I dag er det akkurat én måned siden jeg gikk på toget i Paris i retning Strasbourg. Én av ti måneder er gått, og det har gått så utrolig raskt, samtidig som jeg føler at jeg allerede har bodd her i et, kanskje til og med to, år. På den tiden jeg har vært her har jeg gjort veldig mye, og følt på uendelig mange følelser jeg ikke engang visste eksisterte. Det har vært vanskelig til tider, det skal jeg ikke legge skjul på, men det har også vært helt fantastisk!

Etter fem dager i Paris skulle alle splittes og dra til hver vår del av landet. Igjen ble det mange tunge avskjed. Vi hadde ikke vært kjent hverandre i mer enn fire/fem dager, men på den korte stunden rakk vi å bli veldig nære. Det var kun tre andre som skulle ta samme tog som meg. To fra Australia og én fra Finnland. De aller fleste hadde allerede hatt ganske mye kontakt med den kommende vertsfamilien sin - de visste hvor mange vertssøsken de hadde, de visste fornavnet til familiemedlemmene og de hadde blitt tilsendt bilder. Det hadde ikke jeg. Jeg visste nesten ingenting om de jeg skal bo hos det kommende året. Jeg prøvde å ikke overtenke for mye, men jeg skal innrømme at jeg synes det var en smule ekkelt samtidig som det var veldig spennende så klart. Min lokale koordinator hadde sendt meg nummeret til vertsmor, så rett før vi gikk på toget, ringte jeg henne for å fortelle at alt stod bra til og at jeg gledet meg til å møte og bli kjent med dem. "Nummeret er ikke i bruk". Flott.

Etter noen lange fem timer på togstasjonen kommer det ei som jobber for JEV, den franske utvekslingsorganisasjonen, og hjelper oss ombord på toget. Vi får lagt fra oss all bagasje og går og setter oss. Ett minutt før avgang ser vi henne løpende mot vinduet ved der vi sitter, og hun roper; "kom dere av toget NÅ!". Litt panikk. Vi var på feil tog og måtte skynde oss og få tak i bagasjen og løpe for harde livet for å rekke det toget vi egentlig skulle sitte på, som også skulle gå om ett minutt. Vi rakk det, og vi kom oss til Strasbourg.

Da vi gikk av toget var det ingen der. Fire ungdommer, ni kofferter og null vertsfamilier. Etter en liten stund kom det selvfølgelig ei dame med en lappe hvor det stod JEV, og omkring 10 mennesker følgene etter. Jepp, det var vertsfamiliene våre. Både vertsmor og vertsfar var der for å hente meg.

Jeg kom frem på en lørdag og skolen begynte den følgende mandagen (trodde vertsmor, den historien kommer senere), så vi hadde to dager på å bli kjent før hverdagen begynte. De dagene ble brukt på lange, franske måltider, gåtur i byen, veddeløp og missekonkurranse i nabobyen. Det var en fin måte å starte året på.

I løpet av uka har jeg tenkt å svare på de spørsmålene jeg har fått, så det er bare å fortsette å stille spørsmål om alt fra hva jeg pakket med meg til vertsfamilien og fagene på skolen - hva som helst!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Skrevet for en måned siden

Før jeg dro til London fikk jeg en mail jeg har ventet lenge på. Det var fra de som skal være vertsforeldrene mine det kommende året. Det var en ganske kort og konkret mail hvor det stod hvem de var og hvor i landet de bor. Så, jeg skal bo i Frankrikes minste region som kanskje er den regionen med mest særpreg. Den ligger på grensen til Tyskland, noe som gjenspeiles i kulturen. Jeg skal bo i Alsace. Mer konkret, så skal jeg bo i en by som heter Bischwiller og ligger 15 min utenfor Strasbourg. Det å endelig vite hvor det er jeg skal være, og å vite hvem jeg skal bo hos gjør det hele så mye mer ekte, og jeg gleder meg bare mer og mer for hver dag som går.

Ettersom det snart bare er en måned til jeg reiser, prøvde jeg som smått å forberede meg til utvekslingsåret da jeg var i London. Delvis med vilje, glemte jeg alltid å følge med på gatenavn og kjennemerker i området hotellet var, så hver gang jeg skulle tilbake til hotellet og det kanskje hadde tatt 5 min å gå, brukte jeg omtrent 40 minutter. Det gjorde at jeg fikk meg noen små eventyr og fikk virkelig utforsket området mye bedre enn hvis jeg hadde gått målrettet fra sted til sted. På et av disse eventyrene ramlet jeg innom Daunt Books som er en bokhandel for "travellers", så jeg tenkte at her måtte jeg jo bare kjøpe meg en bok da. Jeg så etter et skilt hvor det stod "French" og tok med meg den første boken jeg så. På vei til kassa leste jeg på boka, og så at den var engelsk, men den har noen franske ord og strofer så jeg får jo hvertfall øvd meg litt. Det var boken When in French: Love in a second language. Jeg kjøpte med meg en tartelette au citron fra bakeriet som lå vegg i vegg og fant veien tilbake til hotellet for å lese litt.

Tror det er ganske mange som har fått det for seg at når noen sier at de skal på utveksling så er det meningen å drive skremselspropaganda, og det begynner å funke. Jeg har hele tiden klart å stenge ute kommentarer om hvor strengt det er i Frankrike - både på skolen og i hjemmet, hvor mange misforståelser det kommer til å bli osv, men det er ikke sånn at jeg ikke har gjort min research og vet sånn nogenlunde hva jeg reiser til. Det kommer helt sikkert til å bli krevende, og jeg kommer helt sikkert til å savne de hjemme, men jeg synes det er så synd å vektlegge de tingene. Jeg reiser fordi jeg synes Frankrike er et utrolig spennende land, og jeg har vært der mye, men nå vil jeg oppleve det fra innsiden. Jeg vil lære mer om hva landet og kulturen har å by på utover de typiske turiststedene. Jeg reiser også fordi jeg har lovet meg selv at innen 2018 så skal jeg snakke flytende fransk, noe som blant annet kommer av at jeg er såpass fascinert av Frankrike, men også fordi det er et så viktig språk i internasjonale relasjoner. Også er det jo veldig fint å høre på da, hehe. Jeg vil møte nye mennesker som gjerne er litt forskjellige fra meg selv - komme til en sted hvor ingen vet hvem eller hva jeg er, både på godt å vondt.


Likes

Comments

For noen dager siden kom jeg hjem etter 10-dagers spontantur til London. Da billetten ble bestilt, var ingen planer var lagt annet enn at jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre ting jeg vanligvis ikke gjør, og se sider av byen jeg ikke har sett før, og som vanlig; utfordre meg selv. Ettersom jeg har familie i London så har jeg vært der en del ganger, men det ender ofte opp med at man besøker de samme restaurantene, butikkene, og går tur de på samme plassene, noe jeg ikke ønsket for denne turen.

London checklist:

  • bare handle vintage - (nesten) done
  • spise masse god mat - doooone
  • besøke familie - done
  • instilling: "tar det som det kjem" - done!


For meg er virkelig frokost det viktigste måltidet, og det skal mye til for at det blir en dårlig dag hvis de første timene etter at jeg våkner består av kombinasjonen gatecafé, croissant og kaffe latte.

De første dagene var jeg flere ganger på besøk hos farmoren min som bor litt utenfor sentrum. Jeg har ikke vært i London på et år nå, og har naturligvis ikke sett henne på like lang tid, så det var hyggelig! Jeg fikk også utforske nye områder rundt omkring i byen både alene og med pappa, og selv om jeg var fast bestemt på å prøve nye ting, så måtte jeg jo selvfølgelig innom favorittrestauranten min, Made in Italy, da jeg først var i området. Den ligger i James Street (rett ved Oxford Street), så det er veldig sentralt, servitørene er hyggelige og imøtekommende, og maten er god - vinn, vinn. Tok dessverre ingen bilder der, men har tidligere lagt ut flere bilder derfra på Instagram. Tanta mi som også tilfeldigvis var i London tok meg med på musikalen Dreamgirls, og den var så bra! Alle må se den faktisk.

Etter noen dager i London hoppet jeg på toget til Manchester. De tre dagene jeg var der ble først og fremst tilbrakt med de tre små søskenbarna mine. Jeg skulle være superkul barnevakt og ta dem med på kino og pizzafest. Ettersom Lily, den yngste, er 5 år var det få filmer vi kom inn på, men vi endte opp med å bestille billetter til Biler 3. Mens vi ventet på at filmen skulle begynne dro vi for å spise pizza. Vi hadde 45 minutter på oss, og det tok 30 minutter før pizzaen kom. Det skal ikke avansert matematikk til for å se at det ble travelt. Etter å ha stappet i oss litt mat hoppet Lily hoppet på ryggen min og vi løp så fort vi kunne for å rekke filmen. Vi rakk akkurat å finne plassene våre før filmen begynte. Alle sendte hverandre litt forvirrede blikk da det var overraskende mange aggressive aper i filmen til at det var en animasjonsfilm om biler... Vi skjønte ingenting før tittelen på filmen kom opp; "Planet og the apes". Det viste seg at filmen vi ønsket å se ikke ble vist den dagen så de ga oss bare billetter til en tilfeldig film... Etter en stund fikk vi byttet billettene til den nye Spiderman-filmen som begynte 21.30. Det var heller ikke helt barnefilm, så jeg endte opp med å se den andre sov. Det ble noen veldig hyggelige dager med tur til Liverpool og mange; "can I do your hair and makeup?".

Likes

Comments

Fredag var siste skoledag på Thora Storm på over et år - et år borte fra alt kjent og kjært. Det ble felt mange tårer, og det gikk opp for meg at jeg går fra å være med bestevennene mine hver eneste dag til å ikke se dem på tolv måneder.

Vi er tre fra klassen som drar på utveksling - jeg til Frankrike, Andrea til Australia og Idun på jordomseiling. Vi har jo hele tiden snakket om at vi skal på utveksling og at vi forlater verdens beste klasse, venner og familie, men jeg har hele tiden tenkt at alle tre reiser på utveksling så vi har jo hvertfall hverandre, men i dag gikk det opp for meg at også vi skal være på helt forskjellige ender av jorda, og hun som skal på jordomseiling skal være uten dekning og internett mesteparten av tiden, så jeg kommer faktisk ikke til å få snakket med henne på et helt år.

Det er først nå det virkelig har gått opp for meg hvor lenge jeg skal være borte fra vennene og familien min. Nå har jeg jo ikke reist enda, så kan ikke si hvordan det faktisk er å være på utveksling, men jeg tror man får så utrolig mye mer igjen for å dra til et nytt land og "klare seg på egen hånd" enn det man "gir opp" ved å dra. Det å bo hos en fremmed familie i ti-tolv måneder og tilpasse seg en helt ukjent hverdag, språk og kultur er noe jeg tror alle har godt av, og jeg er såå glad for at jeg har muligheten til å dra til Frankrike. Tuller ikke når jeg sier at dette er ansiktsuttrykket mitt i skrivende stund:

I forrige innlegg skrev jeg jo at språket er en av hovedgrunnene til at jeg reiser, og det å lære, og etterhvert mestre, et nytt språk er ikke bare morsomt og interessant, men det blir jo også bare mer og mer viktig både for "personlig bruk" når man reiser og møter nye folk fra hele verden, også i jobbsammenheng. Det å kunne si at man har vært et år på utveksling, er noe jeg tror de fleste arbeidsgivere ser på som veldig positivt med tanke på kunnskapen og egenskapene man tar med seg hjem igjen, noe som også er en stor del av hvorfor jeg drar.

Jeg må ærlig innrømme at jeg kan være litt kontrollfreak, og liker å hele tiden vite hva som skjer og skal skje og kunne være med å bestemme hvordan og når ting skal skje. Dét blant annet er noe jeg kommer til å få utfordret meg selv på i løpet av det neste året, når det eneste jeg har kontroll over er innstillingen min til alt som skjer. Jeg kommer til å havne hos en ukjent familie som har sin måte å leve på og gjøre ting på, og gå på en skole og ha en skolehverdag som antakeligvis er veldig forskjellig fra skolehverdagen min på Thora Storm. I tillegg til å skulle tilpasse seg de nye omgivelsene, så skjer jo alt på et annet språk, og man forstår kanskje ikke alltid hva som skjer eller hvorfor man gjør som man gjør, men man må bare lære seg å "go with the flow ;)" også kommer forståelsen like etter. Dette kommer nok til å bli litt utfordrende, men guuud så spennende da!! Mens man lærer seg hvordan man skal takle disse utfordringene, lærer man også mye om seg selv, noe man kanskje merker først når man kommer hjem igjen, mest sannsynlig som en mer tolerant og nysgjerrig 17/18-åring med økt selvtillit og med god evne til problemløsning (OG mange nye venner).

Slenger med et bilde av noen av de nydelige jentene i klassen (og Yuta) som jeg kommer til å savne så utrolig mye!

Theresa Elise

Likes

Comments

Det første de aller fleste kommenterer når jeg sier at jeg skal på utveksling til Frankrike, er at "Det franske skolesystemet er det hardeste i hele verden", "franskmenn er arrogante - spesielt når det kommer til språket" og "Hvordan skal du overleve når alt foregår på et fremmed språk?" Jeg får også spørsmålet: "Hvorfor akkurat Frankrike?", og grunnene til det er mange.

En av de største forskjellene med å gå på skole i Frankrike kontra for eksempel USA er jo det at alt foregår på et "fremmed" språk, noe som selvsagt kommer til å bli utfordrende, men det er også uten tvil en av hovedgrunnene til jeg drar. Jeg vil virkelig bli flytende i fransk både muntlig og skriftlig, og hvilken bedre måte å bli det på enn å bo og gå på skole i et land hvor de snakker fransk. I dette innlegget er temaet derfor språket, og jeg skal fortelle om måter jeg har gjort det å lære fransk til en hobby.

Tilbringe tid i et fransktalende land.

Det er jo ingen hemmelighet at det lureste å gjøre for å lære seg et hvilket som helst språk er å omringe seg med folk som snakker språket. Jeg synes det kan være litt kleint og skummelt å snakke et språk jeg ikke føler meg helt trygg på, og tidligere valgte jeg heller å ikke si noe som helst dersom jeg ikke var 100% sikker på at det var rett. Det vil jeg si er det dummeste man kan gjøre.

Er det en plass i verden hvor jeg virkelig føler meg hjemme, så er det i Paris. Jeg har familie i byen, og er der ganske ofte. Når jeg reiser med nordmenn så tyr jeg som regel til norsk, noe som ikke er så veldig hensiktsmessig da hovedgrunnen til at jeg reiser er for å lære meg fransk. De siste gangene har jeg derfor reist nedover alene for å virkelig få utfordre meg selv, og for å "tvinge" meg selv til å snakke fransk da det er eneste mulighet for å kommunisere.

I fjor sommer tilbrakte jeg to uker på språkkurs i Paris med EF. Skolen lå på 9éme arrondissement (midt i byen), og jeg valgte det intensive kurset for å få mest mulig utav oppholdet. Jeg bodde hos en vertsfamilie hvor ingen snakket engelsk, og det var forbudt å snakke noe annet språk enn fransk på skolen. Man ble plassert i klasser ut i fra nivå, og fikk velge fag selv ut i fra interesse. Tiden jeg ikke var på skolen brukte vi på å "profiter", og vi hadde gooood tid til å gjøre alt man ellers ville gjort når man er i Paris. Anbefales virkelig, både dersom du er ute etter å lære deg virkelig lære deg fransk, men også hvis du bare har lyst til å møte nye folk, utfordre deg selv og se en annen side av Paris enn man ville gjort dersom man reiser som "vanlig turist". Vil forresten påpeke at det var språkkurs og ikke språkreise, da man reiser alene på språkkurs og blir overlatt mer til seg selv enn på en språkreise hvor man reiser sammen med andre. Jeg tror iallfall at man lærer mye mer om det ikke er noen rundt deg som snakker samme språk som deg selv.

Etter de to ukene i Paris tok jeg toget til sør-Frankrike for å besøke ei venninne i Collioure. På veien dit stoppet jeg i mange utrolig flotte franske byer, og hadde blant annet en lengre stopp i Montpellier. Togturen gikk først og fremst med til å se på utsikten, spise makroner og skrive dagbok, men jeg fikk også snakket fransk med de andre passasjerene, og de fleste plassene var det kun informasjon og skilt på fransk så jeg var nødt til å spørre på fransk dersom jeg ikke forstod noe. I Collioure fikk jeg flere gode venner som jeg fortsatt snakker med på daglig basis. Det å ha gode venner som har språket du vil lære deg som morsmål eller som av en eller annen grunn snakker det flytende er veeldig hjelpsomt da man snakker helt uformelt og terskelen for å si noe feil og stille spørsmål er mye lavere enn hvis man for eksempel er på restaurant og kelneren kjører på med lange raske fraser og forventer at du skal svare med det samme. Fordi jeg elsker Paris så mye som jeg gjør, og savnet Paris voldsomt mye etter to uker borte derfra, så valgte jeg å ta toget tilbake for å besøke noen venner av familien som bor der, møte noen av de jeg ble kjent med under språkkurset, og få snakket enda mer fransk. Jeg ble i Paris i to uker til, altså seks uker til sammen "alene" i Frankrike. Jeg er helt sikker på at jeg lærte mer fransk på de to ukene enn jeg gjorde på tre år med fransk på ungdomsskolen, men jeg fikk også mye mer ut av det enn bare språket, noe jeg er evig takknemmelig for.


Det er jo ikke alltid man har muligheten til å være i Frankrike når man bor og går på skole i et annet land, men det er mange måter å lære et språk på likevel. Jeg ser ofte på franske filmer og hører på fransk musikk, og da tenker man ikke over at man faktisk lærer, fordi det er en gøy måte å gjøre det på. For tiden hører jeg på Formidable, Tous Les Mêmes og Papaoutai av Stromae på replay. Veldig fengende, og relativt enkel tekst - anbefales.

Theresa Elise

Likes

Comments

Hei!

Etter litt om og men har jeg bestemt meg for at jeg skal ha utvekslingsblogg. Det er først og fremst for å holde venner og familie oppdatert på livet i Frankrike, men også for min egen del så jeg har en plass å skrive ned tanker og følelser, og for å kunne se tilbake på året etter jeg er kommet tilbake til Norge. Jeg synes selv at det finnes ganske få utvekslingsblogger til Frankrike, noe som er litt kjipt. Det er jo enkelte ting som kommer til å være likt uansett hvor man drar på utveksling, men det er også ganske mange store forskjeller på hvordan det er å bo i for eksempel Frankrike og USA da det er to helt forskjellige land. Sååå dette er også for andre som vurderer et år i Frankrike senere, som også skal reise nå til høsten, eller bare finner det interresant å lese om hvordan det er å bo og gå på skole der.

For omtrent to måneder siden (i slutten av mars) bestemte jeg med for å dra på utveksling til Frankrike, noe jeg egentlig alltid har hatt lyst til. Jeg var litt i tvil om jeg skulle dra ettersom jeg går entreprenørskapslinja og da ikke får det godkjent med mindre jeg tar det som privatist, men jeg ble enig med meg selv om at det så absolutt er verdt det. Jeg tenker å poste et eget innlegg om hvorfor jeg bestemte akkurat Frankrike, litt om organisasjonen jeg reiser med og alt annet relatert til mitt utvekslingsår.

Legger ved noen bilder fra dagens søndagsfrokost på mandag 2. pinsedag med hjemmelaget pain au chocolat og grønn te fra Indonesia (i mitt ess).

Håper dere har lyst å følge med videre, og setter stor pris på om dere kommer med spørsmål og tips hvis det er noe dere lurer på. 

Theresa Elise

Likes

Comments