilsier jo at jeg burde kunne få det bra med meg selv ("så ressurssterk" som jeg er)... likevel sitter jeg her å sliter slik jeg gjør. Hva gjør jeg galt? Er jeg utakknemlig? skaper jeg meg? overdriver jeg mine egne problemer? osv.

"Smilende og åpen i kommunikasjon i fellesrom."

I fellesrommet vet jeg at jeg ofte har det med å ta på meg en rolle om å alltid skulle være tilstede, blid og tilsynelatende åpen og avslappet. Jeg klarer bare ikke fjerne meg fra det. Og jeg får ofte høre at det ikke syns på meg at jeg sitter inne med det jeg gjør. "Den glade vandrer" er forresten et navn flere har satt på meg.

Jeg har jo ikke kamera for tiden, så det blir flere kjipe mobilbilder.


-Tone -

Likes

Comments

Det er fint vær ute, jeg har satt meg i den ene solveggen, mens jeg lar musikken fylle tomrommet som jeg kjenner på. Leah har vært hos meg. Hun kommer hit igjen i morgen også. I tillegg har hun sagt hun er tilgjengelig på telefonen for meg- når som helst. Jeg har brukt opp kvoten for å ringe henne kjenner jeg, noe som jeg også sa til henne. Kanskje var det derfor hun satte opp avtale i morgen også? Hun mener at jeg kan trenge den hjelpen jeg kan få nå.


- Tone -

Likes

Comments

Jeg har kommer meg i seng nå. Men jeg har så masse tanker som ligger å ulmer, så i forsøk på å dempe noe av trykket så setter jeg meg til å skriver litt her.

Det er godt å være alene hjemme, jeg kjente jeg trengte/trenger det skikkelig etter uka på Modum. I morgen kommer Leah en tur til meg. Vi snaktes senest i dag på telefonen, men bare helt kort. Jeg sitter med nerver i forhold til det, enda det jo ikke er noen grunn til. Vi snakker jo så godt sammen.

Det sviver altfor mye i hodet mitt om dagen, og det gjør meg så utmattet. Det er lite som skal til før det bikker. Det jeg vet er at Modum har slitt meg ganske godt ut, og dermed sitter jeg igjen med manglende overskudd til å takle situasjoner konstruktivt. Alt går liksom bare på automatikk. Jeg tar meg ikke tiden til å fundere på hvorvidt det jeg gjør er konstruktivt eller ei- det har jeg ikke ork til. Rundt meg virker det til at alle tror jeg har det bedre. Det var tilfelle før jeg reiste til Modum, men så gikk det et stort skred ganske me en gang jeg kom dit hen. Og siden det har det fortsatt å rulle steiner nedover.
...

- Tone -

Likes

Comments

Filmsnutten ovenfra er et lite glimt av Modum Bad.

Jeg er veldig sliten for tiden (den gode perioden sluttet brått). Men, jeg prøver, det gjør jeg virkelig. I dag reiste jeg til DPSen for å besøke Erle. Vi har det godt sammen. Da jeg kom dit hen (like før jeg traff Erle) så fikk jeg pratet litt med Sofia, Hun spurte hvordan jeg hadde det og gav meg flere gode klemmer. Klemmer fikk jeg også av Erle. Slikt utgjør en forskjell i dagene mine. Jeg opplever å bli verdsatt og sett, noe jeg mener jeg- som andre mennesker- trenger med jevne mellomrom.

- Tone -

Likes

Comments

@kjasogmas 28. Januar 2017

Jeg skal komme meg gjennom denne helga, jeg skal sminke meg og kle meg i romantiske klær (i forsøk på å også føle meg vel). I morgen tenker jeg å ringe til Leah 😉 Ellers vet jeg ikke riktig hva jeg skal drive tiden min til? Kanskje skal jeg ta meg en sparkesykkeltur? det er lenge siden. Kanskje skal jeg gå ut å ta noen selvportett (jeg vet det virker terapautisk for meg)? Kanskje skal jeg skrive den lista som Linnea bad meg om å lage? 🗒 Så kan jeg ta meg en lang dusj, lakke negler 💅🏻 ta et fotbad 👣 smøre meg inn i kremer, lage meg et godt fruktfat 🍇🍍🍓🍉 se en lett film, høre på musikk og danse litt rundt i stua 💃🏼 Så må blomstene vannes 🌸 Jeg kan henge opp bilder på veggen min, jeg kan skrive brev til Leah (som hun kan få med seg hjem på Mandag når vi treffes- hun fortjener en ordentlig takk fra meg) 📝 kan sy et skjørt/kjole 👗 Jeg kan ta en liten tur🚶🏻Jeg kan gjøre litt husarbeid. Jeg kan skrive litt på bloggen (også i håp om at det skal virke terapautisk) 🙂 Jeg kan skrifte duk på kjøkkenbordet mitt ☺ Jeg kan sende en melding til noen jeg er glad i 🌸 Og så kan jeg sikkert gjøre enda mye mer, men det var dette jeg kom på i farten 😉


- Tone -

Likes

Comments

Jeg er endelig hjemme igjen! Det føles som om jeg har vært borte i en evighet, mens jeg i realiteten ikke har vært borte i lenger enn en liten uke. Jeg sitter med en kopp kaffi, om times tid skal jeg å besøke Erle, noe som også føles som en evighet siden. Jeg vil egentlig ikke se folk, men noe sier meg at det å treffe henne vil gjøre meg godt nå. Jeg snakte med henne på telefonen da jeg var på Modum så det er jo ikke egentlig så lenge siden sist vi snaktes. Men i alle fall da, jeg er klar for å treffes igjen.

Mens jeg var på Modum var Leah min største redning. Vi snakte nesten på telefonen hver dag. Og i helga har hun sagt hun vil være her for meg også. Hun har tatt med seg telefonen hjem for min skyld. Det setter jeg stor pris på, og det er mye mulig jeg nytter meg av det. Jeg er trygg på Leah nå, vet at hun mener det når hun sier hun vil være her for meg. I løpet av oppholdet på Modum har vi nok begge blitt enda sikrere på hvor vi har hverandre. Jeg har vært veldig rett frem med henne, det samme har hun.

På Modum ble jeg utfordret på flere områder. Og siden jeg nok har for vane å stenge av følelsene i forsøk på å holde meg stabil så ble det plutselig veldig overveldende for meg å skulle kjenne etter å samtale om det. Leah sa jeg skulle gå å snakke med personale, det var i hodet mitt uaktuelt. Men, etter en lang prat med henne så tørte jeg gå å be om å få snakke med en av de ansatte. Jeg ble lyttet til, jeg klarte det! Jeg følte meg kanskje ikke særlig mye bedre etterpå, men poenget er at jeg gav det et forsøk.


- Tone -

Likes

Comments

Kveldsmaten i dag gikk bra (enn om det ble litt trøblete etterpå). Men ja, jeg var altså sååå sulten da vi kom til det måltidet, så jeg ble jo ganske redd for at jeg skulle spise meg stappende full- men ja, det er en annen sak. Men i alle fall da, jeg fullførte det, som første måltid her (med unntak av eplet da). Jammen klarte jeg å hente meg opp fra der jeg var i går.

Og så over til noe annet.
Det er så rart hvordan man på et vis kan bli så knytta til folk uten å ha kjent dem i lenger tid. I kveld har vi blitt sittende i stua å snakka om masse, og det har liksom bare vært helt avslappa stemning. I går som var så bunn i bøtte blir som en stor kontrast fra hvordan jeg kan kjenne det nå. Jeg har riktignok vært en berg-og dalbane i dag, men jeg legger meg med en annen ro. Og så kjenner jeg fremdeles på denne takknemligheten for hvordan Leah bare atter en gang møter meg.

Det har vært iskaldt idag. Men vinterlandskapet er ganske vakkert skal da sies. Og det er jo ingen vind, i motsetning til stormende Jæren. Jeg tok meg en tur etter kveldsmaten- trossa kulden for å friskne hodet. Området her er såpass stort at jeg gikk bare turen her "hjemme", men mystisk og fint var det i alle fall. Naturen her er utenom det vanlige, og er jo i alle fall ikke typisk for instutisjonsplass å være.

Jeg kjenner det er litt kaos innvendig, men nå er det natt så kanskje kan jeg klare å sove det litt bort?


- Tone -

Likes

Comments

Vi har hatt undervisning i ernæring i dag. Det var vanskelig å holde konsentrasjonen, men nyttig likevel da. Ellers har jeg nettopp snakka med Leah lenge. Hun er seriøst den beste hjelpen jeg kunne fått. Hun er så oppriktig i møte med meg. Hun sier hun vil ringe meg etter arbeidstid om hun ikke har anledning mens hun enda er på jobb. "Det som er så unikt med deg Tone er at du er så vannvittig reflekterte" sier hun, helt uoppfordret. "Du får IKKJE lov å takka nei før du har snakt med meg!.. Ja, det meine eg. Kan du lova meg det??"

Jeg uttrykte frustrasjon, dette oppholdet har nemlig vært langt fra mine forventninger. Vi får ikke oppfølging, blir bare utreda. Jeg så liksom for seg at vi ville få litt av begge deler. Det er vanskelig for meg å skape et inntrykk av hvordan dette er når vi ikke får smake ordentlig på slik opplegget ville vært dersom det skulle blitt et lenger opphold. Og så er det dette med at jeg ikke føler jeg fortjener hjelp- føler andre trenger det mer- at jeg tar opp plassen til noen. Jeg uttrykker dette til Leah og hun møter meg bare på en så riktig måte. "Eg har virkelig truå på deg Tone! Eg er sikker på at dette komme du te å komma deg ut av" -"Koss kan du sei det? Kæ er det som gjer at du kan sei det?". Nei, det hadde hun ikke noen svar på, det var bare en indre overbevisning som ikke kunne forklares.

Hvilke styrker har jeg i meg?
Jeg er sta.
Jeg er reflektert.
Jeg er ærlig.
Jeg er bevisst.
Jeg gir meg ikke.
Jeg har en optimist i meg.
Jeg våger å stille spørsmål.
Jeg er søkende.
Jeg er omgjengelig og er(/oppleves som en) åpen person- noe som også gjør andre trygge i samvær med meg.
Jeg er uhøytidlig.
Jeg har mange fornuftige tanker (enn om jeg ikke alltid går deretter).
Jeg er sensitiv, og derfor med større forståelse for andre.
Jeg er godtroende (noe som selvsagt kan slå begge veier).
Jeg har evnen til å zoome ut og se det større bildet.
Jeg gir av meg selv (så lenge jeg har funnet en trygghetsperson).


- Tone -

Likes

Comments