Jeg sitter her, med tårer i øynene. Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg hadde egentlig planer idag, med de jeg har kalt venner i ca 10 år nå. Eller jeg vet ikke lenger. Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si heller


Jeg har sittet her i over 4 timer ventet. Ventet på noen som ikke kommer, jeg tror hvertfall ikke de kommer. Vi skulle til sverige idag, til Gøteborg og kose oss. Hahah, ingen kom å hentet meg som avtalt. De har lest meldingene mine. Jeg føler meg så elsket. Jeg har avlyst planer med noen som jeg ikke har sett på lenge for å bli med, også får jeg ikke lov. Hva søren skjer med folk?? Jeg sitter her, klar til å hentes... men neida, glem det.

Unnskyld for masse "tull" måtte bare få det ut ett sted

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Jeg er ferdig med to turer i løpet av ferien allerede, den første var en tur til Tromsø for å besøke slekta mi der oppe. Det var en veldig koselig tur sånn alt i alt, men nå som jeg har kommet hjem føler jeg meg skikkelig slem og jeg har egentlig bare lyst til å gråte.

For det første så skuffet jeg farfar med å dra hjem tidligere enn planlagt fordi jeg skulle være med på Spekter (som leder), noe jeg hadde helt glemt og jeg visste at jeg skuffet han skikkelig. Jeg og fetteren min var jo der ca en uke da, men vi fikk ikke gjort noe av det vi planla (endte opp med fisking), noe som gjorde meg veldig grinete og sur. En annen ting var at jeg og fetteren min satt på mobilene/macbookene våre hele tiden, og ignorerte sånn omtrent alt farfar sa (jeg svarte hvertfall, hvis han snakka til meg). Den siste dagen ble farfar dessverre syk og kunne ikke kjøre meg til flyplassen engang, jeg vet at det gjorde han veldig lei seg siden han følte han ikke gjorde sitt beste. Han sovnet hvertfall og jeg ville ikke vekke han når jeg dro.

På flyet begynte jeg å tenke på at dette kanskje var siste gang jeg så farfar, han er nesten 90 år, begynner å bli syk og han jeg så på han at han har blitt svakere/eldre enn sist jeg var å besøkte han. Jeg har altså skikkelig dårlig samvittighet fordi han prøvde sinnsykt hardt å gjøre oss fornøyde, med tanke på at han såvidt kjenner meg (ser han sånn hvert tredje år) klarte han det veldig bra. Han har også vært veldig ensom siden farmor døde, det vet jeg. Det var også veldig trist å dra opp dit når jeg visste at farmor ikke kom til å møte meg med tørrvafler og syltetøy igjen. Det å faktisk få høre hvordan hun døde er noe av det verste jeg har vært med på. Uansett, jeg angrer veldig på det jeg gjorde der oppe, dessverre har jeg ingen mulighet for å si det til han heller.

Jeg kom hjem fredags morgen og jeg rakk egentlig ikke å pakke ut før jeg måtte pakke til Spekter. Jeg ville ikke på spekter, jeg var sliten, sur og bare grinete. Tror faktisk jeg kunne ha drept noen hvis noen hadde irritert meg!

Spekter leverte da, hele helgen! Jeg har opplevd så mye fint, teknisk sett hele konfirmasjonstiden om igjen! Jeg har blitt med i forskjellige organisasjoner, sunget med Donkeyboy, møtt mange viktige personer innen kristendommen og jeg gleder meg til å oppleve alt om igjen neste år!

Håper alle har kost seg de siste dagene og kommer til å kose seg videre! Jeg skal på nye eventyr allerede på lørdag.

Likes

Comments

Hei, jeg heter Therese og jeg har hatt veldig mange blogger før denne, men nå har jeg bestemt meg for å faktisk prøve så godt jeg kan å blogge! Jeg bestemte meg for å prøve å blogge igjen fordi jeg har så mye som foregår oppi hodet mitt og jeg må bare får det ut.

Jeg er 16 år og bor i Bærum, utenfor Oslo og på fritiden min liker jeg å... ehm, jeg gjør egentlig ingenting siden jeg ikke har noe særlig med venner, det blir nok bedre på videregående da. På denne bloggen kommer jeg til å blogge om alt som faller meg inn men også veldig mye om reising!


Hvorfor blogge?

Jeg vil blogge, ikke fordi jeg vil ha lesere, men fordi jeg bare trenger å få ting skrevet ned og for å få sagt noe av det jeg vil. Jeg har ikke så mange å snakke med til vanlig (som er norske) så det er deilig å bare gjøre noe. Jeg har heller ikke så veldig mye å gjøre på fritiden siden jeg sånn omtrent aldri er invitert med på noe.


Livet mitt:

Jeg har ikke så veldig mye å si om livet mitt egentlig. Jeg pleide å være ganske livlig glad, like å synge, holde på med håndball, danse, snakke, oppmerksomhet etc. men det skjedde ett par ting i familien som forandret meg totalt. Nå er jeg bare en kjedelig tenåringsjente (liker fortsatt å gjøre alt jeg nevnte, jeg bare holder ikke på med det lenger) som sitter innestengt på rommet uten en dritt å gjøre. Jeg skal kanskje starte på tennis da.

Noe spesielt jeg har gjort:

Jeg er som sagt veldig glad i å reise, og det mest spesielle jeg har gjort er å dra på språkreise for første gang i 2012, da var jeg bare 12 år og skulle ut i verden (England) alene for første gang. Jeg booket egentlig tur med EF sine junior kurs til Isle of Wight, men siden det var for få påmeldte til det kurset ble jeg satt på et annet kurs med en annen organisasjon, siden denne organisasjonen ikke er så kjent i Norge fikk jeg ingen støtte på hverken Gardermoen eller Heathrow når jeg kom dit, jeg måtte også klare å komme meg fra London og helt frem til Devon. jeg klarte det helt fint og jeg hadde 2 fantastiske uker der som eneste norske elev! Jeg hadde faktisk ikke noe valg annet enn å snakke engelsk.

To år etter det (2014) dro jeg på språkreise igjen, denne gangen med EF og jeg skal på språkreise igjen med EF denne sommeren!

Likes

Comments