Så.. Dette er da mitt første innlegg på denne bloggen, som er en blogg som i hovedsak kommer til å handle om min graviditet og veien frem til termin i oktober 2016. Jeg lover ikke tre innlegg om dagen, og fancy bilder, det blir hva det blir til :-)

For å introdusere meg, er jeg da en jente på 28 år som kommer fra Bærum. Jeg bor her med min samboer og forlovede. Vi har vært sammen i tre og et halvt år, og venter en liten gutt i oktober 2016.

Jeg har kommet ganske langt i svangerskapet, men synes nå at tiden i det siste har begynt å gå fryktelig sakte. Denne graviditeten har hittil ikke vært en dans på roser, snarere tvert imot. Under ser du et bilde fra da jeg var i uke 22, som nå er seks uker siden.

Jeg tenkte å prøve å komme med ukentlige oppdateringer fremover, så denne, første, gangen blir en oppsummering av svangerskapet totalt sett.

Status så langt: I dag er jeg i graviduke 28, som vil si 27+0. Det er 93 dager igjen, og 67% av graviditeten er allerede over. Jeg er i 2. trimester, og nå er det ikke lenge før jeg går over i tredje og siste trimester.

Ukens cravings: Siden dette er oppsummering for hele svangerskapet hittil, må jeg si vørterøl helt i starten,. Men dette hang nok mest sammen med at jeg kastet opp daglig, og dermed ikke fikk i meg noe næring, og vørterølen hjalp mot kvalmen. Utenom det har jeg utrolig nok ikke hatt noen cravings - som jeg er klar over selv i alle fall.

Innkjøp: Det har blitt kjøpt inn vugge, sprinkelseng og stellebord av de store tingene. Vi har også kjøpt inn en del klær. Vi klarte ikke å dy oss i starten av svangerskapet og kjøpte inn en del kjønnsnøytrale plagg. Vi fikk heller ikke vite kjønnet før i uke 24 - så da vi var i Spania i to uker på ferie kjøpte vi litt plagg til gutt der nede. Veldig hyggelig med noe som ikke "alle andre" har her hjemmefra.

Er det noe liv her? Jeg begynte å kjenne liv allerede i uke 15 - men da sa legen at det var alt for tidlig. Om det var liv eller ikke vet jeg jo fortsatt ikke, men følelsen jeg kjente på ble bare mer og mer merkbar i ukene som gikk. Før vi dro til Spania trodde jeg at jeg kjente mye liv, men så ble det plutselig stille i flere dager mens vi var på ferie. Vi slo på panikknappen og ringte hjem til helsestasjon og legevakt, men ingen kunne jo gi oss noen svar.. Etter tre dager kom bevegelsene tilbake, og nå er han så livlig som han aldri før har vært! Det føles mer ut som en akrobat som bor inni magen enn en liten baby på 1 kg.

Ukens tanker rundt fødselen: Jeg har fullstendig panikk, og hver gang jeg tenker på det begynner jeg å kaldsvette. Derfor skal jeg ikke gå så mye mer inn på akkurat dette denne uken, men jeg skal på fødselskurs i slutten av august. Gleder meg allerede, haha.

Plager: Som sagt, dette er en oppsummering av hele svangerskapet, så hvor skal man begynne? Vi tar den korte versjonen: Jeg startet graviditeten med ekstrem kvalme, som noen uker senere førte til oppkast. Dette ga seg ikke før jeg var 5 mnd på vei. Hadde da gått ned ganske så mange kg. Ryggsmerter fikk jeg tidlig, og fikk beskjed om at disse var muskulære. Vært mye sengeliggende, og sykemeldt fra jobb siden påsketider. Den første halvannen uken i Spania var helt himmelsk, med varmt klima, bading i basseng daglig og ingen bekymringer. De siste dagene kom det er væromslag som gjorde at det gikk fra 28 grader i skyggen til 36 grader. Dette ble nok litt for varmt for meg og jeg begynte å bli sliten igjen. Fikk så ekstreme smerter i korsryggen av alt jeg gjorde. Var hos jordmor i dag, og disse smertene er nokså normale fikk jeg beskjed om. Kvalmen er også tilbake. Fikk også påvist svangerskapsdiabetes i graviduke 22. Hatt halsbrann i flere uker, ligamentsmerter, kramper i leggene osv.

Nattesøvn: Veldig opp og ned, men har sovet ekstremt dårlig den siste uken. Det er mye liv om natta, og jeg må opp for å tisse gjerne 1-5 ganger hver eneste natt.

Vektøkning: I og med at jeg gikk så mye ned i starten har jeg "kun" lagt på med 2 kg så langt. Og med tanke på at babyen veier rundt en kilo nå, så har vel jeg lagt på meg en kilo.

Ukens trening: Jeg er verdensmester i dårlige unnskyldninger når det kommer til trening. Først var det kvalmen, så kastet jeg opp hele tiden, så hadde jeg vondt i ryggen, og så var det ditt og så var det datt... Men nå har jeg virkelig bestemt meg, og i morgen begynner jeg. Med svangerskapsdiabetesen har jeg uansett intet valg. Jeg liker vanligvis å trene, men motivasjonen har ikke helt vært der det siste halve året..



Det var alt fra meg for denne gang. Det vil komme mer om svangerskapsdiabetes osv i de neste innleggene :-)


Likes

Comments