I går nøt vi dagen ute. Det var over femten grader, sola varmet i fjeset, masse folk var ute og noen pensjonister lå på stranda og solet seg. Føler egentlig at det er vår, for det er virkelig stor kontrast fra vinteren i Norge.
I dag derimot er det vintervær her i alanya, med regn, torvær og kraftig vind. Vi gikk en tur på stranda tidligere idag, og det var sikkerlig store bølger som kastet seg langt innover land.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

For en uke siden kom jeg tilbake til Tyrkia igjen, etter å ha vært 2 måneder i Norge. Det var utrolig kjekt å være litt hjemme, spesielt i jula, men også godt å komme tilbake! I går var vi ute å gikk langs stranda like før sola gikk ned, og bare se hvor vakkert det er her!

Likes

Comments

Håper alle har en fin jul❤️🎄

Likes

Comments

Nå er det like før desember og her har jula virkelig startet. Huset er pyntet med røde duker, nisser, engler og massehvis av lys. Ingen tid på året er så varm og god som jula! Når det kommer til bloggingen min er ikke den like god for å si det sånn hehe, men jeg kommer nok til å starte å skrive igjen når jeg drar tilbake til Tyrkia i slutten av desember❤️

Likes

Comments

Jeg sier det til meg selv hver gang, " dette er noe jeg aldri skal gjøre igjen", selv om jeg vet at det kommer til å måtte skje flere ganger. Men det er bare så hardt.

Vi står å holder rundt hverandre de siste minuttene før jeg må gå gjennom de siste kontrollene og gå til gaten. Jeg føler meg så trygg nå, og jeg vet at det er akuratt her jeg skal være. Likevell må jeg dra. Forlate han. Tårene triller uten stop. Flere ganger er jeg på kanten til å snu, fordi jeg ikke tror jeg kommer til å klare det. Det høres kanskje dramatisk ut, men det er akuratt sånn det føles. Det er mye jeg vil si, men ordene vil ikke komme.

Vi drøyer tiden så langt det går, men til slutt må jeg gå. I det jeg slipper hånden hans forsvinner den varme og gode følesen av å være trygg, og jeg føler meg plutselig helt alene. Jeg føler at jeg mister "støttehjulene" jeg trenger for å fungere.

Nå har jeg langt ifra kontroll på tårene. Han i passkontrollen ser på meg, de i gaten ser på meg, jeg føler at absolutt alle ser på meg. Det er folk overalt og ingen plass jeg kan skjule ansiktet mitt. Det er mørk ute, det lyner og regnet fosser ned. Heldighvis får jeg vindusplass i flyet, slik at jeg kan være litt for meg selv. Flyet letter, og jeg dras bare lengre og lengre bort fra han. Det er så ubeskrivelig hardt. Kanskje er det jeg som er ekstra dårlig på å takle det, men dette er helt klart det værste jeg kan gjøre. Det er rart hvor mye er person kan bety, og hvor avhengige man blir av hverandre.

Jeg ankommer gardemoen som et spøkelse, død både innvenndig og utvendig. Hvitt ansikt og røde øyne som tydelig viser hvor mye jeg har grått. Og her skal jeg sitte i 14 timer til, før jeg "endelig" er hjemme. Jeg håper at vi neste gang kan gå inn i flyet sammen, for som sagt så skal (vil) jeg aldri gjøre dette igjen!



Jeg skrev innlegget i går forresten, men var ikke sikker på om jeg ville legge det ut. Det er ikke til å legge skjul på at et langdistanseforhold er hardt, men ingenting er så vondt som å måtte forlate hverandre igjen og igjen..

Om noen lurer på hvorfor jeg dro til Norge, var der fordi jeg rett og slett MÅTTE. Jeg skulle uansett hjem en liten tur til jul, men så har det seg sånn at jeg også må jobbe litt, så da blir det en litt lengre tur hjem noe jeg synes er veldig tungt. Jeg drar tilbake igjen i starten av januar, så ber til gud om at tiden går fort til da! Ellers så var det så klart godt å se igjen de her i Norge!

Likes

Comments

På lørdag kjørte vi opp til terras, like bak det nye alanya skiltet. De holder på å bygge ut der, og det blir såå fint! Sammen med to andre satt vi der å hørte på musikk, snakket og drakk litt, og ikke minst nøyt denne utsikten🙌🏻

Likes

Comments

På fredag dro vi en tur til Side med søskenbarnet til Hamza og kjæresten hans. Først var vi innom nova mall, et greit stort kjøpesenter som til og med har H&M. Etter det dro vi til side antik. Må si det var bedre å være der på dagtid ettersom jeg fikk sett litt mer. Kjempefint landskap var det også, med ørkensand og grønne gress hauger.
Det jeg ikke viste var at vi tydeligvis dro dit for å ta bilder. Hun som var med oss er fotograf, og tar kjempefine bilder, men hadde jeg vist det på forhånd hadde jeg nok fikset meg litt ekstra. I tillegg blir jeg ekstremt ukomfertabel når andre skal ta bilder av meg, og skjønner egentlig ikke hva for slags grimaser jeg gjør med ansiktet mitt haha. Så selv om bildene i seg selv ble ganske fine klarte jeg naturligvis å ødelegge de.. meeen her er ihvertfall noen bilder fra fredagen

Bilde over her er jo fint i seg selv, men altså hva er det jeg gjør med tryne mitt haha!

Hamza er jo enda mer ukomfertabel enn meg når det kommer til å ta bilder. Så det ble en del latter når vi skulle prøve å ta "romantiske" bilder. Men vi endte i hvertfall opp med ett seriøst bilde!

  • Tyrkia

Likes

Comments

Det er såå fint ute nå! Sola skinner, temperaturen er herlig og luften er ren etter en dag med kraftig regn. Jeg synes det er mye bedre slik som dette, når det ikke er så alt for varmt. Air condition blir ikke brukt lengre, og døra til balkongen står åpen store deler av døgnet.

Høsten i Alanya er virkelig fin! 

  • Tyrkia

Likes

Comments

Hei alle dere som er innom bloggen min (sikkert bare familien haha). Jeg ville bare si at det endelig ble en "ending to my story". På torsdag dro vi til Manavgat for å søke om ikamet for 1 år, og heldigvis fikk jeg godkjent! Det har vært så mye styr med å få ordnet alle papirene som skulle med, og uansett hva så var det noe som gikk galt. Men nå er jeg bare glad for å ha fått det overstått, og trenger kun å vente på kortet som kommer i posten i løpet av denne måneden.

  • Tyrkia

Likes

Comments

Hei igjen! De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å styre med å få fikset alt til mitt elskede ikamet. Nå som eierne av leiligheten vi leier er her nede, måtte vi fikse leiekontrakt. Vi har jo allerede bodd der uten noen slags kontrakt, men for at jeg skal kunne få godkjent oppholdstillatelse må de vite at jeg har et sted å bo. Men den kontrakten var ikke bare bare for å si det sånn. Like før vi skulle ordne den fant vi ut at hun som eier leiligheten måtte komme til å betale skatt her i Tyrkia siden det står på papir at hun tjener penger på leiligheten, og det er jo ikke akkurat noe man melder seg frivillig til å betale. Men trur vi finner en løsning på dette, og "avbryter" kontrakten etter at jeg har fått oppholdstillatelsen. Jeg er i hvert fall takknemlig for at hun orket å ordne dette med deg. Tror vi holdt på i over 4 timer. Heldigvis hadde vi med oss en tyrker som hadde greie på dette her, om ikke hadde vi nok ikke vært ferdige enda.

Med kontrakten i boks var jeg 99 prosent sikker på at jeg hadde samlet inn alle papirene som trengs, men gikk for å høre med visakontoret for sikkerhetskyld. Tydeligvis må jeg vise at jeg har penger på tyrkisk bank konto likevel, bare fordi timen jeg har fått er i Manavgat (en time fra Alanya), og ikke her i Alanya. (Takk for at jeg får info om det først nå da haha). Får håpe at jeg rekker å få ordnet dette før timen neste torsdag, og for guds skyld at jeg får JA!

Dette er sikkert lite interessant å lese, men det er stort sett det eneste som skjer om dagene nå. Ellers så har min kjære tyrker begynt å jobbe på en kafe like i nærheten, noe jeg er glad for. Hver kveld får han med seg ferske bakevarer hjem, så jeg er langt ifra sulten når jeg legger meg for å si det sånn.

Likes

Comments